Aktiv og sunn livsstil mot frafall fra yrkesfag i videregående skole
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46086000
- Ansvarlig person
- Ingerid Arbo
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- Forskerstipend FFU 2015
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Prosjektet "Aktiv og sunn livsstil mot frafall fra yrkesfag i videregående skole" har ønsket å belyse spørsmålet "Kan mer fysisk aktivitet i skolen objektivt målt med aktivitetsmålere som elevene selv kan følge med på bidra til å bevisstgjøre og motivere elevene til å være mer fysisk aktive i skolehverdagen og i praksisperioder, og har dette noe å si for om elever fullfører eller faller fra på yrkesfag i videregående skole?" I siste fase av prosjektet ble det videreført som et innovasjonsprosjekt i 2016 finansiert av HMN Innovasjon (Playpulse). To nye grupper/skoleklasser med elever fra Guri Kunna videregående skole skolested Frøya og Hitra har deltatt i prosjektet hvert år i hele prosjektperioden. Skolen har bestemt hvilke klasser som skulle få tilbud om å delta i dette "ekstratreningsprosjektet" og hvordan det skulle organiseres. Skoleåret 2017-18 fikk elevene på Frøya tilgang til å benytte Playpulse exergaming som kombinerer dataspill og spinningsykling i forbindelse med et ukentlig treningsprosjekt gjennom skoleåret. Dette skoleåret ble det bestemt at den ene gruppen skulle bestå av en sammensatt gruppe elever fra to ulike yrkesfagutdanninger ledet av en lærer de ikke hadde i andre fag og hvor treningen dels foregikk med lærer i et treningssenter og dels som egentrening i det etablerte Playpulse-rommet. Den andre gruppen som skulle være en kontrollgruppe uten tilbud om Playpulse-trening var en studiespesialiseringsklasse hvor flere elever hadde toppidrett som valgfag og treningsøktene ble ledet av klassens kontaktlærer. Det ble dermed vanskelig å skulle si noe om frafall fra yrkesfag, og årsaker til at elever slutten på skolen var sammensatte og deltakelses eller ikke i dette prosjektet så ikke ut til å påvirke beslutninger om å slutte på skolen før fullført videregående skole. Fysisk aktivitet ble registrert med aktivitetsmålere i prosjektperioden og kondisjonstester ble utført i starten av skoleåret og etter 4 måneder. Mange elever i intervensjonsgruppen brukte ikke aktivitetsarmbåndene, og fordi deltakelse i treningsprosjektet ikke var et fag med karakter var innsatsen avhengig av indre og ytre motivasjon. Grunnet lokal ressursmangel var treningen ikke veiledet i intervensjonsgruppen. Innovasjonsprosjektet Playpulse ble kombinert med en masteroppgave i folkehelse med spesialisering i global helse 2017-18, med eksamen avlagt juni 2018. Prosjektet er dokumentert i masteroppgaven til masterstudent Henri Ruul. Prosjektleder Ingerid Arbo var ansvarlig veileder. Resultater fra masteroppgaven vil bli omskrevet til en vitenskapelig artikkel som planlegges publisert i et fagfellevurdert internasjonalt tidsskrift. Prosjektet har vært del av et skoleutviklingsprosjekt og har belyst en rekke praktiske og metodiske utfordringer med gjennomføring av prosjekter som skal tilpasses en travel skolehverdag med mange andre aktiviteter og en rekke lokale forhold som det har vært vanskelig å forutse og finne tiltak for, samt mange timers reisevei mellom skolested og prosjektledelse har hindret jevnlig oppfølging på skolestedene. Innovasjonsprosjektet førte til en innovasjonsavtale mellom Playpulse AS og Frøya kommune, og egen avtale med ObeCe, St. Olavs hospital om videre bruk av spilldatabase til forskningsformål. Samarbeidet med Frøya kommune førte til videre samarbeid i prosjektet "KOMPASS" kommunetilpasset forebygging av overvekt og fedme blant bygdebarn finansiert av Regionale forskningsfond Midt-Norge (ledet av Ruralis) i samarbeid med bl.a. NTNU og ObeCe, St. Olavs hospital. Flere søknader om ytterligere spin-off prosjekter er sendt inn i perioden, både til ExtraStiftelsen, Forskningsrådet og HMN Innovasjon. Disse mottok ikke finansiering.
Som nevnt over, har dette prosjektet ført til et innovasjonsprosjekt og økt samhandling med primærhelsetjenesten i distriktskommuner og økt samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten og på tvers av fagmiljøer mellom NTNU, Ruralis og St. Olavs hospital, samt kommune og fylkeskommune. Prosjektet har belyst flere utfordringer og suksessfaktorer knyttet til gjennomføring av prosjekter knyttet til lokal samhandling og opplevd eierskap til prosjektet, folkehelse og å få de gruppene en ønsker å nå til å benytte tilbud som etableres.
Kan mer fysisk aktivitet i skolen objektivt målt med aktivitetsmålere som elevene selv kan følge med på bidra til å bevisstgjøre og motivere elevene til å være mer fysisk aktive i skolehverdagen og i praksisperioder, og har dette noe å si for om elever fullfører eller faller fra på yrkesfag i videregående skole?Stort frafall fra yrkesfag i videregående skoler (vgs) har fått en rekke skoler til å sette i verk ulike tiltak og prøveordninger relatert til aktiv og sunn livsstil, som de mener vil bidra til bedre gjennomføringsgrad i yrkesfaglige utdanninger og bedre skolemiljøet generelt. Erfaringer fra flere vgs i Sør-Trøndelag viser at flere elever er i så dårlig fysisk form at de knapt klarer å gjennomføre en dagsøkt i praktisk arbeid. Noen skoler prøver f.eks. å gi enkelte klasser tilbud om ekstra timer med fysisk aktivitet, da man tror det kan være en sammenheng med dårlig fysisk form, inaktivitet og dårlige søvnvaner og økt frafall fra yrkesfag. Dette prosjektet går ut på å evaluere ulike tiltak som settes i gang på noen vgs i regionen, og kan sees på som et skoleutviklingsprosjekt. REK har vurdert det til ikke å falle inn under helseforskningloven, og det er godkjent av NSD. Elevene som deltar i studien går med aktivitetsmålere i kortere eller lengre perioder i løpet av skoleåret, både i vanlige skoleuker og i praksisperioder. Spesielt i denne studien er at det prøves ut ny teknologi hvor elevene selv kan følge med på egen fysisk aktivitet ved hjelp av en app for mobil og PC og velge å interagere med medelever via appen. Aktivitetsmonitorene viser intensiteten i elevenes fysiske aktivitet bl.a i gymtimene, treningsprosjekttimene og i skolehverdag og praksisperioder, og det vil være mulig å følge aktivitetsmønstre gjennom dager, uker og måneder i løpet av skoleåret. Det vil f.eks bli sett på i hvilken grad elevene følger dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Prosjektleder kan også følge elevenes fysiske aktivitet, intensitet, energiforbruk, søvnmønster og hjerterytme i nær sann tid via internett. Det vil også bli brukt spørreskjema og eller intervju med elevene for å kartlegge trivsel, kosthold, fysisk aktivitet etc. Data fra aktivitetsmålere og testresultater fra kondisjonstest med Aastrand sykkeltest vil bli samlet inn og analysert med relevante statistiske tester. Formålet er å undersøke om tiltakene vil føre til bedre fysisk form og trivsel med å være fysisk aktiv, og særlig om det vil ha effekt blant elever som i utgangspunktet var dårligst fysisk skikket til fysisk krevende yrkesfag. Prosjektet startet opp i skoleåret 2015/2016 hvor alle elever på vg2 restaurant- og matfag (RM) på Frøya vgs og på vg1 helse- og oppvekstfag (HO) på Hitra vgs fikk ukentlige dobbelttimer med treningsprosjekt i tillegg til den ordinære ukentlige dobbeltimen med kroppsøving. Disse skolene ble i 2016 slått sammen til Guri Kunna videregående skole. Erfaringer fra praktisk og teknisk gjennomføringen av prosjektet ett år vil brukes til å optimalisere og videreutvikle prosjektet neste skoleår. Playpulse, et innovasjonsprosjekt finansiert av HMN, kombinerer dataspill med spinningsykling, og gjennomføres på Frøya i 2017/2018. I skoleåret 2017/2018 fikk treningsprosjektgruppen på Frøya tilgang til å bruke Playpulse, mens treningsprosjektgruppen på Hitra har fungert som en kontrollgruppe uten tilgang til Playpulse exergame. Datainnsamling pågår fortsatt, og vil blant annet inngå i en masteroppgave i Global helse med spesialisering i folkehelse. Resultatene vil publiseres og kan danne grunnlag for anbefalinger for politiske beslutningstakere og beste praksis for vgs med yrkesfag generelt. En poster fra prosjektet ble presentert på en nordisk konferanse i 2017.
Kan mer fysisk aktivitet i skolen objektivt målt med aktivitetsmålere som elevene selv kan følge med på bidra til å bevisstgjøre og motivere elevene til å være mer fysisk aktive i skolehverdagen og i praksisperioder, og har dette noe å si for om elever fullfører eller faller fra på yrkesfag i videregående skole?Stort frafall fra yrkesfag i videregående skoler (vgs) har fått en rekke skoler til å sette i verk ulike tiltak og prøveordninger relatert til aktiv og sunn livsstil, som de mener vil bidra til bedre gjennomføringsgrad i yrkesfaglige utdanninger og bedre skolemiljøet generelt. Erfaringer fra flere vgs i Sør-Trøndelag viser at flere elever er i så dårlig fysisk form at de knapt klarer å gjennomføre en dagsøkt i praktisk arbeid. Noen skoler prøver f.eks. å gi enkelte klasser tilbud om ekstra kroppsøvingstimer da man tror det kan være en sammenheng med dårlig fysisk form, inaktivitet og dårlige søvnvaner og økt frafall fra yrkesfag. Dette prosjektet går ut på å evaluere ulike tiltak som settes i gang på noen vgs i regionen, og kan sees på som et skoleutviklingsprosjekt. REK har vurdert det til ikke å falle inn under helseforskningloven, og det er godkjent av NSD. Elevene som deltar i studien går med to ulike typer aktivitetsmålere i kortere eller lengre perioder i løpet av skoleåret, både i vanlige skoleuker og i praksisperioder. Det vil bli prøvd ut to typer aktivitetsmålere hvorav en er mye brukt i forskning (Bodymedia) og den andre (Fitbit) foreløpig er mindre brukt. Spesielt i denne studien er at det prøves ut ny teknologi hvor elevene selv kan følge med på egen fysisk aktivitet ved hjelp av en app for mobil og PC og velge å interagere med medelever via appen. Aktivitetsmonitorene viser intensiteten i elevenes fysiske aktivitet bl.a i gymtimene og i skolehverdag og praksisperioder, og det vil være mulig å følge aktivitetsmønstre gjennom dager, uker og måneder i løpet av skoleåret. Det vil f.eks bli sett på i hvilken grad elevene følger dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. Prosjektleder kan også følge elevenes fysiske aktivitet, intensitet, energiforbruk, søvnmønster og hjerterytme i nær sann tid via internett. Det vil også bli brukt spørreskjema for å kartlegge trivsel, kosthold, fysisk aktivitet etc. Data fra aktivitetsmålere, testresultater fra fysiske tester i kroppsøvingsfaget, tall for fullføring og spørreskjemadata vil bli samlet inn og analysert med relevante statistiske tester. Formålet er å undersøke om tiltakene vil føre til bedre fysisk skikkethet for fysisk krevende yrkesfag, og særlig om det vil ha effekt blant elever som i utgangspunktet var dårligst fysisk skikket (dårlig kondisjon og styrke) for det yrket de utdanner seg til. Prosjektet startet opp i skoleåret 2015/2016 hvor alle elever på vg2 restaurant- og matfag (RM) på Frøya vgs og på vg1 helse- og oppvekstfag (HO) på Hitra vgs har fått en ukentlig dobbelttime med «ekstragym» i tillegg til den ordinære ukentlige dobbeltimen. Kontrollgrupper som kun har fått ordinær kroppsøving har vært henholdsvis RM vg1 på Frøya vgs og HO vg2 på Hitra vgs (fra høsten 2016 slått sammen til Guri Kunna vgs). Datainnsamling pågår, og erfaringer fra praktisk og teknisk gjennomføringen av prosjektet i første år vil brukes til å optimalisere og videreutvikle prosjektet neste skoleår. Resultatene vil publiseres og danne grunnlag for anbefalinger for politiske beslutningstakere og beste praksis for vgs med yrkesfag generelt. En poster fra prosjektet ble presentert på en nasjonal konferanse i 2016. PlayPulse, et innovasjonsprosjekt finansiert av HMN, er i startfasen og vil gjennomføres på Frøya i 2017. Her vil intervalltrening på spinningsykkel bli kombinert med et dataspill, et såkalt exergame for både vanlig ungdom, ungdom som ikke er glad i å trene og ungdom med overvekt.
Kan dårlig fysisk form, for mye stillesitting og dårlig søvnkvalitet være medvirkende årsak til at elever på yrkesfag faller ut av videregående skole? Kan målinger av fysisk aktivitet ved hjelp av aktivitetsmålere og personlige tilbakemeldinger bevisstgjøre og motivere elevene til å være mer fysisk aktive i skolehverdagen og i praksisperioder?Med bakgrunn i det store frafallet fra yrkesfag i videregående skoler har en rekke videregående skoler tatt egne initiativ til å sette i verk ulike tiltak og prøveordninger relatert til aktiv og sunn livsstil, som de mener vil bidra til bedre gjennomføringsgrad i yrkesfaglige utdanninger i tillegg til å bedre skolemiljøet generelt. Dette er i tråd med et vedtak i Fylkestinget i Sør-Trøndelag i juni 2015 «Alle skal med - fysisk aktivitet integrert i den yrkesfaglige opplæringen i skole og bedrift» hvor fysisk aktivitet integrert i yrkesfaglige utdanningsprogram og kroppsøving videreføres. Erfaringer fra flere videregående skoler i Sør-Trøndelag viser at flere elever er i så dårlig fysisk form at de knapt klarer å gjennomføre en dagsøkt på verkstedet eller i praktisk arbeid. Noen skoler prøver f.eks. å gi enkelte klasser tilbud om ekstra kroppsøvingstimer da man tror det kan være en sammenheng med dårlig fysisk form, inaktivitet og dårlige søvnvaner og økt frafall fra yrkesfag. Det er lite forskning knyttet til om og hvordan tiltakene virker. Dette prosjektet går ut på å evaluere ulike tiltak som settes i gang på flere videregående skoler i regionen, og kan sees på som et skoleutviklingsprosjekt som REK har vurdert til ikke å falle inn under helseforskningloven, men det er godkjent av NSD. Elevene som deltar i studien går med to ulike typer aktivitetsmålere i kortere eller lengre perioder i løpet av skoleåret, både i vanlige skoleuker og i praksisperioder. Det vil bli prøvd ut to typer aktivitetsmålere hvorav en er mye brukt i forskning (Bodymedia) og den andre (Fitbit) foreløpig er mindre brukt. Spesielt i denne studien er at det prøves ut ny teknologi hvor elevene selv kan følge med på egen fysisk aktivitet ved hjelp av en app for mobil og PC og velge å interagere med medelever via appen. Aktivitetsmonitorene viser intensiteten i elevenes fysiske aktivitet bl.a i gymtimene og i skolehverdag og praksisperioder, og det vil være mulig å følge aktivitetsmønstre gjennom dager, uker og måneder i løpet av skoleåret. Prosjektleder kan også følge elevenes fysiske aktivitet, intensitet, energiforbruk, søvnmønster og hjerterytme i nær sann tid via internett. Det vil også bli brukt spørreskjema for å kartlegge trivsel, kosthold, fysisk aktivitet etc. Data fra aktivitetsmålere, testresultater fra fysiske tester i kroppsøvingsfaget, karakterer/om eleven fullfører og spørreskjemadata vil bli samlet inn og analysert med relevante statistiske tester. Formålet er å undersøke om tiltakene vil føre til bedre fysisk skikkethet for fysisk krevende yrkesfag, og særlig om det vil ha effekt blant elever som i utgangspunktet var dårligst fysisk skikket (dårlig kondisjon og styrke) for det yrket de utdanner seg til. Prosjektet startet opp i skoleåret 2015/2016 hvor alle elever på vg2 restaurant- og matfag (RM) på Frøya videregående skole (vgs) og på vg1 helse- og oppvekstfag (HO) på Hitra vgs har fått en ukentlig dobbelttime med «ekstragym» i tillegg til den ordinære ukentlige dobbeltimen. Kontrollgrupper som kun har fått ordinær kroppsøving har vært henholdsvis RM vg1 på Frøya vgs og HO vg2 på Hitra vgs. Datainnsamling pågår, og erfaringer fra praktisk og teknisk gjennomføringen av prosjektet i inneværende skoleår vil brukes til å optimalisere og videreutvikle prosjektet neste skoleår. Resultatene vil publiseres og danne grunnlag for anbefalinger for politiske beslutningstakere og beste praksis for videregående skoler med yrkesfag generelt.
Deltagere
- Ingerid Brænne Arbo Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU