Samhandlende team i primærhelsetjenesten
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 90052900
- Ansvarlig person
- Siv Mørkved
- Institusjon
- NTNU, ISM
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt 2016
- Helsekategori
- Musculoskeletal
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation, 8. Health Services
Rapporter
Samhandling er nødvendig for et godt helsetjenestetilbud. Målet er at pasientene skal oppleve å bli ivaretatt på en helhetlig måte. Alle helseprofesjoner har et ansvar for å bidra med sin kunnskap og kompetanse til beste for pasientene. Vil økt samhandling gir helseeffekter; færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten og mindre sykefravær?
Sykefraværet i Norge ligger på omtrent 6 % (4.kvartal 2010). Det har vært små variasjoner på dette de siste ti årene. 36% av det totale sykefraværet i 2. kvartal av 2009 var forårsaket av muskel og skjelettlidelser. Muskelskjelettplager (MSKP) koster mellom 40-50 milliarder årlig. Det er godt dokumentert at behandling og oppfølging av et tverrfaglig team kan bedre funksjonsnivå, øke livskvalitet og gi mindre smerteplager. Tidlig tilbakegang til normal aktivitet er av stor betydning for rehabilitering og tilbakeføring til jobb. Mange pasienter med MSKP opplever å måtte vente lenge før tiltak og behandling iverksettes. De venter på legetime, røntgen, fysioterapi, time til psykolog, time til spesialist osv. Når behandlingen overføres fra 1. linjetjenesten til spesialisten, sykehuset eller rehabiliteringsklinikken må man stille seg i en ny kø, sykehistorien må gjenfortelles, nye prøver og undersøkelser må utføres. Ventetid med påfølgende usikkerhet og passivitet kan resultere i langvarig sykmelding, tap av menneskelig verdighet, uføretrygd i alt for ung alder og store samfunnsøkonomiske kostnader. Spesialisthelsetjenesten har ikke kapasitet, og er heller ikke ment til å rehabilitere alle med langvarige smertetilstander. Samhandling i primærhelsetjenesten er et prosjekt som utnytter eksisterende kunnskap og eksisterende faggruppers kompetanse på en bedre måte enn det vi opplever er tilfellet i dag. Prosjektet beskriver en måte å organisere deler av primærhelsetjenesten på som kan gi god ressursutnyttelse på laveste effektive omsorgsnivå, uten å kreve store endringer i nåværende praksis. Vår hypotese er at tverrfaglig og tidlig intervensjon, hvor aktørene formidler en felles forståelse av pasienten sitt problem, kan modifisere forestilling og opplevelse av muskelskjelettplager og bedre gjenopprette normalt funksjonsnivå. Av ulike grunner avsluttet stipendiat Gudmund Grønhaug sin stilling i mars 2018. Forsker Kirsti Krohn Garnæs ble ansatt i prosjektet fra august 2019 og vil ferdigstille 2-3 artikler. All datainnsamling er gjennomført. Data er klargjort for analyser og analyser for artikkel 1 er gjennomført. Det arbeides med manuskript artikkel 1, som skal ferdigstilles i april 2019. Artikkel 2 ferdigstilles innen desember 2019. På grunn av at stipendiaten sluttet og artikkelarbeidet måtte overtas av en annen er avslutningsfasen av prosjektet forsinket.
Samhandling i primærhelsetjenesten er et prosjekt som utnytter eksisterende kunnskap og eksisterende faggruppers kompetanse på en bedre måte enn det vi opplever er tilfellet i dag. Prosjektet beskriver en måte å organisere deler av primærhelsetjenesten på som kan gi god ressursutnyttelse på laveste effektive omsorgsnivå, uten å kreve store endringer i nåværende praksis. Vår hypotese er at tverrfaglig og tidlig intervensjon, hvor aktørene formidler en felles forståelse av pasienten sitt problem, kan modifisere forestilling og opplevelse av muskelskjelettplager og bedre gjenopprette normalt funksjonsnivå. De endelige konsekvensene av prosjektet kan foreløpig ikke formidles, da analyser og publisering har blitt forsinket.
Samhandling er nødvendig for et godt helsetjenestetilbud. Målet er at pasientene skal oppleve å bli ivaretatt på en helhetlig måte. Alle helseprofesjoner har et ansvar for å bidra med sin kunnskap og kompetanse til beste for pasientene. Vil økt samhandling gir helseeffekter; færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten og mindre sykefravær?Sykefraværet i Norge ligger på omtrent 6 % (4.kvartal 2010). Det har vært små variasjoner på dette de siste ti årene. 36% av det totale sykefraværet i 2. kvartal av 2009 var forårsaket av muskel og skjelettlidelser. Muskelskjelettplager (MSKP) koster mellom 40-50 milliarder årlig. Det er godt dokumentert at behandling og oppfølging av et tverrfaglig team kan bedre funksjonsnivå, øke livskvalitet og gi mindre smerteplager. Tidlig tilbakegang til normal aktivitet er av stor betydning for rehabilitering og tilbakeføring til jobb. Mange pasienter med MSKP opplever å måtte vente lenge før tiltak og behandling iverksettes. De venter på legetime, røntgen, fysioterapi, time til psykolog, time til spesialist osv. Når behandlingen overføres fra 1. linjetjenesten til spesialisten, sykehuset eller rehabiliteringsklinikken må man stille seg i en ny kø, sykehistorien må gjenfortelles, nye prøver og undersøkelser må utføres. Ventetid med påfølgende usikkerhet og passivitet kan resultere i langvarig sykmelding, tap av menneskelig verdighet, uføretrygd i alt for ung alder og store samfunnsøkonomiske kostnader. Spesialisthelsetjenesten har ikke kapasitet, og er heller ikke ment til å rehabilitere alle med langvarige smertetilstander. Samhandling i primærhelsetjenesten er et prosjekt som utnytter eksisterende kunnskap og eksisterende faggruppers kompetanse på en bedre måte enn det vi opplever er tilfellet i dag. Prosjektet beskriver en måte å organisere deler av primærhelsetjenesten på som kan gi god ressursutnyttelse på laveste effektive omsorgsnivå, uten å kreve store endringer i nåværende praksis. Vår hypotese er at tverrfaglig og tidlig intervensjon, hvor aktørene formidler en felles forståelse av pasienten sitt problem, kan modifisere forestilling og opplevelse av muskelskjelettplager og bedre gjenopprette normalt funksjonsnivå. Prosjektet er nå i en avsluttende fase og vil bli oppsummert som en del av et doktorgradsarbeid. Gudmund Grønhaug er i gang med sin doktorgrad med data fra prosjektet. Aktiviteter 2017: Prosjektkoordinatorer Julie Mjøen har ferdigstilt 3/4 av siste runde med datainnsamling. Siste fagmøte med alle involverte fagpersoner fra prosjektet ble avholdt i 2017.
Samhandling er nødvendig for et godt helsetjenestetilbud. Målet er at pasientene skal oppleve å bli ivaretatt på en helhetlig måte. Alle helseprofesjoner har et ansvar for å bidra med sin kunnskap og kompetanse til beste for pasientene.
Vil økt samhandling gir helseeffekter; færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten og mindre sykefravær?Sykefraværet i Norge ligger på omtrent 6 % (4.kvartal 2010). Det har vært små variasjoner på dette de siste ti årene. 36% av det totale sykefraværet i 2. kvartal av 2009 var forårsaket av muskel og skjelettlidelser. Muskelskjelettplager (MSKP) koster mellom 40-50 milliarder årlig.
Det er godt dokumentert at behandling og oppfølging av et tverrfaglig team kan bedre funksjonsnivå, øke livskvalitet og gi mindre smerteplager. Tidlig tilbakegang til normal aktivitet er av stor betydning for rehabilitering og tilbakeføring til jobb.
Mange pasienter med MSKP opplever å måtte vente lenge før tiltak og behandling iverksettes. De venter på legetime, røntgen, fysioterapi, time til psykolog, time til spesialist osv. Når behandlingen overføres fra 1. linjetjenesten til spesialisten, sykehuset eller rehabiliteringsklinikken må man stille seg i en ny kø, sykehistorien må gjenfortelles, nye prøver og undersøkelser må utføres. Ventetid med påfølgende usikkerhet og passivitet kan resultere i langvarig sykmelding, tap av menneskelig verdighet, uføretrygd i alt for ung alder og store samfunnsøkonomiske kostnader. Spesialisthelsetjenesten har ikke kapasitet, og er heller ikke ment til å rehabilitere alle med langvarige smertetilstander.
Samhandling i primærhelsetjenesten er et prosjekt som utnytter eksisterende kunnskap og eksisterende faggruppers kompetanse på en bedre måte enn det vi opplever er tilfellet i dag. Prosjektet beskriver en måte å organisere deler av primærhelsetjenesten på som kan gi god ressursutnyttelse på laveste effektive omsorgsnivå, uten å kreve store endringer i nåværende praksis. Vår hypotese er at tverrfaglig og tidlig intervensjon, hvor aktørene formidler en felles forståelse av pasienten sitt problem, kan modifisere forestilling og opplevelse av muskelskjelettplager og bedre gjenopprette normalt funksjonsnivå.
Prosjektet er nå i en avsluttende fase og vil bli oppsummert som en del av et doktorgradsarbeid. Gudmund Grønhaug er godt i gang med sin doktorgrad med data fra prosjektet.
Aktiviteter 2016:
Prosjektkoordinator Solfrid Hovdal har ferdigstilt første runde med datainnsamling og hatt utstrakt samarbeid med relevante partnere som Helsenett og CheckWare.
To fagmøter med alle involverte fagpersoner fra prosjektet.
På oppsummeringsmøtet for prosjektet deltok, i tillegg til alle leger og fysioterapeuter som har vært med i prosjektet, også Petter Brelin, leder Norsk forening for allmennmedisin og Fred Hatlebrekke, forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund.
Foredrag:
• Norsk smerteforenings fagkonferanse Oslo - januar
• Masterstudiet smerte og palliasjon NTNU. 2 foredrag - februar og mai
• Årsmøteseminar for barne- og ungdomsfysioterapi Trondheim - mars
• Foredrag for fysioterapeuter/leger/leder i Norsk forening for allmennmedisin og Norsk Fysioterapeutforbund Oslo – april
• Vårmøte NFF avd. Midt-Norge – mai
• Turnusseminar fysioterapeuter Høyskolen i Sør-Trøndelag - mai
• Møte ledere i NFF, Norsk Legeforening, FYSIOPRIM, leder Smertesenteret St. Olavs etc. Stjørdal – mai
• To møter samhandlende team – mars og august
• Møte pasientforening langvarig smerte Trondheim - desember
Avis:
• Debattinnlegg Aftenposten. ”Stopp runddansen” – januar
• Reportasje Stjørdalens Blad. ”De vil stoppe runddans for pasienter” - februar
Deltagere
- Kirsti Krohn Garnæs Forsker
- Øyvind Olav Salvesen Medveileder, biveileder
- Ottar Vasseljen Medveileder, biveileder
- Hege Hølmo Johannessen Medveileder, biveileder
- Gudmund Grønhaug Doktorgradsstipendiat
- Siv Mørkved Prosjektleder
- Solfrid Hovdal Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU