Forskningsprogram innen psykiatri og psykisk helse
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911134
- Ansvarlig person
- Odd Havik
- Institusjon
- Helse Vest
- Prosjektkategori
- Strategisk satsing
- Helsekategori
- Psykiatri
- Forskningsaktivitet
Rapporter
Programkomiteen fikk i oppgave av Det regionale samarbeidsorganet å kartlegge forskningsaktivitet og samarbeidsrelasjoner innenfor fagområdet psykiatri og psykisk helse i helseregion vest samt å utarbeide program og tiltak for å styrke forskningen på kort og lengre sikt. Innsamling av opplysninger for å kartlegge status for regionens forskningsaktivitet ble innhentet fra helseforetak, universitet, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner i perioden vår til tidlig høst 2004. Programkomiteen har i sin innstilling valgt å legge hovedvekten på forskning på doktorgrads- og postdoc-nivå.Andelen leger og psykologer med doktorgrad i helseforetakene er lav i forhold til antall lege- og psykologårsverk totalt og det er ingen sykepleiere med doktorgrad. Helse Stavanger har flest prosjekter under arbeid og dernest kommer Helse Bergen, mens Helse Fonna og Helse Førde i kartleggingsperioden ikke hadde noen pågående prosjekter. Generelt kan det sies at den forskning som pågår i helseforetakene er av tverrfaglig karakter, og at veiledningsoppleggene er både tverrfaglige og -fakultære og med nasjonal spredning. Mest fremtredende er forskning på grunnleggende sykdomsmekanismer ved alvorlig psykisk lidelse og epidemiologisk forskning. Behandlingsforskning og klinikknær helsetjenesteforskning står relativt svakt.
Programkomiteen valgte å innhente opplysninger fra ”helsefakultetene” ved Universitetet i Bergen. Det var om lag like mange prosjekter ved Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet. Det samfunnsvitenskaplige fakultet hadde noe helsetjenesteforskning innenfor fagområdet. Når det gjelder tematisk vinkling, er forskning på grunnleggende sykdomsmekanismer ved alvorlig psykisk lidelse og epidemiologisk forskning også mest fremtredende ved universitetet. Basert på opplysninger fra høgskolene i regionen, er det få doktorgradsprosjekter med relevans for psykisk helse under arbeid.
Det ser ut til å være et begrenset samarbeid både regionalt og lokalt når det gjelder klinisk forskning og klinikknær helsetjenesteforskning, og på flere områder synes det å være mer samarbeid med miljøer og forskere ved andre universitet eller i andre helseregioner enn det er innenfor helseregion vest. Enkelte forskningsmiljøer skiller seg ut som svært gode, og dette er også miljøer som har samarbeidet systematisk over lengre tid.
Styrkning av forskning og kompetanseutvikling innen psykisk helse står på dagsordenen i alle RHFene. Derimot varierer virkemidlene som er tatt i bruk for å nå dette målet, men har tilfelles en eller annen øremerking av ressurser.
På kort sikt har programkomiteens arbeid bidratt til en fordobling av antall søknader innenfor psykiatri og psykisk helse til Helse Vests forskningsmidler for 2005. Det er også inkludert et medlem med spisskompetanse innen fagfeltet i panelet på programkomiteens oppfordring.
På lengre sikt har programkomiteen kommet med følgende langsiktige mål og forslag til tiltak for å nå disse målene:
1. Styrke organisert og planlagt forskningssamarbeid innen psykiatri og psykisk helse i Helse Vest RHF. Programkomiteen anbefaler at det etableres et Regionalt forskningsutvalg for psykisk helse med representanter fra helseforetakene og forskningsmiljøene. Leder av dette utvalget bør være representert i Det regionale samarbeidsorganet. Lederne av de lokale forskningsutvalgene i helseforetakene bør være medlemmer i det regionale forskningsutvalget. Helseforetakene bør ha egne forskningsbudsjetter innen psykiatri til forskning og kompetanseutvikling.
2. Øke andelen av Helse Vests forskningsmidler til prosjekter innenfor psykiatri og psykisk helse. Det anbefales at 20 % av de frie forskningsmidlene fra Helse Vest RHF øremerkes psykiatri og psykisk helse over en opptrappingsperiode på 3-5 år. Søknader om forskningsmidler deles inn i et begrenset antall hovedkategorier som for eksempel somatikk, psykisk helse, epidemiologi og helsetjenesteforskning. Disse må kvalitetsvurderes innen hver kategori av eksterne fagfeller.
3. Øke volum og kvalitet på forskning innen psykiatri og psykisk helse. Det avgrenses fire temaområder - grunnleggende sykdomsmekanismer ved alvorlige psykiske lidelser, epidemiologi, behandlingsforskning og klinikknær helsetjenesteforskning - hvor søknader vil bli prioritert hvis de bygger på et samarbeid mellom forskningsgrupper og helseforetak i regionen. Programkomiteen foreslår også at det ansettes en Forskningskoordinator/Seniorforsker for å videreutvikle et vestlandsk nettverk for behandlingsforskning og helsetjenesteforskning. Stillingen bør være tidsavgrenset for så å evalueres.
4. Bygge opp forskernettverk innenfor psykiatri og psykisk helse. Det arrangeres en årlig Regional forskningskonferanse i psykisk helse. Det settes av midler til å stimulere utvikling av store fellesprosjekter gjennom stimulering av lokale nettverk og kobling av disse opp mot regionale forskningsgrupper. I de mindre helseforetakene hvor forskningskompetansen må bygges opp, bør disse i en periode på 3 år stimuleres ekstra med midler, veiledning etc.
5. Styrke forskerrekrutteringen. Sikre at studenter blir interessert i forskning innenfor psykisk helse og arbeide for løsninger hvor utdanningskandidatene opparbeider seg spesialistkompetanse og doktorgradskompetanse parallelt, jfr. ”Dobbeltkompetanseprosjektet”. Legge forholdene til rette slik at leger under spesialisering i voksen- og barne- og ungdomspsykiatri kan forske i ett år av sin spesialisering. Sørge for opprettelse av kombinerte forsker og klinikerstillinger innenfor psykiatrien i helseforetakene, og sikre at erfarne klinikere kan opparbeide seg forskerkompetanse på doktorgradsnivå. Det bør inngås samarbeidsavtaler mellom helseforetak, universitetsmiljøer og høgskoler med fokus på forskning.
6. Kartlegging av behov for og strukturering av forskerutdanning, veiledning og kompetanseoverføring. Behovet for forskerkurs må kartlegges, og det må arbeides for en regional strategi og arbeidsfordeling mellom aktuelle instanser som arrangerer forskerkurs.
7. Styrke samarbeid mellom forskning og kompetanseutvikling. Det må etableres struktur for å stimulere forskningsaktiviteten i hvert enkelt helseforetak: forskningsutvalg, innkjøpt forskningsveiledning, frikjøp av klinikertid og kombinerte kliniker/forskerstillinger. Det bør utarbeides en egen årlig handlingsplan for forsknings- og kompetanseutviklingsvirksomheten i hvert helseforetak innenfor psykiatri og psykisk helse. Fremme en kultur hvor forskning og kompetanseutvikling inngår som en del av den kliniske hverdagen.
Forslagene skal behandles i Det regionale samarbeidsorganet primo 2005.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest