Helseøkonomi - Fritt sykehusvalg
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911136
- Ansvarlig person
- Afsaneh Bjorvatn
- Institusjon
- Universitetet i Bergen
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - spesielle satsinger
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
The focus of this project is on the secondary health care reforms in Norway such as the reform of “Patients’ free choice of hospital” and “Activity-based financing of hospitals”. The impact of these reforms on the behaviour of health care providers and patients are studied. The analyses are based on register data for hospital treatments and surveys among the hospitals.The main research questions are as follows: 1) Are the hospitals that have implemented the “Activity-based financing” at the department level more efficient than other hospitals? 2) What are the determinants of patient mobility? 3) What is the impact of hospital ownership on patient selection? 4) What is the impact of length of stay in hospital, patient and hospital characteristics on the risk of readmissions? The results from the analysis are as follows:
Project 1: We find that hospitals with Activity-based financing (ABF) at the department level have higher production of DRG-points per bed, but ABF at the department level has no effect on expenses per DRG-point. Further, an increase in the length of stay, non-surgery ratio and emergency treatments have a negative effect on DRG production, while patients age, number of secondary diagnoses, number of doctors per bed and capacity utilization have a positive effect on DRG production. Finally, higher length of stay and non-surgery treatment ratio increase expenses per DRG-point, while capacity utilization has the opposite effect.
Project 2: We find that a bigger gap in waiting time differences between the hospitals has a positive effect on patient mobility. Probability of choosing another hospital is influenced by patient characteristics such as age, gender, number of secondary diagnoses, severity of illness and type of procedure performed. Further, patients in areas with lower education are less willing to travel. Patients in areas with higher mortality rates are more likely to travel. In addition, distance and the centrality of patient’s municipality have an impact on mobility. Finally, the introduction of free choice has a positive effect on mobility.
Project 3: The study provides evidence of patient selection among private hospitals. These hospitals attract patients with less complicated illness by offering lower waiting times, but as the severity of illness increases, patients have to wait longer for treatment at the private hospitals. Further, private hospitals have lower length of stay, compared with public hospitals.
Project 4:
Over a period of 8 years, the length of stay in hospital has decreased, while the readmission rates have increased. Longer length of stay is associated with higher probability of readmission. Patient and hospital specific factors are significantly associated with readmissions to hospitals. Patients’ discharge destination has also an impact on readmissions.
Problemstillingen er knyttet til fritt sykehusvalg med vekt på hvordan ordningene har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferdHospital reforms: Consequences for patients and hospitals
The focus of this project is on the secondary health care reforms in Norway such as the reform of “Patients’ free choice of hospital” and “Activity-based financing of hospitals”. The impact of these reforms on the behaviour of health care providers and patients will be studied. The analyses are based on register data for hospital treatments and surveys among the hospitals. The main research questions are as follows: a) Are the hospitals that have implemented the “Activity-based financing” at the clinic level more efficient than other hospitals? b) What is the impact of “Patients’ free choice of hospital” on waiting times? c) What is the impact of “Patients’ free choice of hospital” on quality of care? d) What are the economical consequences of the “Patients’ free choice of hospital” for the hospitals?
Results for project a: We find that hospitals with Activity-based financing (ABF) at the department level have higher production of DRG-points per bed, but ABF at the department level has no effect on expenses per DRG-point. Further, an increase in the length of stay, non-surgery ratio and emergency treatments have a negative effect on DRG production, while patients age, number of secondary diagnoses, number of doctors per bed and capacity utilization have a positive effect on DRG production. Finally, higher length of stay and non-surgery treatment ratio increase expenses per DRG-point, while capacity utilization has the opposite effect.
Results for project b: We find that a bigger gap in waiting time differences between the hospitals has a positive effect on patient mobility. Probability of choosing another hospital is influenced by patient characteristics such as age, gender, number of secondary diagnoses, severity of illness and type of procedure performed. Further, patients in areas with lower education are less willing to travel. Patients in areas with higher mortality rates are more likely to travel. In addition, distance and the centrality of patient’s municipality have an impact on mobility. Finally, the introduction of free choice has a positive effect on mobility.
Problemstillingen er knyttet til fritt sykehusvalg med vekt på hvordan ordningene har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferd.Prosjektet retter fokuset mot problemstillingen knyttet til fritt sykehusvalg og sykehusreformen med vekt på hvordan ordningene har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferd. Avhandlingen vil være empirisk, og metodisk gjøre bruk av regresjonsanalyser i studien. Spørsmål som ønskes besvart er:
a) I hvilken grad har fritt sykehusvalg påvirket pasientstrømmer? Har pasientenes valg av sykehus vært påvirket av faktorer som avstand til sykehus, karakteristika ved pasientene slik som alder, kjønn, familieforhold, etc? Hvilke helseforetak i rammes mest av ”pasientflukt”? Hvilke faktorer ved de enkelte sykehus kan forklare at sykehuset tiltrekker seg pasienter, eller at pasienter i nærområdet i større grad enn andre steder velger sykehus lengre borte?
b) Hva er de økonomiske konsekvensene av fritt sykehusvalg for helseforetakene? Et relevant spørsmål her er om det er slik at helseforetakene prioriterer pasienter fra egen region som følge av sørge-for-ansvaret eller om det er slik at prioriteringene påvirkes av foretakenes insentiver til å tjene inn inntekter ved å ta imot pasienter fra andre regioner.
c) Har ordningen ført til redusert ventetid for pasientene? Et viktig empirisk spørsmål er i hvilken grad fritt sykehusvalg og innsatsstyrtfinansiering har gitt kortere ventetid, på hvilke områder effekten har vært størst, og om reduksjonen primært skyldes en omallokering av pasienter fra lange til korte ventelister, eller økt produksjon i systemet som helhet. Er det slik at reformen gir sykehusene insentiver til å øke produktiviteten og tiltrekke seg pasienter ved å redusere ventetider på behandling?
d) Har ordningen ført til bedre kvalitet på behandlingen? Det rettes søkelys på konkurranse mellom sykehus og effekten på behandlingskvalitet. Spørsmål som ønskes besvart er om kvaliteten på sykehustjenester har økt som følge av konkurranse etter innføringen av fritt sykehusvalg.
Problemstillingen er knyttet til fritt sykehusvalg med vekt på hvordan ordningene har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferdProsjektet retter fokuset mot problemstillingen knyttet til fritt sykehusvalg og sykehusreformen med vekt på hvordan ordningene har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferd. Avhandlingen vil være empirisk, og metodisk gjøre bruk av regresjonsanalyser i studien. Spørsmål som ønskes besvart er:
a) I hvilken grad har fritt sykehusvalg påvirket pasientstrømmer? Har pasientenes valg av sykehus vært påvirket av faktorer som avstand til sykehus, karakteristika ved pasientene slik som alder, kjønn, familieforhold, etc? Hvilke helseforetak i rammes mest av ”pasientflukt”? Hvilke faktorer ved de enkelte sykehus kan forklare at sykehuset tiltrekker seg pasienter, eller at pasienter i nærområdet i større grad enn andre steder velger sykehus lengre borte?
b) Hva er de økonomiske konsekvensene av fritt sykehusvalg for helseforetakene? Et relevant spørsmål her er om det er slik at helseforetakene prioriterer pasienter fra egen region som følge av sørge-for-ansvaret eller om det er slik at prioriteringene påvirkes av foretakenes insentiver til å tjene inn inntekter ved å ta imot pasienter fra andre regioner.
c) Har ordningen ført til redusert ventetid for pasientene? Et viktig empirisk spørsmål er i hvilken grad fritt sykehusvalg og innsatsstyrtfinansiering har gitt kortere ventetid, på hvilke områder effekten har vært størst, og om reduksjonen primært skyldes en omallokering av pasienter fra lange til korte ventelister, eller økt produksjon i systemet som helhet. Er det slik at reformen gir sykehusene insentiver til å øke produktiviteten og tiltrekke seg pasienter ved å redusere ventetider på behandling?
d) Har ordningen ført til bedre kvalitet på behandlingen? Det rettes søkelys på konkurranse mellom sykehus og effekten på behandlingskvalitet. Spørsmål som ønskes besvart er om kvaliteten på sykehustjenester har økt som følge av konkurranse etter innføringen av fritt sykehusvalg.
problemstillinger knyttet til fritt sykehusvalg med vekt på hvordan ordningen har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferd. Alle analyser vil være basert et teoretisk grunnlag om sykehuskonkurranse. Prosjektet skal fokusere spesielt på Helse Vest, ved å bruke data fra Helse Vest og dets foretak, i tillegg til registerdata.Tema for doktorgradsavhandlingen
Avhandlingen retter fokuset mot problemstillinger knyttet til fritt sykehusvalg med vekt på hvordan ordningen har påvirket pasientstrømmer og helseprodusentenes atferd. Avhandlingen vil være empirisk. Alle analyser vil være basert et teoretisk grunnlag om sykehuskonkurranse. Prosjektet skal fokusere spesielt på Helse Vest, ved å bruke data fra Helse Vest og dets foretak, i tillegg til registerdata. Spørsmål som ønskes besvart i avhandlingen er:
a) I hvilken grad har fritt sykehusvalg påvirket pasientstrømmer? Har pasientenes valg av sykehus vært påvirket av faktorer som avstand til sykehus, karakteristika ved pasientene slik som alder, kjønn, familieforhold, etc? Hvilke helseforetak i Helse Vest rammes mest av ”pasientflukt”? Hvilke faktorer ved de enkelte sykehus kan forklare at sykehuset tiltrekker seg pasienter, eller at pasienter i nærområdet i større grad enn andre steder velger sykehus lengre borte?
b) Hva er de økonomiske konsekvensene av fritt sykehusvalg for helseforetakene?
Et relevant spørsmål her er om det er slik at helseforetakene prioriterer pasienter fra egen region som følge av sørge for-ansvaret eller om det er slik at prioriteringene påvirkes av foretakenes insentiver til å tjene inn inntekter ved å ta imot pasienter fra andre regioner.
c) Har ordningen ført til redusert ventetid for pasientene?
Et viktig empirisk spørsmål er i hvilken grad fritt sykehusvalg og innsatsstyrtfinansiering har gitt kortere ventetid, på hvilke områder effekten har vært størst, og om reduksjonen primært skyldes en omallokering av pasienter fra lange til korte ventelister, eller økt produksjon i systemet som helhet. Er det slik at reformen gir sykehusene insentiver til å øke produktiviteten og tiltrekke seg pasienter ved å redusere ventetider på behandling?
d) Har ordningen ført til bedre kvalitet på behandlingen?
Det rettes søkelys på konkurranse mellom sykehus og effekten på behandlingskvalitet. Spørsmålet som ønskes besvart er om kvaliteten på sykehustjenester i Helse Vest har økt som følge av konkurranse mellom sykehus etter innføringen av fritt sykehusvalg.
Notatet er et program for et doktorgradsprosjekt i helseøkonomi. Tema er fritt sykehusvalg, og er valgt ut fra et større forskningsprogram i overensstemmelse med Samarbeidsutvalget i Helse Vest.Et interessant tema for en avhandling er å vurdere hvordan fritt sykehusvalg påvirker pasientstrømmer og sykehusenes valg i Helse Vest. Hva er de økonomiske konsekvensene av endringer i pasientstrømmer for Helse Vest? Er det slik at helseforetakene prioriterer pasienter fra egen region som følge av sørge for-ansvaret eller er det slik at prioriteringene påvirkes av foretakenes insentiver til å tjene inn ekstra inntekter ved å ta imot pasienter fra andre regioner? Videre kan man studere hvilke helseforetak i Helse Vest som rammes mest av ”pasientflukt” og hvilke helseforetak som tiltrekker seg pasienter fra andre regioner og hva som er årsakene til dette. Det innebærer å avsløre grunnleggende faktorer ved de enkelte sykehus som kan forklare at sykehuset tiltrekker seg pasienter, eller at pasienter i nærområdet i større grad enn andre steder velger sykehus lengre borte. Således kan man studere hvilke tiltak som kan settes i gang for å redusere pasientflukten og tiltrekke seg eksterne pasienter. Her kan man også se nærmere på erfaringene fra andre helseregioner i Norge og andre land. Mer konkret vil vi her også trekke på metode og erfaringer fra liknende studier utført i Frankruke av forskere ved Universitetet i Marseilles. HEB og den franske forskergruppen har allerede innledet et samarbeid om et relatert prosjekt, som skal forklare pasientstrømmer innen en region, og som både vil kunne utvides og inngå som del av studier i samarbeid med Helse Vest. HEB har også tilgjengelig en matrise over reiseavstander mellom alle norske kommuner, som vil være et viktig grunnlag for studier av pasientstrømmer.
Vitenskapelige artikler
Bjorvatn A, Kristiansen F
Fondaparinux sodium compared with enoxaparin sodium: a cost-effectiveness analysis.
Am J Cardiovasc Drugs 2005;5(2):121-30.
PMID: 15725043
Bjorvatn Afsane
Evaluation of decentralized hemodialysis in Norway
Dialysis & Transplantation
Askildsen, JE; Bjorvatn, A; Kaarbøe, OM
Forslag til forskningsprogram innen helseøkonomi for Helse Vest
Manus, Program for helseøkonomi i Bergen - HEB
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest