Kardiopulmonal funksjon hos barn og unge voksne med hypertrofisk kardiomyopati
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911155
- Ansvarlig person
- Asle Hirth
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Cardiac & Cardiovascular Systems
- Forskningsaktivitet
- Klinisk forskning
Rapporter
Tidlig påvisning av redusert funksjon i hjertemuskelen, kan ha stor betydning for langtidsprognose og livskvalitet hos utvalgte pasientgrupper. Fremskritt innen ultralydsteknologi har gjort det mulig å studere hjertemuskelens funksjon i detalj.Pasienter med medfødt hjertefeil og pasienter med kronisk nyresykdom er eksempler på pasientgrupper som kan utvikle hjertesvikt i ung alder. I et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland Universitetssykehus og University Hospital Birmingham, Queen Elizabeth, UK, ønsket vi å studere nytten av ny ultralydsteknologi for tidlig påvisning av redusert hjertefunksjon.
I den første studien undersøkte vi 40 pasienter med kronisk nyresykdom i tidlig stadium. Ved hjelp av vevsdoppler teknikk fant vi redusert funksjon i hjertets langsgående muskelfibrer, når vi sammenlignet dem med 30 friske personer. Forandringene var ikke synlige ved konvensjonell ultralydsteknikk. Disse pasientene er i tillegg undersøkt med MR tagging, en spesiell form for MR undersøkelse, som gir svært detaljert framstilling av hjertets muskelfibrer/funksjon. Denne teknikken vil bli sammenlignet med ultralyd for å se hvordan de to metodene samsvarer med hverandre og hvilke metode som er mest anvendelig i klinisk praksis.
I den andre studien har vi undersøkt 46 unge voksne pasienter med medfødt hjertefeil i form av transposisjon av de store arterier, korrigert med Senning eller Mustard teknikk. Hos disse pasientene er det høyre hjertekammer som står i systemisk posisjon, dvs det er høyre hjertekammer og ikke venstre hjertekammer, som pumper blod ut i kroppen. Det er kjent at pasienter i denne gruppen risikerer høyresidig hjertesvikt og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og død i ung alder. Vi ser på om ny ultralydsteknologi og MR tagging kan føre til tidligere påvisning av redusert hjertefunksjon, sammenlignet med konvensjonelle metoder. Tidlig påvisning av eventuelle forandringer vil sette oss i stand til å iverksette målrettet behandling på et tidligere tidspunkt, i håp om å redusere eller unngå alvorlige komplikasjoner. I tillegg har alle deltagere i denne studien gjennomgått full hjerte- og lungetesting på tredemølle for å kunne sammenligne reell fysisk kapasitet med målt hjertemuskelfunksjon. Alle pasientdata sammenlignes med data fra 40 friske blodgivere. Alle resultat fra studiene skal etter planen være publisert i løpet av 2009.
Ultralyd av hjartet er den viktigaste undersøkinga for diagnose og oppfylgjing av medfødt hjartesjukdom hjå barn og vaksne. I dette prosjektet ynskjer me å sjå om ny teknologi kan bidra til auka livskvalitet og overleving i denne pasientgruppaHaukeland Universitetssjukehus er eitt av to senter i Noreg med kompetanse innan medfødde hjartefeil hjå vaksne. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid er avgjerande innan dette feltet då antal pasientar på kvart senter oftast er for lite til å utvikle og oppretthalde høg kompetanse. Dette gjeld både i klinisk og forskningsmessig samanheng.
Me har i samarbeid med University Hospital Birmingham, Queen Elizabeth Hospital, i perioden 2005/2006 undersøkt vel hundre pasientar (halvparten med medfødte hjartefeil, den andre halvparten pasientar med kronisk nyresjukdom og risiko for utvikling av sjukdom i hjartemuskelen). Studien inkluderte ultralydundersøking av hjartet med moderne ultralydsutstyr (vevsdoppler). I tillegg gjennomgjekk undergrupper av pasientane lungefunksjonsmåling, belastningstesting på tredemølle og/eller MR av hjartet.
Vår første publikasjon viser at vevsdoppler kan påvise forandringar i hjertemuskelens funksjon hjå pasientar med kronisk nyresjukdom lenge før pasienten utviklar hjartesymptom.
Vår andre publikasjon vil omhandle metodane som er brukt i studien. Nokre av metodane er så tidkrevande at ein vanskeleg kan tenkje seg at dei kan brukast i ein travel klinisk kvardag. Vår hypotese er at dei nyaste, mindre tidkrevande metodane er like gode eller betre enn det som har vore brukt tidlegare.
Vår tredje og fjerde publikasjon vil sjå på nytten av ultralydbasert teknologi samanlikna med avansert MR teknologi i monitorering av hjartesjukdom hjå pasientar med medfødt transposisjon av dei store arterier og atrial switch, samt pasientar med kronisk nyresjukdom.
Vår siste publikasjon skal undersøke samanhengen mellom funksjonsnivå (kardiopulmonal testing) og ultralydfunn hjå pasientar med medfødt transposisjon av dei store arterier og atrial switch.
Pasientar med medfødt hjartefeil og pasientar med kronisk nyresjukdom har risiko for utvikling av alvorleg hjartesvikt i vaksen alder. Vårt prosjekt evaluerer nye undersøkingsmetodars kliniske nytte i den rutinemessige oppfylgjinga av desse pasientane. Det å kunne påvise endring/forverring i hjartefunksjon på eit tidleg tidspunkt vil ha betydning for den medisinske behandlinga, livskvalitet og framtidsutsiktene for desse pasientane
I Noreg vert det årleg fødd mellom 500 og 600 born med medfødd hjartefeil. Grunna framsteg innan kirurgi og intensivmedisin vil meir enn 85% av desse borna nå vaksen alder.Populasjonen av vaksne med medfødt hjartefeil er i kraftig vekst og representerer på mange måtar ei ”ny” pasientgruppe. Særleg gjeld dette vaksne med kompliserte, medfødde hjartefeil, der dei fleste tidlegare døydde i spedbarns alder.
Haukeland Universitetssjukehus er eitt av to senter i Noreg med kompetanse innan medfødde hjartefeil hjå vaksne. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid er avgjerande innan dette feltet då antal pasientar på kvart senter oftast er for lite til å utvikle og oppretthalde høg kompetanse. Dette gjeld både i klinisk og forskningsmessig samanheng. Omlag 5% av alle med medfødd hjartefeil har transposisjon av dei store arteriane (TGA). Ved denne tilstanden har aorta eller hovudpulsåra bytta plass med lungepulsåra. Fram til ca 1990-1995 vart dette reparert med intra-atrial switch. Denne operasjonen medfører at høgre hjartekammer, som vanlegvis forsyner lungene med blod, må forsyne kroppen (systemsirkulasjonen) med blod. Sidan blodtrykket i kroppen er mykje høgare enn i lungene, må høgre hjartekammer pumpe mot eit mykje høgare trykk enn det den var tiltenkt frå naturen si side. Det fører til at høgre hjartekammer veks (hypertrofi) og etterkvart utviklar hjartesvikt.
I perioden august 2005 til august 2006 vart alle polikliniske TGA pasientar ved University Hospital Birmingham, Queen Elizabeth Hospital, forespurt om å delta i ein prospektiv studie som inkluderte ultralydundersøking av hjertet, lungefunksjonsmåling og belastningstesting på tredemølle. Ei undergruppe fekk også utført MR av hjertet. I alt 48 pasientar og 20 kontrollar vart inkludert i studien og er dermed ein av dei største i sitt slag i verda.
Ein har no starta analysene av alle data. Ein tek sikte på tre delprosjekt. Det først vil omfatte alle kontrollpersonane der fokus vil vera på metodane som er brukt i studien. Det er brukt avansert ultralydsteknologi som vil bli samanlikna med avansert MR teknologi. Eit viktig moment med studien er å sjå på den kliniske nytten av desse metodane. Nokre av metodane som er brukt er så tidkrevande at det er vanskeleg å tenkje seg at dei kan brukast i ein travel klinisk kvardag. Vår hypotese er at dei nyaste, mindre tidkrevande metodane er like gode og kanskje betre enn det som har vore brukt i studiar tidlegare. Delprosjekt to ser på ei undergruppe av TGA av pasientar som gjennomgjekk MR av hjarte. Siste delprosjekt i denne studien omfattar alle TGA pasientane og fokuserer på den kliniske nytten av moderne ultralydsteknologi i den rutinemessige oppfylgjinga av denne pasientgruppa. Vi vil sjå på korrelasjonen mellom ultralydsfunn og prestasjon ved belastningstesting.
Samandrag:
Vaksne med medfødd hjartefeil er ei utfordrande pasientgruppe i sterk vekst. Vårt prosjekt evaluerer nye undersøkingsmetodars kliniske nytte i den rutinemessige oppfylgjinga av desse pasientane. Det å kunne påvise endring/forverring i hjartefunksjon på eit tidleg tidspunkt vil ha stor betydning for den medisinske behandlinga og framtidsutsiktene for desse pasientane.
Bruk av ny ultralydsteknologi i diagnostisering og oppfylgjing av barn og vaksne med hypertrofisk kardiomyopatiBakgrunn:
Ved hypertrofisk kardiomyopati (HCM=Hypertrophic Cardiomyopathy) vil hjartemuskelen gradvis auke i tjukkleik grunna sjukelege prosessar i hjartemuskelcellene. Dette fører til at hjarta veks og at hjartefunksjonen vert redusert. I dei fleste tilfeller er sjukdomen arveleg og det er den vanlegaste årsaka til plutseleg hjartedød hjå unge vaksne.
Ved Fabry sjukdom manglar pasienten det viktige enzymet alfa-galactosidase A. Dette fører mellom anna til avleiringar i hjartemuskelcellene og sekundært til hypertrofisk kardiomyopati.
Auka tjukkleik av hjartemuskelen ser ein også ved ei rekkje medfødte hjartefeil. Det skuldast auka belastning på hjartemuskelen (”treningseffekt”).
Ved transposisjon av dei store arteriane (TGA), har aorta eller hovudpulsåra bytta plass med lungepulsåra. Fram til ca 1990-1995 vart dette reparert med intra-atrial switch. Det medfører at høgre hjartekammer, som vanlegvis forsyner lungene med blod, må forsyne kroppen (systemsirkulasjonen) med blod. Sidan blodtrykket i kroppen er mykje høgare enn i lungene, må høgre hjertekammer pumpe mot eit mykje høgare trykk enn det den var tiltenkt frå naturen si side. Det fører til hypertrofi av høgre hjertekammer og etterkvart sviktande funksjon.
Typiske symptom på hypertrofisk kardiomyopati er bilydar frå hjartet, redusert fysisk kapasitet, rytmeforstyrringar (årsak til plutseleg hjartedød), brystsmerter og hjertesvikt.
Prosjektbeskriving:
Alle barn f.o.m 10 år, samt alle vaksne med Fabry sjukdom i Helse Vest sin region (mellom 40 og 50 pasientar) vil bli inkludert i studien. I tillegg vil omlag 100 pasientar med TGA ved University Hospital Birmingham, UK, inngå i prosjektet. Planen er at metoden også skal evaluerast i forhold til hjertemuskelfunksjon hjå premature og nyfødte. Alle undersøkingar blir samanlikna med friske kontrollpersonar.
Alle pasientar gjennomgår grundig klinisk undersøking, inkludert måling blodtrykk og EKG. Deretter vil alle gjennomgå ein omfattande ultralydsundersøking av hjertet der ein tek i bruk dei aller siste nyvinningane innan ultralydsteknologi. Av særleg interesse blir bruk av strain og strain rate, samt speckle tracking, begge deler nye metodar for å kartlegge sjølve hjartemuskelfunksjonen på ein direkte måte. Til slutt vil alle (sjølvsagt ikkje dei nyfødte) gjennomføre ein tredemølletest for kartlegging av hjerte- og lungekapasitet for å sjå om dette samsvarar med ultralydsfunna.
Målsetting:
Vi håpar prosjektet vil fortelje oss kor kjenslevare dei nye ultralydsteknikkane er i forhold til å oppdage hypertrofisk kardiomyopati på eit tidleg stadium. Det vil ha stor betydning for den medisinske behandlinga og framtidsutsiktene for desse pasientane.
Forskning utført i 2005:
Innsamling og plotting av forskningsdata på totalt 42 pasientar med Fabry sjukdom og 50 kontrollpersonar vart avslutta 31 desember 2005. Analysearbeidet pågår og ein planlegg to publikasjonar i internasjonale tidsskrift i løpet av 2006
Vitenskapelige artikler
Edwards Nicola C, Hirth Asle, Ferro Charles J, Townend John N, Steeds Richard P
Subclinical abnormalities of left ventricular myocardial deformation in early-stage chronic kidney disease: the precursor of uremic cardiomyopathy?
J Am Soc Echocardiogr 2008;21(12):1293-8.
PMID: 19041571
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest