Childhood obesity. Characteristics and treatment.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911180
- Ansvarlig person
- Yngvild Sørebø Danielsen
- Institusjon
- Universitetet i Bergen
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Barn med overvekt har 2-3 ganger høyere risiko for å ha psykiske vansker sammenlignet med normalvektige barn, viser tall fra "Barn i Bergen"-studien der mer enn 5000 barn (10-13 år) og deres foreldre har deltatt.Flertallet av barn med overvekt fungerer godt i dagliglivet og har normalt selvbilde og psykisk helse. Likevel viser tall fra "Barn i Bergen"-studien at det å ha overvekt er forbundet med betydelig høyere forekomst av psykiske vansker og klinisk lavt selvbilde enn det en ser hos normalvektige barn. Mest tydelig er forskjellene i forhold til forstyrret spiseatferd, selvbilde og sosial fungering. 20% av barna med overvekt rapporterer psykiske vansker i klinisk område sammenlignet med 8,8% av de normalvektige barna.
- Selv om de fleste barn med overvekt fungerer godt i dagliglivet virker det som om det er en sub-gruppe med barn som har et mer sammensatt vanskebilde. For å kunne gi gode hjelpetilbud til disse barna er det interessant å vite noe om hva som kjennetegner denne gruppen, sier Yngvild Danielsen, stipendiat ved Psykologisk Fakultet ved UiB.
Selvbilde
Studien viser at lavt selvbilde hos barn med overvekt ikke hovedsaklig er relatert til grad av overvekt, men heller til forstyrret spiseatferd, det å være utsatt for mobbing og depressive symptomer.30,7% av barna med overvekt rapporterte at de opplever mobbing sammenlignet med 14% av de normalvektige barna.
-Mobbing er forbundet med negative psykiske helsekonsekvenser i de fleste grupper. Det at barn med overvekt i større grad enn de fleste andre barn opplever mobbing gjør dem ekstra utsatt for å utvikle psykiske vansker. Dette er igjen en påminner om hvor viktig det er at voksne arbeider bevisst med å få bukt med mobbing i skole og på andre aktuelle arenaer, sier Danielsen.
Forstyrret spiseatferd
Lavt selvbilde hos overvektige barn var særlig forbundet med forstyrret spiseatferd. Forstyrret spiseatferd er kjennetegnet ved lite opplevelse av kontoll over matinntaket, emosjoneltstyrt spising, det å følge strenge dietter, skyldfølelse i forhold til mat og et negativt forhold til kroppen.
-Det ser ut som om lavt selvbilde, forstyrret spiseatferd og depressive symptomer er kjennetegn ved den gruppen av barn med overvekt som sliter mer, hevder Danielsen.
-En kan således tenke at det å jobbe med å etablere regelmessige og gode matvaner, sammen med et fokus på å bygge opp selvbilde, mestring og strategier for følelseshåndtering og problemløsning kan være en aktuell tilnærming i intervensjoner for denne gruppen, mener Danielsen.
40 familier med barn med alvorlig overvekt har deltatt i behandlingsprosjektet ved Psykologisk fakultet i Bergen. Flertallet av barna viser en positiv utvikling i forhold til å stoppe vektøkning, minske mageomfang og bedre selvbilde.Både kroppsbilde, generelt selvbilde og mestringsfølelse har bedret seg hos barna med alvorlig overvekt som har deltatt i behandlingsopplegget ved Universitetet i Bergen. Samtidig har vektøkningen hos flertallet av barna stoppet i løpet av behandlingsperioden. I en kontrollgruppe med alvorlig overvektige barn som ikke har deltatt i behandling finner en ikke den samme positive utviklingen.
Behandlingsprogrammet for barn med alvorlig overvekt, som prøves ut i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen, er familiebasert og innebærer 12 ukentlige samtaler. Fokuset er på hvordan en kan få til å endre matvaner og aktivitetsnivå i praksis. En jobber blant annet med å innarbeide nye tankemønstre, problemløsningsstrategier, sette mål og øke motivasjon for endring.
¬- De fleste i dag vet mye om hva som er sunt å spise og at det er bra å trene og å være i aktivitet. For mange kan det likevel oppleves vanskelig å få til de nødvendige livsstilsendringene i praksis. Det kan derfor være viktigere å jobbe med de psykologiske mekanismene som gjør endring lettere heller enn å komme med spesifikke kostholds- og aktivitetsråd, sier psykolog og prosjektleder Yngvild Sørebø Danielsen.
Familiefokus
Behandlingsopplegget ønsker å involvere hele familien i å legge om til en sunn livsstil. Tanken er at livsstilsendringene det arbeides med å innføre må være så små og introduseres så langsomt at de kan fastholdes over tid. Forskning viser at å inkludere foreldre på en god måte i endringsarbeidet er nødvendig for å oppnå et godt resultat ved behandling av alvorlig overvekt hos barn.
- Foreldrene er sentrale i forhold til å innarbeide en sunn livsstil på mange måter; som rollemodeller, som de som handler mat og er ansvarlig for hva slags matvarer som serveres og er tilgjengelige til et hvert tidspunkt, som kompanjonger i fysisk aktivitet og ikke minst i forhold til å gi ros og motivasjon til endring til barna sine, mener Danielsen.
Endring som varer
Et hovedfokus i forskning på behandling av alvorlig overvekt har de siste årene vært å inkludere komponenter som skal være med å hindre ny vektoppgang på sikt. Ved mange vektreduksjonsprogrammer ser en at deltakere øker i vekt igjen etter avsluttet behandling. Ved nyere kognitiv- atferdsterapeutiske tilnærminger vil en jobbe for å unngå dette ved å fokusere på å jobbe med å bedre generelle problemløsningsevner, bedre mestringsfølelse, jobbe med tanker og følelser som man tenker seg vanskeliggjør endringer og å sette realistiske mål. I tillegg arbeider man spesifikt med å se for seg utfordrende situasjoner som kan oppstå etter avsluttet behandling og å lage strategier for å hanskes med disse situasjonene. Familiene som har deltatt i prosjektet ved UiB vil kalles inn til oppfølging ett år etter avsluttet behandling.
- Det blir spennede å se om endringer som er innarbeidet i løpet av behandlingsfasen fremdeles fastholdes av familiene ett år etter behandling. Det at vi ser en endring i selvbilde og mestringsfølelse hos flertallet av barna i løpet av behandlingen tenker jeg lover positivt i forhold til å holde fast på livsstilsendringer, sier Danielsen.
- I dag vet folk mye om hva som er sunt å spise, og at det er bra å trene. Men det er ofte en utfordring å få dette til i hverdagslivet, mener psykolog Yngvild Sørebø Danielsen.
Ved Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen prøver de nå ut et nytt behandlingsopplegg for familier med barn med fedme. Programmet har fokus på å få til endring av vaner i forhold til kosthold og aktivitet blant annet gjennom å jobbe med tanker og følelser.30 familier deltar for øyeblikket i forskningsprosjektet, som har som mål å evaluere effekten av et manualisert behandlingsprogram for familier med barn med fedme.
– Tallet på barn med fedme i Norge er tredoblet siden 1970-årene. Vi ser en økt etterspørsel etter hjelpetilbud for barn med fedme i helsetjenesten. Samtidig finnes det få lett tilgjengelige behandlingsprogrammer med dokumentert effekt, opplyser Sørebø Danielsen. Behandlingsprogrammet kan, dersom det viser seg å ha god effekt, være velegnet for bruk blant annet ved helsestasjoner.
Tanker og følelser
Behandlingsprogrammet bygger på kognitiv-atferdsterapi, som blant annet har fokus på at det å endre tankemønstre og å lære nye problemløsningsstrategier er viktig for å kunne innarbeide nye vaner og å kunne holde fast på en ny livsstil på sikt.
-I forskningslitteraturen er det nå fokus på at behandlingsprogrammer for alvorlig overvekt må inneholde strategier for å kunne holde fast på nye vaner over lang tid. Tanken i dette programmet er at det å jobbe med tanker og følelser generelt og i forhold til mat og mosjon er med på å skape mer varig forandring, sier Sørebø Danielsen.
Forskningsresultater fra USA og Nederland viser at kognitiv-atferdsterapi kan være effektiv behandling i forhold til barnefedme. En anerkjent studie viser god effekt hele ti år etter avsluttet behandling. Studien ved Universitetet i Bergen vil også se på langtidseffekt av intervensjonen.
-Intervensjoner i forhold til fedme som viser seg å ikke ha en god langtidseffekt har liten verdi. Å måle langtidseffekt er derfor sentralt i denne type behandlingsforskning, mener prosjektlederen.
Små steg
Sørebø Danielsen understreker at det ofte ikke er så store endringer som skal til og at det å sette realistiske mål er viktig.
-Ofte er familiene veldig motiverte for å gjøre endringer når de oppsøker et behandlingstilbud. Det er da viktig at ikke iveren tar overhånd og at man jobber med å sette realistiske mål og å begynne med små steg som man kan lykkes med. All erfaring tilsier at hvis man skal gjøre for mange endringer på en gang er det lett å mislykkes.
For å skape motivasjon og mestring er det også viktig å fokusere på det som fungerer og bygge videre på det, heller enn å se på alt som kunne vært bedre, sier psykologen.
Søvn og overvekt
Hos voksne har forskningsresultater den senere tiden vist en sammenheng mellom søvnlengde og overvekt. Generelt har de som sover lite mer overvekt, enn de som har en mer gjennomsnittlig søvnlengde. Det er også kjent at det er en økt risiko for søvn apné, som er en søvnsykdom som innebærer nattlige pustestopp og redusert søvnkvalitet, hos personer med fedme. Det er gjort få undersøkelser av søvn hos barn med overvekt.
-Vi vil i denne studien sammenligne søvnmønster hos en gruppe barn med overvekt og en gruppe normalvektige barn. Dette kan være med å gi kunnskap om hvorvidt søvnutredning og intervensjoner i forhold til søvn er relevante i samband med alvorlig overvekt hos barn, forteller Sørebø Danielsen.
Fedme i barnealder kan ha en rekke uheldige helsekonsekvenser. Likevel finnes det få behandlingsprogrammer med dokumentert effekt i forhold til fedme hos barn. Ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, vil vi nå prøve ut effekten av et manualisert behandlingsprogram for familier med barn med fedme.Forekomsten av overvekt og fedme er økende i Norge. De nyeste tallene fra Oslo viser at 21% av 8- og 12-åringene er overvektige og 4% har fedme. Dette representerer en firedobling siden 1970-tallet. Fedme hos barn innebærer risiko for utvikling av medisinske tilstander som diabetes, søvnapné, ortopediske plager, astma og nedsatt nyrefunksjon. Det er stor sjanse for at barn som har utviklet fedme, dersom de ikke får behandling, fortsatt har fedme som voksne. Likevel har helseforetakene liten kapasitet til å kunne behandle disse barna og det finnes få velutprøvde behandlingsopplegg.
Hvordan hjelpe barn med fedme?
I prosjekt for familier med barn med fedme, vil 40 familier få tilbud om å være med i et behandlingsopplegg som innebærer ukentlige møter i 3 måneder, og videre oppfølging i et år. Behandlingen tar utgangspunkt i prinsipper fra kognitiv-atferdsterapi og bygger på erfaringer som er gjort i Nederland, USA og Sverige. De første familiene starter behandlingen i januar 2007.
For tiden ser vi daglige debatter og innlegg i mediene der det diskuteres hva som er sunn mat. Ekspertene strides på enkelte punkter, men alt i alt finnes det mye god informasjon tilgjengelig. Vårt hovedfokus vil imidlertid være hvordan man kan få til å gjøre endringer i kosthold og i forhold til fysisk aktivitet i praksis i dagliglivet og hvordan man kan få disse endringene til å vare på sikt.
I kognitiv-atferdsterapi er man opptatt av forholdet mellom tanker, følelser og atferd. En jobber systematisk med å fjerne dårlige vaner og å innføre nye mer konstruktive atferdsmønster. Videre arbeider man med å bli bevisst på tanker som er begrensende og lite konstruktive og erstatte disse med mer positive tanker. Dette vil igjen påvirke hvordan vi oppfører oss og hvilke valg vi tar. Det blir jobbet med hvordan barna og familiene kan løse problemer på en god måte og nye strategier prøves ut i praksis mellom møtene.
Den faktoren som har vist seg viktigst i forhold til gode resultater ved behandling av barn med fedme er foreldreinvolvering i behandlingen. Vi ønsket derfor å utvikle et behandlingsprosjekt som er familiebasert.
Realistiske mål
Målet med behandlingen er å innføre gode vaner i forhold til mat og fysisk aktivitet, som kan opprettholdes gjennom hele livet og som er helsefremmende. Det er viktig å gradvis innføre små endringer og å sette mål som er realistiske. Store og dramatiske endringer på kort tid varer sjelden ved, og kan føre til tilbakefall til gamle vaner og mismot. Dersom barna klarer å stabilisere vekten sin og å unngå ytterligere vektoppgang viser forskning at de kan vokse seg inn i normalvekt i løpet av omtrent 2,5 år.
Øvrige målsetninger med behandlingen er å utvikle gode problemløsningsevner i familien, spesielt i forhold til mat og fysisk aktivitet og å fremme mestring og selvtillit hos barna. Effekten av behandlingen vil bli systematisk vurdert i forhold til hvilke endringer som har skjedd i kosthold og fysisk aktivitet, selvtillit og psykisk og fysisk helse hos barna, sammenlignet med en gruppe barn med fedme som over en like lang periode ikke har deltatt i behandling.
Hva kjennetegner barn med fedme?
Studien vil også se på om barn med fedme skiller seg fra normalvektige barn på samme alder i forhold til søvn- og aktivitetsmønster, kosthold, psykisk helse, selvtillit, personlighet og symptomer på spiseforstyrrelser. Denne kunnskapen kan være viktig i forhold til å planlegge forebyggende tiltak og behandlingsintervensjoner
Vitenskapelige artikler
Steinsbekk, S. & Danielsen, Y.
Fedme hos barn og unge - implikasjoner for psykologisk praksis
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010, 48, 1, s.23-28.
Jørgensen HMV, Knag T, Danielsen Y, Juliusson P
Behandling av fedme hos barn og unge
Pediatrisk endokrinologi
Danielsen Y, Pallesen S, Stormark KM
The Relationship Between Sleep Duration and Body Mass Index in Norwegian Children (age 10-12)
16th European Congress on Obesity
Danielsen Y, Pallesen S
Effects of a manualized cognitive behavioral treatment for childhood obesity (age 8-12)
XXIX International Congress of Psychology, 20-25.juli 2008
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest