Perinatale faktorers påvirking på voksenlivet.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911214
- Ansvarlig person
- Dag Moster
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Pediatrics
- Forskningsaktivitet
- Epidemiologisk forskning
Rapporter
Bedret overlevelse av alvorlig syke nyfødte har medført frykt for øket forekomst av mennesker med funksjonsforstyrrelser. Vi har i dag rimelig god oversikt over risiko for død og alvorlig hjerneskader i barnealder, men adskillig mindre oversikt over hvordan det går med de som overlever uten hjerneskader når de har passert barne- og ungdomsalder.Etterhvert som nyfødtmedisinen kunne vise til stadig bedre resultater for overlevelse av alvorlig syke nyfødte fra slutten av 70-tallet og utover 80-tallet, fryktet man at økt overlevelse ville medføre en øket forekomst av mennesker med funksjonsforstyrrelser.
Særlig den vellykkete intensivbehandlingen av for tidlig fødte barn medførte en frykt for at økt overlevelse skulle frambringe et stort antall barn med cerebral parese. Dette medførte at det etter hvert ble satt i gang flere mindre oppfølgingstudier, særlig av barn med lav fødselsvekt for å kartlegge hvilke nevrologiske funksjonsforstyrrelser disse barna får i barnealderen. Disse studiene er ressurskrevende og har kun mulighet for å følge opp mindre populasjoner av barn. De fleste oppfølgingstudier avsluttes imidlertid i barnealder og det er få data på langtidskonsekvenser hos barn som ikke utvikler alvorlig nevrologiske funksjonsforstyrrelser. De lengste studier som foreligger, omhandler et fåtall barn og har sjeldent oppfølgingstid som strekker seg utover 20 års alder
Vi har i dag rimelig god oversikt over risiko for død og alvorlig hjerneskader i barnealder, men adskillig mindre oversikt over hvordan det går med de som overlever uten hjerneskader når de har passert barne- og ungdomsalder. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan barn som overlever på tross av ugunstige perinatale forhold som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, seteleie, dårlig Apgar score etc klarer seg som voksne i forhold til utdannelse, inntekt, arbeids- og familieforhold og kriminalitet.
I dette prosjektet er opplysninger fra Medisinsk fødselsregister som har informasjon om alle fødsler i landet siden 1967 koblet til opplysninger om arbeidsledighetstrygd, og andre trygdeytelser fra Rikstrygdeverket, opplysninger om utdannelsesnivå, inntekt og familiestruktur fra Statistisk Sentralbyrå og opplysninger om straffereaksjoner fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister. På denne måten kan vi undersøke hvilke konsekvenser ugunstige perinatale forhold har på funksjonsnivå i voksenlivet. Få andre land er i stand til å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse i samme målestokk.
Bedret overlevelse av alvorlig syke nyfødte har medført frykt for øket forekomst av mennesker med funksjonsforstyrrelser. Vi har i dag rimelig god oversikt over risiko for død og alvorlig hjerneskader i barnealder, men adskillig mindre oversikt over hvordan det går med de som overlever uten hjerneskader når de har passert barne- og ungdomsalder.Etterhvert som nyfødtmedisinen kunne vise til stadig bedre resultater for overlevelse av alvorlig syke nyfødte fra slutten av 70-tallet og utover 80-tallet, fryktet man at økt overlevelse ville medføre en øket forekomst av mennesker med funksjonsforstyrrelser.
Særlig den vellykkete intensivbehandlingen av for tidlig fødte barn medførte en frykt for at økt overlevelse skulle frambringe et stort antall barn med cerebral parese. Dette medførte at det etter hvert ble satt i gang flere mindre oppfølgingstudier, særlig av barn med lav fødselsvekt for å kartlegge hvilke nevrologiske funksjonsforstyrrelser disse barna får i barnealderen. Disse studiene er ressurskrevende og har kun mulighet for å følge opp mindre populasjoner av barn. De fleste oppfølgingstudier avsluttes imidlertid i barnealder og det er få data på langtidskonsekvenser hos barn som ikke utvikler alvorlig nevrologiske funksjonsforstyrrelser. De lengste studier som foreligger, omhandler et fåtall barn og har sjeldent oppfølgingstid som strekker seg utover 20 års alder
Vi har i dag rimelig god oversikt over risiko for død og alvorlig hjerneskader i barnealder, men adskillig mindre oversikt over hvordan det går med de som overlever uten hjerneskader når de har passert barne- og ungdomsalder. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan barn som overlever på tross av ugunstige perinatale forhold som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, seteleie, dårlig Apgar score etc klarer seg som voksne i forhold til utdannelse, inntekt, arbeids- og familieforhold og kriminalitet.
I dette prosjektet er opplysninger fra Medisinsk fødselsregister som har informasjon om alle fødsler i landet siden 1967 koblet til opplysninger om arbeidsledighetstrygd, og andre trygdeytelser fra Rikstrygdeverket, opplysninger om utdannelsesnivå, inntekt og familiestruktur fra Statistisk Sentralbyrå og opplysninger om straffereaksjoner fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister. På denne måten kan vi undersøke hvilke konsekvenser ugunstige perinatale forhold har på funksjonsnivå i voksenlivet. Få andre land er i stand til å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse i samme målestokk.
Bedret overlevelse av alvorlig syke nyfødte har medført frykt for øket forekomst av mennesker med funksjonsforstyrrelser. Vi har i dag rimelig god oversikt over risiko for død og alvorlig hjerneskader i barnealder, men adskillig mindre oversikt over hvordan det går med de som overlever uten hjerneskader når de har passert barne- og ungdomsalder.Etterhvert som nyfødtmedisinen kunne vise til stadig bedre resultater for overlevelse av alvorlig syke nyfødte fra slutten av 70-tallet og utover 80-tallet, fryktet man at økt overlevelse ville medføre en øket forekomst av mennesker med funksjonsforstyrrelser. De fleste oppfølgingstudier som søker å besvare dette, avsluttes imidlertid ved tenåringsalder. Vi har i dag rimelig god oversikt over risiko for død og alvorlig hjerneskader i barnealder, men adskillig mindre oversikt over hvordan det går med de som overlever uten hjerneskader når de har passert barne- og ungdomsalder. Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan barn som overlever på tross av ugunstige perinatale forhold som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, seteleie, dårlig Apgar score etc klarer seg som voksne i forhold til utdannelse, inntekt, arbeids- og familieforhold og kriminalitet.
I dette prosjektet er opplysninger fra Medisinsk fødselsregister som har informasjon om alle fødsler i landet siden 1967 koblet til opplysninger om arbeidsledighetstrygd, og andre trygdeytelser fra Rikstrygdeverket, opplysninger om utdannelsesnivå, inntekt og familiestruktur fra Statistisk Sentralbyrå og opplysninger om straffereaksjoner fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister. På denne måten kan vi undersøke hvilke konsekvenser ugunstige perinatale forhold har på funksjonsnivå i voksenlivet. Få andre land er i stand til å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse i samme målestokk.
Vitenskapelige artikler
Tollånes M, Moster D, Daltveit AK, Irgens L
Forløsning ved keisersnitt og risiko for alvorlig astma og atopisk eksem
Norsk Epidemiologi 2006; 16 (Supplement 1). Den fjortende norske epidemiologikonferansen, Trondheim november 2006
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest