Psykofarmakologisk behandling ved schizofreni
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911224
- Ansvarlig person
- Jan Øystein Berle
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forsknings-prosjekt
- Helsekategori
- Pediatrics
- Forskningsaktivitet
- Translasjonsforskning
Rapporter
I denne studien ønsket vi å gjøre objektive registreringer av fysiologiske endringer og motorisk aktivitet relatert til bivirkninger hos schizofrene pasienter under medikamentell antipsykotisk behandling. Tross betydelige fremskritt innen psykofarmakologi er bivirkninger fortsatt et klinisk problem ved schizofreni.Schizofreni er vår alvorligste og mest invalidiserende sinnslidelse. Medikamentell behandling med antipsykotisk medisin over lengre tid er indisert hos de aller fleste pasienter med denne lidelsen. Imidlertid er det ofte rapportert bivirkninger ved slik behandling og hos enkelte er det også vanskelig å få tilfredsstillende effekt av behandlingen. Schizofreni oppfattes nå som en hjerneorganisk lidelse med funksjonelle forandringer i cerebral aktivitet, forandringer som lar seg påvise ved nyere undersøkelsesmetoder som funksjonell magnetresonansundersøkelse (fMRI). I tillegg til tenkningsmessige forandringer hos pasienter med schizofreni, sees hyppig atferdsendring, motoriske forandringer samt fall i funksjonsnivå.
Antipsykotiske legemidler er førstevalg i den medikamentelle behandlingen. Motoriske bivirkninger sees hyppig ved de eldre antipsykotika , men kan også forekomme ved de nyere medikamentene. Kvalitative og kvantitative trekk ved den motorisk aktiviteten samt endringer i denne kan således reflektere så vel sykdom, endring av sykdomstilstand ved behandling samt bivirkninger av behandlingen. Antipsykotiske legemidler kan også påvirke det autonome nervesystemet, og derigjennom bl.a. endre hjerterytmen.
Objektiv kartlegging av motorikk og autonom aktivering hos pasienter med schizofreni har bare i liten grad vært foretatt. I denne studien bruker vi en aktigraf for å få et mål på motorisk aktivitet. Denne bæres rundt håndleddet som et armbåndsur og registerer aktivitet pr. minutt. Vi bruker også et lite apparat på 10 gram, festet til brystet med to EKG-elektroder. Dette gjør vi for å registrere avstand mellom hjerteslagene, og derigjennom kunne få et mål på autonom aktivitet. Tidsseriene med data analyseres med tradisjonelle statistiske metoder og nyere ikke-lineære matematiske teknikker. Vi foretar i tillegg en kartlegging av kognitiv fungering (kortfattet nevropsykologisk testbatteri) og vurderer livskvalitet (spørreskjema).
Vi sammenligner kronisk schizofrene pasienter og pasienter med andre funksjonelle psykoser med friske kontrollpersoner som også inkluderes. I tillegg ser vi om disse metodene kan brukes til å avgrense undergrupper blant schizofrene pasienter og om det er forskjeller i forhold til medikamentbruk.
Konklusjon. Våre foreløpige data viser at schizofrene pasienter har en lavere motorisk aktivitet og et mer stereotypt bevegelsesmønster enn friske kontrollpersoner. Det ser også ut til at bivirkninger effektivt lar seg objektivt registrere ved slik metodikk.
Relaterte vitenskapelige artikler
Mueck-Weymann M et al. Effects of olanzapine and clozapine upon pulse rate variability. Depression and anxiety 2002; 16: 93-99
Hauge ER, Berle JØ, Thoppil K, Oedegaard K, Holsten F, Fasmer OB. Patterns of motor activity in schizophrenia and depression. Poster at the ECNP (European College of Neuropsychopharmacology Congress), Stockholm, Sweden. October 9.-13th, 2004
Berle JØ, Hauge ER, Oedegaard K, Holsten F, Fasmer OB. Objective registration of motor activity pattern in schizophrenia and depression. Poster presentation at the APA, Atlanta, GA, USA – May 23rd, 2005.
Berle JØ, Castberg I, Fasmer OB. Objective registration of motor activity in schizophrenia. Poster presented at the WPA XIII World Conference in Cairo, Egypt – September 10th -15th, 2005.
Schizofreni er vår alvorligste sinnslidelse. Bivirkninger av psykofarmakologisk behandling fortsatt et klinisk problem. Fall i funksjonsnivå samt motoriske forandringer er vanlig, sistnevnte kan være bivirkninger av behandlingen. Vi undersøker nå aktigrafi som en ny metode for objektivt å registrere motoriske forandringer.Schizofreni er vår alvorligste og mest invalidiserende sinnslidelse. Tross betydelige fremskritt i behandlingen er behandlingsresistens og bivirkninger av psykofarmakologisk behandling fortsatt et klinisk problem. Schizofreni oppfattes nå som en alvorlig hjerneorganisk lidelse med funksjonelle forandringer i cerebral aktivitet, forandringer som lar seg påvise ved nyere undersøkelsesmetoder som funksjonell magnetresonansundersøkelse (fMRI). I tillegg til tenkningsmessige forandringer hos pasienter med schizofreni, sees hyppig atferdsendring, motoriske forandringer samt fall i funksjonsnivå. Antipsykotiske legemidler er førstevalg, kan gi god symptomatisk effekt men samtidig bivirkninger. Motoriske bivirkninger sees hyppigst ved de eldre antipsykotiske medikamentene. Kvalitative og kvantitative trekk ved den motorisk aktiviteten samt endringer i denne kan reflektere sykdom, endring av sykdomstilstand ved behandling samt bivirkninger av behandlingen.
Antipsykotiske legemidler kan også påvirke det autonome nervesystemet, og derigjennom bla. forandre hjerterytmen. Det er dessuten gjort studier som tyder på at det kan foreligge en endret vagusaktivitet ved schizofreni.
Nærmere kartlegging av motorisk aktivitet og vagusaktivitet hos pasienter med schizofreni ved objektive registreringsmetoder har sjelden vært foretatt men er fokus for våre studier ved registreringer gjennom aktigraf og actiheart. Aktigraf bæres rundt håndleddet og registrerer motorisk aktivitet inntil 14 dager.
Actiheart er et lite registreringsapparat som veier rundt 10 gram. Actiheart kobles til to EKG-registeringsputer festet på brystkassen. Apparatet registrerer hjertefrekvens inntil 24 timer med lite besvær for pasienten. Dette gir bla. et mål på vagusaktivitet.
Analyse av hjertefrekvensvariabilitet er av betydning både for bedre å kunne forstå sykdommen schizofreni og for å kunne gi en bedre behandlingen av denne. Det foreligger forskningskompetanse innen området i vår helseregion som utnyttes og videreutvikles i dette prosjektet.
Våre hypoteser er:
1) at motorisk aktivitet er lavere og viser mindre variabilitet hos schizofrene enn hos deprimerte og friske.
2) variabilitet av motorisk aktivitet og hjertefrekvens hos schizofrene kan beskrives ut fra matematiske modeller basert på "kaos-teori".
3) håndleddsbasert actigraf kan gi valid beskrivelse av medikamentelle bivirkninger som tremor og akathisi.
4) det er lavere vagusaktivitet og mindre variabilitet av hjertefrekvens målt ved ikke-lineære matematiske metoder hos schizofrene pasienter sammenlignet med kontroller.
Aktigraf- og actiheart-teknikkene har hittil i liten grad vært utnyttet i psykiatrisk forskning. Vi har derfor i denne første del av studiene særlig arbeidet med metodespørsmål og metodebeskrivelse. En forstudie der pasienter med schizofren grunnlidelse, pasienter med alvorlig depresjon samt friske kontroller sammenlignes ved bruk av disse metoder, er foretatt. Samtlige pasienter samt de aller fleste kontroller er inkludert i Bergensområdet. Erfaringene er videre at pasientene er positivt innstilt til å gå med aktigraf. Erfaringene og resultatene av disse forstudiene er lovende og gjør det formålstjenlig å fortsette prosjektet.
Schizofrene pasienter har et mer stereotypt motorisk aktivitetsmønster enn friske kontroller. Aktigraf-registreringer kan være nyttige for å kvantifisere motorisk aktivitet som er forbundet med motoriske bivirkninger som akathisi og andre parkinsonistiske bivirkninger.
Vitenskapelige artikler
Berle JØ, Hauge E, Ødegaard KJ, Holsten F, Fasmer OB
Reduced complexity of motor activity patterns in schizophrenia.
Poster No 6 presented at Thirteenth Biennal Winter Workshop on Schizophrenia Research, Davos Switzerland - February 4th-10th, 2006
Berle JØ, Castberg I, Fasmer OB.
Objective registration of motor activity in schizophrenia.
Poster presented at the WPA XIII World Conference in Cairo, Egypt – September 10th -15th, 2005.
Berle JØ, Hauge ER, Oedegaard K, Holsten F, Fasmer OB.
Objective registration of motor activity pattern in schizophrenia and depression.
Poster presentation at the APA, Atlanta, GA, USA – May 23rd, 2005
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest