Hordaland prosjektet lav fødselsvekt, unge voksne: Mental og somatisk helse
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911232
- Ansvarlig person
- Morten Duus Odberg
- Institusjon
- Universitetet i Bergen
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Pediatrics
- Forskningsaktivitet
- Epidemiologisk forskning
Rapporter
Prosjektet er en del av en longitudinell studie av en populasjon som hadde lav fødselsvekt som barn (174 ungdommer) født 1986-88, som tidligere er undersøkt ved 5 og 11 års alder. Prosjektet går ut fra institutt for klinisk medisin, seksjon for pediatri.Formålet med prosjektet er at de unge voksne(18 år), med lav fødselsvekt og uten alvorlige handikap, undersøkes mht. hvordan de klarer seg i livet sammenlignet med jevnaldrende med normal fødselsvekt (170ungdommer), og videre sammenligne funn ved 18 års alder med tidligere funn fra 5 og 11 års alder.
Vi ønsker å belyse hvordan unge voksne med lav fødselsvekt klarer seg ved å se på 1) livskvalitet og helse, 2)skoleprestasjoner 3) utbredelse av alvorlig psykopatologi og sosial fungering, 4)cerebral morfologi og nevroimaging 5)lungefunksjon. Videre ønsker vi å undersøke nærmere hvor viktig lav fødselsvekt er i seg selv i forhold til foreldre- og sosioøkonomiske- forhold når det gjelder lang tids utfall hos unge voksne uten alvorlig handikap.
Hovedutfordringen har vært å klare å nå en høy deltagelsesprosent. Kohorten består av ungdom som i stor grad er i skolegang/studier, og deler av dem befinner seg ved studiesteder utenfor Bergen, og mange er svært aktive med forskjellige interesser og aktiviteter. Det kan være vanskelig å avse tid til en slik undersøkelse. Vi har i løpet av 2007 oppnådd en deltakelse på 77% i lav fødselsvektgruppen.
Prosjektet vil belyse hvordan det går med unge voksne som hadde lav fødselsvekt, både mentalt og somatisk. Studiet vil være et bidrag til å evaluere behandlingen av de aller minste barna.
For tiden avslutter vi redigeringen av manuset til vår første artikkel som omhandler generell helse, og har påbegynt den neste som omhandler MR funn blant ungdom med lav fødselsvekt.
Prosjektes hovedmål er å undersøke hvordan unge voksne, ved 18 års alder, med lav fødselsvekt og uten alvorlige handikap klarer seg mht mental helse, livskvalitet, og somatisk helse sammenlignet med jevnaldrende med normal fødselsvekt. Videre er målet å evaluere hvordan avvik ved 5 og 11 års alder kan predikere utfallet ved 18 års alder.Lav fødselsvekt skyldes kort svangerskap, intrauterin vekstretardasjon eller begge. WHO definerer lav fødselsvekt (LFV) som fødselsvekt under 2500g. Av 127 millioner barn født globalt i 1982 hadde 20 millioner av disse fødselsvekt under 2500 g. Av de 20 millionene med lav fødselsvekt var 90 % født i lav inntekts land, hvor IUGR dominerte, og 10 % var født i høy inntekts land, hvor prematuritet dominerte.
Hos overlevende barn med LFV er det beskrevet hyppigere forekomst av større handikap, som cerebral parese, mental retardasjon, døvhet og alvorlige synstap. Barn med LFV uten cerebral parese og mental retardasjon har også større risiko for å utvikle lærevansker, konsentrasjonsvansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Det er få studier som har undersøkt objektive mål på generell helse opp til voksen alder.
Denne studien vil bli en del av en pågående populasjonsbasert oppfølgingsstudie av barn med LFV i Hordaland. Utgangspunktet for de foregående studiene er undersøkelse av barn med LFV uten alvorlige handikap født i Hordaland i perioden 1. april 1986 og 8. august 1988. Kontrollgruppen ble randomisert fra en frisk populasjon med fødselsvekt over 3000 g og født senere enn 37. uke og uten opphold på en spesialisert nyfødtavdeling. Barna ble undersøkt ved 5 og 11 års alder.
Hovedfunn ved 5 års alder Risikoen for nedsatt kognitiv utvikling, målt ved IQ, øker med fallende sosioøkonomisk status, og denne risikoen er mye større enn og uavhengig av den lave risikoen som kan tilskrives LFV. Gjennomsnittlig ikke-verbal IQ (Performance IQ) var 5 poeng lavere for barna med LFV når en hadde korrigert for lavere gjennomsnittlig sosioøkonomisk status blant lav fødselsvektfamiliene.
Atferdsproblemer var fem ganger hyppigere blant barn med LFV enn blant kontroller, og omfattet typisk sosial usikkerhet, engstelse og det at de var vanskelige å oppdra.
Hovedfunn ved 11 års alder Barn med LFV hadde i gjennomsnitt 5 poeng lavere IQ score, men barnas IQ var i betydelig større grad relatert til foreldre faktorer som sosioøkonomiske faktorer og i mindre grad LFV i seg selv.
Barn med LFV hadde klart økt risiko for å utvikle atferdsproblemer og psykiatriske sykdommer. Typiske var nedsatt oppmerksomhet, tilpasningsvansker, sosiale problemer og lav selvfølelse. Pre-, neo- og perinatale variabler kunne ikke brukes som prediktorer for utvikling av atferdsproblemer eller psykiatriske sykdommer.
18 års alder Det overordnete mål for dette prosjektet er å undersøke hvordan unge voksne 18 år, med LFV og uten alvorlige handikap klarer seg i livet sammenlignet med jevnaldrende. Vi ønsker å belyse dette ved å kartlegge -utbredelse av psykiske lidelser og sosial fungering, -livskvalitet og generell helse -kognitive ferdigheter -cerebrale MRI hos unge voksne med LFV og undersøke nærmere hvordan LFV i seg selv påvirker lang tids utfall i forhold til foreldrerelaterte sosioøkonomiske faktorer.
Resultater i 2005 Så langt har man i 2005 ferdigstilt protokollen samt pilotert denne. Medarbeidere i prosjektet har av private grunne måtte trekke seg fra prosjektet og nye medarbeidere har måttet inhentes til prosjektet. Dette samt pilotering mhp MR undersøkelsen har forsinket prosjektet.
Skriftlig henvendelse til ungdommene har forløpt og oppslutningen er 60-70%. 20 av 360 har gjennomført studiet. I 2006 skal resten undersøkes som beskrevet med klinisk undersøkelse, testing og MR-undersøkelse.
Vitenskapelige artikler
Elgen I, Johansson KA, Markestad T, Sommerfelt K
A non-handicapped cohort of low-birthweight children: growth and general health status at 11 years of age.
Acta Paediatr 2005 Sep;94(9):1203-7.
PMID: 16278985
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest