Svangerskapsutfall som prediktor for mental helse og fertilitet-ein klinisk relevant studie på data fra Medisinsk fødselsregister og Den norske mor og barn-undersøkelsen
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911331
- Ansvarlig person
- Eva Biringer
- Institusjon
- Helse Fonna HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Ein del foreldre slit med mentale helseplager etter spontanabort, dødfødsel eller komplikasjonar ved svangerskap og fødsel. Kopling av informasjon om mental helse fra deltakarane i Den norske mor og barn-undersøkelsen med data fra Medisinsk fødselsregister vil gi unike muligheter for å studere samanhangar mellom svangerskapsutkomme og mental helse.I vår del av verda har medisinske framsteg og betra svangerskapsomsorg har ført til ein stor reduksjon i komplikasjonar rundt svangerskap og fødsel, spontanabort og dødfødslar. Likevel endar omtrent ti prosent av alle svangerskap med spontanabort og omtrent seks promille med dødfødsel. Omtrent tre prosent av alle barn blir fødde med større misdanningar.
Det er normalt at mødre og fedre sørger etter tap av ufødd barn. Nokre studier har vist at kvinner som har opplevd dødfødsel har meir angst og depresjon enn andre kvinner i påfølgande svangerskap. Per i dag er det likevel mange forhold omkring dette temaet som bør kartleggast meir.
Dette prosjektet er basert på ei planlagt kopling mellom data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (styrt fra Folkehelseinstituttet) og Medisinsk fødselsregister. Studien kjem til å fokusere på omtrent 32 000 norske svangerskap. Målet med prosjektet er å finne mentale, helsemessige og sosiale faktorer som heng saman med auka risiko for mentale plager hos foreldre i etterkant av uønska svangerskapsutfall og å kva faktorar som beskyttar mot langvarige psykiske etterverknader. Vidare er planen å undersøke om det å ha mentale helseplager i seg sjølv er forbunde med endra risiko for uønskte hendingar under svangerskap eller fødsel.
Per i dag avventer ein dei dei tillatingane som er naudsynte for å begynne arbeidet med dataene.
Resultata fra den planlagde studien vil kunne vere til nytte for helsesøstre, jordmødre og lækjarar som er ansvarlege for gravide og fødande. Resultata kan og komme til nytte for helsemyndighetene i deira planlegging av det norske svangerskapsomsorgstilbodet og for kvinner og menn som slit med psykiske plager etter uønskte hendingar rundt det å få barn.
Kopling av informasjon om mental helse fra deltakarane i Den norske mor og barn-undersøkelsen med data fra Medisinsk fødselsregister vil gi unike muligheter for å studere samanhangar mellom svangerskapsutkomme og mental helse.I vår del av verda har medisinske framsteg og betra svangerskapsomsorg har ført til ein stor reduksjon i komplikasjonar rundt svangerskap og fødsel, spontanabort og dødfødslar. Likevel endar omtrent ti prosent av alle svangerskap med spontanabort og omtrent seks promille med dødfødsel. Omtrent tre prosent av alle barn blir fødde med større misdanningar.
Det er normalt at mødre og fedre sørger etter tap av ufødd barn. Nokre studier har vist at kvinner som har opplevd dødfødsel har meir angst og depresjon enn andre kvinner i påfølgande svangerskap. Per i dag er det likevel mange forhold omkring dette temaet som bør kartleggast meir.
Dette prosjektet er basert på ei planlagt kopling mellom data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (styrt fra Folkehelseinstituttet) og Medisinsk fødselsregister. Studien kjem til å fokusere på omtrent 32 000 norske svangerskap. Målet med prosjektet er å finne mentale, helsemessige og sosiale faktorer som heng saman med auka risiko for mentale plager hos foreldre i etterkant av uønska svangerskapsutfall og å kva faktorar som beskyttar mot langvarige psykiske etterverknader. Vidare er planen å undersøke om det å ha mentale helseplager i seg sjølv er forbunde med endra risiko for uønskte hendingar under svangerskap eller fødsel.
Resultata fra den planlagde studien vil kunne vere til nytte for helsesøstre, jordmødre og lækjarar som er ansvarlege for gravide og fødande. Resultata kan og komme til nytte for helsemyndighetene i deira planlegging av det norske svangerskapsomsorgstilbodet og for kvinner og menn som slit med psykiske plager etter uønskte hendingar rundt det å få barn.
Prosjektet er planlagt og vert oppstarta så snart datafil (koplingsfil) fra Den norske mor og barn-undersøkelsen og Medisinsk fødselsregister er klar.
Ein del foreldre slit med mentale helseplager etter spontanabort, dødfødsel eller komplikasjonar ved svangerskap og fødsel. Kopling av informasjon om mental helse fra deltakarane i Den norske mor og barn-undersøkelsen med data fra Medisinsk fødselsregister vil gi unike muligheter for å studere samanhangar mellom svangerskapsutkomme og mental helse.I vår del av verda har medisinske framsteg og betra svangerskapsomsorg har ført til ein stor reduksjon i komplikasjonar rundt svangerskap og fødsel, spontanabort og dødfødslar. Likevel endar omtrent ti prosent av alle svangerskap med spontanabort og omtrent seks promille med dødfødsel. Omtrent tre prosent av alle barn blir fødde med større misdanningar.
Det er normalt at mødre og fedre sørger etter tap av ufødd barn. Nokre studier har vist at kvinner som har opplevd dødfødsel har meir angst og depresjon enn andre kvinner i påfølgande svangerskap. Per i dag er det likevel mange forhold omkring dette temaet som bør kartleggast meir.
Dette prosjektet er basert på ei planlagt kopling mellom data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (styrt fra Folkehelseinstituttet) og Medisinsk fødselsregister. Studien kjem til å fokusere på omtrent 32 000 norske svangerskap. Målet med prosjektet er å finne mentale, helsemessige og sosiale faktorer som heng saman med auka risiko for mentale plager hos foreldre i etterkant av uønska svangerskapsutfall og å kva faktorar som beskyttar mot langvarige psykiske etterverknader. Vidare er planen å undersøke om det å ha mentale helseplager i seg sjølv er forbunde med endra risiko for uønskte hendingar under svangerskap eller fødsel.
Resultata fra den planlagde studien vil kunne vere til nytte for helsesøstre, jordmødre og lækjarar som er ansvarlege for gravide og fødande. Resultata kan og komme til nytte for helsemyndighetene i deira planlegging av det norske svangerskapsomsorgstilbodet og for kvinner og menn som slit med psykiske plager etter uønskte hendingar rundt det å få barn.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest