Tverrfaglig alkoholintervensjon i primærhelsetjenesten - et potensial for samhandling?
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911674
- Ansvarlig person
- Kristian Oppedal
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - samhandling
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Ved Stavanger Universitetssjukehus er det etablert et eget ruskonsulenttilbud for å øke identifiseringen og intervenere overfor pasienter med alkoholrelatert sykdom og skade. Målet med prosjektet er å undersøke om et samarbeid med primærhelsetjenesten vil kunne øke effekten av denne intervensjonen.Høyt alkoholforbruk er en vanlig medvirkende årsak til og kompliserende faktor ved somatisk sykelighet. Ruskonsulent-tjenesten ved Stavanger Universitetssjukehus er et tilbud for å identifisere alkoholrelatert sykdom og skade hos innlagte pasienter ved somatiske avdelinger. Ruskonsulentene får pasienter fra postpersonalet og tilbyr videre kartlegging og vurdering av alkoholvanene og deres mulige relasjon til den aktuelle helsetilstanden. Videre tilbys pasientene råd og veiledning for endring av alkoholvaner. Et eget brev som dokumenterer kartlegging, vurdering og rådgivning sendes som vedlegg til pasientens fastlege.
I prosjektet var planen opprinnelig å gjennomføre en RCT der pasientene i eksperimentgruppen skulle tilbys en fellessamtale mellom pasient, ruskonsulent og fastlege innen to uker etter utskriving, og der tilleggseffekten av fellessamtalen skulle måles som endring i alkoholbruk etter seks måneder (telefonoppfølging av uavhengig tredjeperson). Det har imidlertid vist seg vanskelig å rekruttere deltakere til studien i den ofte svært sensitive situasjonen som samtalen med ruskonsulenten under innleggelse viser seg å oppleves som. Det vil bli gjort rede for resultater oppnådd med de 35 pasientene som er rekruttert til studien, men dette er for lite til en kunne foreta en analyse av forskjeller mellom kontroll og eksperimentgruppe. I stedet for er det planlagt å gjennomføre en survey blant alle fastleger i HF-området med sikte på å få informasjon om de over tusen brev som er sendt sammen med epikriser for pasienter som har fått tilbudet fra ruskonsulentene i sykehuset, er opplevd å ha gitt nyttig informasjon for fastlegens arbeid og økt den generelle oppmerksomheten om alkoholrelatert problematikk i fastlegenes praksis. Resultatene fra surveyen vil bli sammenlignet med en fokusgruppestudie som ble gjennomført blant to grupper leger i de samme område før ordningen med brev-vedlegg til epikriser ble etablert. Dette er en studie som er publisert: Lid TG, Oppedal K, Pedersen B, Malterud K. (2012). Alcohol-related hospital admissions – missed opportunities for follow-up? A focus group study about general practitioners’ experiences. Scandinavian Journal of Public Health 40(6): 531-536. Det planlegges en publikasjon på grunnlag av surveyen i samme tidsskrift.
En randomisert klinisk studie og et fokusgruppe intervju om alkohol intervensjoner og samhandling mellom sykehus og primærhelsetjenesten.Pasienter med risikofylt alkoholforbruk er overrepresentert i sykehus sammenlignet med i befolkningen generelt. Flere sykehus benytter innleggelse i sykehus som en anledning til å kartlegge pasienters alkoholforbruk og tilbyr korte alkoholintervensjoner som et primærforebyggende tiltak. Effekten av korte alkoholintervensjoner oppgjøres oftest i endret alkoholforbruk og drikkemønster. I en nylig publisert kunnskapsoppsummering var effekten av slike intervensjoner fremdeles innkonklusiv for pasienter i sykehus. Litteraturen tyder på at alkohol intervensjoner med høyere intensitet og tettere oppfølgning gir bedre resultater. I denne studien skal vi derfor undersøke effekten av en tverrfaglig oppfølgningssamtale med ruskonsulent og fastlege for pasienter som allerede har gjennomført en kort alkohol intervensjon i sykehus. Studien er en randomisert klinisk studie og innkluderer 60 x 2 pasienter. Det primære effektmål oppgjøres ved Alcohol Use Disoreder Identification Test-C (AUDIT-C).
Den kvalitative delen av prosjektet er publisert. Den Randomiserte kliniske studien inkluderer stadig vekk pasienter. Ca halvparten av pasientene er inkludert pt. Prosjektperioden er søkt forlenget ved REK slik at inklusjonen kan fortsette også dette året.
Vedlagt er abstract fra den kvalitative delen.
Aims: To explore general practitioners’ (GPs’) follow-up experiences with patients discharged from hospital after admittance for alcohol-related somatic conditions. Design and participants: Two focus groups with GPs (four women and 10 men), calling for stories about whether the intervention given in the hospital had been recognised by the GP and how this knowledge affected their follow up of the patient’s alcohol problem. Systematic text condensation was applied for analysis. Findings: A majority of the GPs had experienced patients with already recognised alcohol problems being rediscovered by the hospital staff. Still, they presented examples of how seeing the patient in a different context might present new opportunities. Few participants had received adequate information from the hospital about their patient’s alcohol status, and they emphasised that a report about what had happened and what was planned was needed for follow up. Care pathways for patients with alcohol problems were seen as fragmented. Yet they described how alcohol-related hospital admissions might function as an eye-opener for the patient and a window of opportunity for lifestyle change. Conclusions: Hospital admittances provide important opportunities for change, but hospital care is seen as fragmented and poorly communicated to the GPs. For shared responsibility and follow up, all participating agents, including the patient, must be sufficiently informed about what has happened and what will follow. For the patient, hospital admittance is usually brief, while the relationship with their GP is long term, even lifelong. GPs are therefore key partners for programme development.
Alkoholforbruket i Norge er stadig økende . Pasienter med risikofylt alkoholforbruk er overrepresentert i sykehus sammenlignet med i befolkningen generelt .Internasjoalt benytter flere sykehus innleggelsen som en anledning til å kartlegge pasienters alkoholforbruk og tilbyr korte alkoholintervensjoner bestående av en motiverende samtale til pasienter med risikofylt forbruk. Målet ved slike intervensjoner er å motivere pasienten til å endre sitt alkoholforbruk til et med lavere risiko for å utvikle alkoholrelaterte skader og sykdommer. Effekten av korte alkoholintervensjoner i sykehus oppgjøres oftest i endret alkoholforbruk og drikkemønster.
I en nylig publisert kunnskapsoppsummering var effekten av korte alkohol intervensjoner i sykehus fremdeles innkonklusiv, selv om enkelt studier hadde effekt . Litteraturen tyder på at alkohol intervensjoner med høyere intensitet og tettere oppfølgning gir bedre resultater enn de korteste intervensjonene .
Dette prosjektet består av to delstudier. Hovedprosjektet er en randomisert klinisk studie, og skal undersøke effekten av en allerede etablerte rutinen med korte alkoholintervensjoner i Stavanger Universitetssjukehus, og potensiale for ytterligere effekt ved å intensivere intervensjonen med en sykehusadministrert oppfølgingsintervensjon på pasientens fastlegens kontor to uker etter innleggelsen.
Del to (delprosjektet) er en kvalitativ studie hvor vi skal beskrive fastlegers erfaringer med pasienter som tidligere har gjennomført korte alkoholintervensjoner ved Stavanger Universitetssjukehus, herunder erfaringer fra samhandlingen med sykehuset.
Hovedprosjektet er i rekruteringsfasen, del to er gjennomført og manuskriptet er send til peerview. Vi forventer første publikasjon i løpet av våren 2012.
Vitenskapelige artikler
Lid Torgeir Gilje, Oppedal Kristian, Pedersen Bolette, Malterud Kirsti
Alcohol-related hospital admissions: missed opportunities for follow up? A focus group study about general practitioners' experiences.
Scand J Public Health 2012 Aug;40(6):531-6. Epub 2012 aug 16
PMID: 22899559
Deltagere
- Torgeir Gilje Lid Prosjektdeltaker
- Kirsti Malterud Hovedveileder
- Kristian Oppedal Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest