HbA1c som kvalitetsindikator i diabetesbehandlingen - muligheter og feilkilder.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911766
- Ansvarlig person
- Siri Carlsen
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 7. Disease Management
Rapporter
I 2015 er artikkelen "Glycemic control and complications in patients with type 1 diabetes - a registry-based longitudinal study of adolescents and Young adults" ferdigstilt og innsendt. De obligatoriske opplæringselementene er godkjent. Sammenskriving av phd arbeidet er nær ferdigstilt.I prosjektet ser vi på a) hvordan naturlig biologisk variasjon og usikkerhet i målinger påvirker HbA1c, b) hvordan ulik HbA1c standardisering og instrumentering påvirker nytteverdien av HbA1c som kvalitetsindikator når ulike behandlingssteder for diabetes sammenlignes med hverandre og c) hvordan HbA1c nivå endres over tid når ungdom med type 1 diabetes blir unge voksne.
Første artikkel, som ble publisert i 2011, kartlegger hvordan HbA1c varierer ”naturlig” hos friske og hos personer med diabetes. Vi fant at variasjonen er omtrent lik hos friske og velregulerte pasienter med type 1 diabetes.
Andre artikkelen «Benchmarking by HbA1c in a national diabetes register – does measurement bias matter?» ble publisert i CCLM desember 2014. Vi har sett på i hvilken grad systemisk feil i analysemetode påvirker gjennomsnittlig HbA1c for ulike behandlingssteder (sykehus og legekontor) ved å bruke HbA1c data fra Norsk diabetesregister for voksne, og kvalitetskontrolldata fra NOKLUS. Korreksjon for systematisk målefeil påvirket i liten grad årlig median HbA1c og prosentandel pasienter som oppnådde behandlingsmålene for de fleste sykehus og for alle legekontor. For tre sykehus hadde korreksjon for systematisk feil betydning, særlig for andel pasienter som oppnådde behandlingsmål.
Siste del av prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret). Vi har koblet de to registrene og fått longitudinelle data for HbA1c utviklingen hos 874 pasienter med type 1 diabetikere i perioden fra 14 til 30 år.
I tillegg har vi hentet ut tverrsnittsdata om blant annet forekomst av komplikasjoner og medikamentbruk fra voksendiabetesregisteret. Den glykemiske kontrollen hos unge mennesker med type 1 diabetes i Norge er dårligst i slutten av tenårene. Bedring inntreffer i siste halvdel av 20-årene, men fortsatt er HbA1c høyere enn anbefalt. Diabetiske senkomplikasjoner i øyebunn og nyre finnes hos hhv 16 og 13 % av pasientene. Artikkelen "Glycemic control and complications in patients with type 1 diabetes - a registry-based longitudinal study of adolescents and young adults" er innsendt til Pediatric Diabetes. I 2015 har egne forskningsresultater blitt formidlet i flere nasjonale møter og på internasjonal kongress. Sammenskrivingen av phd arbeidet er nær ferdigstilt.
Glykolysert hemoglobin (HbA1c) er en indikator for gjennomsnittlig blodsukkernivå, og brukes som en viktig kvalitetsindikator i diabetesbehandlingen. Prosjektets formål er å belyse HbA1c som kvalitetsindikator.I prosjektet ser vi på a) hvordan naturlig biologisk variasjon og usikkerhet i målinger påvirker HbA1c, b) hvordan ulik HbA1c standardisering og instrumentering påvirker nytteverdien av HbA1c som kvalitetsindikator når ulike behandlingssteder for diabetes sammenlignes med hverandre og c) hvordan HbA1c nivå endres over tid når ungdom med type 1 diabetes blir unge voksne.
Første artikkel, "Within-subject biological variation of glucose and HbA(1c) in healthy persons and in type 1 diabetes patients", ble publisert i Clinical Chemistry and Laboratory Medicine (CCLM) september 2011. Vi har kartlagt hvordan HbA1c varierer ”naturlig” hos friske og hos personer med diabetes. Vi fant at variasjonen er omtrent lik hos friske og velregulerte pasienter med type 1 diabetes.
Andre artikkel, «Benchmarking by HbA1c in a national diabetes register – does measurement bias matter?», ble publisert i CCLM desember 2014. I Norsk diabetesregister for voksne kan sykehus og legepraksiser sammenliknes med hverandre (benchmarking), blant annet ved sammenligning av gjennomsnittlig HbA1c og prosentandel pasienter som oppnår behandlingsmål for HbA1c. Verdiene for HbA1c er basert på innsendte data fra lokale laboratorier. I HbA1c analysen vil grad av systematisk feil i analysemetoden kunne variere mellom laboratorier. Vi har sett på i hvilken grad systemisk feil i analysemetode påvirker gjennomsnittlig HbA1c for ulike behandlingssteder (sykehus og legekontor) ved å bruke HbA1c data fra Diabetesregisteret og kvalitetskontrolldata fra NOKLUS. Vi fant at korreksjon for systematisk målefeil i liten grad påvirket årlig median HbA1c og prosentandel pasienter som oppnådde behandlingsmålene for de fleste sykehus og for alle legekontor. For tre sykehus hadde korreksjon for systematisk feil betydning, særlig for andel pasienter som oppnådde behandlingsmål.
Siste del av prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret). Vi kobler personer fra dette registeret med de samme personene i Norsk diabetesregister for voksne og får longitudinelle data for HbA1c utviklingen hos et større antall type 1 diabetikere i perioden fra 14 til 30 år. I 2014 fikk vi alle nødvendige tilleggsgodkjenninger fra REK og PVO OUS, selve registerkoblingen ble utført og data uthentet. Data er nå under bearbeiding og skriveprosessen har startet.
Glykolysert hemoglobin (HbA1c) er en indikator for gjennomsnittlig blodsukkernivå, og brukes som en viktig kvalitetsindikator i diabetesbehandlingen. Prosjektets formål er å belyse HbA1c som kvalitetsindikator.I prosjektet ser vi på a) hvordan naturlig biologisk variasjon og usikkerhet i målinger påvirker HbA1c, b) hvordan ulik HbA1c standardisering og instrumentering påvirker nytteverdien av HbA1c som kvalitetsindikator når ulike behandlingssteder for diabetes sammenlignes med hverandre og c) hvordan HbA1c nivå endres over tid når ungdom med type 1 diabetes blir unge voksne.
Første artikkel, som ble publisert i 2011, kartlegger hvordan HbA1c varierer ”naturlig” hos friske og hos personer med diabetes. Vi fant at variasjonen er omtrent lik hos friske og velregulerte pasienter med type 1 diabetes.
De to neste artiklene gjør bruk av data om analysekvalitet fra Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS), og registerdata fra Norsk Diabetesregister for voksne og Barnediabetesregisteret.
I Norsk diabetesregister for voksne kan sykehus og legepraksiser sammenliknes med hverandre (benchmarking), blant annet ved sammenligning av gjennomsnittlig HbA1c. Verdiene for HbA1c er basert på innsendte data fra lokale laboratorier. I HbA1c analysen vil grad av systematsk feil i analysemetoden kunne variere mellom laboratorier. Dette vil kunne påvirke utfallet når HbA1c brukes i benchmarking; dersom HbA1c måles med konsekvent for høy verdi, vil behandlingsstedet kunne komme dårligere ut i en sammenligning med andre, og motsatt dersom verdien måles konsekvent for lav. I 2013 har vi hentet ut data vedr. bl.a. HbA1c fra Diabetesregisterer for pasienter med både type 1 og type 2 diabetes fra hhv sykehus og legekontor. Vi har brukt kvalitetskontrolldata fra NOKLUS for å vurdere systematiske feil i metodene for HbA1c analyse, og korrigert HbA1c resultatet. Artikkelen er under bearbeiding.
Siste del av prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret). Vi vil koble personer fra dette registeret med de samme personene i Norsk diabetesregister for voksne og slik få longitudinelle data for HbA1c utviklingen hos et større antall type 1 diabetikere i perioden fra 14 til 30 år. I løpet av 2013 har vi skrevet og fått godkjent REK søknad om kobling mellom registrene, og fått godkjent søknad til PVO ved OUS om kobling.
Vitenskapelige artikler
Carlsen Siri, Thue Geir, Cooper John Graham, Røraas Thomas, Gøransson Lasse Gunnar, Løvaas Karianne, Sandberg Sverre
Benchmarking by HbA1c in a national diabetes quality register - does measurement bias matter?
Clin Chem Lab Med 2014 Dec 12. Epub 2014 des 12
PMID: 25503669 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Deltagere
- Siri Carlsen Ph.d.-kandidat
- Lasse Gøransson Medveileder
- Torild Skrivarhaug Medveileder
- Sverre Sandberg Hovedveileder
- Geir Thue Prosjektdeltaker
- John Cooper Prosjektdeltaker
- Thomas Røraas Prosjektdeltaker
- Karianne Løvås Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest