The effect of acute stress on the maturing brain: neuropsychological and neurophysiologic investigations of the survivors from the Norwegian terror 22/7 2011 attack on Utøya
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911813
- Ansvarlig person
- Anne Marita Milde
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
On July 22nd, 2011, several hundred youths were subjected to a terrorist attack aimed at a political summer camp on Utøya. Survivors are experiencing significant mental health problems 2-3 years after the event. More knowledge is needed on long term consequences for cognitive function and health in particular when young adults are the victims.Traumatic events may be unexpected and overwhelming experiences can evoke intense fear. Such events are also characterized by their severity, such as threat to life or bodily integrity, grotesque exposure, physical harm or injury, loss of significant others and witnessing or learning of violence to a loved one. A traumatic event is not traumatic on its own, but through the effect it has on its victims. This is dependent on the individual’s unique appraisal of the event, which is affected by personal characteristics and contextual factors.
Terrorist attacks differ from other traumatic events in several ways, they are designed to be unexpected, unpredictable, shocking, and based on a premeditated malicious intent to cause harm and suffering in its targets. Major depression, anxiety disorders, sleep disorders and psychosomatic symptoms and discomfort are common findings among victims. The brain is affected when exposed to intense signals of fear. The physiological alarm response triggers a cascade of chain reactions at both the neurotransmitter and the hormonal level. Several studies on adults reveal diminished attention and memory capacity, where lack of normal functioning affects the ability to perform work related tasks. The brain in adolescents and young adults may be affected differently than in adults. Children and adolescents are in a period of life characterized by extensive development in regards to biology, emotional maturity, and intellectual capacities. The large-scale development happening during childhood and adolescence may be viewed as a risk factor for developing severe and long-lasting mental illness after a traumatic event. On the other hand, some might argue that the brain’s plasticity and ability to adapt during this age period may serve as a factor contributing to healthy adjustment and positive long-term outcomes. This project aimed to investigate long term effects of terrorist attack on young survivors with plan of another 5 year follow up.
The study was approved by the Regional Committees for Medical and Health Research Ethics in Norway (reference number 2012/1464). Through the Resource center on Violence, Traumatic stress and Suicide prevention region West (RVTS West) 45 survivors of both genders from the Hordaland county were invited, 29 responded, 2 made contact from outside the region, 4 were excluded. The total number tested is 27 participants (mean age 19.81, (SD=1.54)), 17 females (M=19.82, SD=1.38) and 10 males (M=19.8, SD=1.87). All participants were either under education and/or employment. Testing included a diurnal cortisol assessment, an fMRI session, a neuropsychiatric interview, a circadian rhythm measurement and a neuropsychological assessment. A matched control group (n=35) with politically active youth from other parties than the AUF underwent the same protocol. Data analyses are in progress however results have been presented at international and national Conferences (4 poster presentations, 2 oral presentations, 1 main thesis (psychology) graded A). Three papers are in progress for submission in peer reviewed international journals. In short, results show that the majority of Utøya survivors have psychological disturbances, posttraumatic symptoms, sleep disturbances, and learning and memory difficulties 2-3 yers after the attack. There is no doubt that prolonged professional follow up after dramatic events are needed, and that communities have to implement sufficient aid strategies.
Det er per i dag forsket lite på langtidskonsekvenser av traumatiske opplevelser hos ungdommer. Funksjonell MR og psykologiske tester kan kartlegge hvordan et traume som 22. juli kan påvirke viktige kognitive funksjoner. Denne kunnskapen kan bidra til at ungdommer med tilsvarende opplevelser verden over blir møtt med bedre forståelse og hjelp.Terrorangrepet 22. juli er den største voldshandlingen begått på norsk jord siden 2. verdenskrig. Spesielt for denne hendelsen var at den hovedsakelig rammet ungdommer under 25 år hvor hjernen fortsatt er under utvikling og dermed er spesielt sårbar for store påkjenninger. Men selv om hjernen kan være sårbar for å utvikle forstyrrelser eller ubalanse etter eksponering til traumatiske hendelser og situasjoner har ungdommers hjerne en større evne til reparasjon sammenlignet med den aldrende hjerne. Som følge av dette kan eventuelle senvirkninger også være mindre uttalt og av kortere varighet enn hos voksne berørte.
Flere studier av voksne med tilsvarende opplevelser har vist langtidseffekter på kognitive funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. I tillegg har man avdekket forstyrrelser i den normale døgnvariasjonen av stresshormonet kortisol samt i enkelte hjerneområders aktivitet under situasjoner som krever økt konsentrasjon, oppmerksomhet og bruk av arbeidsminne. Dette kan være en forklaring på hvorfor en del voksne opplever slike vansker etter å ha vært utsatt for store psykiske påkjenninger. Kartlegging av søvn og søvnkvalitet samt deltagernes døgnaktivitet blir registrert i denne studien. Søvn er en kompleks prosess som har stor betydning for generell livskvalitet. Traumatiske hendelser kan endre normal fysiologisk søvnregulering som igjen kan bidra til opprettholdelse eller forsterkning av andre psykologiske symptom som angst og depresjon. Men det å ha angst og/eller depresjon kan i seg selv påvirke og endre søvn. Denne type forskning som omfatter flere funksjonsområder hos berørte etter en traumatisk hendelse er av stor betydning for blant annet helsepersonell som skal yte helsehjelp og bidra til at man kan sette i gang mer målrettede tiltak for den enkelte også i et mer langtidsperspektiv.
Per dags dato vet man lite om de kroppslige langtidsvirkningene av traumatisk stress hos ungdommer under 25 år. Formålet med det pågående prosjektet er å kartlegge hvordan Utøya massakren kan ha påvirket viktige kognitive funksjoner og underliggende biologiske mekanismer hos de overlevende på lang sikt. I samarbeid med Universitetet i Bergen og Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – region vest (RVTS vest) har vi rekruttert en gruppe overlevende fra Utøya i alderen 16-25 år og en kontrollgruppe som ikke var på Utøya ei heller tilknyttet AUF. Deltagerne i kontrollgruppen er imidlertid politisk engasjert ungdom fra andre ungdomspolitiske parti. Forsøket består av nevropsykologisk kartlegging, undersøkelser av stresshormonet kortisol i spytt, kartlegging av søvnkvalitet ved hjelp subjektive spørsmål og objektiv måling ved hjelp av aktigraf, et måleinstrument utformet som et armbåndsur som måler bevelgelse og lysnivå over dager. I tillegg en MR undersøkelse. Alle deltagerne gjennomgår et nevropsykiatrisk intervju. Selve MR undersøkelsen er tredelt, og innebærer måling av hjerneaktivitet under hvile og under en kognitiv oppgave (funksjonell MR). I tillegg måles konsentrasjonen av ulike signalstoffer i enkelte deler av hjernen ved såkalt MR spektroskopi.
Det har i 2013 blitt samlet inn data fra 38 forsøkspersoner og rekruttering er ikke avsluttet pr 31.12.13. Resultatene er foreløpig under bearbeiding. Studien gir en unik mulighet til å studere kroppslige senvirkninger av traumatiske opplevelser hos ungdommer, og kan danne grunnlag for mer målrettet oppfølging av de overlevende nå og i fremtiden.
Deltagere
- Venke Agnes Johansen Prosjektdeltaker
- Janne Grønli Prosjektdeltaker
- Åsa Hammar Prosjektdeltaker
- Robert Murison Prosjektdeltaker
- Kenneth Hugdahl Prosjektdeltaker
- Olga Therese Ousdal Postdoktor
- Anne Marita Milde Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest