Bergen psykoseprosjekt 2: Selvskading og selvmord ved nyoppdaget psykose
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911920
- Ansvarlig person
- Siri Åbergsjord
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - psykisk helse
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 7. Disease Management
Rapporter
Tidligere levert rapport for 2014. Arbeidet med artikkel som viser at unge personer som går lenge med ubehandlet psykose har høyere risiko for å skade seg eller forsøke å begå selvmord også etter at behandlingen er startet, enn pasienter som har kort kort tid med ubehandlet psykose. I begynnelsen av behandlingsforløpet er psykotiske symptomer den viktigste begrunnelsen pasientene oppgir for at de forsøkte å skade seg. Personer som har tidligere fått depresjonsdiagnose eller diagnose personlighetsforstyrrelse har økt risiko for å selvskade seg enn andre psykosepasienter.
Samtidige komorbide psykiske lidelser som depresjon og personlighetsfortyrrelse gir økt risiko for selvskading og suicidalitet hos unge med psykotiske lidelser, og personer med disse diagnosene har lengre tid med ubehandlet psykose.
Tidlig diagnostisering og behandling av psykose hos unge er viktig for å redusere selvmord og selvskade i denne gruppen. Nytten av tidlig oppdagelsesprogram kan støttes av denne forskningen. Det er også behov for en nøye kartlegging av selvmordstanker, tidligere selvmordsforsøk og selvskadende atferd hos denne gruppen pasienter. De pasientene som har utført selvskadende handlinger bør spørres nøye om hvorfor de utførte disse handlingene, slik at de kan motta riktig hjelp for sine plager.
Selvmord er en utbredt klinisk utfordring ved tidlig psykose, og en bedre forståelse av sammenhengen mellom selvmordsatferd og tidlig psykose vil kunne gi en mer tilpasset behandling. Vi har undersøkt forekomst av selvskade blant pasienter i alderen 18-30 år etter at de hadde blitt akuttinnlagte for psykose.Det ble søkt om midler til å fullføre to artikler som skulle se nærmere på 1) forekomst av selvmordsatferd ved tidlig psykose, samt kliniske og demografiske kjennetegn og 2) sammenhengen mellom varighet av ubehandlet psykose og selvmordsatferd. Vi ønsket å benytte to eksisterende datasett: 1) Ca. 100 psykosepasienter fra Bergen Psykoseprosjekt 2 (BP2), et paraplyprosjekt og multisenter-farmakologisk RCT som prospektivt undersøker psykosepasienter med omfattende utredning med jevne mellomrom og 2) 216 psykosepasienter fra SIPEA-prosjektet, som inkluderer alle pasienter i alderen 18-30 år som har vært innlagt på Psykiatrisk Akuttmottak i perioden 1. mai 2005 til 30. april 2011. Søker Siri Åbergsjord har brukt ett år (forskningsstilling) til å utarbeide dette siste datasettet. Preliminære funn har allerede vært presentert som poster under IASP Oslo 2013, og danner utgangspunktet for de to skisserte artiklene.
Vi fant at 31 prosent av pasientene hadde selvskadet seg i perioden rett før innleggelse eller i løpet av oppfølgingsperioden. Det ble totalt registert 114 hendelser med selvskade, både med og uten suicidal intensjon. Selvskade uten suicidal intensjon var hyppigere enn selvmordsforsøk, men det var et betydelig overlapp av pasienter som skadet seg i suicidal hensikt og pasienter som skadet seg uten et ønske om å dø. 9 % av pasientene begikk begge typer av selvskade.
Vi fant at de pasientene som skadet seg i gjennomsnitt hadde lengre tid med psykosesymptomer før første behandling av psykose ble startet, enn pasientene som ikke skadet seg. De hadde også oftere diagnose med personlighetsforstyrrelse og depresjonsdiagnose. De var gjennomsnittlig yngre da de ble psykotiske første gang.
Vi fant ingen signifikante kjønnsforskjeller eller sammenheng mellom rusavhengighet og selvskade i denne gruppen. Det var heller ingen forskjell når det gjaldt forekomst av selvskade blant personer som hadde vært i kontakt med barnevernstjenesten, eller hadde fått behandling i barne- og ungdomspsykiatrien, og de som ikke hadde hatt kontakt med disse tjenestene som barn.
I 42 % av tilfellene med selvskade som ble undersøkt, oppgav pasientene at de hørte kommanderende stemmer som ba dem om å skade seg eller de hadde vrangforestillinger som gjorde at de skadet seg.
Kliniske implikasjoner av funnene er :
Raskere diagnostikk og behandling av psykose kan redusere selvmordsforsøk og selvskade hos unge pasienter.
Personer med selvskade, depresjon og personlighetsforstyrrelse ser ut til å på gruppenivå ha en særlig lang varighet av ubehandlet psykose (VUP). Dette indikerer at denne gruppen er særlig vanskelig å diagnostisere og det kan også bety at psykosesymptomer lettere overses i denne gruppen. Sammenhengen er imidlertid uklar og må undersøkes nærmere.
Sammenheng mellom psykose, andre symptomer og selvskade er komplisert. Det er derfor viktig at behandlere spør pasienten direkte om hvorfor de har forsøkt å skade seg, slik at behandlingen kan tilpasses best mulig.
Vi kommer til å undersøke nærmere sammenhengen mellom selvskade, depresjonsdiagnose, personlighetsdiagnose og varighet av ubehandlet psykose med utgangspunkt i dette datamaterialet. Vi håper å kunne belyse hvordan disse faktorene er forbundet.
Resultatene over vil bli forsøkt publisert som to artikler i løpet av 2015.
Deltagere
- Rune Andreas Kroken Medveileder
- Liv Solrunn Mellesdal Prosjektdeltaker
- Erlend Mork Prosjektdeltaker
- Rolf Gjestad Prosjektdeltaker
- Else-Marie Løberg Hovedveileder
- Siri Åbergsjord Prosjektleder
- Erik Johnsen Prosjektleder
- Ketil Joachim Ødegaard Leder av forskningsgruppe
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest