Treatment of severly obese children and adolescents at the Outpatient Obesity Clinic, Haukeland University Hosptial: "Family-based Behavioral Social Facilitation Treatment
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911964
- Ansvarlig person
- Petur Juliusson
- Institusjon
- Helse Bergen HF
- Prosjektkategori
- Åpen prosjektstøtte
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Siste pasienten til FABO studien ble rekrutert sommeren 2018. Siste pasienten vil avslutte sin behandling ved utgangen av 2019 men totalt er det 113 pasienter rekruttert til studien. Data fra studien har vært brukt til to hovedfagsstudier innen klinisk psykologi. To masterstudenter innen klinisk ernæringsfysiologi arbeider nå med data fra studien. PhD-kandidat Hanna Skjåkødegård arbeider nå med sin andre artikkel med utgangspunkt i FABO-materialet, denne benytter baseline data til barn inkludert til FABO studien - og en normalvektig kontrollgruppe. En legger opp til skriving av videre seks artikler ila av de 2-3 kommende årene.
FABO behandlingsprotokollen er blitt del av behandlingsverktøyene en har ved Poliklinikk for overvekt - barn.
Forekomsten av fedme blant barn og unge har økt de siste 30 årene. Tilstanden er assosiert med en rekke medisinske og psykososiale konsekvenser. I en slik kontekst er det viktig å utvikle og evaluere ulike behandlingstiltak. Familiebasert kognitiv atferdsterapi (FBKA) den behandlingsmetoden som har vist best effekt i behandlingen av barnefedme.FABO-studien er en randomisert kontrollert studie som gjennomføres i perioden 2014-2019. Familiene (N=120) rekrutteres blant barn og unge, i alderen 8 -16 år, henvist til Poliklinikk for overvekt (PFO) av sin fastlege. Inkluderingskriterier er en (IOTF) iso-KMI = 35 eller en iso-KMI =30 med komorbiditet. Familiene randomiseres til arm A (FBKA med en gang) eller arm B (standard behandling i 12 mnd, så FBKA). Effektmål i studien er: Antropometriske mål: KMI, midjemål og kroppssammensetning (målt ved BIO-impedance og DXA-scan). Fysiologiske mål: blodtrykk og blodprøver. Aktivitetsnivå og søvnmønster (målt ved bruk av akselerometer). Psykologiske mål: Spørreskjemaer (DEBQ,YEDE-Q, CBCL, CDI, SPPC). Kostregistrering. Behandlingen består av 17 ukentlige sesjoner med påfølgende oppfølging ved PFO hver tredje måned i to år. Behandlingen søker å endre livsstilsatferd gjennom at familien arbeider sammen som et team. Det er fire kjerneområder for behandlingen: • Kosthold • Fysisk aktivitet • Stillesittende aktivitet • Søvn Viktige elementer i behandlingen: • Selvmonitorering, familiene fyller ut individuelle vanebøker fra uke til uke. • Konkrete mål for vektkontroll, fem mål hver uke. • Belønningssystem, hver enkelt samler poeng for gjennomførte mål og har laget seg en ønskeliste for ulike belønninger. Behandler deler ut opptjente poeng for hver uke. • Problemløsning og stimuluskontroll, blant annet introduseres det å bruke eksternalisering ved saboterende tanker. • Fokus på ulike sosiale arenaer. • Matvare- og aktivitetsguide, inndelt etter trafikklysprinsippet. Matvarer og aktiviteter klassifiseres som enten grønne, gule eller røde. Gir FBKA-behandlingen bedre behandlingseffekt enn standardbehandlingen vil det være aktuelt å innføre behandlingen som et permanent behandlingstilbud (stepped-care). Per dags dato (januar 2018) er det rekruttert 100 familier til studien. Følgende ble presentert som muntlige foredrag i 2017 på European Childhood Obesity Group, Roma:
Danielsen, Yngvild Sørebø; Dittmann, Solveig; Rødø, Veronica; Hystad, Sigurd William; Skjåkødegård, Hanna Flækøy; Skodvin, Vilde Abel; Juliusson, Petur Benedikt. Disordered Eating in Children and Adolescents with Severe Obesity: Pre-post Changes During Family-Based Behavioural Treatment for Obesity.Acta Paediatrica 2017;Suppl 470:34-40.
Danielsen, Yngvild Sørebø; Jomark, Martine; Guntveit, Marit; Hystad, Sigurd William; Skjåkødegård, Hanna Flækøy; Skodvin, Vilde Abel; Juliusson, Petur Benedikt. Family-based behavioural treatment for childhood and adolescent obesity: Are parenting practices and parental cohabitation associated with pre-post changes in BMI Standard Deviation Score (BMI-SDS) during treatment? Acta Paediatrica 2017;Suppl 470:19-33.
Resultater fra studien ble også presentert på Fedmeforskningsdagene (Tønsberg). Studiens første artikkel (protokollartikkel) ble publisert høsten 2016 (Skjåkødegård HF, Danielsen YS, Morken M, Linde SF, Kolko RP, Balantekin KN, Wilfley DE, Júlíusson PB. Study Protocol: A randomized controlled trial evaluating the effect of family-based behavioral treatment of childhood and adolescent obesity-The FABO-study. BMC Public Health. 2016 Oct 21;16(1):1106). Studien vil rekruttere nye pasienter tom sommeren 2018. Siste pasienten blir ferdigbehandlet innenfor studien i 2019. Studien fikk sin første PhD-stipendiat i desember 2016 (UiB stipend til Hanna Skjåkødegård). To hovedoppgaver i psykologi, med utgangspunkt i data fra studien, ble fullført i 2017 .
Prosjektet har navngitt broker som har selv gjennomgått behandlingen.
Forekomsten av fedme blant barn og unge har økt de siste 30 årene. Tilstanden er assosiert med en rekke medisinske og psykososiale konsekvenser. I en slik kontekst er det viktig å utvikle og evaluere ulike behandlingstiltak. Familiebasert kognitiv atferdsterapi (FBKA) den behandlingsmetoden som har vist best effekt i behandlingen av barnefedme.FABO-studien er et randomisert kontrollert studie som gjennomføres i perioden 2014-2017. Familiene (N=120) rekrutteres blant barn og unge, i alderen 8 -16 år, henvist til PFO av sin fastlege. Inkluderingskriterier er en (IOTF) iso-KMI = 35 eller en iso-KMI =30 med komorbiditet. Familiene randomiseres til arm A (FBKA med en gang) eller arm B (standard behandling i 12 mnd, så FBKA). Effektmål i studien er: Antropometriske mål: KMI, midjemål og kroppssammensetning (målt ved BIO-impedance og DXA-scan). Fysiologiske mål: blodtrykk og blodprøver. Aktivitetsnivå og søvnmønster (målt ved bruk av akselerometer). Psykologiske mål: Spørreskjemaer (DEBQ,YEDE-Q, CBCL, CDI, SPPC). Kostregistrering. Behandlingen består av 17 ukentlige sesjoner med påfølgende oppfølging ved PFO hver tredje måned i to år. Behandlingen søker å endre livsstilsatferd gjennom at familien arbeider sammen som et team.
Det er fire kjerneområder for behandlingen:
• Kosthold
• Fysisk aktivitet
• Stillesittende aktivitet
• Søvn
Viktige elementer i behandlingen:
• Selvmonitorering, familiene fyller ut individuelle vanebøker fra uke til uke.
• Konkrete mål for vektkontroll, fem mål hver uke.
• Belønningssystem, hver enkelt samler poeng for gjennomførte mål og har laget seg en ønskeliste for ulike belønninger. Behandler deler ut opptjente poeng for hver uke.
• Problemløsning og stimuluskontroll, blant annet introduseres det å bruke eksternalisering ved saboterende tanker.
• Fokus på ulike sosiale arenaer.
• Matvare- og aktivitetsguide, inndelt etter trafikklysprinsippet. Matvarer og aktiviteter klassifiseres som enten grønne, gule eller røde.
Gir FBKA-behandlingen bedre behandlingseffekt enn standardbehandlingen vil det være aktuelt å innføre behandlingen som et permanent behandlingstilbud (stepped-care). Per dags dato (januar 2017) er det rekruttert mellom 60 og 70 familier til studien. Prosjektet har vært presentert som muntlig foredrag eller posterpresentasjon på følgende konferanser i 2015: European Congress of Obesity, Praha, European Childhood Obesity Group, Stockholm, Fysioterapikongressen, Helsesøsterkongressen, Nasjonalt nettverk mot spiseforstyrrelser: nasjonal konferanse, Nettverkskonferansen Helse-Midt-Norge, EASO Collaborating Centre for Obesity Management meeting 2016, København. Studiens første artikkel (protokollartikkel) ble publisert høsten 2016 (Skjåkødegård HF, Danielsen YS, Morken M, Linde SF, Kolko RP, Balantekin KN, Wilfley DE, Júlíusson PB. Study Protocol: A randomized controlled trial evaluating the effect of family-based behavioral treatment of childhood and adolescent obesity-The FABO-study. BMC Public Health. 2016 Oct 21;16(1):1106). Studien vil rekruttere nye pasienter ut 2017. Studien fikk sin første PhD-stipendiat i desember 2016 (UiB stipend til Hanna Skjåkødegård).
Forekomsten av fedme blant barn og unge har økt de siste 30 årene. Tilstanden er assosiert med en rekke medisinske og psykososiale konsekvenser. I en slik kontekst er det viktig å utvikle og evaluere ulike behandlingstiltak. Familiebasert kognitiv atferdsterapi (FBKA) den behandlingsmetoden som har vist best effekt i behandlingen av barnefedme.Formålet med FABO-studien er å evaluere effekten av FBKA sammenlignet med effekten av standardbehandling gitt til barn og unge med fedme ved Poliklinikk for overvekt (PFO), Haukeland Universitetssykehus. Dette er første gang FBKA tas systematisk i bruk ved en overvekts-poliklinikk i Norge.
FABO-studien er et randomisert kontrollert studie som gjennomføres i perioden 2014-2017. Familiene (N=120) rekrutteres blant barn og unge, i alderen 8 -16 år, henvist til PFO av sin fastlege. Inkluderingskriterier er en (IOTF) iso-KMI = 35 eller en iso-KMI =30 med komorbiditet. Familiene randomiseres til arm A (FABO med en gang) eller arm B (standard behandling i 12 mnd, så FABO).
Effektmål i studien er:
Antropometriske mål: KMI, midjemål og kroppssammensetning (målt ved BIO-impedance og DXA-scan).
Fysiologiske mål: blodtrykk og blodprøver.
Aktivitetsnivå og søvnmønster (målt ved bruk av akselerometer).
Psykologiske mål: Spørreskjemaer (DEBQ,YEDE-Q, CBCL, CDI, SPPC).
Kostregistrering.
Behandlingen består av 17 ukentlige sesjoner med påfølgende oppfølging ved PFO hver tredje måned i to år. Behandlingen søker å endre livsstilsatferd gjennom at familien arbeider sammen som et team. Det er fire kjerneområder for behandlingen:
• Kosthold
• Fysisk aktivitet
• Stillesittende aktivitet
• Søvn
Viktige elementer i behandlingen:
• Selvmonitorering, familiene fyller ut individuelle vanebøker fra uke til uke.
• Konkrete mål for vektkontroll, fem mål hver uke.
• Belønningssystem, hver enkelt samler poeng for gjennomførte mål og har laget seg en ønskeliste for ulike belønninger. Behandler deler ut opptjente poeng for hver uke.
• Problemløsning og stimuluskontroll, blant annet introduseres det å bruke eksternalisering ved saboterende tanker.
• Fokus på ulike sosiale arenaer.
• Matvare- og aktivitetsguide, inndelt etter trafikklysprinsippet. Matvarer og aktiviteter klassifiseres som enten grønne, gule eller røde.
Gir FBKA-behandlingen bedre behandlingseffekt enn standardbehandlingen vil det være aktuelt å innføre behandlingen som et permanent behandlingstilbud (stepped-care).
Per dags dato (januar 2016) er det rekruttert 41 familier til studien. Prosjektet har vært presentert som muntlig foredrag eller posterpresentasjon på følgende konferanser i 2015: European Congress of Obesity, Praha, European Childhood Obesity Group, Stockholm, Fysioterapikongressen, Helsesøsterkongressen, Nasjonalt nettverk mot spiseforstyrrelser: nasjonal konferanse, Nettverkskonferansen Helse-Midt-Norge. Studiens første artikkel (protokollartikkel) submitteres i 2016. Preliminære resultater fra studien vil foreligge ila 2016.
Deltagere
- Hanna Flækøy Skjåkødegård Ph.d.-kandidat
- Ståle Pallesen Medveileder
- Rachel Kolko Medveileder
- Denise Wilfley Medveileder
- Yngvild Sørebø Danielsen Medveileder
- Petur Benedikt Juliusson Prosjektleder
- Trond Markestad Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest