Insidens, mortalitet, diagnostikk og behandling av gallestenssykdom
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 970010
- Ansvarlig person
- Karl Søndenaa
- Institusjon
- Haraldsplass Diakonale Sykehus
- Prosjektkategori
- Prosessmidler
- Helsekategori
- Surgery
- Forskningsaktivitet
- Klinisk forskning
Rapporter
Det er til dels usikkerhet om hvilke pasienter som har symptomer kun relatert til forekomst av gallesten og hva konsekvensen for disse blir om man fjerner galleblæren eventuelt lar være. Dette undersøkes både i kort og langt, flerårig perspektiv.Pasientmaterialet er inndelt i fire grupper.
En tilfeldig befolkningsgruppe i Bergen fra 1983 som fikk påvist gallesten ved ultralydundersøkelse, ble innkalt til etterundersøkelse og kartlegging av symptomer samt ny ultralydsundersøkelse i løpet av 2007. Man ønsket å finne ut om gallestenene hadde ført til øket behov for behandling som konsekvens av forekomst av gallestener. Videre ønsket vi å belyse om gallestenene kunne ha ført til øket forekomst av andre sykdommer og i verste fall øket dødelighet.
En kontrollgruppen skriver seg også fra folkeundersøkelsen i 1983 da 2500 personer ble innkalt.
En tilsvarende gruppe som fikk fjernet galleblæren ved kirurgisk avdeling, Haukeland Universitets Sykehus i årene 1981-3 utgjør en annen kontrollgruppe. Forekomst av ny sykdom forbundet med gallesten, annen sykdom eller øket dødelighet, er funn vi leter etter i disse populasjonene.
I perioden 1992-94 ble 500 pasienter med sykdom forårsaket av gallesten, forespurt om å være med i en studie hvor kun observasjon og symptomatisk behandling ble sammenliknet med kirurgi og fjernelse av galleblæren. Denne studien har tidligere gitt grunnlag for en doktorgrad, men nå ville vi langtidsoppfølge disse pasientene for å få en enda grundigere forståelse av denne sykdommen.
En årgang med galleopererte pasienter ved kirurgisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus er undersøkt prospektivt for å finne mulige indikasjoner på symptomer etter fjernelse av galleblæren, som kan være en plagsom tilstand. Ved å sammenholde symptomene før operasjonen med eventuelle plager etterpå, kan man kanskje forbedre operasjonsindikasjonene i denne gruppen or redusere postoperative plager.
Arbeidet til nå har bestått i etterundersøkelse, prospektiv registrering og innhenting av kontrolldata fra Folkeregisteret og SSB. Et par foreløpige rapporter (abstrakter) er antatt, men full bearbeiding antas å begynne i første halvår 2008. Legestudent Schmidt er for tiden opptatt ved Forskerlinjen, UiB/HDS i arbeid med prosjektet.
Personer med gallesten uten symptomer opereres ikke, men om dette er korrekt holdning til gallestenssykdommen eller påvirker helsen generelt, vet vi lite om. Personer som deltok i en befolkningsstudie i 1983 vil bli etterundersøkt. Resultatet vil si noe om dagens holdning til gallestensproblematikken må endres.Forekomsten av gallesten uten symptomer i form av smerteanfall, påvises oftest tilfeldig eller i befolkningsstudier, ved hjelp av ultralyd. Ultralyd ble tatt i bruk omkring 1980. Selv om utstyret betød et fremskritt I forhold til tidligere undersøkelser med røntgen, har ultralyd gjennomgått en teknisk utvkling med årene. Eldre undersøkelser har slått fast at inntil 80% av personer med gallesten ikke har symptomer.
Vår gruppe har villet undersøke hvorledes det har gått med 241 personer som fikk påvist gallesten med ultralyd ved en befolkningsstudie i Bergen i 1983. Det har vist seg at 100 av disse er døde mens resten er funnet registrert ved Folkeregisteret. Gjenlevende personer er nå forespurt om å møte til ny ultralydundersøkelse for å undersøke dagens forekomst av gallesten. Samtidig vil vi registrere mulig oppstått behov for behandling av gallesten i årene som har gått. Innkallelsen startet i begynnelsen av oktober 2006 og pågår ennå. En medisinerstudent er nå knyttet til prosjektet og skal arbeide videre med dette på Universitetets forskerlinje i løpet av 2007 med tanke på å fullføre en avhandling.
Foruten forekomst av gallesten med eller uten symptomer, vil vi også undersøke om gallesten kan være forbundet med øket sykelighet og dødelighet utgått fra andre organer. For å finne belegg for dette må det være sammenliknbare kontrollgrupper. Til det har vi tenkt å bruke pasienter som er operert for sin gallestensykdom og et utvalg personer ra 1983 som ikke hadde gallesten. Noen av pasientene med gallesten har også tidligere vært med i undersøkelse av behovet for operativ behandling, dvs fjernelse av galleblæren. Dermed kan vi i tillegg få en langtids observasjon av hvordan det går med pasienter som har symptomer, men som ikke nødvendigvis trenger å få fjernet galleblæren.
En slik studie er forventet å gi svar på flere påtrengende spørsmål av betydning i dagens helsevesen hvor også resursbruken står sentralt.
Vitenskapelige artikler
Schmidt M, Schleer C, Hausken T, Glambek I, Søndenaa K
A 24-YEAR FOLLOW-UP OF PATIENTS WITH SILENT GALLSTONES SHOWED A SIMILAR LONG-TERM RISK OF CHOLECYSTECTOMY AS IN THE GENERAL PUBI
NKF høstmøte katalog 2007 og antatt som foredrag NGF Hafjell 2008 samt IHPBA, Mumbai 2008
Schmidt M, Vetrhus M, Søndenaa K
A 14-YEAR FOLLOW-UP OF PATIENTS OBSERVED IN TWO RCTs OF GALLSTONE DISEASE: PAIN ATTACKS OR ACUTE CHOLECYSTITIS
Abstrakt poster AHPBA, Ft. Lauderdale, 2008
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest