Straight to test and treatment, the STRATOS study
Prosjekt
- Prosjektnummer
- HST947-10
- Ansvarlig person
- Rolv-Ole Lindsetmo
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Cancer and neoplasms
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Prosjektet er avsluttet. Implementering er tidkrevende og ressurskrevende. Hele prosjektet ble overlappet av FIKS og pakkeforløpsimplementeringen igangsatt av Hdir hvor ressurstilgjengelighet ikke har vært noe problem.
Flaskehalser i colorectalca pasientforløp har blitt identifisert og implementert i FIKS og de reviderte pakkeforløpene for colorectalcancerpasienter.
Målet vårt er å effektivisere løpet for pasienter med mulig colorectalcaner.
Det gjelder fra første symptom til oppstart behandling. Vi tror tid kan spares hvis kommunikasjonen mellom fastlege og sykehus forbedres.Insidensen av CRC i Norge er høyest i Norden, grunnen til dette er ikke kjent.
Tidlig diagnose og utredning er gunstig for utkomme for disse pasientene. Suboptimal kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og sykehus kan forsinke diagnosestilling og dermed behandling.
Det har ved Gastrokirurgisk avdeling på UNN-Tromsø skjedd en forbedring og effektivisering i pasientløpene for pasienter med CRC de siste årene. Denne forbedringen har vært hovedsakelig etter at diagnosen er stilt. Da går pasienten gjennom et standardisert løp med klargjøring til kirurgi evt. neoadjuvant stråling/cytostatika.
Vår gruppe tror at det i dag forekommer forsinkelse i utredningen og dermed også behandling av denne pasientgruppen. Forsinkelser som i noen tilfeller kunne vært unngått. Vi tror at det er mulig å forkorte tiden fra symptomdebut til oppstart av behandling.
Vi ønsker er å kartlegge i detalj det preoperative pasientforløp hos pasienter med kolorektalcancer(CRC). Det vil si fra symptomdebut til oppstart av behandling. Fokus vil være på identifikasjon av flaskehalser og identifisering av risikofaktorer og å få oversikt over pasientenes opplevelse av ”løpet” gjennom systemet fram til behandling. Vi ønsker først å se på hva som får pasienten til å oppsøke fastlege med symptomer som kan vise seg å være tegn på ondartet sykdom i nedre GI-tractus og hva som avgjør om pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten.
Hvordan pasienten prioriteres på sykehuset bestemmes mye utfra hvordan allmennlegen formulerer seg i henvisningen til sykehuset, dvs hvor tydelig mistanken om colorectalkreft fremkommer. Målet er om mulig å standardisere henvisningene fra fastleger på risikopasienter slik at de sluses raskere gjennom systemet.
Vi har gått igjennom journalen(DIPS) til en del pasienter på Gastrokirurgen ved UNN-Tromsø som er behandlet for CRC. Foreløpige vurdering av disse viser at det tar ca. 21 uker fra symptomdebut til behandlingsstart. Ca. 6,5 uker fra symptomdebut til første besøk hos fastlege. 1/3 av pasientene var rectaleksplorert før henvist videre. Median ventetid på kolonoscopi er 4 uker. Median tid fra kolonoscopi til oppstart behandling er 4,5 uker.
Metode:
A: Vi gjør en journalgjennomgang i den elektroniske journalen, DIPS, på UNN-Tromsø. Dette gjøres også som en del av gastrokirurgisk avdelings kvalitetskontroll.
B: Vi ønsker å gi spørreskjema til 500 nyhenviste pasienter til kolonoscopi over 35 år.
C: Vi ønsker å sende et spørreskjema til 125 pasienter som har gjennomgått behandling for kolorektalcancer på UNN-Tromsø.
Vil også gå igjennom hevisningsskrivet som er bakgrunnen for timen de har fått og prioriteringen de er gitt.
Dette vil gjøres på Gastrolab UNN-Tromsø.
D: Vi ønsker tillatelse til å lese journalen hos fastlegen/henvisende lege hos et utvalg av de pasientene som har gjennomgått behandling for CRC.
Dette for å kunne sammenligne opplysningene om hendelsesforløpet fra tre forskjellige kilder. Dvs. DIPS, pasienten og fastlegejournalen.
Vi har lenge forsøkt å få til en metode slik at de nyhenviste pasientene som møter på gastrolab. her i Tromsø kunne svare på spørreskjemaet direkte på en Ipad/nettbrett når de sitter på venterommet.
Det lot seg dessverre ikke gjøre da vi har inkorporert EQ5D blant spørsmålene.
Det er tillatt å bruke EQ5D fritt ikke-kommersielt på papirversjon. På tablet/Ipad er det rettighetsbegrensinger som ikke har latt seg løse.
Målet vårt er å effektivisere løpet for pasienter med mulig colorectalcaner.
Det gjelder fra første symptom til oppstart behandling. Vi tror tid kan spares hvis kommunikasjonen mellom fastlege og sykehus forbedres.Insidensen av CRC i Norge er høyest i Norden, grunnen til dette er ikke kjent. Tidlig diagnose og utredning mener man er gunstig for utkomme for disse pasientene. Suboptimal kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og sykehus kan forsinke diagnosestilling og dermed behandling.
Det har ved Gastrokirurgisk avdeling på UNN-Tromsø skjedd en forbedring og effektivisering i pasientløpene for pasienter med CRC de siste årene. Denne forbedringen har dog vært hovedsakelig etter at diagnosen er stilt. Da går pasienten gjennom et standardisert løp med klargjøring til kirurgi evt. Neoadjuvant stråling/cytostatika.
Vår gruppe tror at det i dag forekommer forsinkelse i utredningen og dermed også behandling av denne pasientgruppen. Forsinkelser som i noen tilfeller kunne vært unngått. Vi tror at det er mulig å forkorte tiden fra symptomdebut til oppstart av behandling.
Vi ønsker er å kartlegge i detalj det preoperative pasientforløp hos pasienter med kolorektalcancer(CRC). Det vil si fra symptomdebut til oppstart av behandling, det vil i de fleste tilfeller si kirurgi. Fokus vil være på identifikasjon av flaskehalser og identifisering av risikofaktorer. Og å få oversikt over pasientenes opplevelse av ”løpet” gjennom systemet fram til behandling. Vi ønsker å først se på hva som får pasienten til å oppsøke fastlege med symptomer som kan vise seg å være tegn på ondartet sykdom i nedre GI-tractus. Og hva som avgjør om pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten.
I det norske helsevesenet er som kjent fastlegen ”portvakt” til spesialisthelsetjenesten. Hvordan pasienten prioriteres på sykehuset bestemmes mye utfra hvordan allmennlegen formulerer seg i henvisningen til sykehuset. Det vil si i hvor stor grad det sannsynliggjøres i henvisningen at pasientens symptomer skyldes CRC.
Målet er om mulig å standardisere henvisningene fra fastleger på risikopasienter slik at de sluses raskere gjennom systemet.
Testlaben som angitt tidligere er nå bygd og vi ser på muligheter for å inkorporere den videre i samarbeidet mellom sykehus og primærlege.
Jeg har gått igjennom journalen(DIPS) til en del pasienter på Gastrokirurgen ved UNN-Tromsø som er behandlet for CRC.
Foreløpige vurdering av disse viser at det tar ca. 21 uker fra symptomdebut til behandlingsstart. Ca. 6,5 uker fra symptomdebut til første besøk hos fastlege. 1/3 av pasientene var rectaleksplorert før henvist videre. Median ventetid på kolonoscopi er 4 uker. Median tid fra kolonoscopi til oppstart behandling er 4,5 uker.
Metode:
A: Vi gjør en journalgjennomgang i den elektroniske journalen, DIPS, på UNN-Tromsø. Dette gjøres også som en del av gastrokirurgisk avdelings kvalitetskontroll.
B: Vi ønsker å sende et spørreskjema til 125 pasienter som har gjennomgått behandling for kolorektalcancer på UNN-Tromsø.
C: Vi ønsker å gi spørreskjema til ca. 500 nyhenviste pasienter til kolonoscopi over 35 å.
Vil også gå igjennom hevisningsskrivet som er bakgrunnen for timen de har fått og prioriteringen de er gitt.
Dette vil gjøres på Gastrolab UNN-Tromsø og Med. Pol Hammerfest sykehus.
D: Vi ønsker tillatelse til å lese journalen hos fastlegen/henvisende lege hos et utvalg av de pasientene som har gjennomgått behandling for CRC.
Dette for å kunne sammenligne opplysningene om hendelsesforløpet fra tre forskjellige kilder. Dvs DIPS, pasienten og fastlegejournalen.
Dette er til vurdering hos REK(nr; 2013/108)
Uwe Agledahl har 100% stipendiatstilling fra 1/9-12.
Tidlig diagnose og kirurgisk behandling er kritisk for prognosene av tykktarmskreft. Et klinisk beslutningsstøtteverktøy, som er integrert i allmennlegens pasientjournal, kan redusere ventetiden og kostnadene for diagnose og behandling av pasienter med tykktarmskreft.Bakgrunn
I Nord-Norge blir de fleste pasienter med mistanke om tykktarmskreft (colon rectal cancer, CRC) henvist til sitt lokalsykehus. Der blir den korrekte diagnosen satt, og i tilfelle kreft blir pasienten henvist til UNN for en ny poliklinisk undersøkelse før operasjon.
Et hovedmål med studien er å vurdere om beslutningsstøttet elektronisk henvisning fra fastlegen direkte til riktig klinisk undersøkelse ved lokalsykehus eller UNN, vil redusere tiden og øke kostnadseffektiviteten for korrekt diagnose og behandling av pasienter med CRC. For å utvikle og teste et beslutningsstøtteverktøy knytta opp mot journalsystemene, er det behov for en testlab der man kan simulere kommunikasjonen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Prosjektmål
Dette prosjektet omfatter første fase av studien: 1) Etablering av testlab sammen med HN IKT; og 2) kartlegging av pasientforløp som grunnlag for en protokoll for henvisning av CRC-pasienter i Nord-Norge.
Framdrift
Hovedaktiviteten dette første året (2011) har vært etableringen av testlab.
Serversiden av lab’en er satt opp hos HN IKT, som også har ansvar for drift og support av de tre servere.
Serverne omfatter
1. EPJ-system for legekontor (WinMed 2, WinMed 3 og Vision fra CGM) med nødvendige kommunikasjonsløsninger (DIPS Communicator og DIPS Interactor)
2. EPJ-system for sykehus (DIPS)
3. EDI kommunikasjonssystem (EDI-broker, DIPS Communicator)
Klientsiden av lab’en er satt opp hos NST, med én PC som kjører DIPS-klient og to PC-er som kjører alle klientene for de tre legekontorsystemene.
Testdata (testpasienter) finnes i systemene hos HN IKT.
Det er ansatt en PhD-stipendiat for å se på preoperative CRC-pasientforløp, foreløpig i 25 % stilling fra og med siste kvartal 2011, men med mulighet for økt stillingsprosent videre.
Tidlig diagnose og kirurgisk behandling er kritisk for prognosene av tykktarmskreft. Et klinisk beslutningsstøtteverktøy, som er integrert i primærlegens pasientjournal, kan redusere ventetiden og kostnadene for diagnose og behandling av pasienter med tykktarmskreft.Materiale og metode: i den randomiserte kliniske testen (planlagt i neste fase etter teknologiutviklingen) vil pasienter med symptomer på tykktarmskreft enten randomiseres til ”straight to test and treatment” ved Universitetssykehuset Nord-Norge UNN, eller til det vanlige pasientforløpet hvor pasienter med høy mistanke om tykktarmskreft blir henvist til undersøkelse ved lokalsykehuset før henvisning til UNN. Et beslutningsstøtteverktøy for tykktarmskreft vil bli utviklet og implementert i allmennlegenes pasientjournal i UNN HFs lokalsykehusområde. For ”straight to test and treatment” henvisning til UNN, må det påvises høy mistanke om tykktarmskreft gitt visse variabler. Tid og kostnader er avgjørende endepunkt.
Diskusjon: dårlig kommunikasjon mellom lege og sykehus resulterer ofte i ineffektivitet og forsinkelser av kreftdiagnoser. For pasienter med symptomer på mulig tykktarmskreft, er det avgjørende med tidlig diagnose. I denne studien vil vi undersøke ventetid og kostnadseffektiviteten til ”straight to test and treatment” strategien sammenlignet med det tradisjonelle pasientforløpet til pasienter med tykktarmskreft.
Hovedmål
Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om klinisk beslutningsstøtte, elektroniske henvisninger og bestilling av korrekt klinisk undersøkelse til enten UNN eller lokalsykehus, vil medføre redusert tid fra symptomdebut til behandling, og økt kostnadseffektivitet for korrekt diagnose og behandling av tykktarmskreft. Viktige endepunkt er tid fra symptomdebut til diagnose og operasjon. Et delmål er å etablere et samhandlingslaboratorium til å simulere elektronisk kommunikasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Helsetjenesten tar i større grad bruk kliniske beslutningsstøttesystem, som gir leger bistand i klinisk beslutninger. Studie av pasientforløp og utviklingen av klinisk beslutningsstøtte verktøy kan forbedre helsetjenesten til pasienter med tykktarmskreft og redusere tiden fra symptomdebut til diagnose og behandling. Verktøyet skal utvikles i et samhandlingslaboratorium, som også kan tjene andre prosjekter som omhandler elektronisk kommunikasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Framdrift
Prosjektet foregår over flere år og krever en lang utviklingsfase før oppstart av randomisering. Prosjektet er finansiert med tanke på utvikling av innhold og teknologi i beslutningsstøtteverktøyet i en toårsperiode. Deretter kan eventuelt en ny søknad fremmes for å teste systemet i en RCT.
Det er lagt opp til to løp:
1) Etablere IKT samhandlingslaboratorium sammen med Helse Nord IKT.
2) Gjennomgå pasientforløp og spesifisere innhold til beslutningsverktøyet.
Framdriften i prosjektet er forsinket pga mangel på klinisk personell og arbeidet med verktøyet er derfor utsatt i ett år. Gjennomgang av pasientforløp er sentralt i teknologiutviklingen. Pasienter som er operert for tykktarmskreft ved UNN de siste 5 år vil bli identifisert. Pasientforløpene vil deretter bli undersøkt. Målet med studien er å identifisere tegn, symptomer og tilhørende faktorer som gir den høyeste risiko for tykktarmskreft. Disse risikofaktorene vil bli brukt i utviklingen av det kliniske beslutningsstøtteverktøyet som skal integreres i legenes pasientjournalsystem. Det er gjort forsøk på å rekruttere en klinisk prosjektleder som har ansvaret for å gjennomgå pasientforløp og utvikle innholdet i beslutningsverktøyet. Foreløpig er det ikke avklart, men det vil bli lyst ut en stilling i løpet av februar 2011, dersom interne rekrutteringsforsøk ved UNN ikke lykkes.
I prosjektet er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Helse Nord IKT med mål om etablere et IKT- samhandlingslaboratorium. Det er gjennomført flere møter i arbeidsgruppa 2010 og skisser til lab er presentert. Det er utarbeidet en arkitektur og spesifikasjoner for laboratoriet som kan være operasjonell innen februar 2011.
Deltagere
- Rolv-Ole Lindsetmo Forskningsgruppeleder
- Uwe Agledahl Prosjektdeltaker
- Knut Magne Augestad Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord