Asynchron e-post som supplement i kognitiv psykoterapi
Prosjekt
- Prosjektnummer
- PFP138-04
- Ansvarlig person
- Löhr, H
- Institusjon
- UNN, Allmennpsykiatrisk klinikk
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Psychiatry & Clinical Psychology
- Forskningsaktivitet
- Klinisk forskning
Rapporter
Etter lengre tids sykefravær kan det være vanskelig å ta skrittet tilbake til arbeidslivet pga angst for å mislykkes. Ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Tromsø tar psykologen pasientene med til en dataskole for å undervise om angstmestring på et tilrettelagt datakurs, etter velprøvde metoder fra kognitiv terapi. Dessuten tilbys kursdeltakerne individuell kontakt med psykologen per "sikker e-post".Mange pasienter er redde for at de vil bli sett ned på og mislykkes "der ute", når de har følt seg isolert av angst og depresjon i lengre tid. Hildegard Löhr, psykologspesialist ved Psykiatrisk Senter UNN Tromsø, lurte på hvordan kjent behandling med kognitiv terapi ville fungere hvis den følger pasientene "ut" i naturlige omgivelser og integreres i en sosial arbeidstrening, i stedet for å behandle pasientene i klinikken.
Grunnleggende datakunnskap er basics i dag, men mange voksne har ikke hatt mulighet for å lære seg data systematisk. Dessuten er dataundervisning nokså strukturert og kan bli et ”holdepunkt” når man føler seg usikker på den sosiale arenaen, sier Löhr. Dataskolen KunnskapiNord Tromsø og NAV Tromsø tente på ideen og bidro med tilrettelegging, og i 2008 startet første forsøk med ”Grunnkurs i data – mestring av angst”.
Kurset gir verdifull datakunnskap, men ingen formell kompetanse. Det er ingen eksamen fordi hovedvekt er på angstmestring. Konseptet inkluderer mestring av sosialangst og prestasjonsangst, samt stressregulering og kommunikasjon.
Kognitiv terapi handler om å forstå hvordan depresjon og angst oppstår og opprettholdes gjennom uhensiktsmessige tanke- og atferdsmønstre, og prøver å forandre disse. Man lærer om ulike ”mentale verktøy” for selv å kunne ”skru ned” angst og stress. Som alle verktøy fungerer de bedre jo mer man trener på å bruke dem. - Å skape en felles arena for daglig mental trening i "normale" omgivelser var en av intensjonene for prosjektet, sier Löhr.
Ifølge de 17 brukere som har vært med på å utvikle kurset i 2008 har vi nå funnet en form som virker lovende: Kurset har 10 plasser og går over 11 uker, med ukentlig 4 skoledager á 3,5 timer. Datalærer underviser tre dager i uken, og skreddersyr data-oppgaver etter den enkeltes forkunnskap. Deltakerne skal konkurere kun med seg selv, ikke med hverandre, mens gjensidig støtte fremmes i gruppa. Men deltakerne lærer også å forholde seg til kritikk.
Slike og andre psykososiale tema står i fokus når psykologen (med utdanning i kognitiv terapi) kommer den 4. dagen til skolen og underviser klassen i angstmestring. Det skjer i samme klasserom som dataundervisningen. – Vi bruker data også ved denne undervisningen, særlig powerpoint, men også for å lage agenda, demonstrere ”kognitive mestringsverktøy” o.a.. Deltakerne får handouts av det vi produserer i timen i felleskap, og de kan skrive logg. Datalæreren er også med på denne undervisningen, for å kunne støtte elevene i angstmestring på data-dagene.
- Vi jobber nå med å få en sikker e-post-løsning fra Helse Nord IKT, slik at kursdeltakerne ved fremtidige kurs kan ta kontakt med psykologen per e-post når de er hjemme. Bekymringer ved sosial angst har nemlig en lei tendens til å bli plagsomme når man er aleine, sier Löhr.
Kontakt med behandler per e-post er nokså nytt, og i Norge er det lite forsket på det. Det er strenge krav til datasikkerhet fordi det dreier seg her om ”sensitive” opplysninger. Man trenger et kryptert system "sikker som nettbanken". - Vi har i en tidligere undersøkelse sett nytten av å bruke e-post som supplement til ansikt-til-ansikt kognitiv terapi, sier Löhr.
Foreløpige resultater tyder på at kurset kan redusere angst i takt med økt selvfølelse hos dem som ”står på”. Dropouts kan kanskje hentes inn igjen via e-post? Brukererfaringer og helseeffekt skal i 2009 undersøkes mer systematisk i en studie som er del av Löhr's dr.gradsprosjekt ved UiT, finansiert av Helse Nord.
Psykologisk behandling foregår som regel ansikt til ansikt. Imidlertid kan angst og skam, konsentrasjons- og hukommelsessvikt, men også lange avstander være et betydelig hinder ved behandling ansikt-til-ansikt, påpeker psykolog Hildegard Löhr.
Prosjektet vil undersøke hvordan e-post kan brukes i pasient-terapeut-kontakt for å overkomme slike problemer.Å snakke om skambelagte problemer ansikt til ansikt kan være vanskelig for noen og hver. For mennesker med sosial angst kan det bli så stressende at de rett og slett blir tause også i terapitimen, slik at de ikke får snakket om det som egentlig plager dem. Ofte er de redde for å bli overveldet av følelser. Da kan det være lettere å skrive om sine problemer når man sitter trygd hjemme, særlig når man kan ta i bruk e-post der det er lett å redigere. Bl.a. derfor ønsker mange pasienter å ta i bruk e-post i kontakt med sin terapeut.
Internasjonalt foreligger det en del forskning om fordeler og ulemper av ”e-therapy” – dvs. terapi som benytter seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ved bruk av e-post i individualterapi anbefales oftest å bruke e-post som supplement til ansikt-til-ansikt terapi for å redusere faren for misforståelser som øker ved fravær av non-verbale signaler.
Særlig kognitiv atferdsterapi synes egnet for IKT, bl.a. finnes det flere selvhjelpsprogrammer (for eksempel MoodGym), for avgrensede problemer som panikkangst, lettere depresjoner, og tvang med positive resultater. Men slike programmer synes lite egnet for mer sammensatte eller langvarige psykiske plager.
I Norge er det foreløpig lite forskning på e-terapi, selv om norske helsemyndigheter ønsker at IKT tas i bruk i helsevesen. Dette var bakgrunnen for å sette i gang med vårt forskningsprosjekt, der vi ville prøve ut hvordan e-post kan brukes ved komplekse psykiske problemer som krever en mer individualisert tilnærming. Vi rekrutterte 4 yngre pasienter mellom 20 og 30 med langvarige og komplekse psykiske lidelser, som ønsket å ta i bruk e-post i kontakt med sin terapeut. Alle hadde depressive plager og ulike angstlidelser, særlig sosial angst, flere hadde relasjonelle problemer. I begynnelsen fikk alle ansikt-til-ansikt kognitiv terapi skreddersydd etter den enkeltes behov, dette var viktig for å utvikle en god arbeidsallianse.
I Norge er det ikke lov å bruke vanlig e-post i behandling, det kreves et spesielt sikret IKT-system for å sikre konfidensialitet. Nasjonalt Senter for Telemedisin har i samarbeid med Wells Diagnostics utviklet en IKT løsning for kontakt mellom pasient og helsepersonell, ”PasientLink” som ble tilpasset prosjektets formål.
Resultatene av vår første studie viste at e-post kan brukes for å forbedre mestringsorientert kognitiv terapi, og at den kan brukes på ulik vis, tilpasset den enkeltes behov. For eksempel kunne en pasient med vanemessige bekymringer skrive dem ned i en e-post, behandleren svarte innen et par dager og ga hjelp til å sortere, slik at pasienten slapp å la bekymringer kverne i en hel uke til neste time, noe som vanligvis førte til forverring. En annen pasient som ikke klarte å snakke i timen, skrev ned sine tanker i all ro hjemme og sendte dem per e-post til terapeuten, slik at psykologen var orientert og kunne hjelpe pasienten å komme i gang med dialog i timen.
Flere anvendelsesmuligheter er beskrevet og diskutert i en første artikkel som Löhr har publisert sammen med Rolf Wynn og Jan Rosenvinge (2007) fra Universitetet i Tromsø: ”E-therapy as an adjunct to face-to-face therapy in the treatment of patients suffering from chronic mental disorders”. Flere studier er planlagt i rammen av prosjektet.
Vitenskapelige artikler
Löhr H, Wynn R, Rosenvinge J
E-therapy as an adjunct to face-to-face therapy in the treatment of patients suffering from chronic psychiatric disorders
The Journal on Information Technology in Healthcare 2007; 5(2): 67-79
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord