Mental health problems among paediatric out-patients in a university clinic in Northern Norway
Prosjekt
- Prosjektnummer
- PFP847-09
- Ansvarlig person
- John A. Rønning
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mental health
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Om lag 50% flere mentale helseproblemer enn i befolkningen for øvrig. Stort sett emosjonelle problemer og hyperaktivitet som gikk igjen, men sistnevnte kan være forårsaket av førstnevnte da forhøyet aktivitet er høyt korrelert med emosjonelle problemer. Legene sensitive på de mest alvorlige problemer, men dette var også som regel nevnt i henvisning fra fastlege. Ingen somatiske diagnoser viste prediktiv verdi. En bør imidlertid være klar over at prosjektet er beheftet av metodiske problemer som lav deltakelse.
Det foreslåes enkel screening av mentale helseproblemer og at BUP og Barneavdeling samarbeider som om de var en klinikk.
Studier har dokumentert at ca. 30% av pediatriske poliklinikkpasienter har mentale helseproblemer. Studiet er det første i sitt slag som undersøker situasjonen ved en pediatrisk poliklinikk i norden.There are mainly three reasons for conducting a study such as this. The few studies carried out, involving the whole paediatric outpatient population, has uncovered that mental health problems are common (, with prevalence estimates ranging from 12% to 27% in the Netherlands and USA . A recent Australian study uncovered that parents of outpatients scored 42.26% of their children in the clinical range on the Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ)
(2) Studies have documented that paediatricians detect about 17% - 50% of those children in need for mental health services According to Costello if these problems had received the attention they deserve, mental health problems had become the third most frequent diagnoses made in US paediatric care.
(3) Recurrent pains and sickliness are common in children in the general population and among those attending general and specialized paediatric clinics . Often these symptoms are presented without the paediatrician being able to explain the cause of the presented symptoms. They may occur as a manifestation of somatisation, defined as the expression of psychological difficulty through somatic symptoms and repeated medical help-seeking. Unexplained somatic symptoms constitute the core feature of somatoform disorders. There is evidence that children with unexplained recurrent medical symptoms have high levels of emotional and behavioural symptoms and associated psychopathology . Particular strong associations are found between unexplained somatic symptoms and types of family influences, including high levels of mental distress and physical illness in parents and other relatives. Many paediatricians are also concerned that some parents unwittingly reinforce illness behaviour (4). Although there is general agreement about that certain referrals and diagnoses are highly correlated with mental health problems such as abdominal pain, there is generally a lack of such knowledge.
Thus, this study has three aims:
1. To establish the prevalence of mental health problems in a year of new-recruited paediatric outpatients aged 4 – 11.
2. To indicate paediatricians sensitivity to detect such problems.
3. To investigate the correlations of mental health problems to various referrals and diagnoses.
Unfortunately, the study were not able to recruite a number of child patients sufficient for representativeness.This has created difficulties in recruiting students who could benefit by analyzing and writing the study under supervision. So, final report will be submitted during 2014.
Ca. 30% av barn som oppsøker barnepoliklinikker har følelsesmessige problemer.Barneavdelingen UNN har gjennomført et prosjekt for å avdekke forekomst av slike helseproblemer, og således øke barnemedisinens oppmerksomhet til å oppdage og forebygge slike problemer.To utenlandske studier har vist at psykososiale helseproblemer, særlig angst og depresjon, er vanlig for opp mot 30% av barn som henvises til barnepoliklinikker. Det er videre dokumentert ar fast-og barneleger oppdager kun 17% - 50% av disse barna. Utvikling av systemer og kunnskap om tidlig oppdaging av psykososiale helse- problemer vil være helt avgjørende for å forebygge utvikling av mer alvorlige problemer, og også for realisering av samhandlingsreformen.
Prosjektet undersøker forekomsten av psykososiale problemer , om de er knyttet til bestemte henvisninger og diagnosegrupper, og legenes følsomhet for å oppdage problemene. Et årskull nyhenviste barn til poliklinikken i alderen 4 - 11 år(n~ 1000), og deres familie forespørres om deltagelse. De som samtykker til deltagelse blir undersøkt med spørreskjema og fulgt opp etter et halvt år med databasert intervju for mer presist å vurdere problemenes alvorlighetsgrad. Førskolelærer/kontaktlærer følges opp med tilsvarende undersøkelser, og konsulterende lege vurderer hvorvidt barnet har psykososiale problemer. Vi ønsker at prosjektet skal gjøre oss mer oppmerksomme på disse barna, og bidra til utformingen av en mer helhetlig bio-psyko-sosial helsetjeneste.Imidlertid ble deltakerprosenten langt under det som er ønskelig for å kunne si at materialet er representativt. Prosjektet bør derfor betraktes som et pilotprosjekt. Det av vesentlig betydning for poliklinikkens pasient-service at et slikt prosjekt gjennomføres med akseptabel deltakelse.
Se årsrapporter fra 2011 og 2012 for justeringer av prosjektet underveis.Innhenting av data ble avsluttet i februar 2012. Forsøk på å få masterstudenter fra forskerlinjene på henholdsvis medisin og psykologi til å bruke data i deres oppgaver har ikke lyktes, og vi holder på med vasking av data. Målet er at rapport skal foreligge i løpet av 2013.
Ca. 30% av barn som oppsøker barnepoliklinikker har følelsesmessige problemer, og få oppdages. Barneavdelingen UNN har gjennomført et prosjekt for å avdekke forekomst av slike helseproblemer, og således øke barnemedisinens oppmerksomhet til å oppdage og forebygge følelsesmessige problemer.Psykososiale helseproblemer hos pediatriske poliklinikkpasienter
To utenlandske studier har vist at psykososiale helseproblemer, særlig angst og depresjon, er vanlig for opp mot 30% av barn som henvises til barnepoliklinikker. De ville representert poliklinikkens tredje største hoveddiagnose dersom de hadde blitt oppdaget. Det er videre dokumentert at fast- og barneleger oppdager kun 17% - 50% av de barna som har behov for bistand for sin psykososiale helse. Utvikling av systemer og kunnskap for tidlig oppdagelse av psykososiale helseproblemer vil være helt avgjørende for å forebygge utvikling av mer alvorlige problemer, og også for realisering av samhandlingsreformen.
Prosjektet undersøker forekomsten av psykososiale problemer, om de er knyttet til bestemte henvisninger og diagnosegrupper, og legenes følsomhet for å oppdage slike problemer. Et årskull med nyhenviste barn til poliklinikken i alderen 4-11 år (n ~ 1000), og deres familie forespørres om deltagelse. De som samtykker til deltagelse blir undersøkt med spørreskjema og fulgt opp etter et halvt år med databasert intervju for mer presist å vurdere problemenes alvorlighetsgrad. Førskolelærer/kontaktlærer følges opp med tilsvarende undersøkelser, og konsulterende lege vurderer hvorvidt barnet har psykososiale problemer. Til syvende og sist ønsker vi at prosjektet skal gjøre oss mer oppmerksomme på disse barna, og bidra til utformingen av en mer helhetlig bio-psyko-sosial helsetjeneste. Prosjektet er det første i sitt slag i Norden.
Flere utsettelser og tilpasninger av prosjektet har vært nødvendig:
1. Mangelfull finansiering i utgangspunktet medførte at aldersgruppen en til tre år måtte utlukkes.
2. P.g.a. omstillinger på barneavdelingen måtte pilotdelen utsettes fra januar 2009 til mai 2009. Frem til sommeren ble det drevet videoopplæring av forskningssykepleiere i å gi informasjon om prosjektet.
Fra august til oktober 2009 ble første modell med ca 300 spørsmål testet. Mangelfull deltagelse medførte reduksjon i antall spørsmål.
3. Ny modell med redusert antall spørsmål ble testet frem til januar 2010. Svarprosenten ble nå estimert til mellom 60 % og 65% og formelt prosjekt startet i februar 2010.
4. Per 31.12 2011 hadde 724 blitt forespurt om deltagelse og 387 hadde returnert spørreskjemaene (53%). Av disse har ca 50% besvart det databaserte intervjuet. 95 % av legene hat besvart skjema som spør om barnet har følelsesmessige problemer.
Prosjektet ble beskåret med rundt 50 % av søkte driftsmidler for 2011, og prosjektet hadde driftsmidler til og med juli 2011. Fra dette tidspunkt og frem til slutt har prosjektet blitt koordinert av forskningssykepleier i annet prosjekt.Innsamlingen av data vil være ferdig i løpet av februar 2012, og analyser av foreliggende data vil ta til høsten 2012.
Prosjektet representerer et viktig bidrag i å inkludere psykososiale perspektiver og forståelse i barnemedisinsk virksomhet. Slik sett bygger det en bro mellom pediatri, barnepsykologi og barne- og ungdomspsykiatri, og bidrar dermed i realiseringen av Barne- og Ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Problemer med å få stor nok deltagelse for å sikre representativitet kaller på diskusjon om bruk av insentiver i forskning på kliniske populasjoner.
Ca. 30% av barn som oppsøker barnepoliklinikker har følelsesmessige problemer, og få oppdages. Barneavdelingen UNN har startet et prosjekt for å avdekke forekomst av slike helseproblemer, hvilke faktorer som er forbundet med disse, øke barnemedisinens oppmerksomhet til å oppdage slike vansker, og således danne grunnlag for å forebygge følelsesmessige problemer.To utenlandske studier har vist at psykososiale helseproblemer, særlig angst og depresjon, er vanlig for opp mot 30% av barn som henvises til barnepoliklinikker. De ville representert poliklinikkens tredje største hoveddiagnose dersom de hadde blitt oppdaget. Det er videre dokumentert at fast- og barneleger oppdager kun 17% - 50% av de barna som har behov for bistand for sin psykososiale helse. Utvikling av systemer og kunnskap for tidlig oppdagelse av psykososiale helseproblemer vil være helt avgjørende for å forebygge utvikling av mer alvorlige problemer, og også for realisering av samhandlingsreformen.
Prosjektet undersøker forekomsten av psykososiale problemer, om de er knyttet til bestemte henvisninger og diagnosegrupper, til samtidige risiko som - stressende livshendelser, høyt forbruk av helsetjenester, forhold ved familiens demografi, og legenes følsomhet for å oppdage slike problemer. Et årskull med nyhenviste barn til poliklinikken i alderen 4-11 år (n ~ 1000), og deres familie forespørres om deltagelse. De som samtykker til deltagelse blir undersøkt med spørreskjema og fulgt opp etter et halvt år med databasert intervju for mer presist å vurdere problemenes alvorlighetsgrad. Førskolelærer/kontaktlærer følges opp med tilsvarende undersøkelser, og konsulterende lege vurderer hvorvidt barnet har psykososiale problemer. Til syvende og sist ønsker vi at prosjektet skal gjøre oss mer oppmerksomme på disse barna, og bidra til utformingen av en mer helhetlig bio-psyko-sosial helsetjeneste. Prosjektet er det første i sitt slag i Norden.
Flere utsettelser og tilpasninger av prosjektet har vært nødvendig:
1. Mangelfull finansiering i utgangspunktet medførte at aldersgruppen en til tre år måtte utlukkes.
2. P.g.a. omstillinger på barneavdelingen måtte pilotdelen utsettes fra januar 2009 til mai 2009. Frem til sommeren ble det drevet videoopplæring av forskningssykepleiere i å gi informasjon om prosjektet.
Fra august til oktober 2009 ble første modell med ca 300 spørsmål testet. Mangelfull deltagelse medførte reduksjon i antall spørsmål.
3. Ny modell med redusert antall spørsmål ble testet frem til januar 2010. Svarprosenten ble nå estimert til mellom 60 % og 65% og formelt prosjekt startet i februar 2010.
4. Per 31.12 2010 hadde 486 blitt forespurt om deltagelse og 247 hadde returnert spørreskjemaene. Til de som har besvart spørreskjemaene har det blitt sendt ut 113 databaserteserte intervju, men det er enda for tidlig å gjøre estimater om hvor stor deltagerprosenten blir.
Prosjektet ble beskåret med rundt 50 % av søkte driftsmidler for 2011, og prosjektet har nå driftsmidler til og med juli d.å.
Prosjektet representerer et viktig bidrag i å inkludere psykososiale perspektiver og forståelse i barnemedisinsk virksomhet. Slik sett bygger det en bro mellom pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, og bidrar dermed i realiseringen av Barne- og Ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Data, fra prosjektet vil, dersom innsamlingen utvides til og med november d.å., danne grunnlaget for en Ph.D.
Ca. 30% av barn som oppsøker barnepoliklinikker har følelsesmessige problemer, og få oppdages. Barneavdelingen UNN har startet et prosjekt for å avdekke forekomst av slike helseproblemer, hvilke faktorer som er forbundet med disse, øke barnemedisinens oppmerksomhet til å oppdage slike vansker, og således danne grunnlag for å forebygge følelsesmessige problemer.Ca. 30% av barn som søker bistand på barnepoliklinkkene har følelsesmessige problemer Et lite fåtall av slike problemer oppdages.
Stabilitet i følelsesmessige problemer ( varighet ?1/2 år) er avdekket hos 40%-50% av de som har eksternaliserende (aggressjon,ulydighet etc) og hos 23%-57% av de med internaliserende (angst, depresjon) problemer.
Uforklarlige kroppslige plager utgjør en vesentlig del av problemene som barn blir henvist til barnepoliklinikkene for. Slike plager virker inn på familielivet og undersøkelser viser at det kan være en sammenheng mellom slike uforklarlige kroppslige plager og problemer i familien.
Metode
Alle nyhenviste barn til barneavdelingens poliklinikk UNN i fire til 11 års-alder over en periode på to år (n= ~2000) blir forespurt om deltagelse. Deltagende foreldre fyller ut standardiserte spørreskjemaer vedrørende barnets atferdsmessige og emosjonelle problemer, barnets temperament, fysiske plager, livshendelser, foreldrestress og foreldrenes generelle helse. Barnlegen vurderer hvorvidt barnet har følelsesmessige problemer. En oppfølging med databasert klinisk intervju, samt noen av de samme spørreskjemaer som ved førstegangs kontakt, gjennomføres etter minimum et halvt år for å undersøke alvorlighetsgrad (diagnose +/?), hvorvidt problemene vedvarer over tid og hvilke faktorer som påvirker at problemene vedvarer.
Prosedyre
Foreldre til nyhenviste 4 – 11 åringer vil etter undersøkelsen på barnepoliklinikken motta muntlig informasjon om prosjektet, og få med seg skriftlig forespørsel, spørreskjemaer og samtykkeskjema hjem. De som bestemmer seg for å delta, vil besvare spørreskjemaer, innhente informasjon fra førskolelærer/kontaktlærer, underskrive samtykkeskjema og sende disse tilbake til barneavdelingen UNN. Etter minimum et halvt år vil de få tilsendt spørreskjemaer samt nettadresse for besvarelse av det databaserte intervjuet. All informasjon blir behandlet anonymt.
Prosjektets framdrift: P.g.a. omstillinger i barneklinikken, var to forskningssykepleiere i halv stilling på plass 1 mai 2009. Pilotprosjekt ble gjennomført mai, juni, august og september 2009. Formell oppstart var 1 oktober.
Deltagere
- Hans Petter Fundingsrud Prosjektdeltaker
- Arild Leknessund Prosjektdeltaker
- Bjørn Helge Handegård Prosjektdeltaker
- John Andreas Rønning Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord