Cognitive and emotional processing of social stimuli in children and youth with autism spectrum disorder
Prosjekt
- Prosjektnummer
- PFP848-09
- Ansvarlig person
- Magne Arve Flaten
- Institusjon
- UiT Norges arktiske universitet
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Mental health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Prosessering av sosiale stimuli hos barn og unge med autismespekteret.
Et av de klassiske kjennetegn ved personer med autisme er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at personer med autisme opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.
Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Personer med autisme viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. For å undersøke hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket (til en høy, plutselig lyd) blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. I det første studiet i prosjektet fikk en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en målte fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene varierte med tanke på ansiktsuttrykk og vinkel. Foreløpige resultater peker i retning av at barn og unge med autisme ikke reagerer med forhøyet støkkerefleks til bilder av ansikter i forhold til kontrollgruppen. De ser heller ikke ut til å ha forhøyet støkkerefleksrespondering til bilder av negative ansiktsuttrykk i forhold til bilder av positive uttrykk. En foreløpig tolkning av data kan være at barn og unge med autisme ikke finner noe nyttig informasjonen i ansiktsuttrykkene.
I oppfølgingen av dette er flere andre eksperiment utført som har undersøkt reaksjonen til bilder av emosjonelle ansiktsuttrykk i friske frivillige. Disse forsøkene har vist noe forskjellige resultat, men det ser ut til at friske frivillige reagerer med høyere støkkerefleks til bilder av ansikter som viser sinne i forhold til bilder som viser et nøytralt uttrykk, glede eller frykt. I andre eksperiment ble blikkretning manipulerte og her fant man en interaksjon mellom ansiktsuttrykk og blikkretning, her ser det ut til at ansikter som er mer relevante for observatøren gir høyere respons. Denne interaksjonen er, så vidt vi kjenner til, ikke blitt vist før når det gjelder støkkerefleksen og er av interesse med tanke på vår kunnskap om prosessering av ansikter generelt, og av blikkretning og emosjonelle ansiktsuttrykk spesielt. Prosjektet har med dette tatt en noe ny retning og det opprinnelige prosjektet avsluttes.
Funnene har ikke noe direkte konsekvens for helsetjensten, men danner et grunnlag for vidre forskning på effekten av emosjonelle ansiktsutttrykk, og samspillet mellom emosjon og blikkretning.
Et av de klassiske kjennetegn ved personer med autisme er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at personer med autisme opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Personer med autisme viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. For å undersøke hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket (til en høy, plutselig lyd) blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. I det første studiet i prosjektet fikk en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en målte fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene varierte med tanke på ansiktsuttrykk og vinkel. Foreløpige resultater peker i retning av at barn og unge med autisme ikke reagerer med forhøyet støkkerefleks til bilder av ansikter i forhold til kontrollgruppen. De ser heller ikke ut til å ha forhøyet støkkerefleksrespondering til bilder av negative ansiktsuttrykk i forhold til bilder av positive uttrykk. En foreløpig tolkning av data kan være at barn og unge med autisme ikke finner noe nyttig informasjonen i ansiktsuttrykkene.
I oppfølgingen av dette er flere andre eksperiment utført som har undersøkt reaksjonen til bilder av emosjonelle ansiktsuttrykk i friske frivillige. Disse forsøkene har vist noe forskjellige resultat, men det ser ut til at friske frivillige reagerer med høyere støkkerefleks til bilder av ansikter som viser sinne i forhold til bilder som viser et nøytralt uttrykk, glede eller frykt. I andre eksperiment ble blikkretning manipulerte og her fant man en interaksjon mellom ansiktsuttrykk og blikkretning, her ser det ut til at ansikter som er mer relevante for observatøren gir høyere respons. Denne interaksjonen er, så vidt vi kjenner til, ikke blitt vist før når det gjelder støkkerefleksen og er av interesse med tanke på vår kunnskap om prosessering av ansikter generelt, og av blikkretning og emosjonelle ansiktsuttrykk spesielt. Prosjektet har med dette tatt en noe ny retning og det opprinnelige prosjektet er planlagt å avsluttes innen kort tid.
Et av de klassiske kjennetegn ved autister er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at autister opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Personer med autisme viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. For å undersøke hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket (til en høy, plutselig lyd) blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. I det første studiet i prosjektet fikk en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en målte fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene varierte med tanke på ansiktsuttrykk og vinkel. Foreløpige resultater peker i retning av at barn og unge med autisme ikke reagerer med forhøyet støkkerefleks til bilder av ansikter i forhold til kontrollgruppen. De ser heller ikke ut til å ha forhøyet støkkerefleksrespondering til bilder av negative ansiktsuttrykk i forhold til bilder av positive uttrykk. En foreløpig tolkning av data kan være at barn og unge med autisme ikke finner noe nyttig informasjonen i ansiktsuttrykkene. To andre studier har undersøkt reaksjonen til bilder av emosjonelle ansiktsuttrykk i friske frivillige. Disse reagerer med høyere støkkerefleks til bilder av ansikter som viser frykt i forhold til bilder som viser et nøytralt utrykk, glede eller sinne. I eksperiment 2 ble blikkretning manipulerte og her fant man en interaksjon mellom ansiktsuttrykk og blikkretning, der bilder som var tvetydige i forhold til signalet de sender ut ga høyere respons. Denne interaksjonen er, så vidt vi kjenner til, ikke blitt vist før når det gjelder støkkerefleksen og er av interesse med tanke på vår kunnskap om prosessering av ansikter generelt, og av blikkretning og emosjonelle ansiktsuttrykk spesielt.
Et av de klassiske kjennetegn ved personer med autisme er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at autister opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Personer med autisme viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. For å undersøke hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket (til en høy, plutselig lyd) blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. I det første studiet i prosjektet fikk en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en målte fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene varierte med tanke på ansiktsuttrykk og vinkel. Foreløpige resultater peker i retning av at barn og unge med autisme ikke reagerer med forhøyet støkkerefleks til bilder av ansikter i forhold til kontrollgruppen. De ser heller ikke ut til å ha forhøyet støkkerefleksrespondering til bilder av negative ansiktsuttrykk i forhold til bilder av positive uttrykk. En foreløpig tolkning av data kan være at barn og unge med autisme ikke finner noe nyttig informasjonen i ansiktsuttrykkene. Datainnsamling foregår fortsatt til dette studiet. I en annen studie der en har undersøkt reaksjonen til de samme bildene i friske frivillige finner man at disse reagerer med høyere støkkerefleks til bilder av ansikter som viser frykt i forhold til bilder som viser et nøytralt utrykk, glede eller sinne. I tillegg finner man høyere støkkerefleks når ansiktene vises rett frem i forhold til når de vises på skrå. Dette kan skyldes at ansikter som ser rett frem er mer relevante for observatøren enn ansikter som ser i en annen retning. Denne retningsforskjellen er, så vidt vi kjenner til, ikke blitt vist før og er av interesse med tanke på vår kunnskap om prosessering av ansikter generelt og av emosjonelle ansiktsuttrykk spesielt.
Et av de klassiske kjennetegn ved autister er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at autister opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Autister viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. Til å teste hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket (til en høy, plutselig lyd) blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. I det første studiet i prosjektet fikk en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en målte fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene varierte med tanke på ansiktsuttrykk og vinkel. Foreløpige resultater peker i retning av at barn og unge med autisme ikke reagerer med forhøyet støkkerefleks til bilder av ansikter i forhold til kontrollgruppen. De ser heller ikke ut til å ha forhøyet støkkerefleksrespondering til bilder av negative ansiktsuttrykk i forhold til bilder av positive uttrykk. En foreløpig tolkning av data kan være at barn og unge med autisme ikke finner noe nyttig informasjonen i ansiktsuttrykkene. Foreløpige resultater av en pilotstudie med friske frivillige med varierende grad av autistiske trekk ser også ut til å peke i samme retning. Det skal testes noen flere personer i prosjektet og det planlegges også å analysere videomaterialet fra prosjektet. Pilotstudien med friske frivillige skal etter planen følges opp i kommende periode.
Et av de klassiske kjennetegn ved autister er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at autister opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Autister viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. Til å teste hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. I det første studiet i prosjektet fikk en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en målte fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene varierte med tanke på ansiktsuttrykk og vinkel. Foreløpige resultater peker i retning av at barn og unge med autisme ikke reagerer med forhøyet støkkerefleks til bilder av ansikter i forhold til kontrollgruppen. De ser heller ikke ut til å ha forhøyet støkkerefleksrespondering til bilder av negative ansiktsuttrykk i forhold til bilder av positive uttrykk. En foreløpig tolkning av data kan være at barn og unge med autisme ikke finner noe nyttig informasjonen i ansiktsuttrykkene. Foreløpige resultater fra en pilotstudie med friske frivillige med varierende grad av autistiske trekk ser også ut til å peke i samme retning.
Et av de klassiske kjennetegn ved autister er deres atypiske reaksjon til sosiale stimuli og da spesielt ansikter. En hypotese går ut på at autister opplever frykt ved øyekontakt eller når de ser ansikter. Denne hypotesen testes i dette prosjektet.Barn og unge med autisme viser anormale reaksjoner til ansikter og andre sosiale stimuli. Autister viser også mindre interesse for sosiale stimuli og unngår til og med å se på eller interagere med slike stimuli. Det er blitt foreslått at sosiale stimuli utløser reaksjoner som frykt og stress i personer med autisme, noe som kan forklare den manglende interessen og unngåelsesatferden. I dette prosjektet undersøkes denne hypotesen. Til å teste hypotesen brukes støkkerefleksmodifisering (startle reflex modification). Støkkerefleksen er en reaksjon som vises på hele kroppen når man utsettes for plutselige stimuli av moderat til høy intensitet. I dette prosjektet måler vi den delen av refleksen som påvirker øyeblinket. Øyeblinket blir kraftigere under påvirkning av frykt og kan dermed anvendes som et mål på frykt, for eksempel i kombinasjon med presentasjon av sosiale stimuli. Støkkerefleksen er et presist og stabilt mål på frykt og kan også brukes til å måle tidsaspektet til fryktreaksjonen. En tenker seg at en rask fryktreaksjon – en reaksjon som viser seg mindre enn 200 ms etter presentasjon av det fryktede stimuli – skyldes ubevisste prosesser, mens en tregere reaksjon skyldes bevisste prosesser. Ved å bruke denne metoden kan en dermed undersøke om en gitt reaksjon skyldes bevisste eller ubevisste prosesser. I det første studiet i prosjektet vil en gruppe barn og unge med autismespekteret, og en kontrollgruppe med friske barn, få se bilder av ansikter og andre objekter på en pc-skjerm samtidig som en måler fryktreaksjoner ved hjelp av støkkerefleksen. Bildene av ansiktene vil variere med tanke på ansiktsutrykk og vinkel. En pilotstudie utført på studenter tyder på at metoden med å bruke bilder som stimuli og støkkerefleksen som mål på frykt gir gode resultater og arbeidet med å teste kontrollgruppen og gruppen med autister er nå i gang.
Prosjektet dreier seg om å undersøke hvordan barn og unge med autismespekteret reagerer på sosiale stimuli. Forskning på feltet har antydet at at autister kan oppleve frykt i forbindelse med sosiale stimuli.Prosjektet dreier seg om å undersøke hvordan barn og unge med autismespekteret reagerer på sosiale stimuli. Forskning på feltet har antydet at at autister kan oppleve frykt i forbindelse med sosiale stimuli. Dette ønsker vi å undersøke. Autister fungerer ofte dårligere enn andre på det sosiale plan og en har spekulert på om dette kan knyttes til frykt. Kanskje er det sånn at denne frykten gjør at en unngår en del sosiale stimuli?
Spesielt vet man at autister unngår øyekontakt. Dette kan være knyttet til frykt, og første del av studien vil gå på å undersøke nettopp dette. Forsøksdeltakerne vil bil presentert bilder av ansikter og andre sosiale stimuli samtidig som en måler fysiologiske reaksjoner til disse stimuli. De fysiologiske reaksjonene som måles er en del av fryktreaksjonen og en kan dermed si noe om personenes frykt i den gitte situasjonen. Forsøkspersonenes opplevelse vil også bli målt ved hjelp av subjektive mål.
Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for Psykologi på Universitetet i Tromsø og Habiliteringsenheten ved Universitetssykehuset i Nord Norge.
En håper at prosjektet vil bringe lys over hva det er som gjør at personer med autismespekteret har problemer med sosiale stimuli og vanskeligheter i sosiale situasjoner. En håper også at resultatene vil kunne bidra til at en kan utarbeider bedre behandlingsalternativer for disse problemene.
Prosjektet er i en fase der vi utarbeider eksperimentene og tester kontrollgruppen. Prosjektet har dermed ingen resultater å rapportere for 2009.
Vitenskapelige artikler
Åsli O, Øvervoll M, Michalsen H.
In your face: Startle to emotional facial expressions depends on face direction
i-Perception (in review)
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord