Oppmerksomt nærvær. Oppmerksomhetstrening og utvikling av empatievne i behandlingsrelasjoner i en rusavdeling.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- RUS851-09
- Ansvarlig person
- Tordis Sørensen Høifødt
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mental health
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Begge intervensjonene følges av signifikante positive endringer på registreringer knyttet til behandlingsmiljø, stress og opplevd jobbengasjement. Endringsprofilene er noe ulik for de to gruppene, og endringene er større og ser ut til å vare lengre i forskningsgruppen enn i kontrollgruppen. Forskjellene kan tyde på at oppmerksomhetstrening i større grad fører til endringer som har å gjøre med det personlige, og som får direkte virkning på relasjonen til pasientene, mens affektbevissthetstrening fører til større sikkerhet og tilfredshet i arbeidsrollen. Det er planlagt to artikler ut fra dette materialet.
Andre resultat
I løpet av prosjektperioden er det undervist og holdt kurs om oppmerksomt nærvær for et omfattende antall personer og grupper både ansatte i helseforetaket og folk generelt.
Posterpresentasjon på forskningskonferanse om oppmerksomt nærvær / mindfulness i Massacusetts USA i mars 2012 er innvilget.
Begrensninger ved prosjektet
Prosjektet er gjennomført som del av dagliglivet i to aktive behandlingsposter, hvor livet hele tiden er i endring. Dette kan ses som en styrke ved undersøkelsen, svakheten er at det blir små tall. Valget av to aktive intervensjonsposter var en måte å bøte på dette. Å velge en kontrollintervensjon som har mange likhetspunkt med oppmerksomhetstrening gir mulighet for å undersøke virkningene av oppmerksomhetsintervensjonen nærmere. Samtidig kan det gi et mindre tydelig bilde av effekten av hovedintervensjonen.
Utvikling, implementering av nye tjenester
I løpet av prosjektperioden har etterspørselen etter kurs i oppmerksomt nærvær økt betydelig. Dette har nok dels med den generelle etterspørselen og populariteten oppmerksomt nærvær/mindfulness har fått både her i landet og ellers.
Et direkte resultat av prosjektet er at det nå etableres tilbud om kurs i oppmerksomhetstrening ved psykiatrisk poliklinikk i Tromsø.
Trolig er det store helsegevinster å hente ved å etablere kurs i oppmerksomhetstrening som et fast tilbud både til ansatte og pasienter i alle helseforetak.
De fleste klager på helsepersonell kan tilskrives manglende kommunikasjon. God kommunikasjon handler om evne til tilstedeværelse, en evne som er forskjellig utviklet hos mennesker og som påvirkes blant annet av stress.Når det snakkes om kvalitet på helsetjenester siktes det vanligvis til ulike systemfaktorer, så som tilgjengelighet av tjenestene, utstyr, og at man bruker behandlingsmetoder man vet virker. Men kvaliteten avhenger og av personlige egenskaper og ferdigheter hos de mennesker som betjener disse systemene. Først og fremst handler det om å bevare evnen til å møte folk som folk, men og å sanse hva situasjoner av ulik kompleksitet krever av en.
Oppmerksomhet og tilstedeværelse er viktige stikkord i denne sammenheng, det er ferdigheter som kan oppøves, men som også påvirkes av stress. Mye tyder på at stress i helsevesenet, som i samfunnet for øvrig, er økende og at de som arbeider her kan risikere å utvikle kronisk stress og utbrenthet. Selv om stress på arbeidsplassen ikke bare er et personlig ansvar, vil personlige egenskaper og ferdigheter fort kunne avgjøre om stresset blir kronisk og fører til utbrenthet for den enkelte.
I denne studien undersøker vi om det å trene en bestemt form for oppmerksomhet, oppmerksomt nærvær (mindfulness) kan redusere opplevd stress og øke kommunikasjonsferdighetene hos helsepersonell.
Undersøkelsen er gjort ved at alt personalet på en sykehuspost fikk tilbud om et 8-ukers gruppebasert kurs i trening av oppmerksomt nærvær, mens personalet på en annen post fikk tilbud om opplæring i affektbevissthet. Undervisningen hadde samme omfang for begge postene, men forskningsgruppen var i tillegg forventet å trene hjemme mellom de ukentlige gruppesamlingene.
Kurset i oppmerksomhetstrening er et vel utprøvd konsept, sammensatt av ulike aktiviteter hvor det øves på å legge merke til inntrykk som kommer i oppmerksomhetsfeltet øyeblikk for øyeblikk enten det er tanker, følelser eller sanseopplevelser, og å bli oppmerksom på sinnets tendens til automatisk å vurdere opplevelsen som enten positiv eller negativ, og vår tendens til å reagere automatisk i forhold til disse vurderingene. Å trene oppmerksomt nærvær er å øve en form for nøytralitet: ta i mot alle inntrykk som måtte melde seg med den samme åpenhet og aksept enten det oppleves som behag eller ubehag, ”avlære” tendensen til å reagere automatiske og øve opp evne til å handle overveid i stressende situasjoner.
Kurset i affektbevissthet omfattet undervisning om følelsenes (affektenes) betydning og virkemåte, og trening i å anvende denne forståelsen i arbeidssammenheng.
Personalet på begge postene har fylt ut spørreskjema om helse, stress, arbeidsmiljø, behandlingsmiljø, oppmerksomhet og livskvalitet på til sammen seks ulike tidspunkt før og etter intervensjonen, siste gang 12 måneder etter gjennomført intervensjon. Sykefravær og antall skademeldinger ble registrert i tilslutning til fire av tidspunktene. Spørreskjema om behandlingsmiljø skulle også fylles ut av pasienter på alle tidspunkt. Dette har vi ikke lykkes med og har så langt bare pasientmål fra før intervensjonene. Kvalitative intervju om deltagernes erfaringer med kurset i oppmerksomhetstrening ble gjennomført i samarbeid med student i profesjonsstudiet i psykologi som del av hovedoppgave der. Det er også gjort kvalitative intervju med deltagere i kontrollgruppen.
Intervensjonen i forskningsgruppen ble avsluttet medio november 2009, i kontrollgruppen januar 2010. Siste runde med skjemautfylling gjennomføres medio januar 2011. Dataanalysen er i gang og resultatene ventes klar for publisering i løpet av våren 2011. Arbeidet med første artikkel er kommet godt i gang.
De fleste klager på helsepersonell kan tilskrives manglende kommunikasjon. God kommunikasjon handler om evne til tilstedeværelse, en evne som er forskjellig utviklet hos mennesker og som påvirkes blant annet av stress.Kvaliteten på helsetjenester påvirkes av ulike systemfaktorer og av personlige egenskaper og ferdigheter hos personalet. Til systemfaktorer hører slikt som tilgjengelighet av tjenestene, utstyr, at man bruker behandlingsmetoder man vet virker. Til personlige egenskaper og ferdigheter hører i denne sammenheng først og fremst evnen til å møte folk som folk og å sanse hva situasjonen krever av deg. Her er oppmerksomhet og tilstedeværelse viktige stikkord, ferdigheter som kan oppøves, men som og påvirkes av blant annet stress. Stress i helsevesenet er økende og de som arbeider her kan risikere å utvikle kronisk stress og utbrenthet. Selv om stress på arbeidsplassen ikke bare er et personlig ansvar, vil personlige egenskaper og ferdigheter fort kunne avgjøre om stresset blir kronisk og fører til utbrenthet for den enkelte.
I denne studien ønsker vi å undersøke om det å trene en bestemt form for oppmerksomhet (oppmerksomt nærvær/ mindfulness) kan redusere opplevd stress og øke kommunikasjons- ferdighetene hos helsepersonell.
Dette gjøres ved at alt personalet på en sykehuspost (forskningsgruppe) har fått tilbud om et 8-ukers kurs i oppmerksomhetstrening. Gjennom ulike aktiviteter trener man på å ha større oppmerksomhet på alt man erfarer i øyeblikket av tanker, følelser og kroppslige sanseopplevelser, samt egne reaksjoner på disse. En viktig komponent i treningen er at man legger merke til alle opplevelsene på en nøytral måte. Det vil si at man, så godt man kan, tar i mot opplevelsen uten å vurdere som godt eller dårlig, stygt eller pent, like ikke like.
På en annen sykehuspost (kontrollgruppe) fikk personalet tilbud om opplæring som varte like lenge som kurset i oppmerksomhetstrening, men med et annet innhold.
Personalet fyller ut en rekke skjema med spørsmål om helse, stress, arbeidsmiljø oppmerksomhet, livskvalitet på to tidspunkt før intervensjonen og fire tidspunkt etter, siste gang ett år etter intervensjonen var gjennomført. I tillegg fylte både personale og pasienter ut et skjema med spørsmål om kvaliteten på det psykologiske klimaet i posten på de samme tidspunkt. Sykefravær og antall skademeldinger blir registrert i tilslutning til de aktuelle måletidspunkt. Det vil også bli gjort kvalitative intervju med deltagerne i forskningsgruppen.
Intervensjonen i forskningsgruppen ble avsluttet medio november 2009, i kontrollgruppen januar 2010. De første dataene fra spørreskjema er nå klargjort for analyse i spss statistikk-program. Siste måletidspunkt er desember 2010 / januar 2011. Kvalitative intervju blir gjennomført vår 2010.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord