Norwegian Coronary Stent Trial - NorStent
Prosjekt
- Prosjektnummer
- SFP913-10
- Ansvarlig person
- Kaare Harald Bønaa
- Institusjon
- UiT Norges arktiske universitet
- Prosjektkategori
- Flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Innsnevringer i hjertets kranspulsårer er viktigste årsak til hjerteinfarkt og plutselig død. Innsnevringene kan behandles ved at en ballong med en påmontert metallnetting («stent») føres via en blodåre i armen eller lysken og frem til innsnevringen. Forsnevringen blokkes ut og stenten blir stående igjen som en forsterkning i åreveggen. Hos noen pasienter som får konvensjonell metallstent (BMS) kan det imidlertid dannes arrvev i stenten som fører tilbakefall med ny tilstopping av blodåren. Nyere stenter (DES) avgir et medikament som gir mindre arrvev. Hos noen pasienter hemmer imidlertid DES innvekst av celler som skal dekke stenten. Dette kan føre til akutt blodpropp, hjerteinfarkt eller plutselig død. Det er ikke gjennomført sammenliknende studier som gir et klart svar på hvilken type stent som har best langtidseffekt og minst bivirkninger. DES koster mer og krever lengre behandlingstid med blodfortynnende medisin enn BMS. Likevel ble DES benyttet hos mer enn 90 % av pasientene som ble behandlet i den vestlige verden i 2015.
NORSTENT (Norwegian Coronary Stent Trial) er en randomisert, kontrollert behandlingsstudie som ble startet i 2007 for å undersøke langtidsresultat etter BMS og DES. Prosjektet er en nasjonal studie der alle 8 norske sykehus som utfører slik behandling deltar. Det primære endepunkt er død og nonfatalt akutt hjerteinfarkt. I tillegg registreres livskvalitet, akutt blodpropp og ny tilstopping av blodåren. Studien ledes fra UIT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord Norge og gjennomføres uten støtte fra industrien.
NORSTENT er den første store randomiserte studi som sammenligner langtidsresultat ved bruk av BMS eller DES. Slik kunnskap er viktig: I Norge behandles omtrent 10 000 pasienter årlig. Internasjonalt behandles 3 – 5 millioner pasienter årlig.
NORSTENT har et budsjett på ca 27.7 millioner NOK. Norges forskningråd har finansiert 67%, mens Helse Nord RHF og UiT Norges arktiske universitet har finansiert henholdsvis kr 4.0 mill (15 %) og 2.5 mill (9 %) av de totale kostnader. Bidragene fra Helse Nord RHF og UiT Norges arktiske universitet var speseilt viktige har bidratt med nødvendige ekstramidler i studiens sluttfase slik at studiens kunne fullføres i henhold til studieprotokollen.
Rekruttering av pasienter ble avsluttet i februar 2011. Da var 9013 pasienter inkludert, 72.5 % av alle pasienter som oppfyllte inklusjonskriteriene. Pasientene er deretter fulgt til 31.12.2014 (median oppfølgingstid 5 år). Registrering av studiens effektmål skjedde ved kobling mot Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret samt jorunalgjennomgang. En uavhengig komite gjennomgikk epikrisene fra alle sykehusopphold og klassifiserte nye sykdomstilfeller og behandlinger. Resultatene ble presentert på den den europeiske hjertekongressen i Roma i august 2016 samtidig som studien ble publisert i New England Journal of Medicine (Bønaa KH et al. Drug-eluting or bare-metal stents for coronary artery disease. N Engl J Med 2016;375: 1242-52), og omtalt i norske og internasjonale media.
Etter 6 års oppfølging var det ingen siginifikant forskjell mellom BMS og DES når det gjaldt det primære endepunkt, og det var heller ingen forskjell de inviduelle endepunktene død eller hjerteinfarkt. I alt 19.8 % av pasienten som fikk BMS og 16.5 % av de som fikk DES måtte gjennomgå ny behandling med utblokking eller hjertoperasjon pga ny tilstoppoing av en kranspulsåre (absolutte risikoreduksjonen 3.3 %; P<0.001). Dette innebærer at 96.7 % av pasientene som fikk BMS vill fått det samme resultat om de ble behandlet med DES. Resultatene var robuste i subgrupper definert ved alder, kjønn, og klinisk tilstand.
NORSTENT viste at regionen har kompetanse til å initiere og lede en stor randomisert multisenterstudie. De finansielle bidrag fra regionen var helt nødvenig gjennomføring av studien. NORSTENT bør få konsekvenser for klinisk behandlingspraksis.
Etter 6 års oppfølging var det i NORSTENT studien ingen siginifikant forskjell mellom BMS og DES når det gjaldt det primære endepunkt, og det var heller ingen forskjell de inviduelle endepunktene død eller hjerteinfarkt. I alt 19.8 % av pasienten som fikk BMS og 16.5 % av de som fikk DES måtte gjennomgå ny behandling med utblokking eller hjertoperasjon pga ny tilstoppoing av en kranspulsåre (absolutte risikoreduksjonen 3.3 %; P<0.001). Dette innebærer at 96.7 % av pasientene som fikk BMS vill fått det samme resultat om de ble behandlet med DES. Resultatene var robuste i subgrupper definert ved alder, kjønn, og klinisk tilstand.
NORSTENT bør få praktiske konsekvenser for klinisk behandlingspraksis. I første omgang gjelder det pasienter som behandles med stent og som ikke trenger slik behandling i forløpet av akutt koronarsykdom. Pasienter med stabil koronarsykdom, som utgjør ca 30 % av paseintene som får stent, bør vurderes med tanke på BMS. Dette gjelder spesielt pasienter med økt blødningsrisiko, pasienter som skal gjennomgå ikke-koronar kirurgi, og paseinter som behandles for kreft.
NorStent er forskerinitiert, industriuavhengig, randomisert, norsk multisenterstudie som inkluderer 9013 pasienter med hjertesykdom. Hensikten er å sammenlikne langtidsresultat etter utblokking av hjertets kranspulsårer med metallstent vs medikamentavgivende stents. Resultatene vil bli publisert i 2016.Innsnevringer i hjertets kranspulsårer er viktigste årsak til hjerteinfarkt og plutselig død. Innsnevringene kan behandles ved at en ballong med en påmontert metallnetting («stent») føres via en blodåre i armen eller lysken frem til innsnevringen. Forsnevringen blokkes ut og stenten blir stående igjen som en forsterkning i åreveggen. Hos noen pasienter som får konvensjonell metallstent (BMS) kan det imidlertid dannes arrvev i stenten som fører tilbakefall med ny tilstopping av blodåren. Nyere stenter (DES) avgir et medikament som gir mindre arrvev. Hos noen pasienter hemmer imidlertid DES innvekst av celler som skal dekke stenten. Dette kan føre til akutt blodpropp, hjerteinfarkt eller plutselig død. Det er ikke gjennomført sammenliknende studier som gir et klart svar på hvilken type stent som har best effekt og minst bivirkninger. NorStent ble startet i 2007 for å undersøke langtidsresultat etter BMS og DES. Prosjektet er en nasjonal studie der alle 8 norske sykehus som utfører slik behandling deltar. De primære utfallsmål er død, hjerteinfarkt og livskvalitet. Studien er godkjent av REK og NSD og ledes fra UIT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord Norge.
Rekruttering av pasienter ble avsluttet i februar 2011. Da var 9013 pasienter inkludert. Pasientene er deretter fulgt til 31.12.2014. Median oppfølgingstid er 5 år.
NorStent er den første store studien som undersøker om det er forskjeller i langtidsresultat ved behandling med BMS eller DES. Slik kunnskap er viktig: I Norge behandles omtrent 10 000 pasienter årlig. Internasjonalt behandles 3 – 5 millioner pasienter årlig. NorStent er evaluert av internasjonale eksperter som gitt har studiens toppkarakter. Resultatene av NorStent vil få betydning for nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandlingsvalg.
NorStent har et budsjett på ca 27.7 millioner NOK. Norges forksningråd har finansiert 67%, mens Helse Nord RHF og UiT Norges arktiske universitet har finansiert henholdsvis 15 % og 9 % av de totale kostnader. Helse Nord RHF og UiT Norges arktiske universitet har bidratt med nødvendige ekstramidler i studiens sluttfase slik at studiens kunne fullføres i henhold til studieprotokollen.
Registrering av studiens effektmål skjer ved kobling mot Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret. Det er i alt identifisert omtrent 15 000 sykehusopphold for aktuelle endepunkt. En uavhengig komite gjennomgår alle sykehusopphold og klassifiserer nye sykdomstilfeller og operasjoner som skal brukes for å sammenlikne resultatene. Dette arbeidet forventes avskluttet i februar 2016. Det vil da bli foretatt statistisk analyse. Resultatene planlegges presentert på internasjonale kongresser, vitenskapelige tidsskrift, og i offentlige media i september 2016.
NorStent er forskerinitiert, randomisert, norsk studie som startet i 2008 og inkluderer 9013 pasienter. Hensikten er å undersøke om to forskjellige måter å behandle innsnevringer i hjertets kranspulsårer gir likeverdioge langtidsresultat. Pga av manglende finansiering risikerer man at prosjektet må avsluttes før resultatene foreligger.Avleiringer i hjertets kranspulsårer fører til innsnevringer som kan hindre blodtilførselen til hjertemuskelen. Dette kan forårsake hjertekrampe (angina), hjerteinfarkt, eller død. Innsnevringene kan behandles ved at en ballong med en påmontert metallnetting (stent) føres via en blodåre i armen eller lysken frem til innsnevringen. Når ballongen ekspanderes, presses avleiringen ut i åreveggen slik at blodårene får normal dimensjon. Dermed gjenopprettes hjertets blodtilførsel. Stenten blir stående igjen i blodåreveggen som en forsterkning (armering) av den. Arrvev rundt stenten kan imidlertid føre til ny innsnevring av blodåren hos noen pasienter som får konvensjonell stent (BMS). Nyere stenter (DES) er tilsatt medikament som hemmer dannelse av arrvev. Hos hos noen pasienter fører imidlertidig medikamentet til redusert innvekst av naturlig vev som skal dekke stenten. Dette kan føre til blodpropp og akutt hjerteinfarkt. Det er ikke gjennomført store sammenliknede studier som gir et klart svar på hvilken type stent som har best effekt og minst bivirkninger på lang sikt.
NorStent ble startet av forskere ved UNN/Universitetet i Tromsø i 2007 for å undersøke langtidsresultat etter utblokking med BMS og DES. Prosjektet gjennomføres som en nasjonal studie der alle norske sykehus som utfører slik behandling deltar. Pasienter fordeles ved loddtrekning til behandling med BMS eller DES. Det primære utfallsmål er tilbakefall av hjerteinfarkt eller død, men studien undersøker også livskvalitet, tilbakefall av hjertekrampe, og om det finnes grupper av pasienter som har bedre nytte av den ene eller den andre stenten. Helse Nord IKT har utarbeidet programvare for registrering og lagring av pasientopplysninger. NorStent er den største randomiserte behandlingsstudie som til nå er gjennomført i Norge.
I september 2008 ble den første pasient ble inkludert i studien. Målsettingen var opprinnelig å inkludere 8000 pasienter. Styringsgruppen besluttet imidlertid i november 2010 å øke antall deltakere til 9000. Rekruttering av pasienter ble avsluttet i februar 2011 - da var i alt 9013 pasienter inkludert.
NorStent er den første studien som vil kunne gi et klart svar på om det er forskjeller i langtidsresultat ved behandling med BMS eller DES. Slik kunnskap er viktig for det store antall pasienter som gjennomgår slik behandling: I Norge behandles ca 10 000 pasienter årlig, og internasjonalt ca 3 – 5 millioner pasienter årlig. Resultatene vil kunne få betydning for nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandlingsvalg. I forbindelse med NorStent er det etablert et godt samarbeid innen hjertemedisinsk forskning i Norge som bil kunne danne basis for nye fellesprosjekt.
Oppfølging av paseinten ble avsluttet 31.12.2014. Opplysninger om nye kliniske hendelser/utfallsmål som død, hjerteinfarkt og behov for nye utblokkinger eller hjerteoperasjon innhentes fra offentlige helseregistre og pasientjournaler. Dette er et omfattende arbeid som vil pågå i hele 2015, men som trues av manglende sluttbevilgninger. Prosjektet har en kostnadsramme på 26.5 miilioner kroner, og har i alt mottatt 26 millioner fra RHFene og Forskningsrådet. Vi mangler imidlertid 600 000 kroner på å komme i mål. Prosjektet er dermed kommet i meget vanskelig situasjon som kan føre til at det må avsluttes før resultatene foreligger. Da vil i så fall 8 års arbeid og 26 millioner kroner være bortkastet.
Hvert år behandles mer enn 10 000 norske hjertepasienter for innsnveringer i hjertets kranspulsårer. Ved en type behandling settes det inn ulike typer metallstenter i blodårene. Denne studien sammenlikner langtidseffektene av forskjellige typer stenter som brukes ved utblokking av hjertets kranspulsårer.Innsnevringer i hjertets kranspulsårer fører til at blodforsyningen til hjertemuskelen reduseres og kan forårsake angina (hjertekrampe), hjerteinfarkt og død. Innsnevringene skyldes avleiringer av fettstoffer. Blodforsyningen kan gjenopprettes ved en utblokking der avleiringen presses ut i åreveggen slik at blodåren for normal diameter igjen. For at resultatet skal bli varig, setter man en metallstent i veggen. Stenten fungerer som en armering eller forskalling. Det finnes to hovedtyper av stenter. En type stent (DES) frigjør lokalt virkende medikament som skal hindre at åren tettes til igjen av arrvev. En annen type stent (BMS) ikke er tilsatt medikament. Sammenliknet med BMS gir stentene som er tilsatt medikament (DES) mindre risiko for at åren skal tettes igjen (restenose). Vi vet imidlertid ikke om stentene er like effektive når det gjelder å forebygge alvorlig komplikasjoner som nytt hjerteinfarkt eller død.Tidligere studier har ikke kunnet gi klare svar på dette fordi studiene var små og har andre mangler. For å undersøke dette gjennomføres en norsk multisenterstudie der 9000 pasienter er randomisert til behandling med DES eller BMS. Det primære effektmål er sammensatt av død uansett årsak og ikke-dødelig hjerteinfarkt. Inklusjon av pasienter startet i september 2008 og ble avsluttet i februar 2011. Pasientene skal etter planen følges i 5 år før resultatene blir analysert og publisert. En foreløpig analyse etter 2 år viste som forventet noe mindre tendens til restenose i DES gruppen, men det var frem til da ingen vesentlig forskjell i risiko for hjerteinfarkt eller død mellom DES og BMS. Vi regner med at studiens hovedresultat vil bli piblisert i 2015.
Studien sammenlikner langtidseffektene av forskjellige typer stenter som brukes ved utblokking av hjertets kranspulsårerInnsnevringer i hjertets kranspulsårer kan føre til angina, hjerteinfarkt og død. Innsnevringene kan behandles med utblokking der det settes inn en metallstent. En type stent (DES) frigjør lokalt virkende medikament som skal hindre at åren tettes til igjen, mens en annen type stent (BMS) ikke er tilsatt medikament. Noen studier tyder på at stentene kan påvirke prognose ulikt, men tidligere studier er små og ikke godt egnet som basis for kunnskapsbasert praksis. Vi vet derfor ikke hvilken type stent som har best langtidseffekt. For å undersøke dette gjennomføres en norsk multisenterstudie der 9000 pasienter er randomisert til behandling med DES eller BMS. Det primære effektmål er sammensatt av død uansett årsak og ikke-dødelig hjerteinfarkt. Inklusjon av pasienter startet i september 2008 og ble avsluttet i februar 2011. Pasientene skulle etter opprinnelig plan følges i 5 år før resultatene ble analysert og publisert. En foreløpig analyse etter 2 år tyder imidlertid på noe høyere dødelighet i den ene stentgruppen. Studiens etikkomite anbfalte derfor i april 2012 at det gjøres en full gjennomgang av resultatene så snart som mulig, og at disse publiseres dersom det viser seg å være klinisk relevante forskjeller mellom gruppene. Vi gjennomfører derfor nå en komplett oppfølging av alle pasienter for å undersøke forekomst av ny stenose i stenten, hjerteinfarkt, og død. Dette gjøres ved kobling mot Norsk pasientregister og ved manuell gjennomgang av pasientjournaler. Når resultatene er klare, vil prosjektets styringsgruppe ta stilling til om resultatene skal publiseres tidligere enn opprinnelig planlagt.
NorStent er forskerinitiert, industriuavhengig, randomisert, norsk multisenterstudie som inkluderer 9013 pasienter med hjertesykdom. Hensikten er å sammenlikne langtidsresultat etter utblokking av hjertets kranspulsårer med to forskjellige metoder.Avleiringer i hjertets kranspulsårer fører til innsnevringer som kan hindre blodtilførsel til hjertemuskelen. Dette kan forårsake hjertekrampe (angina), hjerteinfarkt, eller død. Innsnevringene kan behandles ved at en ballong med en påmontert metallnetting (stent) føres via en blodåre i armen eller lysken og frem til innsnevringen. Når ballongen ekspanderes, presses avleiringen ut i åreveggen slik at blodårene får normal dimensjon. Dermed gjenopprettes hjertets blodtilførsel. Stenten blir stående igjen som en forsterkning i åreveggen. Dannelse av arrvev rundt stenten kan imidlertid føre til ny innsnevring av blodåren hos noen pasienter som får konvensjonell stent (BMS). Nyere stenter (DES) er tilsatt medikament som hemmer dannelse av arrvev, men hos noen pasienter hemmes også dannelse av naturlig vev som skal dekke stenten. Dette kan føre til blodpropp og akutt hjerteinfarkt. Det er til nå ikke gjennomført store sammenliknende studier som kan gi et klart svar på hvilken type stent som har best effekt og minst bivirkninger på lang sikt.
NorStent ble startet av forskere ved UNN/Universitetet i Tromsø i 2007 for å undersøke langtidsresultat etter utblokking med BMS og DES. Prosjektet gjennomføres som en nasjonal studie der alle norske sykehus som utfører slik behandling deltar. Pasienter fordeles ved loddtrekning til behandling med BMS eller DES. Det primære utfallsmål er tilbakefall av hjerteinfarkt eller død, men studien undersøker også livskvalitet, tilbakefall av hjertekrampe, og om det finnes grupper av pasienter som har bedre nytte av den ene eller den andre stenten. Helse Nord IKT har utarbeidet programvare for registrering og lagring av pasientopplysninger.
I september 2008 ble den første pasient ble inkludert i studien. Målsettingen var opprinnelig å inkludere 8000 pasienter. Styringsgruppen besluttet imidlertid i november 2010 å øke antall deltakere til 9000. Rekruttering av pasienter ble avsluttet i februar 2011 - da var i alt 9013 pasienter inkludert. Pasientene skal etter planen følges i fem år før resultatene publiseres i internasjonale tidsskrift og på møter/kongresser. Styringsgruppen vurderer imidlertid fortløpende om foreløpige resultat bør publiseres på et tidligere tidspunkt.
NorStent er den første studien som vil kunne gi et klart svar på om det er forskjeller i langtidsresultat ved behandling med BMS eller DES. Slik kunnskap er viktig for det store antall pasienter som gjennomgår behandling med stenter i hjertet: hvert år behandles det i Norge ca 10 000 pasienter og internasjonalt ca 4 millioner pasienter. Resultatene vil kunne få betydning for nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandlingsvalg. I forbindelse med NorStent er det etablert et godt samarbeid innen hjertemedisinsk forskning i Norge som bil kunne danne basis for nye fellesprosjekt.
NorStent er en industriuavhengig, randomisert, norsk multisenterstudie som inkluderer 9000 pasienter med hjertesykdom. Hensikten er å sammenlikne klinikse langtidsresultat etter utblokking av hjertets kranspulsårer med to forskjellige metoder.NorStent ble startet av forskere ved UNN/Universitetet i Tromsø i 2008 for å undersøke langtidsresultatene etter utblokking av hjertets kranspulsårer. Slik behandling utføres årlig på ca 10.000 pasienter i Norge. Internasjonalt behandles 3-5 millioner pasienter årlig.
Ved behandlingen settes det inn en forsterkning(stent)i hjertets kranspulsåre for å holde den åpen etter at åren først er åpnet med en ballong. Slik behandling utføres på pasienter som har angina pectoris (hjertekrampe) eller hjerteinfarkt. Behandlingen utføres uten operasjon gjennom en blodåre på armen eller i lysken.
Det finnes to typer stenter: medikamentfrigjørende stent og stent som ikke frigjør medikament. Begge typer gir gode effekter på kort sikt, men vi vet ikke om det er forskjeller mellom stentene på lengre sikt. De medikamentfrigjørende stentene er dyrere enn de andre, og dersom det viser seg at langtidseffektene er like gode, vil helsevesenet kunns spare store beløp.
Rekruttering av pasienter startet ved UNN i september 2008. Alle norske universitetsklinikker deltar. Per 31.12.2010 var 8700 pasienter inkludert. Inklusjonsfasen vil avsluttes primo februar 2011 når 9000 pasienter er rekruttert. Studien vil gi et klart svar på om det er klinisk betydningsfulle forskjeller mellom de to stenttypene.
Pasientene som deltar i studien blir fulgt opp i fem år etter behandlingen.
Prosjektet viser at det er mulig å gjennomføre store intervensjonsstudier i Norge dersom det etableres samarbeid på tvers av helseregionene. Prosjektet har en kostnadsramme på ca 25 millioner kr.
Vitenskapelige artikler
Bønaa KH, Mannsverk J, Wiseth R, et al, for the NORSTENT Investigators
Drug-eluting or bare-metal stents for coronar artery disease.
New England Journal of Medicine 2016;375:1242-52. DOI: 10.1056/NEJMoa1607991
Deltagere
- Rune Wiseth Prosjektdeltaker
- Tom Wilsgaard Prosjektdeltaker
- Jan Erik Nordrehaug Prosjektdeltaker
- Inger Njølstad Prosjektdeltaker
- Jan Torbjørn Mannsverk Prosjektdeltaker
- Kaare Bønaa Prosjektleder
- Reidar Bjørnerheim Prosjektdeltaker
- Sindre Stavnes Prosjektdeltaker
- Bjørn Bendz Prosjektdeltaker
- Ole J Jakobsen Prosjektdeltaker
- Tom Wilsgård Prosjektdeltaker
- Alf Inge Larsen Prosjektdeltaker
- Ottar Nygård Prosjektdeltaker
- Jan Mannsverk Prosjektdeltaker
- Michae Uchto Prosjektdeltaker
- Thor Trovik Prosjektdeltaker
- Dennis Nilsen Prosjektdeltaker
- Nils-Einar Kløw Prosjektdeltaker
- Yngvar Myreng Prosjektdeltaker
- Nordrehaug Jan-Erik Prosjektdeltaker
- Kaare Harald Bønaa Prosjektleder
- Michael Uchto Prosjektdeltaker
- Dennis W.T. Nilsen Prosjektdeltaker
- Lars Aaberge Prosjektdeltaker
- Nils Einar Kløw Prosjektdeltaker
- Terje Steigen Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord