Prehospitale minutter teller ved hjerneslag
Prosjekt
- Prosjektnummer
- STR1323-16
- Ansvarlig person
- Rolf Salvesen
- Institusjon
- Nordlandssykehuset HF
- Prosjektkategori
- Startstipend
- Helsekategori
- Stroke
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Prosjektet er i oppstartsfasen og en planlegger å starte innsamling av data i mai 2017. En har brukt perioden med startstipend til å utarbeide en forskningsprotokoll og etablert samarbeid med flere andre sykehus og fått brukerrepresentant. Det ble søkt om forskningsmidler for 2017 til Helse Nord RHF som et PhD-prosjekt, men prosjektet ble ikke tildelt midler i årets tildeling. En vil gjennomgå protokoll og gjøre noen justeringer på denne i 2017.Prosjektet utgår fra nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset og har fokus på den prehospitale fase i pasientforløpet ved hjerneslag. For å fokusere på tidsfaktoren som vesentlig kaller vi det «Prehospitale minutter teller ved hjerneslag». Prosjektet har som mål å identifisere forsinkelsesfaktorer for diagnostikk og behandling. Hjerneslag rammer nærmere 15 000 personer i Norge pr. år og kan ha alvorlige og endog fatale konsekvenser for den som rammes1. Ved hjerneinfarkt og okklusjon av et større blodkar er det vist at det dør opptil 1,9 millioner hjerneceller hvert minutt. Ved både hjerneinfarkt og hjerneblødning er tid til behandling er en viktig faktor for resultatet. I dag finnes flere veldokumenterte behandlinger hvis pasienten kommer raskt til sykehus. I Norge er hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet. Avgjørende for at pasientene ankommer tidlig til sykehus er at pasient/publikum gjenkjenner symptomer og tidlig kontakter helsevesenet. Transport med ambulanse til sykehus er vist å redusere tid fra symptomdebut til ankomst sykehus, og i tillegg redusere dør til nål-tid; tiden fra pasienten ankommer sykehuset og til trombolysebehandling startes; og øke andelen pasienter behandlet med trombolyse. Tall fra Hjerneslagregisteret viser at i 2014 ankom 37.4 % av slagpasienter i Bodø sykehus innen 4 timer, mens nasjonalt gjennomsnitt var 43,5 %. Tilsvarende tall for Sandnessjøen var 32,1 % og for Akershus 47,8 %. En folkeopplysningskampanje i Helse Vest viste en signifikant økning i andelen akutte innleggelser innen 4,5 timer og antall pasienter behandlet med trombolyse i tilslutning til kampanjen. Effekten av kampanjen så ut til å vedvare i ca. 6 måneder. Prosjektet er inndelt i 3 hoveddeler. I delprosjekt 1 er en undersøkelse av prehospital fase for hjerneslagpasienter i Nordland fylke ved NLSH Bodø, Lofoten og Vesterålen og HLSH Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. I delprosjekt 2 vil en vurdere forskjeller i transporttid prehospitalt, varslingsrutiner, pasientforsinkelse, trombolysetider og behandlingsresultat mellom regioner i Norge, mellom større og mindre sykehus, og mellom to europeiske høy-inntektsland. Sammenlikne data fra Helse Nord (NLSH og UNN Tromsø), Helse Sørøst (Ahus) og Basel. Data fra Helse Nord og Helse Sørøst vil hentes på tilsvarende måte som i studie 1, men planlegges registrert fortløpende over en 1-års periode. Disse vil sammenliknes med data fra en pågående prospektiv studie i Basel, Sveits, der en samler tilsvarende data som i Norge. Her planlegges også en intervensjonsstudie der en for NLSH gjennomfører strukturert opplæringsprogram for AMK, ambulanse og prehospitalt personell over en periode på over 1 år og ser på resultater før, under og etter gjennomføring av programmet. Delprosjekt 3 er en kvalitativ studie der målet er å få innsikt i pasienters og pårørendes erfaringer i forbindelse med at akutt hjerneslag inntreffer vil vi benytte semistrukturert kvalitativt forskningsintervju. Vi er særlig interessert i hvem pasient/pårørende kontaktet, om de kontaktet AMK og hvor raskt de gjorde det, årsaker til at de eventuelt avventet med kontakt, registrere om det var FAST-symptomer tilstede.
Målet er å få flere personer med hjerneslag raskere inn til inn til sykehus. Dette kan en oppnå ved å finne faktorer som gjør at pasienter og kommunehelsetjeneste tar raskere kontakt med AMK og faktorer som påvirker transportkjeden for pasienter med hjerneslag. Med økt kunnskap om prehospital tidsbruk og forsinkelsesfaktorer kan man mer målrettet sette inn ressurser på de tiltakene som betyr mest for å få pasientene så raskt som mulig inn til sykehus. Ved de fleste sykehus i Norge kommer over halvparten av pasientene til sykehuset etter tidsvinduet for trombolysebehandling. Tilbudet om mekanisk trombektomi medfører at flere pasienter må selekteres til egne prehospitale pasieforløp. Ny kunnskap om hvordan den prehospitale transportkjede fungerer i dag kan bidra til å utvikle mer effektive systemer for håndtering av disse pasientene. Det bør vurderes å sette inn mer ressurser på opplæring av ambulansepersonell og på legevaktsentraler. Utarbeidelse av effektive informasjonskampanjer vil være en viktig del av arbeidet for at flere slagpasienter skal få rask behandling. Slagmedisin er et fagfelt i rask utvikling, og desentralisert diagnostikk blir mer og mer aktuelt for rask behandling i områder med stor geografisk avstand til sykehus. Organisering av pasientforløp og videreutdanning for prehospitalt personell vil være vesentlig for å møte utfordringene her. Ved å finne de mest vesentlige faktorer for om pasienter kommer raskt nok til behandling, kan en videre finne ut hvordan tjenesten bør organiseres og hvordan opplæring kan foregå for å nå ut til mer helsepersonell. Nye opplæringsmetoder kan utvikles til bruk i systematisk opplæring av ambulansepersonell, AMK-personell og for leger i tjeneste ved Sea King / luftambulansehelikopter og for eksempel utføres som en studie av kvalitetsforbedringsarbeid. Et mål er å finne hvilke faktorer som er særlig viktige for om pårørende / pasienter tar kontakt med AMK direkte; dette er viktig for planlegging av informasjonskampanjer og hvordan de bør utformes for å nå frem. Det kan gis oss funn som informasjon om hvor man bør rette informasjonskampanjer for at de skal bli i mer effektive og om de i større grad bør rettes mot legevaktsentraler, fastlegekontorer og annet personell i primærhelsetjenesten. Ny kunnskap om norske forhold vil være nyttig for fremtidige folkeopplysningskampanjer og for helseplanleggere. Riktig prioritering prehospitalt vil gi mer effektiv transportkjede og være til nytte for den enkelte pasient som får raskere behandling. Ny kunnskap kan deles med studenter på medisinstudiet, studenter ved det nye Paramedic studiet som skal starte ved Nord Universitetet fra høsten 2017, lærlinger i ambulansefaget og prehospitalt personell i sykehus. I tillegg kan en oppdatere kunnskap i primær helsetjenesten som ved legevaktsentraler, fastleger, hjemmetjeneste og sykehjemstjeneste.
Deltagere
- Gian Marco De Machis Prosjektdeltaker
- Maria Carlsson Prosjektdeltaker
- Ellisiv B Mathiesen Forskningsgruppeleder
- Bjørn Haug Prosjektdeltaker
- John helge Flage Prosjektdeltaker
- Christian Lund Prosjektdeltaker
- Ida Bakke Doktorgradsstipendiat
- Britt Normann Prosjektdeltaker
- Kashif Waqar Faiz Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord