Forlengelse av prosjektet "Felles elektronisk legemiddelkort"
Prosjekt
- Prosjektnummer
- TFP-442-05
- Ansvarlig person
- Kjersti Bakken
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Generic health relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Nasjonalt Senter for Telemedisin har sammen med Trondheim kommune arbeidet i flere år for å etablere en ny tjeneste som skulle gjøre det enklere for helsepersonell å finne ut hvilke legemidler pasienter i hjemmetjenesten var forskrevet og skulle bruke. Tjenesten fikk navnet Kjernejournal. Arbeidet med denne tjenesten har vært svært vanskelig, og vi har tilslutt måtte legge ned virksomheten – uten å ha fått pilotert tjenesten.Bakgrunn for etableringen av kjernejournal: Undersøkelser gjennomført i Norge, avdekker store mangler i kommunikasjon mellom samarbeidende helsepersonell rundt pasientenes legemidler. Ved en avdeling på et norsk sykehus som inngikk i en av undersøkelsene, brukte personalet lang tid på å verifisere hvilke legemidler nyinnlagte pasient brukte, ettersom det var svært vanlig med divergerende opplysninger fra fastlegen, hjemmetjenesten og pasienten selv. Pasientens medisinering er blant de viktigste informasjonselementene som journalføres og divergerende informasjon kan medføre en potensiell fare for pasienten.
Kort beskrivelse av kjernejournalen: Kjernejournal er en tjeneste hvor informasjon om pasienters legemiddelbruk lagres i en database som ligger på helsenettet. Kjernejournalen vil være oppdatert av siste forskrivende lege til enhver tid, og informasjonen skal være tilgjengelig for alle med tilgangsrettigheter uansett tjenestenivå. Tjenesten skal være integrert med elektroniske pasientsystemer og kan bidra til å kvalitetssikre informasjonen om pasienters legemiddelbruk. Hovedformålet med kjernejournalen er å redusere feilmedisinering.
Resymé av arbeidet med kjernejournalen: Nasjonalt Senter for telemedisin og Trondheim kommune har samarbeidet siden 2005 med å etablere kjernejournalen. Trondheim kommune ledet prosjektet og Nasjonalt senter for telemedisin skulle bidra med å sette tjenesten ut som pilot i Tromsø og drive forskning på effekter av tjenesten. Man valgte å lage kjernejournal for pasienter som får legemidlene sine håndtert av hjemmetjenesten. Kjernejournalen skulle integreres med eksisterende elektroniske pasientjournaler slik at bruken av kjernejournalen skulle gli inn i den daglige arbeidsprosessen. I tillegg skulle det utvikles en database som var selve ”hjernen” i tjenesten. Kravspesifikasjoner ble utarbeidet, og dette arbeidet ble lagt til grunn for å søke midler slik at journalleverandørene kunne få dekket noe av utviklingskostnadene. Leverandørene mente at tjenesten ikke hadde potensialer i seg til å gi fremtidige inntekter for dem og var kun villige til å utvikle tjenesten dersom vesentlige deler av deres innsats ble finansiert. I og med at utviklingen av databasen (selve kjernejournalen) var bestilt hos en av de store journalleverandørene i Norge, var hele utviklingsarbeidet lagt til denne private aktøren. Prosessen med å skaffe finansieringen til journalleverandørene tok mer enn et år og førte samtidig til en eskalering av prosjektet ved at finansieringskilden krevde at løsningen skulle være nasjonal og alle journalleverandørene skulle delta. I Tromsø og Trondheim ble det gjort forberedelser for å kunne handtere pilotdrift. Datatilsynet hadde godkjent en begrenset utprøving av tjenesten. Selv om prosjektet hadde fått delvis finansiering av arbeidet med å utvikle kjernejournalen, var fremdriften svært lav. Utviklingsarbeidet stoppet til slutt helt opp. Ved en større gjennomgang av prosjektet i januar 2009, viste det seg at det var et stort sprik mellom de forventingene som prosjektet hadde til utviklingen av databasen i kjernejournal og det som faktisk var levert. Kjernejournalen hadde ikke oppnådd tilstrekkelig engasjement fra leverandøren, slik at det var mulig å få til en fungerende tjeneste med de midler og ressurser som var tilgjengelig. Samtidig som prosjektet opplevde en manglende interesse fra leverandørsiden, ble arbeidet med ”Nasjonal kjernejournal” initiert av Helsedepartementet. Dette medvirket til flytte fokuset fra arbeidet med prosjektet til den nye nasjonale satsingen. Det lokale Kjernejournal-prosjektet kan dermed sies å ha blitt oppslukt av og dels integrert i det nye prosjektet ”Nasjonal kjernejournal”.
Resultater og erfaringer fra prosjektet: Prosjektdeltakerne i kjernejournalprosjektet har gitt tilbakemeldinger til sentrale myndigheter som arbeid med planleggingen av en ”Nasjonal kjernejournal”. Dette er gitt i form av foredrag, intervjuer, publiserte artikler og annen dokumentasjon i form av rapporter med mer.
I 2009 ble det vedtatt nye lover som åpner opp for at kjernejournal kan bli en lovlig tjeneste og arbeidet med å etablere tjenesten vil med stor sannsynlighet videreføres i regi av andre offentlige aktører.
Et nettbasert legemiddelkort er en tjeneste hvor informasjon om pasienters medikamentbruk lagres i helsenettet. Legemiddelkortet er altså ikke et fysisk kort, men er informasjon som er tilgjengelig via nettet. Tjenesten kalles ”Kjernejournal”.Kjernejournalen vil være oppdatert til enhver tid og informasjonen skal være tilgjengelig for alle med tilgangsrettigheter uansett tjenestenivå. Denne tjenesten skal være integrert med helsepersonellets elektroniske pasientsystemer og kan bidra til å forbedre informasjonen om pasienters medikamentbruk.
Prosjektet "Felles elktronisk legemiddelkort" skal medvirke til at kjernejournal-tjenesten etableres og forskningsarbeidet som er inkludert, skal belyse hvordan kvaliteten på helsetjenesten endres i de tilfeller hvor det er flere som yter helsetjenester til en pasient og hvor kjernejournalen er i bruk. Det skal også gi svar på hvorvidt pasienten kan føle at han/hun blir tatt vare på av en samstemt og koordinert tjenesteyter når det gjelder medisinering. Prosjektet samarbeider med Trondheim kommune og journalleverandørene.
Prosjektet har gjennomført undersøkelser som viser at informasjonsutveksling mellom institusjoner som samarbeider om pasienter er vanskelig å få til i praksis på en god måte. Dagens regelverk setter strenge begrensninger for hvilken informasjon som kan deles elektronisk. Kjernejournalen er blitt godkjent gjennomført som et prøveprosjekt. Lovverket er nå under redigering. Forslaget som er sendt ut på høring, åpner opp for at kjernejournal kan bli en ordinær tjeneste i fremtiden.
Kjernejournalen skal testes ut som en pilot i Tromsø og Trondheim. Helsepersonell ved hjemmetjenesten, fastlegekontorene, sykehus, legevakt og sykehjem skal benytte tjenesten. Det vil til sammen være mellom 500 og 1000 brukere av hjemmetjenesten som har sine legemiddelkort tilgjengelig via kjernejournalen.
I alt ni av Norges journalleverandører er nå i gang med å tilpasse sine journalsystemer, slik at tjenesten fungerer direkte mot helsepersonellets viktigste dokumentasjonsverktøy – den elektroniske pasientjournalen. Etableringen av tjenesten har vært tidkrevende og de første utprøvingene av tjenesten starter første halvår av 2009. Dette er et år senere enn først planlagt.
Feilbruk av legemidler er utbredt og representerer et folkehelseproblem. Problemets omfang er best kartlagt i sykehus, men det er liten grunn til å tro at problemene er mindre i primærhelsetjenesten, snarere tvert i mot. Særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren forekommer systemfeil som kan føre til feilmedisinering. Prosjektet arbeider med å forbedre informasjonsflyt angående pasienters medisinering.Undersøkelser som prosjektet gjennomførte i Norge, avdekker store mangler angående kommunikasjon mellom samarbeidende helsepersonell om pasientenes legemidler. Ved en avdeling på et norsk sykehus som inngikk i en av undersøkelsene, brukte personellet lang tid på å verifisere hvilke legemidler innlagte pasient stod på, for det var svært vanlig med divergerende opplysninger fra fastlegen, hjemmetjenesten og pasienten selv. Pasientens medisinering er et av de viktigste informasjonselementene som journalføres og dersom noen av institusjonene innehar informasjon som ikke er den riktige versjonen, kan dette medføre en potensiell fare for pasienten.
Dette prosjektet og Trondheim kommune har samarbeidet siden 2005 med å etablere et felles elektronisk legemiddelkort. Tjenesten kalles kjernejournal og skal inneholde pasienters legemiddelopplysninger og fungere som et samarbeidsverktøy. De personene som skal ha sine medisinopplysninger liggende i kjernejournalen, må gi et samtykke til dette.
Gjennom arbeidet med kjernejournalen har mottagelsen blant helsearbeiderne for en slik tjeneste vært særdeles positiv. Typiske utsagn har vært:
Denne tjenesten har vi ønsket oss lenge. Det hadde vært supert om dette kunne bli en realitet. Dette er nettopp det vi har bruk for.
Brukerne er tydeligvis blitt overbevist om at den nye tjenesten vil dekke deres behov for samhandling med andre institusjoner når det gjelder pasientens medisinering.
Journaltilpasning:
Legens viktigste verktøy for dokumentasjon er den elektroniske pasientjournalen (EPJ). Her dokumenteres blant annet hvilke legemidler pasienten står på. Elektronisk tilgjengelig informasjon må derfor kunne overføres mellom kjernejournal og EPJ uten nevneverdi ekstraarbeid.
Sykehusene og majoriteten av legekontorene (inklusiv legevakt) benytter EPJ som sitt viktigste dokumentasjonsverktøy. Også kommunal sektor med sine sykehjem og hjemmesykepleie begynner i større grad å benytte EPJ. Alle journalsystemer må gjøre en tilpasning for at kjernejournalen skal bli en suksess. I dag er hele ni journalleverandører i gang med å tilpasse sine journalsystemer til kjernejournalen. Dette er journalleverandører som dekker både legekontor, sykehus og pleie og omsorgssektoren. Prosjektet har samarbeidet med journalleverandørene for å spesifisere funksjonene til tjenesten. I 2008 blir det utprøving av tjenesten i de to kommunene Tromsø og Trondheim. Prosjektet har ansvar for piloten som skal foregå i Tromsø. Det er de som får sine medisiner administrert av hjemmetjenesten som skal være de første som får sine medisiner lagt i kjernejournalen. Prosjektet skal finne hvilke effekter en slik tjeneste har. Forskningen på dette er utvidet gjennom et doktorgradsprosjekt med tittelen ”Effekter av nettbasert legemiddelkort”.
Vitenskapelige artikler
Bakken K, Larsen E, Lindberg P, Rygh E, Hjortdahl P
Mangelfull kommunikasjon
Tidsskr Nor Lægeforen nr. 13–14, 2007; 127
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord