Læring og kunnskapsoverføring mellom helsepersonell på ulike tjenestenivå ved bruk av telemedisin
Prosjekt
- Prosjektnummer
- TFP-506-06
- Ansvarlig person
- Sten Ludvigsen
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Dr.grad
- Helsekategori
- Generic health relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
I denne studien forskes det på læring og kunnskapsutveksling mellom allmennleger og spesialister, som benytter videokonferanse (VK) for å gjennomføre praktisk organisering, utveksle informasjon og konsultere angående behandling av spesifikke pasienter, både før og etter innleggelse ved sykehus.Doktorgradstipendiat Line Lundvoll Nilsen, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Prosjektet undersøker innholdet i videokonferansesendingene og mulighetene for læring på tvers av profesjoner og helsetjenestenivå. VK benyttes i Helse Nord til konsultasjoner, mens Helse Midt benyttes VK til både konsultasjoner, informasjonsutveksling og praktisk organisering.
Over en periode på fem måneder i 2007 fulgte jeg 47 telekonsultasjoner ved bruk av VK i de to nordligste helseregionene i Norge. Det er stor forskjell på bruken av teknologien, for 42 av disse konsultasjonene fant sted i Helse Midt. Bare fem av dem ble gjennomført i Helse Nord.
I Helse Midt kopler de sammen spesialistene på ett av sykehusene og legene på et distriktsmedisinsk senter fire ganger i uken. VK møtene gjennomføres som en del av morgenmøtet ved sykehuset. Møtene benyttes både til konsultasjoner om spesifikke pasienter, organisering av bruken av helsetilbudet og informasjonsutveksling om pasienter, som skal overføres mellom sykehuset og det distriktsmedisinske senteret.
I Helse Nord bestiller legen på sykestua time hos en spesialist på sykehuset kun når de ser behov for medisinsk veiledning av pasienter. Det er satt av tid til dette en gang i uken, og utstyret blir følgelig kun benyttet der allmennlegen har et medisinsk problem der det er behov for veiledning. Dette betyr færre konsultasjoner, mindre bredde i bruken av utstyret og færre muligheter for læring mellom deltakerne.
Hyppige og regelmessige møter på VK har stor betydning for kunnskapsutvekslingen og muligheten for læring. Regelmessige møter øker bruksområdet for teknologien og skaper kontinuitet i behandlingsarbeidet. I tilegg gir hyppig bruk av VK et bredere bruksområde. Der VK initieres når allmennlegen har et spørsmål angående behandling av et spesielt problem benyttes VK kun i forbindelse med konsultasjon. Der VK benyttes regelmessig foregår i tilegg til konsultasjon, også praktisk organisering av tjenesten og informasjonsutveksling mellom allmennlege og spesialist.
Sjeldnere videokonferansemøter betyr at allmennlegen får mest utbytte av møtene. Det gir en mer ensidig læringsprosess enn i Helse Midt, der kunnskapsutvekslingen skaper et større gjensidig utbytte mellom partene. Ved å bruke VK til både informasjonsutveksling og konsultasjon økes kontinuitet i samarbeidet og både allmennlege og spesialist får en mer helhetlig kunnskap om behandlingen av pasienten.
Prosjektet avsluttes våren 2010. Skrivingen av avhandlingen er i sluttfasen. Doktorgradsarbeidet har produsert fire artikler, der tre av dem er til vurdering hos internasjonale tidsskrifter pr dags dato. Den fjerde artikkelen er publisert i Joural of Telemedicine and Telecare (Nilsen, L.L. & Moen, A. (2008): Teleconsultation Collaborative work and opportunities for learning across organizational boundaries. Journal of Telemedicine and Telecare, 14, 377-380).
I denne studien forskes det på læring og kunnskapsutveksling mellom allmennleger og spesialister, som benytter videokonferanse for å utveksle informasjon og diskutere behandling av spesifikke pasienter, både før og etter innleggelse ved sykehus.
Doktorgradstipendiat Line Lundvoll Nilsen, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.Prosjektet undersøker innholdet i videokonferansesendingene og mulighetene for læring på tvers av profesjoner og helsetjenestenivå. Hyppige og regelmessige møter på videokonferanse har stor betydning for kunnskapsutvekslingen og muligheten for læring. Regelmessige møter øker bruksområdet for teknologien og skaper kontinuitet i behandlingsarbeidet.
Over en periode på fem måneder i 2007 fulgte jeg 47 telekonsultasjoner ved bruk av videokonferanse i de to nordligste helseregionene i Norge. Det er stor forskjell på bruken av teknologien, for 42 av disse konsultasjonene fant sted i Helse Midt. Bare fem av dem ble gjennomført i Helse Nord.
I Helse Midt kopler de sammen spesialistene på ett av sykehusene og legene på et distriktsmedisinsk senter fire ganger i uken. Morgenmøtene gjennomfører de på videokonferanse. Disse møtene bruker de både til konsultasjoner om spesifikke pasienter, organisering av bruken av helsetilbudet og informasjonsutveksling om pasienter som skal overføres mellom sykehuset og det distriktsmedisinske senteret.
I Helse Nord bestiller legen på sykestua time hos en spesialist på sykehuset kun når de ser behov for medisinsk veiledning av pasienter. Det er satt av tid til dette bare en gang i uka, og det betyr færre konsultasjoner, mindre bredde i bruken av utstyret og færre muligheter for læring mellom deltakerne.
Flere konferanser gir gjensidig utbytte og helhetlig kunnskap om pasienten:
Sjeldnere videokonferansemøter betyr at allmennlegen får mest utbytte av møtene. Det gir en mer ensidig læringsprosess enn i Helse Midt, der kunnskapsutvekslingen skaper et større gjensidig utbytte mellom partene.
Prosjektet viser også at hyppigere og bredere kunnskapsutveksling igjen fører til bedre kontinuitet i samarbeidet og mer helhetlig kunnskap om behandlingen av pasienten.
Allmennleger og spesialister benytter videokonferanse for å utveksle informasjon og diskutere behandling av spesifikke pasienter, før og etter innleggelse ved sykehus. Hvilken betydning har egentlig denne kunnskapsutvekslingen, spør Line Lundvoll Nilsen i sitt doktorgradsarbeid ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST).Bruk av videokonferanse for regelmessige møter mellom spesialister ved sykehus og allmennlege ved intermediære legesentre bidrar til at den kunnskapen som kreves i pasientbehandling utveksles til det behandlingsnivået som pasienten befinner seg på, uten at pasienten behøver å flyttes. Utveksling av kunnskap gir både allmennlege og spesialist en mer omfangsrik kunnskap om pasienten og kan videre bidra til læring på tvers av profesjoner og organisatoriske nivå.
Det er utført flere studier med fokus på samhandling mellom lege og pasient ved bruk av teknologi. Det eksisterer også en del studier med fokus på interaksjon mellom helsepersonell på samme helsetjenestetjenestenivå ved bruk av teknologi. Derimot er det lite forskning på interaksjon mellom leger i spesialist- og primærhelsetjenesten, forteller doktorgradsstipendiat i pedagogikk Line Lundvoll Nilsen.
Datainnsamling i to helseregioner
Det empiriske materialet ble innhentet i to helseregioner i Norge i løpet av 2007. Helseregionene organiserer videokonferansemøtene på ulike måter, og forskning på bruk antas å gi innsikt i hvordan organiseringen av de telemedisinske møtene kan påvirke innholdet i samhandlingen.
En mikro analyse av det interprofesjonelle samarbeidet skal også gi innsikt i hvilke effekter utvekslingen av profesjonell kunnskap har og hvilke muligheter for læring som oppstår i en arbeidssetting når tradisjonelle rutiner brytes.
- Dette er en kvalitativ studie. Jeg har observert nærmere 50 videokonferansesendinger mellom allmennleger og spesialister i de to helseregionene. Alle sendingene er videotapet. I tilegg er alle allmennlegene og et utvalg av spesialistene som har deltatt på visittene intervjuet ansikt til ansikt. Dette gir et rikholdig materiale som danner grunnlaget for analysene, sier Lundvoll Nilsen til slutt.
Publisering og fremdrift
Den første artikkelen ble ferdigstilt i desember 2007, og disse forskningsresultatene vil bli gjort tilgjengelige i løpet av 2008. Prosjektet holder planlagt fremdrift. Det startet i 2006 og skal være avsluttet i 2009.
Vitenskapelige artikler
Nilsen Line Lundvoll, Moen Anne
Teleconsultation - collaborative work and opportunities for learning across organizational boundaries.
J Telemed Telecare 2008;14(7):377-80.
PMID: 18852321
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord