Kompetanseutvikling i distribuerte kliniske behandlingsteam
Prosjekt
- Prosjektnummer
- TFP-751-08
- Ansvarlig person
- Aksel Hagen Tjora
- Institusjon
- Universitetssykehuset Nord-Norge HF
- Prosjektkategori
- Dr.grad
- Helsekategori
- Generic health relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Betydningen av fysisk nærhet mellom behandler og pasient er en innvevd antakelse i moderne medisin, og antakelsen har grunnleggende konsekvenser for organiseringen av helsetjenesten. Målet med studien er å få en bedre forståelse for hvordan telemedisin rokker ved dette, sier PhD-student Rye ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.I Samhandlingsreformen (St.meld.nr.47) har bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helse- og omsorgssektoren fått et eget kapitel. IKT skal være et viktig virkemiddel for å fornye helsesektoren. Fornyelsen er nødvendig fordi diagnostiserings-, behandlings- og pleieforløp i økende grad skjer på tvers av organisatoriske skillelinjer.
Forskning viser imidlertid at telemedisin, ved å introdusere fysisk avstand, endrer tradisjonelle roller og funksjoner mellom de nevnte aktørene. Bruk av telemedisin berører dermed en grunnleggende antakelse om hvordan helsetjenester skal ytes. Nemlig antakelsen om at fysisk nærhet mellom behandler og pasient er en viktig forutsetning for klinisk virksomhet, og at en slik nærhet har en terapeutisk effekt i seg selv.
Samtidig viser forskning, blant annet ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, at introduksjonen av fysisk avstand (telemedisin) kan gi en positiv gevinst både i et helsemessig og samfunnsøkonomisk perspektiv.
Prosjektet ”Kompetanseutvikling i telemedisinske team” skal bidra til en bedre forståelse for hvordan telemedisin griper inn i klinisk praksis ved å rette blikket mot konkrete telemedisinske pasientkonsultasjoner. Tilnærmingen åpner for en forståelse for de konkrete utfordringer helsepersonell og pasienter står overfor, og hvordan aktørene handterer dem i samspill med teknologien. Ikke minst hvordan telemedisinske team kan utvikle seg til faglig kompetente behandlingsfellesskap.
Kunnskap om dette er relevant om telemedisin skal blir en ”normal” form for å yte helsetjenester. Relevant fordi dette kan gi en pekepinn på hvilken teknologi som bør benyttes, og hvordan arbeidsrutiner og -prosesser bør endres. Telemedisinske tjenester kan da i større grad utformes slik at de profesjonelle og pasientene opplever de nye tjenestene som meningsfulle noe som er en (av flere) forutsetning (-er) for at IKT og telemedisin blir tatt i bruk.
Prosjektet ”Kompetanseutvikling i telemedisinske team” tar utgangspunkt i desentralisering av tre ulike polikliniske tjenester ved et større norsk sykehus til to lokale helsesentre. De telemedisinske løsningene omfatter bruk av videokonferanseteknologi, felles elektronisk pasientjournal og et digital røntgen laboratorium.
Viktig forutsetninger for diagnostisering og behandling er endret ved at behandlende lege ikke møter pasienten fysisk, men på en videokonferanseskjerm. Mange av arbeidsoppgavene og prosedyrene som tidligere ble utført ved sykehuset utføres ved helsesentret, og det betinger et tett samarbeide mellom de profesjonelle og pasienten.
Studiet er kvalitativt orientert, og arbeidet er i disse dager konsentrert om å analysere videoopptak av kliniske konsultasjoner som gjør bruk av videokonferanseteknologi. Prosjektet er godkjent Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og er finansiert av Helse Nord.
Telemedisin er i følge helsemyndighetene et viktig virkemiddel for å desentralisere spesialisthelsetjenester og oppnå bedre samhandling helsevesenet. Helsepersonell er ikke alltid like enige i dette. Doktorgradsprosjektet til Lars Kr. Rye ved Nasjonalt senter for telemedisin skal bidra til kunnskap om helsepersonells og pasienters erfaringer ved bruk av telemedisinske løsninger, og nødvendige forutsetninger for at de skal oppleves kvalitativt gode og trygge.Ortopedi, lysbehandling og dialyse
Vi tar utgangspunkt i tre telemedisiniske tjenester. To av disse er ortopedi og lysbehandling, som drives mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Distriktsmedisinsk senter Nord-Troms. Den tredje tjenesten er teledialyse mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Alta helsesenter. I disse tjenestene samarbeider leger og sykepleiere ved sykehuset med pasienter og helsepersonell som befinner mange timers bilkjøring av sted.
Hver av de tre telemedisinske tjenestene benytter videokonferanseløsninger samt at de har tilgang til pasientenes elektronisk pasientjournal. I den teleortopediske tjenesten er det også etablerte en digital røntgentjeneste slik at for eksempel bruddskader kan vurderes av eksperter i Tromsø.
Endring av prosedyrer og samarbeidsformer.
Bruk av telemedisin innebærer at viktige forutsetninger for diagnostisering og behandling endres. Blant annet forflyttes flere prosedyrer og arbeidsoppgaver som tidligere ble utført ved sykehuset, til det stedet hvor sykepleierne og pasientene befinner seg. I fellesskap må også helsepersonellet ved sykehuset og ved helsesentrene utvikle gode samarbeids- og kommunikasjonsformer. Dette ser ut til å være viktig for kvaliteten på arbeidet, og ikke minst for at pasientene skal oppleve de telemedisinske tjenestene som trygge.
Studiet er kvalitativt orientert, og er i disse dager i datainnsamlingsfasen. En sentral metode er benytte videodata fra de telemedisinske konsultasjonene. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2011.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport, Helse Nord