Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Vitenskapelige artikler

Forskningsprosjekter

The Researching Effective Approaches to Cleaning in Hospitals in Norway”(REACHIN). Prosjektet “The Researching Effective Approaches to Cleaning in Hospitals (REACH)», som ble gjennomført i Australia i perioden 2014 – 2018, er den første randomiserte multisenterstudie som har evaluert effekten av en multimodal intervensjon på kvaliteten av renhold i sykehus, og renholdets betydning for forekomsten av sykehusinfeksjoner. Intervensjonen besto av 5 komponenter («cleaning bundle»): kommunikasjon, trening, audit, produkt og teknikk, og var basert på en kartlegging av renholdspersonellet kunnskaper, rapportert praksis, holdninger, roller og opplevd organisatorisk støtte. Tiltakene fokuserte på rutinemessig renhold og renhold ved utskrivelse. Det krevde ikke ny teknologi, men prioriterte evidens fra tidligere studier med vektlegging av gjennomførbarhet og kostnader til implementering. Effektmålet var insidens av sykehusinfeksjoner, og prosjektet viste signifikant reduksjon av flere typer infeksjoner parallelt med en forbedring av renholdskvaliteten, målt med objektive parametere. Prosjektet har vist at det er et potensial for bedring av renholdskvaliteten og redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner ved systematisk opplæring og trening, holdningsarbeid og organisatorisk støtte. Avdeling for smittevern har etablert et samarbeid med den australske forskningsgruppen, og lederen av gruppen, professor Brett Mitchell, Avondale College of Higher Education, besøkte OUS 21. -22. mai 2019 for en presentasjon av metoder og resultater. I tilknytning til besøket ble det gjennomført et seminar for å diskutere mulighetene for å gjennomføre et tilsvarende prosjekt i Norge. Konklusjonene var at det er interessant å prøve ut om tilsvarende metodikk kan benyttes ved norske sykehus og ha tilsvarende effekt, og eventuelt legge inn studier av om nasjonale og/eller organisasjonsmessige kulturelle faktorer kan ha betydning. Etter seminaret har OUS fått tilgang til de kartleggings- og analyseverktøyene som den australske gruppen benyttet. Pilotprosjektet ved er planlagt med 4 faser: Fase 1: Utarbeidelse av undervisningsmateriell (Gjennomført) Fase 2: Kvalitetssikring av undervisningsmateriell (10 testpersoner) Fase 3: Implementering Fase 4: Evaluering Rengjøring av kirurgiske instrumenter Sterilitet (kvalitet) kan ikke sikres bare ved å inspisere eller teste et ferdig sterilisert instrument/ produkt. Hvert trinn i en produksjonsprosess må kontrolleres for å sikre at det ferdige produktet oppfyller alle kvalitetskrav og spesifikasjoner. Rengjøring er den eneste prosessen som fysisk fjerner forurensning fra instrumentflater, og bare rene overflater kan desinfiseres og steriliseres effektivt. Rengjøring anses som den vanskeligste og viktigste av alle dekontamineringsprosesser. Kontroll og rutinemessig verifisering av rengjøringsprosessen er viktig for å sikre opprettholdelse av krav til kvalitet for pasientens og personalets sikkerhet. I praksis er det umulig å kontrollere alle instrumenter, derfor må det etableres en testmetode som er representativt av mange instrumenter, og som er standardisert. For å verifisere at et instrument er rent og for kvantifisering av eventuelle urenheter må alle fasetter kontrolleres. Proteiner anses å være det vanskeligst forurensing å fjerne fra kirurgiske instrumenter, noe som er viktig med hensyn til overføring av prionproteiner som er forbundet med Variant Creutzfeldt–Jakob sykdom og potensielt andre nevrologiske sykdommer. Aseptium VeriTest (process challenge devices, PCD) prosessutfordringsutstyr simulerer ulike rengjøringsutfordringer og er en standardisert og praktisk metode for evaluering av rengjøringsprosess. Prosjektet har avsluttet datainnsamlingen ved sammeligning av denne metoden med 3 andre metoder for renhetstesting, og redultatene er nå under bearbeidelse med tanke på Proteinrester på endodontisk utstyr ved norske tannlegekontorer Endodontisk utstyr, som f.eks. rotkanalfiler, er invasivt utstyr som er vanskelig å rengjøre, og det har vært stilt spørsmål om dårlig rengjort endodontisk utstyr kan medføre en risiko for overføring av prionprotein, f.eks. ved Creutzfeldt-Jakob sykdom. I Storbritannia har det siden 2007 derfor ikke vært tillatt å gjenbruke denne typen utstyr. I Norge blir dette utstyret i stor grad gjenbrukt på flere pasienter. Nasjonal kompetansetjeneste gjennomførte i 2015 en pilotundersøkelse av et 10-talls rotkanalfiler mottatt fra et norsk tannlegekontor etter at de var rengjort på vanlig måte og gjort klare for gjenbruk. Vi påviste proteiner på 80 % av instrumentene, i mengder opptil 3,5 mikrogram per instrument. I samarbeid med Odontologisk institutt ved Universitetet i Oslo har vi derfor invitert tannlegekontorer fra hele Norge til å delta i en kartlegging av rutiner for rengjøring og desinfeksjon og samtidig innsamling av brukte rotkanalfiler for måling av proteiner på utstyret. 13 tannlegekontorer har meldt interesse for å delta. Innsamling har tatt lengre tid enn forventet, og prosjektet ble i 2019 forlenget med ett år. Pga pandemien må det forlenges ytterligere ett år. Reachin er en studie av en multimodal intervensjon bestående av 5 komponenter: kommunikasjon, trening, audit, produkt og teknikk, og basert på en kartlegging av renholdspersonellet kunnskaper, rapportert praksis, holdninger, roller og opplevd organisatorisk støtte. Tiltakene fokuserer på rutinemessig renhold og renhold ved utskrivelse, og krever ikke ny teknologi, men prioriterer evidens fra tidligere studier med vektlegging av gjennomførbarhet og kostnader til implementering. Rengjøring av gjenbruksinstrumenter DaVinci: Gjenbruksutstyret til DaVinci robot er komplekse og har mange utfordringer knyttet til dekontaminering. Gjenbruk utstyret kan reprosesseres 10 ganger før det tas ut av bruk. Utstyrets utforming gjør det utfordrende å rengjøre. Rengjøringen krever flere manuell prosesser i tillegg til maskinelle prosesser. Manuelle prosesser er som kjent mere usikre en maskinelle. Er vi sikre på at utstyret som gjenbrukes blir rent med måten det dekontamineres på? Dette ønsker NKD å undersøke gjennom dette prosjektet. Flekker på sterilprosesserte operasjonsbrikker og instrumenter etter vanndampsterilisering: Pakkematerialer skal ikke gi noen form for slipp eller avtrykk til det steriliserte godset. Flekkdannelser på instrumenter og rister etter gjennomgått steriliseringsprosess for utstyr pakket med engangsemballasje ved flere helseforetak kan indikere at dette er et problem. NKD bidrar i utredningen av årsaker til dette. Rust på kirurgiske instrumenter: Rust på instrumenter kan medvirke til at instrumentene ikke blir tilfredsstillende dekontaminert. Årsakene til rust på instrumenter kan være sammensatte og kompliserte og dermed vanskelige å finne ut av. NKD er delaktige i utredning av årsaker til denne problemstillingen ved et større helseforetak i Helse Sør-Øst. Aluminiumcontainere med støvslipp: Pakkematerialer skal ikke gi noen form for slipp eller avtrykk til det steriliserte godset. Aluminiumcontainere med støvslipp til instrumenter og rister etter gjennomgått steriliseringsprosess er et kjent problem ved flere helseforetak over hele landet. Også her er det mange faktorer som kan påvirke dette problemet. Prosjektene; Rust på kirurgiske instrumenter og Aluminiumcontainere med støvslipp kan nok betraktes mere som prosjekter for kvalitetsforbedring en forskning. Det anses likevel relevant å knytte disse opp mot avsnittet forskning. Felles for dem er at årsakene kan være sammensatte og kompliserte og dermed vanskelige å finne ut av. Varierende kompetanse på hver enkelt lokalisasjon som opplever disse utfordringene er også en utfordring opp mot problemløsning. Resultater fra disse prosjektene vil være nyttig for alle som opplever problemer med rust og støvslipp fra aluminiumcontainere.