Den nasjonale tjenesten omfatter første gangs utredning av helseeffekter av yrkesdykking, og samarbeid om videre oppfølging med primær- og spesialisthelsetjeneste der dykkeren bor. Dykkere eksponeres for en rekke faktorer som potensielt kan gi akutt og langtids helseskade. Dekompresjonsstress kan gi akutt trykkfallssyke med affeksjon av nervesystemet (hodepine, konsentrasjonsvansker, lammelser), ledd og hud. Alvorlige hendelser i forbindelse med dykking kan gi akutte og kroniske psykiske plager. Langtidseffektene av dykking og sekveler av trykkfallssyke omfatter også redusert lungefunksjon og skader i hjerne og ryggmarg.
Utredning og behandling gjøres av et høyt spesialisert tverrfaglig team. For å sikre lik tilgjengelighet og god kvalitet, er tjenesten sentralisert til en nasjonal behandlingstjeneste.
ICD10-koder som inngår i det nasjonale oppdraget: T98.1, T70.3, T70.9, F43.1, Z57.3.
Behandlingstjenesten utfører kompetansespredning innen flere arenaer. Det gjøres viktig forebyggende arbeide overfor instanser som har mulighet til å forebygge negative helseeffekter hos yrkesdykkere som feks Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Dykkerskolene, dykkerfirmaer, dykkeres fagorganisasjon (Industri og energi) og oljeselskap. Vi bidrar til kunnskap og bevisstgjøring hos fagpersoner som leger og annet helsepersonell om sammenhengen mellom eksponering og yrkessykdoms-/ skadebilde. Overfor pasientgrupper sørger vi for stadig tilflyt av informasjon om ny kunnskap innen dykkemedisin. I lys av de begrensede ressursene som disponeres av denne behandlingstjenesten så er det vår vurdering at vi har hatt tilfredsstillende aktivitet opp mot krav om kompetansespredning.
Tjenestens overordnede resultatmål: At alle yrkesdykkere i Norge som har behov for vurdering og avklaring av spørsmål om yrkesrelatert sykdom eller skade skal ha samme rett til slik utredning av et team med høy kompetanse innen dykkemedisin, OG forebygging av negative helseeffekter hos yrkesdykkere. I 2016 hadde vi 18 slike utredninger, 4 fra Helse-Nord-Norge, 4 fra Helse Midt-Norge og 5 fra hver av de to øvrige helseregionene. Folketallet er høyest i Helse Sør-Øst, men på den annen side dykkes det mest på Vestlandet. Kvaliteten på utredningen er sikret gjennom at den utføres av et høyt spesialisert tverrfaglig team som også bidrar i dykkemedisinsk relatert forskning. Teamet er sammensatt av spesialister fra flere av sykehusets avdelinger og består av lungelege, 2 nevrologer, spesialist i klinisk psykologi og nevropsykologi, nevrofysiologi, øre-nese-hals og radiologi. Alle spesialistene har spesiell kompetanse innen dykking og to har universitetstilknytning. Lungelege har 100% professorat innen hyperbarmedisin. Den ene nevrologen har professorat i bistilling. All utredning gjøres etter et oppsatt program som tar utgangspunkt i de plager dykkeren er henvist for. Fordi dykkere ofte har sammensatte plager vil utredninger ofte gå over tre dager i et standardisert pasientforløp slik at alle relevante spesialister involveres. Derved får man utført de nødvendige undersøkelser samlet, dykkeren utredes av fagfolk med landets høyeste ekspertise innen klinisk dykkemedisin og de unngår å måtte møte flere ganger eller reise til forskjellige deler av helsetjenesten, hvilket er kostnadseffektivt. Forebygging av negative helseeffekter hos yrkesdykkere. Vi bidrar blant annet med forelesninger på kurs for dykkerleger. Pågående diskusjon med oljeindustrien om ansvarlige utvelgelseskriterier av yrkesdykkere for dypere dykking i Nordsjøen med tanke på forebygging av negative helseeffekter.
Det er utarbeidet et helhetlig pasientforløp over 3 dager hvor flere spesialister og avdelinger deltar i utredningen. Deler av forløpet vil bli benyttet for pasienter som har en klart avgrenset klinisk problemstilling. Det foreligger et system for overvåking og oppfølging av egne behandlingsresultater.
Nettsiden har vært under revisjon som ledd i overflytting til ny nasjonal felles plattform. Vi har sett at dette har hatt noen uheldige utslag som at for eksempel informasjon til henviser om kriteriene for henvisning og informasjon til yrkesdykker som trenger henvisning var kommet på et sted som var lett å overse. Dette har vi forsøkt å rette opp.
Et overordnet mål for Behandlingstjenesten er å forebygge yrkesrelatert sykdom og/eller skade hos yrkesdykkere. Effekt av forebyggende tiltak er vanskelig å måle uten at det foreligger landsomfattende helse- eller sertifikatregister for yrkesdykkere. Arbeidstilsynets sertifikatregister ble nedlagt i 2012. Dette registeret var grunnlaget for det store forskningsprosjektet "Dykker 2011" og genererte mye nyttigkunnskap. Vi arbeider aktivt for å få gjenopprettet et nytt register over yrkesdykkere.
Diving exposure and health effects in divers working in different areas of professional diving.
Int Marit Health 2016;67(4):235-242.
Pregnancy outcome in partners of male professional divers in Norway.
Occup Med (Lond) 2016 Jul 13. Epub 2016 jul 13
A Confirmatory Factor Analytic Study of the Wechsler Memory Scale-III in an Elderly Norwegian Sample.
Arch Clin Neuropsychol 2016 Feb;31(1):12-7. Epub 2015 okt 21
Ocular changes in patients during hyperbaric oxygen therapy
Olav Haugen, Helse Bergen HF
Arvid Hope, Helse Bergen HF
Andreas Møllerløkken, Nasjonal institusjon
Marit Grønning, Helse Bergen HF
Einar Thorsen, Helse Bergen HF
Rune Djurhuus, Helse Bergen HF
Ågot Irgens, Helse Bergen HF
Kari Troland, Helse Bergen HF
Det er fortsatt et stort behov for økt kunnskap både når det gjelder normale fysiologiske effekter av å oppholde seg under forhøyet omgivende trykk (dykking) , oksygentoksisitet, sammensetning av pustegasser, patofysiologiske mekanismer ved trykkfallsyke og langtids negative helseeffekter ved alle typer yrkesdykking. Det er for eksempel allerede stor og økende aktivitet i yrkesdykking særlig innen havbruksnæringen. Innen havbruk har man sett at de tradisjonelle dykketabellene er uhensiktsmessige for yrkesdykkerne. Det er stor usikkerhet om den tillempingen av dykketabeller som er gjort i praksis vil gi dykkerne større risiko for både akutte og langsiktige negative helseeffekter.
Rapporten er forelagt ledelsen ved Helse Bergen HF, ved Direktør Eivind Hansen
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest