- Helse Vest RHF - 107 pasienter
- Helse Sør-Øst RHF - 313 pasienter
- Helse Nord RHF - 47 pasienter
- Helse Midt-Norge RHF - 102 pasienter
- Annen tilhørighet - 3 pasienter
Tallene over angir kun antall nyhenviste barn og voksen i utredningstjenesten - Videre spesifisert under. Utredning voksen: I 2019 var 1322 pasienter under utredning, behandling (kontroller under hormonell og kirurgisk behandling) og post- operativ oppfølging (om lag 200 pas.) ved utredningstjenesten for voksen (AKV). Det var i snitt under 55 dagers ventetid for inntaks/ vurderingssamtaler. Det ble gjennomført 2861 konsultasjoner (utredning, kontroller, postoperativ oppfølging) hvorav 400 førstegangs- og overføringssamtaler. 166 pasienter startet opp hormonell behandling i 2019. Totalt antall henviste i 2019: 440 (M-K = 224, K-M = 216) Re-henviste: 57 (12.9 %) Overførte fra KID: 81 (18.4 %) (53 K-M, 28 M-K) Utenlandsk opprinnelse: 50 (11.3 %) (30 fra land utenfor Europa) Avslag (feilsendt): 34 (9.4 %) av 359 (ekskl. overførte pas fra KID-teamet) Avslag (tilstand): 6 (1.6 %) av 359 Avsluttet pasientforholdet (av behandler): 35 (2.6 %) av 1322 (manglende virkelighetserfaring, psykiatriske symptomer, rus) Avsluttet (av pasienten selv): 32 (2.4 %) av 1322 Tidvis får AKV henvist pasienter med så sammensatte utfordringer at det er vanskelig for pasienten å komme til møte på Rikshospitalet. Ofte er det behov for å møte hele pasientens støtteapparat, behandlere og pårørende. AKV benytter også anledningen til å tilby individuell klinisk veiledning av behandlere. Det ble gjennomført totalt 21 ambulante oppdrag i alle helseregioner i 2019: Utredning barn: I 2019 var 415 pasienter under utredning og oppfølging på NBTS barn og unge. Det ble gjennomført 686 konsultasjoner i utredningsteamet. Totalt antall henviste i 2019: 226. Helse Vest RHF, Nyhenviste 37 Helse Sør-Øst RHF, Nyhenviste 111 Helse Nord RHF, Nyhenviste 18 Helse Midt-Norge RHF, Nyhenviste 42 Annen tilhørighet, Nyhenviste 1 Avslag (feilsendt): 27 (12 %) av 226 (henvist fra fastlege/primærhelsetjenesten). Av disse er 18 rehenvist fra lokal BUP. Avslag (tilstand): 3 (1.3 %) av 226 Avsluttet pasientforholdet (av utreder NBTS barn og unge): 14 (6,2 %) av de 226 henviste i 2019 etter samtale(r) på NBTS barn og unge (behov for ytterligere utforsking, psykososial ustabilitet, rus) Avsluttet (av pasienten selv): 5 (2,2 %) av 226 Overført til voksen NBTS: 9 (4,0%) av 226 Endokrinologi: Barn: 44 nyhenvisninger fra utredningstjenesten, og 264 polikliniske konsultasjoner. Voksen: 166 nyhenvisninger fra utredningstjenesten ekskl. overførte fra barn (2018: 153), og 648 polikliniske konsultasjoner ekskl. endo-kontroller utført av overlege ved AKV (2018: 642) Plastikkirurgi: Antall nyhenviste: 109 Antall polikliniske konsultasjoner: 497 (2018: 451) Antall operasjoner: 236 (2018: 173) Fordeling: Bryst (kvinne til mann): 64 Bryst (mann til kvinne): 30 Større genitale konverteringer (kvinne til mann): 14 Større genitale konverteringer (mann til kvinne): 15 Andre kjønnskorrigerende operasjoner: 113 I tillegg kommer aktiviteten relatert opp mot gynekologi (fjerning av indre genitalia) samt pasienter som får logopedisk behandling/vurdering. Utfyllende om tjenesten: Fra 2020 skifter NBTS navn til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBKI) i henhold til endringene som kommer med innføring av ICD-11. Transseksualisme blir da erstattet med Kjønnsinkongruens. Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne. Tjenesten omfatter kun utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med diagnosen transseksualisme (fra 01.01.20; kjønnsinkongruens). Utredningstjenesten ble reorganisert i 2017, og er nå delt i en utredningsgruppe for barn (<18 år) og en utredningsgruppe for voksen. Informasjon til pasienter og henvisende instanser på internett: https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/transseksualisme-pa-rikshospitalet Ved mistanke om kjønnsinkongruens med behov for medikamentell/kirurgisk behandling skal fastlegen henvise pasienten til den lokale Barnepsykiatriske poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS). BUP/DPS skal da gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise pasienten videre til NBTS. Alle som henvises til NBTS skal ha en behandlingskontakt på BUP/DPS lokalt som kan samarbeide med NBTS under utredningen. Målet for behandling av kjønnsinkongruens er at pasienten opplever samsvar mellom kropp og indre identitet, og at behandlingen av kjønnsdysfori bidrar til økt livskvalitet og funksjonsnivå. Alle pasienter blir vurdert individuelt. Det avholdes et månedlig arbeidsgruppemøte hvor alle fagområder i NBTS er representert. I disse møtene blir generelle, administrative problemstillinger og særlig kompliserte pasientsaker diskutert i plenum. Utredningsvarighet er minst 1 år. Behandlingsforløpet er av flere års varighet. Spesifisering innen de ulike fagområdene er angitt under: 1. Felles for all utredning: Samtaler med pasienten har som mål å utrede kjønnsinkongruens. Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer. NBTS gjør også en vurdering av om man er tilstrekkelig psykisk stabil for å gå gjennom utredning og behandling. Hvor lang tid utredningen tar avhenger av individuelle forhold. 1.1 Bemanning utredning barn: 3,5 stillinger: pediater + barne/ungdomspsykiater + psykolog. I tillegg 100 % sekretærtjeneste. 1.2 Bemanning utredning voksen: 8 stillinger (alle i 100%): spesialsykepleier (leder)+ nevropsykiater + nevrolog + 3 psykologspesialister (1 barn/ungdom og 2 voksen) + pasientkoordinator og sekretær. 2. Endokrinologi: Noen barn vil være aktuelle for pubertetsutsettende behandling. Meningen med denne behandlingen er å unngå utvikling av sekundære kjønnskarakteristika, og gi en utsettelse for å følge utviklingen av kjønnsdysfori. Behandlingen kan innledes først når det finnes fysiologiske tegn på at puberteten har startet. Pubertetsutsettelse kan fortsette i noen få år og på et tidspunkt tas en avgjørelse om enten å avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Pubertetsutsettelse fører ikke nødvendigvis til videre kjønnsbekreftende behandling. Dersom pasienten oppfyller kriteriene for diagnosen F64.0, og viser stabilitet psykisk, somatisk og sosialt, anbefales pasienten til endokrinologisk vurdering dersom pasienten har fylt 16 år. Dersom det ikke foreligger somatiske kontraindikasjoner kan man gi kjønnskontrære hormoner: testosteron for dem med tildelt kjønnstilhørighet jente, østrogen samt antiandrogen for dem med tildel kjønnstilhørighet gutt. 2.1 Bemanning endokrinologi 5 barneendokrinologer og 3 voksen endokrinologer som arbeider delvis opp mot NBTS i tillegg til vanlig stilling ved OUS. 3. Kirurgi: (plastikkirurgi og gynekologisk kirurgi). Etter ca. 1 år hormonell behandling henvises pasienten til kirurgisk vurdering. All kirurgisk behandling utføres på avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, bortsatt fra fjerning av livmor og eggstokker som utføres på gynekologisk avdeling. For de med kvinnelig fødselskjønn finnes mulighet for å fjerne brystene ved 16 års alder (individuell vurdering) og genital kjønnskonvertering etter fylte18 år. Det er tilbud om fjerning av eggstokker og livmor. De med mannlig fødselskjønn får tilbud om brystaugmentasjon og konverteringsoperasjon av genitalia. Unntaksvis gjøres annen type kirurgi basert på individuell vurdering. På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå sterilisering. 3.1 Bemanning plastikkirurgi: 5 personer som i varierende grad deltar i den kirurgiske virksomheten 3.2 Bemanning gynekologi: 3 personer som i varierende grad deltar i den kirurgiske virksomheten. 4. Logopedi: Etter en vurdering av behov kan pasienter diagnostisert med F64.0 bli henvist til stemmetrening via pedagoger/logopeder ved Statped/ PPT lokalt.