- Helse Vest RHF - 118 pasienter
- Helse Sør-Øst RHF - 334 pasienter
- Helse Nord RHF - 52 pasienter
- Helse Midt-Norge RHF - 61 pasienter
- Annen tilhørighet - 1 pasienter
Tall over er antall nyhenviste til utredning både barn og voksen (n=566, eks overføring barn til voksen (n=89)) - ikke som nødvendigvis får behandling. Se spesifisering under. Utredning barn: I 2020 var 407 pasienter under utredning og oppfølging på NBTS barn og unge. Det ble gjennomført 978 konsultasjoner i utredningsteamet. Totalt antall nye henviste i 2020: 176 hvorav 63 (36%) tildelt guttekjønn og 113 (64%) tildelt jentekjønn ved fødsel. Helse Vest RHF, Nyhenviste 39 Helse Sør-Øst RHF, Nyhenviste 104 Helse Nord RHF, Nyhenviste 19 Helse Midt-Norge RHF, Nyhenviste 14 Endokrinologi, Barn: 46 nyhenvisninger fra utredningstjenesten, og 221 polikliniske konsultasjoner. Utredning Voksen: I 2020 var 1640 pasienter under utredning, behandling (kontroller under hormonell og kirurgisk behandling) og post- operativ oppfølging ved utredningstjenesten for voksen (AKV). Dette er en økning på 19% fra 2019. Antall konsultasjoner var 3252. Helse Vest RHF, Nyhenviste 79 (20%), m-k=50, k-m=29 Helse Sør-Øst RHF, Nyhenviste 230 (60%), m-k=135, k-m=96 Helse Nord RHF, Nyhenviste 33 (8%), m-k=22, k-m=11 Helse Midt-Norge RHF, Nyhenviste 47 (12%), m-k=22, k-m=25 62 av 1640 (3,7%) fikk avsluttet oppfølgingen av behandler, og 47 av 1640 (2,8%) avsluttet oppfølgingen av pasient selv. Fastsatt diagnose 2020: 250 (m-k=88, k-m=162) Kartlegging av psykiatrisk samsyklighet 76,2%. 13,9% har startet hormonell behandling annet sted før henvisning. 6,4% har utført noen form for kirurgi annet sted før henvisning. Endokrinologi, voksen: 341 startet opp med hormoner Plastikkirurgi: Antall nyhenviste:188 Antall polikliniske konsultasjoner: 529 (2019: 497) Antall operasjoner: 251 (2019: 236) Fordeling: Bryst (kvinne til mann): 54 Bryst (mann til kvinne): 18 Større genitale konverteringer (kvinne til mann): 18 Større genitale konverteringer (mann til kvinne): 22 Andre kjønnskorrigerende operasjoner (bryst/genitalia): 139 Gynekologi: 62 operasjoner Utfyllende om tjenesten: Fra 2021 skifter NBTS navn til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens i henhold til endringene som kommer med innføring av ICD-11. Transseksualisme blir da erstattet med Kjønnsinkongruens. Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne. Tjenesten omfatter kun utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med diagnosen transseksualisme (fra 01.01.20; kjønnsinkongruens). Utredningstjenesten ble reorganisert i 2017, og er nå delt i en utredningsgruppe for barn (<18 år) og en utredningsgruppe for voksen. Informasjon til pasienter og henvisende instanser på internett: https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/transseksualisme-pa-rikshospitalet Ved mistanke om kjønnsinkongruens med behov for medikamentell/kirurgisk behandling skal fastlegen henvise pasienten til den lokale Barnepsykiatriske poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS). BUP/DPS skal da gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise pasienten videre til NBTS. Alle som henvises til NBTS skal ha en behandlingskontakt på BUP/DPS lokalt som kan samarbeide med NBTS under utredningen. Målet for behandling av kjønnsinkongruens er at pasienten opplever samsvar mellom kropp og indre identitet, og at behandlingen av kjønnsdysfori bidrar til økt livskvalitet og funksjonsnivå. Alle pasienter blir vurdert individuelt. Det avholdes et månedlig arbeidsgruppemøte hvor alle fagområder i NBTS er representert. I disse møtene blir generelle, administrative problemstillinger og særlig kompliserte pasientsaker diskutert i plenum. Utredningsvarighet er minst 1 år. Behandlingsforløpet er av flere års varighet. Behandlingstjenesten bidrar inn i arbeidet som er i regi av HSØ når det gjelder opprettelse av regionale ressurssenter. Spesifisering innen de ulike fagområdene er angitt under: 1. Felles for all utredning: Samtaler med pasienten har som mål å utrede kjønnsinkongruens. Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer. NBTS gjør også en vurdering av om man er tilstrekkelig psykisk stabil for å gå gjennom utredning og behandling. Hvor lang tid utredningen tar avhenger av individuelle forhold. 1.1 Bemanning utredning barn: 3,5 stillinger: pediater + barne/ungdomspsykiater + psykolog. I tillegg 100 % sekretærtjeneste. 1.2 Bemanning utredning voksen: 10 stillinger (alle i 100%): spesialsykepleier (leder) + nevropsykiater + nevrolog + 3 psykologspesialister (1 barn/ungdom og 2 voksen) + psykolog + pasientkoordinator og 2 sekretær. 2. Endokrinologi: Noen barn vil være aktuelle for pubertetsutsettende behandling. Meningen med denne behandlingen er å unngå utvikling av sekundære kjønnskarakteristika, og gi en utsettelse for å følge utviklingen av kjønnsdysfori. Behandlingen kan innledes først når det finnes fysiologiske tegn på at puberteten har startet. Pubertetsutsettelse kan fortsette i noen få år og på et tidspunkt tas en avgjørelse om enten å avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Pubertetsutsettelse fører ikke nødvendigvis til videre kjønnsbekreftende behandling. Dersom pasienten oppfyller kriteriene, og viser stabilitet psykisk, somatisk og sosialt, anbefales pasienten til endokrinologisk vurdering dersom pasienten har fylt 16 år. Dersom det ikke foreligger somatiske kontraindikasjoner kan man gi kjønnskontrære hormoner: testosteron for dem med tildelt kjønnstilhørighet jente, østrogen samt antiandrogen for dem med tildel kjønnstilhørighet gutt. 2.1 Bemanning endokrinologi 5 barneendokrinologer og 3 voksen endokrinologer som arbeider delvis opp mot NBTS i tillegg til vanlig stilling ved OUS. 3. Kirurgi: (plastikkirurgi og gynekologisk kirurgi). Etter ca. 1 år hormonell behandling henvises pasienten til kirurgisk vurdering. All kirurgisk behandling utføres på avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, bortsatt fra fjerning av livmor og eggstokker som utføres på gynekologisk avdeling. For de med kvinnelig fødselskjønn finnes mulighet for å fjerne brystene ved like under 18 års alder (individuell vurdering) og genital kjønnskonvertering etter fylte18 år. Det er tilbud om fjerning av eggstokker og livmor. De med mannlig fødselskjønn får tilbud om brystaugmentasjon og konverteringsoperasjon av genitalia. Unntaksvis gjøres annen type kirurgi basert på individuell vurdering. På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevd at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gjennomgå sterilisering. 3.1 Bemanning plastikkirurgi: 5 personer som i varierende grad deltar i den kirurgiske virksomheten 3.2 Bemanning gynekologi: 3 personer som i varierende grad deltar i den kirurgiske virksomheten. 4. Logopedi: Etter en vurdering av behov kan pasienter bli henvist til stemmetrening via pedagoger/logopeder ved Statped/ PPT lokalt.