- Helse Vest RHF - 6 pasienter
- Helse Sør-Øst RHF - 44 pasienter
- Helse Nord RHF - 7 pasienter
- Helse Midt-Norge RHF - 5 pasienter
NSHP- nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, hadde 62 nyhenviste pasienter i 2015. Pasientene fordeler seg med 70% fra helse Sør-Øst og 30 % fra de øvrige helseregionene. Denne geografiske fordelingen kan i stor grad forklares med at andelen døve og døvblinde personer som bor i Helse Sør-Øst er vesentlig større enn hva man kunne forvente ut i fra befolkningstallet. Årsaken er migrering av døve og døvblinde personer til sentrale strøk hvor de har større muligheter til å utvikle nettverk, til å studere, til å få arbeid og til å få et godt tjenestetilbud. I følge Norges Døveforbund (personlig meddelelse) bor ca halvparten av landets 5000 døve i Osloregionen. NSHP har etablert en egen internettside www.nshp.no i tillegg til hjemmesiden på OUS-portalen. I 2015 har tjenesten laget en egen facebookprofil og en twitter konto som brukes aktivt for å spre informasjon, og tjenesten har laget en kompetansespredningsplan. Totalt hadde tjenesten kontakt med 151 pasienter i 2015. Vi velger å rapportere totaltallet fordi det på en bedre måte reflekterer arbeidet. De øvrige nasjonale behandlingstjenestene finnes innen somatisk helsevesen, og organisasjonsmodellen for nasjonal behandlingstjeneste er valgt ut fra hensynet til optimal, effektiv og kostnadsbesparende behandling av somatisk sykdom. Innen psykisk helsevern finnes ingen andre nasjonale behandlingstjenester enn NSHP. Det er en forutsetning for en nasjonal behandlingstjeneste at den skal være kun ett sted i landet. Dette innebærer at pasientene som trenger denne behandlingen kun skal behandles ved det sykehuset som er tildelt den nasjonale tjenesten. Bakgrunnen for dette er bl.a. hensynet til ressursutnyttelse og å hindre overetablering av høyspesialiserte behandlingstilbud med behov for særlig kostbart utstyr. I psykisk helsevern er ikke behovet for kostbart utstyr det samme som ved behandling av en rekke somatiske lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse hadde som mål å bygge opp og spre, og det ble i liten grad reist problemstillinger om å begrense overetablering av dyre behandlingsformer. Da det til dels er andre hensyn som er avgjørende i behandling av psykiske lidelser enn somatiske, vil den kliniske virksomheten ved NSHP i noen tilfeller avvike fra det som er krav til nasjonale tjenester. Behandling av psykiske lidelser skiller seg fra behandling av somatiske lidelser ved at forhold ved hele pasientens tilværelse, dvs. daglige aktiviteter, sosial fungering og nettverk, spiller en stor rolle for bedring av lidelsen. Utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser krever derfor i større grad enn ved somatisk sykdom, et helhetlig blikk på pasientens, nærmiljøets og nettverkets ressurser. Ut fra disse hensynene vil det ofte være nødvendig å legge behandlingen til pasientens nærmiljø. Dette betyr, at i tillegg til klinisk arbeid i senterets egne lokaler, vil en vesentlig arbeidsform være utadrettede tjenester. Dette innebærer at pasientene også vil kunne få behandling forankret i de regionale, spesialiserte teamene, eller i det ordinære tjenestetilbudet. Klinisk arbeid i disse sakene foregår i nært samarbeid med - eller med veiledning fra nasjonal behandlingstjeneste. NSHP har, sammen med de regionale tjenestene, de siste årene utviklet en samarbeidsmodell hvor sakene forankres både i den nasjonale behandlingstjenesten og regionalt eller lokalt. Grenseoppgangen mellom de regionale og nasjonale tjenestene er beskrevet i en utredning fra 2009 og som fortsatt brukes som rettesnor for henvisning til nasjonal behandlingstjeneste.