Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse

Undervisning

Vi har startet arbeidet med å lage undervisningspakker rettet mot utdanningsinstitusjonene. Erfaringen er at våre målgruppers behov, særlig når det gjelder tilrettelegging for god kommunikasjon, i liten grad blir ivaretatt i helsevesenet. Av den grunn er det stort behov for å spre kompetanse om sansetap og konsekvenser både for fysisk og psykisk helse.

Klinisk aktivitet

Nyhenviste pasienter som er behandlet

• Helse Vest RHF - 15 pasienter
• Helse Sør-Øst RHF - 42 pasienter
• Helse Nord RHF - 5 pasienter
• Helse Midt-Norge RHF - 2 pasienter

NBHP hadde 96 nyhenviste pasienter i 2017. Av disse var 64 pasienter som aldri hadde hatt kontakt med tjenesten tidligere. Pasientene (de 64 genuint nyhenviste) fordeler seg med 66% fra helse Sør-Øst og 34 % fra de øvrige helseregionene. Den geografiske fordelingen kan forklares med at andelen døve og døvblinde personer som bor i Helse Sør-Øst er vesentlig større enn hva man kunne forvente ut i fra befolkningstallet. Årsaken er migrering av døve og døvblinde personer til sentrale strøk hvor de har større muligheter til å utvikle nettverk, til å studere, til å få arbeid og til å få et godt tjenestetilbud. I følge Norges Døveforbund (personlig meddelelse) bor ca halvparten av landets 5000 døve i Osloregionen. Totalt hadde tjenesten kontakt med 190 pasienter i 2016. Vi velger å rapportere totaltallet fordi det også sier noe om tjenestens kliniske profil. For noen pasienter er lange behandlingsforløp nødvendig og for noen med livslange psykiske lidelser, er det behov for gjentatte kontakter med den nasjonale behandlingstjenesten. Behandling av psykiske lidelser krever hensyntagen til forhold ved hele pasientens tilværelse: daglige aktiviteter, jobb og utdanning, sosial fungering og nettverk spiller en stor rolle for bedring av lidelsen. Utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser krever et helhetlig blikk på pasientens, nærmiljøets og nettverkets ressurser. Ut fra disse hensynene vil det ofte være nødvendig å legge behandlingen til pasientens nærmiljø. Dette betyr, at i tillegg til klinisk arbeid i tjenestens egne lokaler, er en vesentlig arbeidsform utadrettede tjenester. Pasientene blir tilbudt behandling forankret i regionale, spesialiserte tilbud, eller i det ordinære tjenestetilbudet. Klinisk arbeid foregår i faglig forpliktende nettverk hvor NBHP, sammen med regionale og lokale tjenester, de siste årene har utviklet en samarbeidsmodell, hvor sakene forankres både i den nasjonale behandlingstjenesten og regionalt eller lokalt. I 2017 ble det utarbeidet nye henvisningskriterier som er gjeldende fra 2018. Den nasjonale tjenesten erfarer at oppbyggingen av regionale tjenester til målgruppene påvirker henvisningspraksis. I 2017 har to pasienter blitt henvist fra Helse Midt og dette utgjør ikke en representativ andel av målgruppen derfra. Det kan skyldes tilfeldige variasjoner og det kan skyldes endret praksis. Det er etablert faste samarbeidsmøter med alle helseregionene og de regionalt baserte tjenestene for å diskutere hvilke saker som skal henvises til NBHP. I den helhetlige gjennomgangen i 2017 blir gjennomsnittlig ventetid på 56 dager påpekt. I 2017 var gj.snittlig ventetid til oppstart behandling 54 dager. Noen pasienter får mange ventedager fordi det er mye som skal avklares før behandling starter opp. Noen har menge ventedager fordi pasientene utsetter oppstart av diverse grunner. Noen får økt antall ventedager fordi oppstart behandling skal skje lokalt og det krever organisering av reise. Vi holder fokus på dette inn i 2018 og håper at gj.snittlig ventetid vil gå ytterligere ned.

Formidling

For å spre informasjon om NBHP og kompetanse om vårt arbeid så har vi igangsatt et prosjekt som vi kaller Turne. NBHPs ansatte reiser ut til et større arrangement på steder hvor vi vet at mange fra målgruppene bor. I 2017 hadde turneen to stopp. Først i Helse Vest, Stavanger og siden i Helse Midt Ålesund. I Stavanger var det et kveldsseminar hvor fokus var å informere om behandlingstjenesten og å formidle kunnskap om konsekvenser av hørselshemming, livskvalitet, psykisk helse og mestring. Arrangementet var i samarbeid med Hørselshemmedes landsforbund, en av de store brukerorganisasjonene. I tillegg ble det arrangert møter med samarbeidspartnere fra helsetjenesten i regionen. I Ålesund var det et kveldsseminar arrangert i samarbeid med den lokale døveforeningen, samt flere møter med kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten. Behandlingstjenesten har utstrakt kontakt med brukerorganisasjonene for hørselshemmede, døve og døvblinde og deltar mye i fomidlingsarbeid knyttet til kurs og seminarer som arrangeres av organisasjonene. Det utføres mye veiledning til helsepersonell og pedagogisk personell rundt pasientene. denne veiledningen er en viktig del av kompetanseoverføring i form av pasientrettet opplæringsvirksomhet. Ansatte fra NBHP har deltatt på internasjonale konferanser med foredrag, work-shops og postere bl.a. i Danmarks, Sør-Afrika og Sverige.

Kvalitetsverktøy

• Plan- for reise og formidling til andre helseregioner, 2015, Kompetansespredningsplan
• Nye henvisningkriterier er utarbeidet, 2017, Nasjonal henvisningsrutine

Arbeidet med å etablere et kvalitetsregister fortsetter i 2018. Søknad til personvernombudet om å få opprette et lokalt register som skal kunne brukes til forskning er sendt og valg av registerdatabase er foretatt. (Kan ikke rapporteres i noen av kategoriene fordi det ikke er et nasjonal register.) Vi har ferdig et utkast til kunnskapsbasert, faglig retningslinje for henvisning og utredning av hørselshemmede, døve og døvblinde som snart sendes ut til høring. Vi har fått tilbakemelding fra helsedirektoratet om at det ikke er planer for en nasjonal retningslinje på NBHPs ansvarsområde og har derfor brukt veileder for å utarbeide kunnskapsbaserte, faglige retningslinjer i arbeidet. Kan ikke registreres i noen av kategoriene fordi det ikke er en nasjonal retningslinje.) Kompetansespredningsplanen omfatter besøk til alle helseregionene med møter med samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten og med brukerorganisasjonene. (Se under punktet formidling) Vi har egen internettside som er universelt utformet med tilrettelegging for synshemmede og med tengspråklige oversettelser.