Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi

Behandlingstjenesten har nå vært en realitet siden 2011 og var i 2015 i sitt fjerde driftsår. I løpet av året har oppnådde resultater og fremtidige oppgaver og krav blitt grundig kartlagt og evaluert. Det har blitt laget mer detaljerte planer for videre utvikling og for overgangen fra en oppstartsfase som behandlingstjeneste til en mer etablert fase. Intensjonen og kravene til nasjonale behandlingstjenester slik de er beskrevet i veileder til forskrift for godkjenning av nasjonale tjeneste i spesialisthelsetjenesten er mange og her er vår vurdering av vår status i forhold til oppgavespekteret for behandlingstjenesten. For høyspesialisert pasientbehandling, se avsnitt om resultatmål. I forhold til oppgaven om overvåkning og formidling behandlingsresultater står utviklingen av kvalitetsregister sentralt. Arbeidet rundt dette har tatt lang tid og involvert kontakt med mange ulike aktører både internt på Oslo universitetssykehus og med kommersielle aktører som utvikler verktøy for registre. I siste halvdel av 2015 ble det søkt om opprettelse av et kvalitetsregister og vi vil bruke MedInsight, en virksomhet ved OUS, institutt for kreftgenetikk og informatikk, i den tekniske opprettelsen og videre vedlikehold. Behandlingstjenesten er involvert i forskning i hovedsak gjennom et samarbeid med Laboratorium for transplantasjon og regenerative medisin ved Sahlgrenska akademiet ved Universitet i Gøteborg. I 2015 ble in vitro studien publisert i Journal of Vascular Surgery – Venous and Lymphatic disorders. I løpet av 2015 har in vivo studien ”Phase I open-label, first-in-human study to evaluate feasibility and safety of tissue engineered veins in patients with chronic venous insufficiency – TECVI-1” vært under planlegging, og vil bli igangsatt i løpet av 2016. I tillegg har vi innledet kontakt med Mayo Clinic Gonda Vascular Center, Minnesota USA ved professor Haraldur Bjarnason. Det er stor interesse for å etablere et bredt samarbeid mellom NOVI og Mayo-klinikken. Utredning av pasienter med venøs obstruksjon med ikke invasive hemodynamiske metoder blir første felles prosjekt. Oppgaven med undervisning, veiledning og kunnskaps- og kompetansespredning og retningslinjer har blitt gjennomført på ulike nivåer. For ytterligere informasjon om denne oppgaven, se avsnitt om kompetansespredning. Å sikre likeverdig tilgang til tjenesten er en av våre viktigste, men også vanskeligste oppgave. Selv om produksjonstallene også for 2015 viser at vi ikke har nådd målet om likeverdig tilgang for alle, viser det en tendens til bedre representasjon med pasienter fra andre helse regioner. Da planer om elektronisk og interaktiv henvisning fortsatt ikke vil være tilgjengelig i nærmeste fremtid (se avsnitt under) er behandlingstjenesten tvunget til å tilstrebe likeverdig tilgang med andre tiltak. Disse tiltakene er nært knyttet til kompetansespredning. I løpet av året har vi satt i gang ulike tiltak som skal spre informasjon om tjenesten og vi har vært i kontakt med alle karkirurgiske avdelinger i landet samt noen hematologiske miljøer i noen helseregioner. For ytterligere detaljer se avsnittet om kompetansespredning. Planene for opprettelse av elektronisk og interaktiv henvisning ble foreløpig stanset i 2014 og heller ikke tatt opp igjen i 2015. Det foregår en utvikling rundt dette på et høyere nivå i Oslo universitetssykehus og vårt innspill omkring samarbeid i forhold til utvikling og pilotering førte ikke til noen respons fra prosjekteier. Som i 2014 så vi det i 2015 fortsatt uhensiktsmessig å bruke ytterligere ressurser på dette. Referansegruppen for behandlingstjenesten har levert informative og konstruktive rapporter tidligere rapport-år. Behandlingstjenesten jobber kontinuerlig for å imøtekomme krav og forslag fra gruppen. Referansegruppen har også fremmet forslag om på sikt å kunne samles for se behandlingstjenestens virksomhet i Oslo. Dette er nå satt på handlingsplanen for 2016.

Forventningene om at så mye som mulig av utredning og oppfølging av pasientene skal skje lokalt eller regionalt krever betydelig kunnskaps- og kompetansespredning når det gjelder kunnskap om tilstanden, og utredning, henvisning og oppfølging av pasientene. Det ble for 2015 utviklet en plan for kompetansespredning og PR om tjenesten. Denne har i all hovedsak blitt fulgt. De viktigste tiltakene omhandlet informasjon om tjenesten og distribusjon av ulike henvisningsalgoritmer. Ideen om henvisningsalgoritme ble i 2014 foreslått av karkirurgisk referansenettverk (representanter fra alle helseregioner og NKKF (Norsk karkirurgisk forening) - oppnevnt av behandlingstjenesten og ikke det samme som referansegruppen). Disse algoritmene ble distribuert til alle karkirurgiske avdelinger i alle helseregionene sammen med annen informasjon om NOVI. Vi har også hatt blikket mot primærhelsetjenesten, hovedsakelig gjennom kontakt med praksiskonsulentordningen i alle helseregioner. For Helse Sør-Øst deltok vi på en regional samling for alle praksiskonsulenter. Dette skulle vi gjerne gjort i alle regionene, men tilsvarende struktur eksisterer ikke i andre regioner. For å nå ut til primærhelsetjenesten i utstrakt grad har vi begynt arbeidet med videopresentasjon som enkelt kan distribueres til alle helseregioner og kommuner samt være tilgjengelig på vår nettside og linkes til fra andre aktuelle nettsider. Vi har også sendt ut informasjon om tjenesten og henvisningsalgoritmene til alle sykehus som har praksiskonsulent ordning. Informasjonen har da vært tilpasset å eventuelt publiseres i nyhetsbrev og nettnyheter fra de ulike sykehusene til primærhelsetjenesten. I hvilken grad dette har blitt fulgt opp fra de enkelte praksiskonsulenter og sykehus har vi ikke hatt mulighet til å følge opp. Hjemmesiden til behandlingstjenesten under Oslo universitetssykehus sin paraply – www.oslo-universitetssykehus.no/novi har endret noe struktur. Her ligger det nå målrettet og tilpasset informasjon om tjenesten både pasienter, helsepersonell og spesialister. Henvisningsalgoritmene er også integrert i denne informasjonen. Annen veiledning og kunnskapsspredning har stort sett vært på samme nivå som tidligere år. I hovedsak omfatter dette kurs i sykdommer i vener, venefysiologi og venekirurgi i egen og flere helseregioner. Antonio Rosales, leder av NOVI, var også invitert som speaker til European Venous Course sitt årlig møte i Maastricht. Dette møtet er hovedsakelig for leger i spesialisering innen karkirurgi i Europa. Fire stykker i NOVI-teamet var også i Krakow i oktober 2015 på European Venous Forum sin workshop HOW 2015. Her deltok Antonio Rosales som faculty og underviste. Gard F Gjerdalen presenterte en case fra vår virksomhet og fikk også prisen for beste innlegg av lege i spesialisering. Dette anser vi som et tegn på at ytelsen av behandlingstjensten i Norge holder et høyt kvalitetsnivå internasjonalt. Via European Venous Forum holder NOVI tett kontakt med aktuelle enheter andre steder i Europa. Vi innledet også i 2015 et samarbeid med Mayo Clinic Gonda Vascular Center, Minnesota USA ved professor Haraldur Bjarnason. Behandlingstjenesten har vært representert i bearbeidelsen av europeiske retningslinjer for behandling av kronisk venøse sykdommer. Disse ble publisert i 2015 som ”Management of Chronic Venous Disease. Clinical Practice Guidelines of the European Society for Vascular Surgery (ESVS)” i European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. Dette vil bli grunnlaget for videre arbeid med nasjonale retningslinjer i Norge.

I rapportåret 2015 ble 28 pasienter behandlet med 36 prosedyrer. De aller fleste pasienter hadde venøs obstruksjon som hoved-patofysiologisk faktor. I forhold til dyp refluks har vi hatt en mer restriktive holdning i forhold til behandling. Dette skyldes det vi nå vet om holdbarheten til en neoklaff og klaffetransplantasjon. I tillegg har vi et prosjekt innen tissue engineering som kan føre til en bedre og mer holdbar løsning. Innen behandling av venøs obstruksjon har vi utvidet tilbudet til pasienter med vena cava inferior okklusjon og okklusjon i vena poplitea. I forhold til andre mindre hyppige tilstander som vaskulær TOS er antallet lavt, men med relativ gode resultater. Vi har også etablert et nytt utredningstilbud for pasienter henvist med spørsmål om ”pelvic congestion syndrome” der vi utfører transvaginal ultralyd. Resultatmålene som rapporteres her er kliniske og hemodynamiske resultatmål. Klinisk: Tilheling av sår/klinisk bedring vurdert ved klinisk undersøkelse Hemodynamisk: Suffisiens av klaff-rekonstruksjon og varighet av åpen stent-periode målt ved ultralyd. Målsetning for klinisk bedring ved CEAP 4-6 er 70-80%. Pasienter med obstruksjon (28 stk): CEAP 4 (hudforandringer): Totalt 11 prosedyrer – 9 av 11 (81%) klinisk bedring CEAP 5 (inaktivt sår): Totalt 2 prosedyrer – kun 1 har vært til kontroll og denne viste ingen tegn til nytt sår innen 3 mnd CEAP 6 (aktivt sår) (målsetning 50-60%): Totalt 15 prosedyrer – 9 av 11 (81%) var tilhelet innen 3 mnd, 2 stk ikke vært til kontroll, 2 stk primært mislykket Pasienter med reflux (3 stk): CEAP 4 (hudforandringer): 1 stk (100%) som viste klinisk bedring CEAP 6 (aktivt sår): 2 stk – 1 av 2 (50%) var tilhelet innen 3 mnd Pasienter med TOS (3 stk): 2 stk operert med spinal-graft og 1 stk med costa-reseksjon og PTA – målt med ultralyd var alle åpne og viste klinisk bedring Pasienter med Nutcracker (2 stk): 2 av 2 inngrep var mislykket.