Loader

Nasjonal behandlingstjeneste for assistert befruktning ved potensiell blodsmitte

Nasjonal behandlingstjeneste for assistert befruktning ved potensiell blodsmitte tilbyr assistert befruktning til par hvor en eller begge partnere er smitteførende med en alvorlig og kronisk seksuelt overførbar infeksjon. Tjenesten er etablert for å gi trygg og effektiv behandling for disse parene.

Behandlingstjenesten er tilknyttet fageksperter i infeksjonsmedisin og fertilitet/reproduksjon, og tilbyr helhetlig utredning og behandling for ufrivillig barnløshet hos kronisk smittede pasienter. Behandlingstilbudet er avgrenset til pasienter som er lavgradig kronisk smittet med HIV, hepatitt B eller hepatitt C.

ICD-10: N46, N97, Z21, B18

Tjenesten er lokalisert ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus.

Oppgaver og resultat
Flyttet til avsnitt 'forskning' pga plassbegrensning her.

Flyttet til avsnitt 'forskning' pga plassbegrensning her.

Flyttet til avsnitt 'forskning' pga plassbegrensning her.

Aktivitet

Undervisning

Alle regioner: Utdanning av helsepersonell
3 timer
Utfyllende informasjon

Intern opplæring av helsepersonell som jobber med assistert befruktning ved blodsmitte.

Klinisk aktivitet

Behandlinger
  • Helse Vest RHF - 45 pasienter
  • Helse Sør-Øst RHF - 256 pasienter
  • Helse Nord RHF - 19 pasienter
  • Helse Midt-Norge RHF - 21 pasienter
Utfyllende informasjon

Overstående tabell oppgir antall kliniske- og laboratorieprosedyrer utført etter smitteregime per helseregion. Prosedyrene fordeles videre som følger: 64 - follikkelaspirasjon 1 - opptining av ubefruktede egg egg 70 - innsetting av embryo 64 - bearbeidelse av sædprøve etter smitteregime 1 - nedfrysing av ubefruktede egg som ledd i fertilitetsbevarende behandling 4 - testikkelbiopsi 63 - intracytoplasmatisk spermie mikroinjeksjon 36 - nedfrysing av embryo 35 - opptining av embryo 2 - opptining av nedfrosset testikkelvev

Formidling

Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
  • opplæring og veiledning av egne helsepersonell. (Veiledning).

Kvalitetsverktøy

  • Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev , 2018, Ny retningslinje
  • ESHRE Guideline Group on good practice in IVF labs, 2015, Ny retningslinje
  • The Sixth Edition of the WHO Manual for Human Semen Analysis, 2021, Ny retningslinje
  • ESHRE Guideline for Medically assisted reproduction for pasienter med viral infeksjon, 2021, Ny retningslinje
Utfyllende informasjon

Overstående retningslinjer ligger til grunn for drift av den nasjonale behandlingstjenesten. Behandlingstjenesten har videreført tidligere etablerte kvalitetsverktøy, herunder årsrapporter til Helsedirektoratet etter Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet for humane celler og vev og Eurocet-rapport (European Registry for Organs, Cells and Tissues). Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet etablerer nytt nasjonalt IVF-register fra 2023, som skal også tas i bruk ved behandlingstjenesten (se også Forskrift om endringer i forskrift 21. desember 2001 nr. 1483 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister).

Forskning

Vitenskapelige artikler

Kvernflaten B, Fedorcsák P, Solbrække KN

Kin or Research Material? Exploring IVF Couples' Perceptions about the Human Embryo and Implications for Disposition Decisions in Norway.

J Bioeth Inq 2022 Dec;19(4):571. Epub 2022 nov 4

PMID:
36331714
Jørgensen H, Fedorcsak P, Isaacson K, Tevonian E, Xiao A, Beste M, Qvigstad E, Lauffenburger D, Griffith L

Endometrial cytokines in patients with and without endometriosis evaluated for infertility.

Fertil Steril 2022 Mar;117(3):629. Epub 2022 feb 4

PMID:
35125185
Utfyllende informasjon

Ansatte ved behandlingstjenesten er også tilknyttet miljøet ved Reproduksjonsmedisinsk forskningsgruppe (www.ous-research.no/reproduction). Forskningsgruppens hovedinteresse er reproduktiv aldring, epigenetiske endringer under embryoutvikling, samt problemstillinger knyttet til fertilitetsbevarende behandling. Fertilitetsbevarende behandling ble valgt som et av tre nye strategiske forskningsområder ved OUS i perioden 2022-2027. Prosjektledere er John-Arne Dahl, Gareth Greggains og Maria Vera-Rodriguez. Pågående forskning ved behandlingstjenesten er avgjørende for å opprettholde og utvide laboratoriekompetansen, og viktig for å beholde og utvide vårt klinisk og vitenskapelig nettverk. Våre norske og internasjonale samarbeidspartnere: - Universitetet i Oslo ved Arne Klungland, John-Arne Dahl, Anna Smajdor og Kari Nyheim Solbrække gjennom forskningsmiljøet "Epigenetics and bioethics of human embryonic development"; - forskningsmijøet rundt senter for fremragende forskning CRESCO, "Center for embryology and early development" ved Universitetet i Oslo, Høyskolen i Innlandet og Oslo universitetetssyekhus; - Karolinska Institutet ved Kenny Rodriguez-Wallberg (Tom Tanbo); - University of Newcastle ved Mary Herbert (Gareth Greggains) - Københavns universitet ved Eva Hoffman og Mads Lerdrup (Gareth Greggains).

Forskningsprosjekter

Utfyllende informasjon

Overordnede mål for behandlingstjenesten er å tilby pasientene behandling preget av god omsorg, kort ventetid og vitenskapelig ekspertise. Lik tilgang til behandling utfordres av flere forhold: (1) Lav synlighet av tjenesten, som gjør at tjenestens problemer og resultatene ikke blir kjent ved riktige beslutningsnivå. (2) Nedprioritering av pasienter som behandles ved tjenesten mot andre pasienter ved sykehuset. Nedprioritering gjør bl.a. at tjenesten har vesentlig kortere åpningstider enn vanlig. I 2022, har tjenesten vært åpent i totalt 16 uker med 5 behandlingsdager per uke, når ikke-smittede pasienter kunne få behandling 7 dager i uken i 48 uker. På grunn av reduserte åpningstider, har tjenesten innført tilpassede behandlingsprotokoller og logistikk. (3) Manglende investering i avansert utstyr, slik at pasienter som behandles ved tjenesten ikke får tilgang til samme teknologi som andre pasienter. (4) Manglende samlokalisering av tjenesten med hovedlaboratorium på Rikshospitalet. Drift på to lokalisasjoner krever kostbar og ineffektiv duplisering av kvalitetsarbeid og tvinger frem kortere åpningstider. (5) Manglende kunnskap om årsaker for ulik tilgjengelighet. Behandlingstjenesten har utarbeidet og følger plan for kompetansespredning. Behandlingstjenesten har meget tett samarbeid med alle offentlige IVF-klinikker, som også tar del i utredning og behandling, f eks ultralydundersøkelser under hormonstimulering. Tjenesten har et utmerket, tett samarbeid med det infeksjonsmedisinske fagmiljø. BEHANDLINGSRESULTATER I 2022 ble det innført nye metoder ved tjenesten, bl.a. hurtig nedfrysing (vitrifisering) av egg og embryo, som har vært meget effektiv og gir gode behandlingsresultater. Tjenesten oppnår likevel lavere resultater hos smitteførende enn hos ikke-smittede pasienter, en tendens som ble allerede omtalt i årsrapport 2021. Detaljert gjennomgang av kvalisetsdata og benchmarking av resultater hos smitteførende mot ikke-smitteførende pasienter har vist at avviket kan sees ved flere laboratorieprosedyrer. Avdelingen har derfor besluttet å samlokalisere behandlingene til Rikshospitalet, på tross av manglende laboratoriekapasitet der. Samlokaliseringen ble gjennomført februar 2023. LIK TILGANG Behandlingstjenesten mottar henvisninger på lik linje med andre henvisninger til behandling av ufrivillig barnløshet. Alle behandlingstyper etablert ved OUS er også tilgjengelige for pasienter med blodsmitte, bl.a. tilbud opprettet etter endringer i bioteknologiloven mai 2020, slik som assistert befruktning for enslige. Henvisningsinformasjon er tilgjengelig på internett. Henvisninger mottas fra alle helseregioner. Siden pasienter som henvises til tjenesten ikke får tilbud ved andre offentlige klinikker og sjelden ved private virksomheter, har tjenesten lavere terskel for å tilby behandling. Det betyr at vurdering av nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad gjøres etter vanlige rutiner men det settes noe annerledes krav enn hos ikke-smittede pasienter. Behandlingstjenesten tilbyr også assistert befruktning ved påvist MRSA eller ESBL. Denne tjenesten er ikke formalisert som del av den nasjonale funksjonen, men pasientene mangler som regel annet lokalt tilbud. Ventetid til utredning er ca. 26 uker ved utgangen av 2022, som er sammenlignbar med ventetid for andre pasientgrupper ved OUS, men betydelig lengre enn ved andre helseregioner, og ikke tilsvarer pasientenes forventninger. Regionale forskjeller i bruk av assistert befruktning ved blodsmitte må undersøkes nærmere. Assistert befruktning er ulik tilgjengelig i Norge, og behandlingsaktiviteten er ca 4 ganger høyere ved opptaksområde med høyest (Lovisenberg) mot lavest (Nordland) bruk (jf Helseatlas for gynekologi, 2019, SKDE). Sosioøkonomiske faktorer påvirker også bruk av assistert befruktning i Norge (Goisis, A., et al., The demographics of assisted reproductive technology births in a Nordic country. Human Reproduction, 2020. 35(6): p. 1441-1450.). Laver tilgjengelighet for pasienter med blodsmitte kan være relatert til bosted og økonomi. BRUKERTILFREDSHET Pasienttilfredshet ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling overvåkes gjennom kontinuerlig pasientundersøkelse, som er blitt igjen tilgjengelig etter tidligere datainnbrudd. Det er dessverre ikke mulig å analysere tilbakemeldinger for tjenestens egne pasienter. Brukerundersøkelsen har avdekket generelt lavere tilfredshet hos pasienter ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling enn hos andre pasientgrupper ved sykehuset. Det fremkom at pasientene ønsker kortere ventetid og bedre tilgjengelighet på telefon, samt tilgang til modern, instant meldingstjeneste (chat). Avdelingen tilbyr siden 2019 samtale med fertilitetscoach, som hjelper pasientene å bearbeide emosjonelle belastninger under behandlingen. Avdelingen har også igangsatt forbedringsprosjekt for å implementere pasientsentrerte tjenester i behandlingen.

Forankring

Rapporten er forelagt ledelsen ved Oslo universitetssykehus, ved Klinikkleder Marit Lieng

Referansegruppen har i 2022 bestått av:
Siren skrede
Referansegruppens leder (HV)
Guri Fløttum
Brukerrepresentant
Harald Steinum
Representant Helse Midt-Norge
Randi Ofstad
Representant Helse Vest
Taban Lak
Representant for tjenesten
Vegard Skogen
Representant Helse Nord

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler