- Ose, Mandal, Ofte og Jensen. Kronikk, Dagens Næringsliv 13. april 2015. (Intervjuer/oppslag i media).
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Kompetansetjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om arbeidsrettet rehabilitering. Arbeidsrettet rehabilitering dreier seg om å iverksette målrettede tiltak for å bedre pasienters funksjon slik at han/hun kan få tilbake eller ta vare på sin arbeidsevne. Arbeidsrettet rehabilitering foregår både i spesialisthelsetjenesten, og i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Tjenesten driver forskning og kvalitetsutvikling, formidling gjennom kurs og konferanser, utdanning av helsepersonell, deltakelse i eksterne regionale og nasjonale prosesser og drift av nettverksmodell og læringssystem. Tjenesten har som mål å bygge opp kompetanse i alle helseregioner slik at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt. Tjenesten er lokalisert til Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland.
Oppgaver og resultat
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) har etablert, og deltar i, nasjonale nettverk på flere nivåer. NK-ARR’s oppgaver og aktiviteter forankres i disse nettverk. Dette sikrer at kunnskapen som bygges opp er relevant, kvalitetssikret, og ivaretar ARR-feltets behov, samtidig som det sikrer kort avstand til brukerne av kunnskapen (primært praktikere), og legger til rette for kunnskapsoverføring til organisasjoner i alle helseregioner.
Kjernegruppe i praksisfeltet
Fem institusjoner med ARR-relaterte program, fordelt på de 4 helseregionene, har inngått et formalisert samarbeid med NK-ARR for å styrke fagfeltet ARR, medvirke til nasjonal monitorering av behandlingsresultater, og på sikt spre kompetanse i hele landet. NK-ARR leder samarbeidet, og kjernegruppen avtaler i fellesskap utviklingsprosjekter. I 2015 var hovedoppgavene å etablere et kvalitetsregister for overvåking av behandlingsresultater, og fortsette revisjon av kvalitetsmål for arbeidsrettet rehabilitering. Dette arbeidet fortsetter i 2016.
Institusjonene som deltar i samarbeidet i 2016 er:
Hysnes Helsefort, Helse Midt, Hernes Institutt, Helse Sør-Øst, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Helse Vest, Valnesfjord Helsesportssenter, Helse Nord, klinikken ved Rehabiliteringssenteret AiR, Helse Sør-Øst.
Forskernettverk
NK-ARR har formalisert en avtale med Uni Research Helse i Bergen om samarbeid på konkrete forskningsprosjekter i ARR-feltet. Dette kan både være veiledning i forbindelse med PhD prosjekter, rådgivning ved andre typer forskningsprosjekter, og samarbeid ved utvikling av søknader om forskningsmidler og etterfølgende gjennomføring av bevilgede prosjekter. Dette sikrer NK-ARR en høy grad av kvalitetssikring og tilgang til analytiske verktøy og kompetanse.
NK-ARR har også tett samarbeid med Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU og har seniorforsker med PhD-veiledningskompetanse ved ISM gjennom førsteamanuensis II-stilling ved instituttet.
Internasjonale forskersamarbeid foregår løpende, særlig med forskere fra Danmark, Holland og Canada.
NK-ARR deltar i et nordisk samarbeid, som primært er forskerbasert og hvor vesentligste aktivitet er gjennomføring av nordisk konferanse i arbeidsrettet rehabilitering for praktikere og forskere. I 2015 var aktiviteten knyttet til planlegging av konferanse i 2016.
Nettverksaktiviteter med NAV, myndigheter og andre aktører
ARR bør ses som en del av et lengre forløp med både behandling i helsevesenet og samtidig oppfølging i regi av NAV, arbeidsgiver og eventuelt andre aktører. Det samarbeides med Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, brukerrepresentanter og andre aktører om utvikling av tjenester relatert til arbeid og helse. Dette skjer primært gjennom det årlige arrangementet, Arbeid og helse -Åpen arena, hvor det legges til rette for innovasjonsprosesser og kunnskapsmøter med deltakelse av aktører fra arbeids- og fra helsesiden. En ressursgruppe med representanter for disse aktører møtes minimum 6 ganger i året som oppfølging og forberedelse til Arbeid og helse - Åpen arena.
Fasilitator-nettverk: Fasilitator-nettverket har sitt utgangspunkt i Arbeid og helse – Åpen arena. På Arbeid og helse - Åpen arena skal vi utvikle tjenester så folk igjen kan stå i arbeid. For at tjenestene skal bli gode, setter tjenesteytere, tjenestebrukere og forskere seg ved samme bord. Her tar vi utgangspunkt i konkrete utfordringer vi løser sammen. Får å få dette til må prosessene fasiliteres og deltakernes innovasjonskompetanse utvikles.
NK-ARR har derfor startet opp et nasjonalt nettverk av fasilitatorer innenfor Arbeid og helse, med mål om å dele kunnskap om innovasjon, samskaping og fasilitering, dele praktiske erfaringer og utfordringer, og støtte og gjensidig utvikle hverandre til å bli dyktige og trygge fasilitator. I nettverket rekrutterer vi forskere, praktikere, brukere og myndighetspersoner med ønske om å utvikle ferdigheter og kompetanse om fasilitering av samhandling i skjæringsfeltet mellom Arbeid og helse. Nettverket møtes i forbindelse med gjennomføring av Arbeid og helse – Åpen arena, i egne samlinger og på nett.
Carf–Norge
Dette er et nettverk, så langt bestående av 8 institusjoner som har valgt å la seg akkreditere etter den amerikanske standarden til CARF. CARF akkrediteringen tildeles på basis av rehabiliteringsfaglige standarder. Som nasjonal kompetansetjeneste er det et overordnet mål å øke kvaliteten i et helhetlig forløp.
NK-ARR har som mål å sikre nasjonal kompetanseoppbygging, innovasjon og kompetansespredning innenfor vårt fagområde. Nettverk I 2015 ble det opprettet en kjernegruppe av institusjoner med ARR-program, som beskrevet ovenfor. Disse institusjonene har innenfor deres respektive helseregioner i en årrekke vært førende innen ARR (bortsett fra Hysnes Helsefort som er etablert som et tidsavgrenset prosjekt i Helse Midt), og vil kunne bidra til kompetansespredning både innen deres helseregion og nasjonalt. I 2015 og i 2016 har gruppen en hovedoppgave, som er direkte knyttet til kompetansespredning, da oppgaven er å revidere et eksisterende dokument som beskriver innhold, kompetanser og kvalitetsmål i ARR. Dette dokument anvendes i mange ARR-programmer til eksempel som en basis-innføring i ARR. Kunnskapstranslasjon og kommunikasjon For å bygge bro mellom praktisk og forskningsbasert kunnskap, og legge til rette for spredning av kunnskap, har vi i 2015 tatt i bruk eksisterende modeller for translasjon og utveksling av kunnskap (KTE-modeller), og vi jobber med å utvikle en modell som passer til våre behov. Dermed legges til rette for bruk av kunnskap, mens den skapes. I alle prosjekter anvendes en kommunikasjonsmal. Ved oppstart gjennomgås kommunikasjonsbehovet i prosjektfasene så det legges til rette for kompetansespredning blant involverte aktører, og til praksisfeltet generelt i etterkant. I de fleste forskningsprosjekter inngår kompetansespredning som et vesentlig element, hvor kunnskapstranslasjon og utveksling både kan bidra til bedre forskning, og til kompetansebygging hos deltakende institusjoner. I 2015 fikk vi en oppdatert kommunikasjonsstrategi, som i langt høyere grad enn tidligere involverer bruk av hjemmeside og sosiale medier. Vi utviklet en ny hjemmeside, «arbeidoghelse.no», som vil være et bedre grunnlag for å kunne innhente informasjon om ARR for ulike aktører enn den den forrige nettsiden, og som vil gi en bedre plattform for videreutvikling av vår informasjonsformidling. Her lenkes det også til sosiale medier, og vi har hatt fokus på aktivitet på Facebook, hvor vi oppdaterer nyheter innen fagfeltet vårt. Arbeid og helse – Åpen arena Som tidligere vist til, samles årlig 120 fagpersoner, forskere og brukere fra hele landet til to-dagers samskapingsarena. NK–ARR deltar med alle sine forskere og fagpersoner for å bidra med kompetanse, spre kunnskap om forskningsresultater og vitenskap på områder, for på denne måten å berede grunnen for at klinikere får kjennskap til og kan dele denne kunnskapen. Arenaen har vist seg som et godt verktøy for myndigheter i arbeidet med implementering av politiske satsninger i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse. Resultatene fra arenaen i 2015 er sendt Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Alle tidligere resultater er tilgjengelige på nett. Kurs NK-ARR har i 2015 utviklet et basiskurs i «Arbeid som mål» for institusjoner som driver diagnosespesifikke rehabiliteringsytelser. da det er økt fokus på arbeid i flere typer rehabilitering med de nye avtaler helseregionene inngikk med private rehabiliteringsinstitusjoner i 2015. Kurset er et dagskurs, som avholdes på de institusjoner som ønsker det. Det er utviklet på basis av to gruppers arbeid på Åpen arena 2015, og prøvd av på Skogli Rehabiliteringssenter. Rådgivning NK-ARR bistår med forskningsfaglig rådgivning av andre institusjoner. NK-ARR står til rådighet med rådgivning innen forskning og kvalitetsutvikling. For eksempel har NK-ARR inngått samarbeid med Muritunet Rehabiliteringssenter om utvikling og evaluering av ett prosjekt som skal innføre arbeidsdimensjonen i rehabilitering av personer med sykelig overvekt. Konferanser og seminarer NK-ARR avholder konferanser for klinikere og andre praktikere hvert år. I august 2015 ble «Møteplassen» arrangert med deltakelse av klinikere fra det nasjonale nettverk av ARR-institusjoner. I 2015 var det foredrag med fokus på kvalitetsmål i spesialisthelsetjeneste og i attføringssektoren, formidling av egen forskning, og introduksjon av programteori som verktøy i utvikling av ARR-programmer. I november tok vi initiativ til arrangement av den første nasjonale Return to Work (RTW) konferanse i samarbeid med Uni Research Helse og Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Her var målet formidling fra forsknings- og utviklingsprosjekter i hele Norge. 220 klinikere, andre praktikere, forskere og myndighetspersoner deltok.
Avtale mellom Rehabiliteringssenteret AiR og Helse Sør-Øst om drift av nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering er gjeldende fra 1.januar 2013 (se mandat på arbeidoghelse.no). Avtalen inneholder følgende beskrivelse av hovedmål: Den nasjonale kompetansetjeneste skal stimulere og bidra til nasjonal faglig utvikling innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering, og hovedmålene er å få: · Bedret kunnskap om målgrupper innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering. · Bedret kunnskap om hva som er best mulig innhold i metodikk i arbeidsrettet rehabilitering. · Bedret kunnskap om effekter av arbeidsrettet rehabilitering. · Bedret kunnskap om optimal samhandling med øvrige aktører i samhandlingskjeden. · Bidra til kompetanseutvikling i behandlingskjeden. For hvert av våre prosjekter eller aktiviteter utarbeides årlig resultatmål. Disse kan knyttes til hovedmålene: 1. Kunnskap om målgrupper: 2 prosjekter bidrar til kunnskap om målgrupper. Det ene er sammensatt av flere enkeltstudier på prediktorer for return to work, hvor det i 2015 ble publisert en studie (Gran et al. 2015), og det arbeides på en PhD-avhandling basert på enkeltstudiene. Det andre er STAiR-prosjektet hvor det utføres kvalitativ datainnsamling på deltakere, og senere planlegges det analyser på effekter i subgrupper som mottar ARR. Dessuten inngår to helt nye målgrupper i ARR-sammenheng i to studier, det ene er effektstudiet på deltakere med sykelig overvekt som er underveis på Muritunet Rehabiliteringssenter, det andre er vårt nyeste PhD-prosjekt som kartlegger hørselshemmedes arbeidsdeltakelse. 2. Kunnskap om metodikk: I flere prosjekter skaffes bedret kunnskap om metodikk. PhD-prosjektet som ble avsluttet i 2015, omhandlet betydning av mestring og motivasjon for ARR deltakere (Braathen 2015). I STAiR-prosjektet sammenliknes poliklinisk ARR med døgnbasert ARR (protokollartikkel underveis) og det arbeides på artikkel om metodikk i ARR basert på kvalitative data innsamlet i 2014 blant klinikere fra de fleste ARR institusjoner i Norge. Deltakelse i evaluering av studier på Hysnes Helsefort bidrar særlig til kunnskap om forskjelle på korte og lange ARR-opphold, her er den første artikkel innsendt for publisering. I STAiR prosjektet har vi dessuten introdusert bruken av program teori logikk modeller for å beskrive metodikken i ARR systematisk, data er samlet i 2015 blant klinikerne. Det har vært et mål å introdusere bruk av programteori for andre interesserte rehabiliteringssentre. Dette foregikk særlig på Møteplassen i august 2015. 3. Kunnskap om effekter: STAiR-prosjektet og studien på gruppen med sykelig overvekt er randomiserte studier som direkte undersøker effekt av ARR. Inkludering av deltakere pågikk i hele 2015, men det har gått saktere enn planlagt i begge studiene. I studiet av kognitiv fungering før og etter ARR på 3 institusjoner, samles det inn data som planlagt, og en artikkel på et pilotstudie ble innsendt for publisering. 4. Kunnskap om samhandling: Inngår som en del av studier på metodikk innen ARR, se ovenfor. Det nye studiet om utvikling av tjenestedesign med rehabiliteringssentrene Valnesfjord og Skogli involverer spesifikt samhandlingsaspektet. Her ble finansiering sikret i 2015 fra Norges Forskningsråd. Samarbeidet med Institute of Work and Health, Toronto, om et review av kvalitative studier omhandler RTW-intervensjoner med involvering av arbeidsplassen. Her er protokoll utarbeidet, og data samles inn. 5. Bidra til kompetanseutvikling: De årlige arrangementene; Møteplassen, Åpen arena og RTW-konferansen (introdusert i 2015, vil bli gjentatt hvert 2. år), er hovedarenaer for kompetansespredning og utvikling av tjenester innen arbeid og helse. Alle er gjennomført i 2015. Kurs om Arbeid som mål for diagnosespesifikk rehabilitering er utviklet i 2015, og kurset er foreløpig gjennomført på Skogli Rehabiliteringssenter. I de større forskningsprosjekter er formidling og kompetansespredning en integrert del av prosjektene gjennom aktiviteter som involverer klinikerne. Som kompetansetjeneste skal vi formulere langsiktige resultatmål knyttet til kompetansespredning i hele landet med en tidshorisont for når tilstrekkelig kompetanse er oppnådd. Vi ser dette som en vanskelig oppgave, blant annet fordi ARR foregår på private institusjoner med tidsbegrensede kontrakter. Vi har ikke definert slike mål, men vi vil i 2016 forsøke å utvikle langsiktige resultatmål med en tidshorisont.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 18 timer
- Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
- 6 timer
I 2015 utviklet vi kurset "Arbeid som mål i diagnosespesifikk rehabilitering". Kurset ble gjennomført for første gang på en institusjon i 2015. 3 Fasilitatorkurs basis (del 1) er gjennomført i januar, mai og oktober 2015, og totalt 38 personer deltok. Kurset gir deltakerne innovasjonskompetanse, verktøy og praktisk erfaring i fasilitering. Politiske føringer og krav fra bestiller setter helsepersonell i ARR-program overfor krevende utviklings- og nyskapingsprosesser, for at tjenestene skal møte dagens og framtiden behov for arbeidsrettet rehabilitering. Det er derfor et mål å bygge fasilitatorkompetanse ute i institusjonene og i nettverket.
Formidling
Allmennheten - alle regioner
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- RTW konferansen. 2 dagers konferanse med forskningsformidling for praksis-feltet. (Konferanse).
- RTW konferanse i samarbeid med Uni Research Helse og ISM, NTNU. (Konferanse).
- Fasilitatorsamling. Erfaringsdeling og veiledning til deltakere som har tatt Fasilitering Basiskurs. (Seminar).
- Arbeid og Helse – Åpen arena. (Seminar).
- Møteplassen. (Seminar).
- Bruk av program teori i klinisk praksis. (Veiledning).
- VIRK-magasin for ARR - publisert på nett. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Forskningsfaglig rådgivning om arbeidsrettet intervensjon. (Veiledning).
I 2015 arrangerte vi 4 konferanser/seminarer/samlinger, herav 2 som ene-arrangør, og 3 kurs: Arbeid og Helse – Åpen arena arrangerte vi 14.-15. januar. Dette var en innovasjonsarena med 136 deltakere, fordelt på alle fire helseregionene: klinikere, myndigheter, brukere, arbeidsgivere, NAV og forskere. Møteplassen arrangerte vi 26. – 27. august. 17 institusjoner var representert med 49 deltakere fra alle fire helseregioner. RTW-konferansen ble arrangerte 24-25. november 2015 i Trondheim sammen med Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og Uni Research Helse, Bergen. Dette var en nasjonal konferanse med 220 deltakere fra alle helseregioner: klinikere, NAV, bedriftshelsetjeneste, myndigheter og forskere. Vi var med på å arrangere 1st International Seminar on Behavioral Economics, Occupational Health and Rehabilitation i Frankfurt am Main fra 27 and 28. November, 2015. Det var 50 deltagere på dette seminar. Hovedarrangør var forsker Winand Dittrich, Research Center for Behavioral Economics, FOM Hochschule, Frankfurt am Main. I forbindelse med gjennomføring av Fasilitatorkursene ble det arrangert en samling for alle som har tatt kurs, for å dele erfaringer i hvordan å ta kompetansen i bruk. På ovenstående konferanser har vi selv bidratt med foredrag, og vi har dessuten deltatt med foredrag på andre seminarer og konferanser: • Sempler. M; Innlegg Åpen arena: Hvordan nasjonale arenaer og nettverk kan styrke lokalt innovasjonsarbeid -Kunnskapsbasert innovasjon og samhandling (Co-creation). Teori og verktøy -Arbeidsplassbasert innovasjon. Teori og verktøy • Eftedal, M; Innlegg møteplassen: Presentasjon resultater kvalitativ fokusgruppestudie «Hvordan jobber ARR-klinikere med deltakere som har vært lenge ute av jobb»» • Øyeflaten, I; Innlegg møteplassen: Presentasjon om NORFUNK-studien. «Kjennetegn ved de som ikke kommer tilbake i arbeid etter ARR». • Øyeflaten, I; Innlegg RTW-konferansen 24-25/11-2015, Trondheim og Trygdeforskningsseminar, Asker 2015: Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering – komplekse sammenhenger og komplekse forløp • Johansen, T; Innlegg RTW Konferansen 24-25/11-2015. Trondheim: Resultater fra en forstudie om kognitiv fungering i arbeidsrettet rehabilitering • Eftedal M; Poster RTW-konferansen 24-25/11-2015, Trondheim. Protocol for the STAiR-project, a RCT followed by a process evaluation. • Jensen C; Poster RTW-konferansen 24-25/11-2015, Trondheim og innlegg på Trygdeforskningsseminar, Asker, 2015: Ineffective return to work (RTW) interventions addressing long-term sickness absence due to complex mental and physical health problems in Denmark. • Holsen, I (Forskningsmedarbeider KOFU); Innlegg Regional tverrfagleg forskingskonferanse innan rehabilitering, Helse Bergen: Kognitiv fungering innan arbeidsretta rehabilitering. Ein multisenterstudie i regi av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering • Johansen, T; Innlegg. 27-28. Nov.2015. 1st International Seminar on Behavioral Economics, Occupational Health and Rehabilitation, Frankfurt am Main: Cognitive and behavioural approaches to occupational rehabilitation • Johansen, T; Innlegg. 27-28. Nov.2015. 1st International Seminar on Behavioral Economics, Occupational Health and Rehabilitation, Frankfurt am Main: Cognitive functioning in sick listed patients referred for occupational rehabilitation VIRK-magasin for ARR er publisert 3 ganger med korte artikler fra ARR-feltet. Vi har dessuten økt satsing på nyheter via sosiale medier. I 2015 utviklet vi ny nettside: arbeidoghelse.no.
Kvalitetsverktøy
- Kvalitetsregister-ARR, 2015, Register med nasjonal dekningsgrad
Det finnes ikke et etablert verktøy for måling av kvalitet i ARR, eller konsensus om hvilke kvalitetsindikatorer som bør anvendes. Vi har derfor jobbet med utvikling av kvalitetsverktøy på to fronter: 1. Ved å etablere en kjernegruppe av ARR-institusjoner, har vi fått en basis for å etablere et system der kan monitorere behandlingsresultater nasjonalt. I 2015 har vi sammen utviklet et kjernesett av basisopplysninger som kan innhentes fra deltakende ARR-institusjoner, både ved oppstart på ARR-program, og ved senere oppfølgning for å måle resultater. Datainnsamling baseres på spørreskjemaer som ble utarbeidet i første versjon i 2015. I 2016 vil målet være å implementere datainnsamlingen i så mange institusjoner som mulig, et realistisk mål vil være 5-10 institusjoner. Det skal utvikles individuelle løsninger for hver institusjon, som gjør det mulig å samle og analysere data sentralt av NK-ARR. Det er en prosess som gradvis implementerer systemet i relevante institusjoner, først institusjonene i kjernegruppen, dernest andre institusjoner. Implementeringen i kjernegruppen har startet. 2. Kjernegruppen reviderer dokument om kvalitetsmål. Dette omhandler hva god kvalitet i ARR omfatter, og hvilke områder som må dekkes i ARR som tverrfaglig og tverrsektoriell rehabiliteringstjeneste. Dokumentet har potensiale til senere å danne grunnlag for et målbart sett av nasjonale kvalitetsindikatorer.