Loader

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Kompetansetjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om arbeidsrettet rehabilitering. Arbeidsrettet rehabilitering dreier seg om å iverksette målrettede tiltak for å bedre pasienters funksjon slik at han/hun kan få tilbake eller ta vare på sin arbeidsevne. Arbeidsrettet rehabilitering foregår både i spesialisthelsetjenesten, og i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

Tjenesten driver forskning og kvalitetsutvikling, formidling gjennom kurs og konferanser, utdanning av helsepersonell, deltakelse i eksterne regionale og nasjonale prosesser og drift av nettverksmodell og læringssystem.

Tjenesten har som mål å bygge opp kompetanse i alle helseregioner slik at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt.

Tjenesten er lokalisert til Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland.

Oppgaver og resultat
Vi har samarbeid med en kjernegruppe av institusjoner fra hvert RHF, som består av AiR-klinikk, Hernes Institutt, Muritunet, Valnesfjord Helsesportssenter og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter. Kjernegruppen skal styrke fagfeltet og spre kompetanse i hele landet. Den danner derfor grunnlag for en modell som på sikt kan sørge for regional kompetansespredning. Sammen med kjernegruppen har vi utarbeidet en «Veileder i arbeidsrettet rehabilitering» målrettet praktikere og klinikker med arbeidsrettet rehabiliteringsprogram, og flere kompetansespredningsaktiviteter har i 2018 vært basert på innhold i veilederen. Også forskningsprosjektene adresserer problemstillinger knyttet til ARR-veilederen, fordi det er behov for at oppbygging av kunnskap innen denne kan omsettes i bedre kompetansespredningsaktivitet. Med oppstart av datainnsamling til kvalitetsregister i 7-9 klinikker, forventer vi at registeret kan bli sentralt i praksisnær forskning i tillegg til lokal kvalitetsutvikling. Forskningsaktiviteter er viktige i vårt arbeid for å bygge opp kunnskap som utgangspunkt for kompetansespredning. Forskningsprosjektene gjennomføres ofte i samarbeid med institusjoner eller klinikere fra andre helseregioner. Kjernegruppen av ARR-klinikker er sentrale aktører i flere forskningsprosjekter, både for å sikre geografisk spredning og støtte oppbygging av kompetanse regionalt. I tillegg gjennomførte vi i 2018 FoU prosjekter med andre klinikker, både klinikker med døgnbaserte programmer og offentlige polikliniske tilbud, fra alle helseregioner. Det er fokus på klinikk-nære prosjekter, og deltakelse av klinikere i forskningsaktiviteter er en viktig arena for oppbygging av praksisnær kunnskap og kompetanse. ARR-deltakere eller andre brukerrepresentanter inngår også i planlegging og utførelse av forskningsprosjekter. Vi har i 2018 gjennomført flere samlinger der ARR-klinikere og andre aktører i behandlingskjeden har deltatt: Arbeid og Helse – Åpen arena, hvor forskere, brukere og fagpersoner deltar for å utvikle kunnskapsbaserte løsninger på tjenester og problemstillinger som krever samhandling på tvers av sektorer. Møteplassen for praktikere fra institusjoner med ARR, hvor det spres kompetanse gjennom formidling, erfaringsdeling og tverrfaglig arbeid. Nordisk konferanse om arbeidsrettet rehabilitering, hvor hensikten var kunnskapsformidling og utveksling av kunnskap/erfaringer mellom praktikere og forskere. Vi arrangerte fasilitatorkurs og deltakelse i læringssirkler for å styrke praktikeres evne til å lede utviklingsarbeid og samskaping i egen virksomhet og dermed legge til rette for forbedret praksis ved at ny kunnskap blir tatt i bruk. Kompetansetjenesten har et nasjonalt nettverk av fasilitatorer fra både helse og arbeidssektor som deler kunnskap om samskapning, utveksler praktiske erfaringer og støtter hverandre. Det har i 2018 vært økende aktivitet som omfattet kurs, rådgivning, foredrag og deltakelse i referansegrupper, på møter og liknende. Det har særlig hatt betydning at Helse og arbeid ordningen er etablert etter Raskere tilbake. Det har medført rådgivning og ønsker om kurs, og det har vært aktivitet om kartlegging av arbeidsdimensjonen i nye tjenester etter deltakelse i en ekspertgruppe som har kommet med felles anbefalinger om bruk av kartleggingsverktøy. Vi arrangerte basiskurset "Arbeidsfokus i rehabilitering» for institusjoner som driver diagnosespesifikk rehabilitering, både nettbasert og på 2 institusjoner. Vi tilstreber at kompetansetjenesten involverer institusjoner fra alle helseregioner i Norge, men det er en overvekt av prosjekter med institusjoner fra HSØ. Dette er naturlig da det er flest institusjoner med ARR i HSØ. Behovet for FoU aktivitet er slik vi vurderer det like høyt overalt i landet, og er mer avhengig av om ARR-programmer utgjør en mindre del av en institusjons samlede rehabiliteringstilbud. Behovet for kompetansespredning i ARR-feltet er kontinuerlig, men ikke økende i samme grad som i øvrige deler av behandlingskjeden, hvor kommunal involvering i sykefraværsoppfølging og diagnosespesifikke rehabiliterings- og behandlingsprogrammer med arbeid som delmål i spesialisthelsetjenesten vil bli mer utbredt i årene som kommer. ARR-veilederen har medført mer sammenheng i våre aktiviteter, som i høy grad baseres på temaer herfra. Også vår nettside "arbeidoghelse.no" har i 2018 blitt mer fokusert på veilederen som utgangspunkt for innhold.

Vår kompetansespredningsplan beskriver 4 hovedmål: Vi skal 1. gjøre kunnskapen om arbeidsrettet rehabilitering tilgjengelig og brukt i praksis 2. forbedre praksis i arbeidsrettet rehabilitering 3. sikre optimal samhandling i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse 4. øke kompetansen i behandlingskjeden For å gjøre kunnskapen om arbeidsrettet rehabilitering tilgjengelig bidrar kjernegruppen av ARR-institusjoner til regional kompetansespredning. Kjernegruppen består av en klinikk med ARR-program fra hver helseregion (to fra Helse Sør-Øst) som samles 3-4 ganger årlig. Man utveksler erfaringer med hverandres rehabiliteringsprogram og deltar i den årlige Møteplassen for ARR-klinikere. Kjernegruppen har også vært med på å utvikle kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering, som tilbys alle med ARR-program (fra og med 2018). For å forbedre praksis i arbeidsrettet rehabilitering må kjennskap og bruk av Veileder i arbeidsrettet rehabilitering sikres gjennom kontinuerlig kompetansespredning. Derfor arrangeres samlinger og konferanser, gjerne i samarbeid med kjernegruppen, Helsedirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet. I 2018 har vi arrangert Nordisk konferanse (Work and Rehabilitation) og Møteplassen med tverrfaglig kartlegging som tema. Arrangementene knyttes også til innhold på våre nettsider (arbeidoghelse.no), som i 2018 er utviklet videre basert på brukerinnsikt, særlig for klinikere. Nettsiden forsøker å være en formidler av forskningsbasert kunnskap, der vi deler forskningsresultater og anvender aktivt sosiale medier. For å sikre mulighet for å utvikle institusjonenes egen praksis tilbyr vi alle institusjoner med ARR program å delta i kvalitetsregister. Dermed kan institusjonene sammenlikne egne resultater med gjennomsnittet av andres resultater. I 2018 har det vært innsamlet data på 7-9 klinikker. Vi forventer å kunne presentere de første samla resultater fra kvalitetsregisteret i 2019. På sikt vil hver institusjon også kunne bruke egne resultater i utviklingsarbeid. Kompetanseoverføring i ARR-feltet søkes også nådd i hvert eneste forskningsprosjekt ved å involvere klinikere, brukere og andre aktører fra start til slutt. Det planlegges kunnskapsutveksling for alle prosjekter, for eksempel gjennom jevnlige møter mellom forskere og deltakere i prosjektet, eller gjennom brukerinnsikt og involvering av brukere i fag og tjenesteutvikling. For å sikre optimal samhandling i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse, vil vi øke kompetanse på god og effektiv samhandling ved å tilby fasilitatorkurs for samhandling (co-creation). Kurset har vært avholdt flere ganger i 2018. Fasilitatorkompetansen kan brukes lokalt, og brukes også på Arbeid og helse Åpen Arena som arrangeres årlig, også i 2018. Deltakere fra både helseprofesjoner, NAV og myndigheter har deltatt og fått kunnskap om helseprofesjoners rolle og virkemidler i samspillet med NAV og arbeidslivet. Det er behov for økt samhandling på tvers av sektorer innen arbeid og helse-feltet. Det er de senere årene blitt flere som bidrar med kompetansebygging, men kompetansetjenesten forventer å fortsette å bidra med denne aktiviteten så lenge det er behov for utvikling av nye tjenester og nye former for samhandling. For å forbedre praksis i samhandlingskjeden tilbyr vi nettbaserte kurs og dagskurs i "Arbeidsfokus i rehabilitering", samt oppfølging ved implementering. Kurset er målrettet diagnosespesifikke rehabiliteringstilbud som skal implementere et arbeidsfokus i tjenesten. Kurset har i 2018 utviklet seg til å nå flere ande aktører. Hovedfokus er nå å ha et lavterskeltilbud som faglig sett favner bredest mulig og dermed når flest mulig aktører som jobber i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse. På denne måten har vi et felles utgangspunkt som kan utvides med tilleggsmoduler tilpasset ulike behov hos for eksempel kommuner, NAV, arbeidsgivere, brukere/pasienter eller andre. Våre erfaringer fra 2018 viste at det trengs mer evidens for bruk av kartleggingsverktøy, opplæring i tverrfaglig kartlegging og kunnskap om samhandling med andre aktører. Vi vil tilstrebe at revisjon av ARR-veilederen vil integreres med identifikasjon av behov for kompetanse og kunnskapsbygging i forskningsprosjekter. Vår referansegruppe har i 2018, og vil i særlig grad fremover, bli involvert i temaer om samhandling med andre aktører og behov for kompetanse om arbeid og helse i andre deler av behandlingskjeden.

Vi har definert resultatmål på flere områder, da arbeidsrettet rehabilitering både tilbys i institusjoner med lang erfaring i døgn- og dagbasert ARR-program (ARR-institusjoner) og i nyere (ofte polikliniske) ARR-program som etableres etter omlegging av Raskere tilbake. Et tredje segment har blitt diagnosespesifikke rehabiliteringsprogrammer som vil inkludere et arbeidsfokus. Fremover forventes også kommunene å bidra med mer arbeidsrettet oppfølging av sykemeldte i primærhelsetjenesten. Kompetansen i ARR-programmene utfordres av omlegginger og forskjellig praksis i helseregionene som fører til jevnlig utskiftning av aktører. Dette betyr at kompetansespredningsoppgavene er komplekse, og at kompetansetjenestens spredningsmål må avspeile denne diversiteten ved å være avgrensede og utskiftbare, slik at de kan tilpasses endringer i helsevesenet. De målbare spredningsmålene er derfor også mer kortsiktige, samtidig som de viser en retning som bygger opp under langsiktige ønskede resultater. Resultatmål med en tidshorisont på maksimalt 5 år: Resultatmål for ARR-institusjoner: 1. Alle institusjonene i kjernegruppen skal fremover kunne ta vertsrollen for Møteplassen i samarbeid med NK-ARR. Dette bidrar til regionale ARR-institusjoners evne til å utøve kompetansespredning. Dette er et nytt mål, som er relevant fordi Møteplassen alltid har fokusert på fagutvikling spesifikt i ARR-programmer. 2. Deltakere fra alle ARR institusjoner i Norge skal ha deltatt på Møteplassen eller andre arrangementer hvor de har fått kunnskap om ARR og konkrete innspill til forbedring av egen praksis. Kompetansetjenesten bør kunne nå alle de tradisjonelle ARR-programmene i Norge gjennom Møteplassen, hvor det er fokus på ARR-praksis med ARR-veilederen som utgangspunkt. Typisk deltar 90% av ARR-institusjonene hvert år (også i 2018), men det forekommer utskifting av institusjoner med ARR-avtaler med tre til fem års mellomrom. Derfor er kontinuerlig kompetansespredning viktig. 3. Alle institusjonene i kjernegruppen skal kunne bruke resultater fra kvalitetsregisteret i egen virksomhet. Deltakelse i registeret er frivillig og det satses derfor på å etablere gode rutiner og deltakelse i registeret sammen med institusjoner i kjernegruppen. Alle ARR-institusjoner inviteres med. 4. Alle institusjoner i Norge med ARR program skal delta i og kan bruke resultater fra kvalitetsregisteret i egen virksomhet. 5. Det skal være klinikere fra alle ARR-institusjoner som abonnerer på nyhetsbrevet. Nyhetsbrevet er en viktig vei inn til vår hjemmeside og til utveksling av nyheter, og det er derfor viktig at det er representanter fra alle ARR-institusjoner som abonnerer på nyhetsbrevet. 6. Deltakere i alle FoU-prosjekter skal ha medvirket i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Omfanget av FoU aktivitet i ARR-feltet varierer over tid, men involvering av ARR-klinikere underveis i prosjektet er obligatorisk for å sikre kompetansebygging i klinikkene. I 2018 var KOFU-prosjektet (tema kognitive evner), STAiR-prosjektet (sammenligning døgnbasert og poliklinisk ARR) og Sjukeleg overvekt (livsstilsintervensjon med arbeidsfokus) sentrale prosjekter i tett samarbeid med ARR-institusjoner. Diagnosespesifikk rehabilitering og tilbud under"Helse og arbeid" 1. Det skal være en årlig økning i antall deltakere som gjennomfører kurs om arbeidsfokus i rehabilitering, og på denne måten oppnår dokumentert kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse og kompetanse til å anvende denne i egen praksis. Kurset er i 2018 gjennomført med to kurs på klinikker, delvis i kombinasjon med nettbasert kurs. Det er særlig en økt satsing på nettbasert kurs med opp mot 40 deltakere i 2018, som har ført til bedre måloppnåelse i 2018 enn tidligere. Kommuner 1. Ansatte i flere kommuner har deltatt i aktiviteter som har gitt økt kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse og kan anvende relevante tiltak som bidrar til bedre oppfølging av sykmeldte. 2. Kunnskap om bedre kommunal oppfølging er formidlet til ansatte i alle kommuner i Norge. Innsatsen rettet mot dette segmentet er i startgropen. Vi har i 2018 satset på to veier til kommunal kompetansebygging og bedre oppfølging av sykemeldte, dels utbygging av et innovasjons-prosjekt med Vinje kommune til å omfatte to nye kommuner (Norddal og Bamble), dels deltakelse i kurs som en del av innovasjons-prosjektet. Prosjektet skal bli en vei inn til kunnskapsformidling til hele kommune-Norge.

Aktivitet

Undervisning

Utfyllende informasjon

Kompetansetjenesten har i 2018 avholdt kurs innen to tema: "Arbeidsfokus i rehabilitering" og "Samskaping og fasilitering". Det har vært deltakere fra hele landet, men det er ikke alltid vi vet om det er helsepersonell (f.eks. i nettkurs) og kursene er ofte målrettet tverrfaglige team eller relevante aktører uten for helsevesenet (NAV). Derfor beskrives omfanget av kursvirksomheten mer detaljert herunder: Arbeidsfokus i rehabilitering Kurset "Arbeidsfokus i rehabilitering" er åpen for enkeltpersoner, grupper og hele organisasjoner som enten bare nettbasert, eller en oppdeling av læringsaktiviteter mellom rene nettbaserte løp, og en kombinasjon mellom nettbaserte og fysiske læringsaktiviteter. I 2018 har det vært 4 kurs med fysisk tilstedeværelse, delvis i kombinasjon med nettbasert kurs: 1. Kurs om arbeidsfokus i rehabilitering i Vinje kommune. 5 gruppesamlinger i mai 2018 med 5 deltakere fra Friskliv, NAV og avd. rus/psykisk helse i Vinje kommune. 1. Kurs/fagdag HLF Briskeby “Arbeidsfokus i rehabilitering”, 23 deltakere. 1. Work-shop og nettkurs fastleger i Vinje. 7. november 2018, 4 deltakere. 1. Kurs/fagdag Sykehuset Ålesund “Arbeidsfokus i rehabilitering”, 14. des., 20 deltakere. I 2018 er det gjennomført nettbasert kurs av 40 personer: Hauglandsenteret: 5 deltakere, Sunnaas: 4 Sosionomer, Skogli: 3 Psykologer og 12 uavhengige fagpersoner, 26 deltakere via AiLæring. Samskaping og fasilitering Arbeid og helse tiltak krever ofte utvikling av nye tjenester, bede samhandling, nye prosedyrer og liknende. Det krever medvirkning både fra helsepersonell og andre aktører. Det har i 2018 vært gjennomført 4 samlinger eller kurs med undervisning i fasilitering og medvirken av helse- og NAV-personell fra alle helseregioner: 1. Fasilitatorkurs Modul 1,“Samskaping Arbeid og helse",, 15.02.18 på Sentralen, Oslo. 16 deltakere (Helse Sørøst, Helse Midt, Helse Vest) 2. Fasilitatorsamling “Utviklingsstøtte”, 10. april på Union Scene, Drammen. Forberedende samling/ kurs til Åpen arena konferansen. 12 deltakere. Helse sørøst, Helse Nord, Helse Midt) 3. Fasilitatorkurs Modul 2, “Utviklingsarbeid Arbeid og Helse” 30. - 31. mai 2018 på Union Scene, Drammen, 9 deltakere (Helse Sørøst, Helse Midt, Helse Vest, Helse Nord) 4. Innovasjonsarena 2018, Ung medvirkning og samskaping i Nav, 19.-21. november, Scandic hotell Lerkendal, Trondheim, 60 deltakere - primært Nav (Helse Vest, Helse Sørøst)

Formidling

Allmennheten - alle regioner
  • Dagens Næringsliv den 11.04: “Raskere tilbake med sjefer som bryr seg”. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
  • Arbeidsfokus i rehabilitering. (Kurs).
  • Fasilitatorkurs. (Kurs).
  • Nordic Conference in Work Rehabilitation. (Konferanse).
  • Møteplassen-om tverrfaglig kartlegging i arbeidsrettet rehabilitering. (Seminar).
  • Avholdt 21 foredrag ved nasjonale seminarer/konferanser. (Seminar).
  • Åpen arena 2018. En nasjonal fasilitert samskapingsarena. (Seminar).
  • Rådgivning pr telefon, e-mail eller møte til 21 forskjellige aktører. (Veiledning).
  • 34 egenproduserte nyhetssaker på arbeidoghelse.no. 52 Facebook-innlegg. (Intervjuer/oppslag i media).
Utfyllende informasjon

Det har i 2018 vært aktivitet omhandlende omlegging av Raskere tilbake med blant annet deltakelse i en arbeidsgruppe, som har levert anbefalinger om kartlegging i nye Helse og arbeid tiltak. Derfor har det vært mer rådgivning rettet mot offentlige sykehus. Rådgivning i enkeltsaker ble gitt til fagpersonell fra Finnmarkssykehuset, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Muritunet, Ottestad Sykehuset Innlandet HF, Høgskolen i Sørøst-Norge, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Valnesfjord Helsesportssenter, LHL-Klinikkene, Stamina, Orkdal kommune, Sørlandet Sykehus HF, Universitetet i Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg sykehus, Haukeland universitetssjukehus. Andre nettverks-aktiviteter i øvrig er en kjerneoppgave for kompetansetjenesten. De passer dårlig i kategoriene nevnt ovenfor og spesifiseres derfor her: Kjernegruppen i arbeidsrettet rehabilitering har vært samlet 3 gange. Kjernegruppen er Hernes Institutt, Muritunet, Valnesfjord Helsesportssenter, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og Klinikk Rehabiliteringssenteret AiR. Deltakelse i referansegruppen for Multisenterstudien i Virke Rehab v/ Nasjonal Kompetansetjeneste for Reumatisk Rehabilitering: «Kvalitet i rehabilitering ved private rehabiliteringsinstitusjoner», Oslo. Medarrangør Nettverkskonferanse i prosjektet: “Mangfold i arbeidslivet”. Solstrand, Os. Deltakelse i internasjonal workshop om inkluderingskompetanse i arbeidslivet, Bergen. Deltakelse i prosjekt “Kreft, fatigue og arbeid”, HVL i Bergen. Arrangert læringssirkel 2*Nettbasert og 3*fysiske møter med deltakere fra Helse Nord, Helse Sørøst og Helse Midt. Deltakelse i Fagråd for Arbeid og Helse, HDir og AVDir. Tre møter i 2018 Møte med Norsk Revmatikerforbund, Oslo. Deltakelse i Nordisk nettverk for voksnes læring. Møte i prosjektgruppen “Tidlig rehabilitering, 5-års oppfølging”, Haukeland Sykehus. Veiledermøte vedr. master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi ved UiB. Bergen. Fagmøte med Avd. fysikalsk medisin & rehabilitering, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Deltakelse på Seminar om tjenestesamhandling, HelseIArbeid, Tromsø. Møte med Teamet i ARR, Nord Norges Kurbad. Deltakelse i referansegruppe for forskningsprosjekt, “Work-focused metacognitive therapy for common mental health disorders”, Diakonhjemmet sykehus, Oslo.

Kvalitetsverktøy

  • Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering, 2017, Register med nasjonal dekningsgrad
  • Veileder i arbeidsrettet rehabilitering, 2017, Nasjonal retningslinje
  • Plan for kompetansespredning., 2016, Kompetansespredningsplan
Utfyllende informasjon

Veilederen er utarbeidet sammen med kjernegruppen. Den beskriver god praksis i arbeidsrettet rehabilitering basert på 4 kjerneelementer: Kartlegging, Fysisk aktivitet, Kognitiv tilnærming og Samhandling med arbeidsplass. Kvalitetsregister: I februar 2017 fikk NKARR konsesjon av Datatilsynet til å behandle personopplysninger gjennom Register for arbeidsrettet rehabilitering. Det overordnede formålet med Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering (KAR) er å bidra til utvikling og å heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet for arbeidsrettet rehabilitering. Det foregår datainnsamling lokalt til registeret ved 7 klinikker (Muritunet og Betania Malvik fra Helseregion Midt, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter fra Helse Vest, Valnesfjord Helsesportssenter fra Helse Nord, Hernes Institutt, Vikersund kurbad og Rehabiliteringssenteret AiR fra Helse Sør-Øst). Registeret er et forløpsregister og består av opplysninger om voksne personer som gjennomfører ARR ved fire tidspunkt, rett for- og rett etter rehabilitering og ved 6 og 12 måneder etter endt rehabilitering. Personopplysningene innhentes ved at samtykkende deltakere besvarer et sett standard spørsmål (mellom 2 og 15) som er inkorporert i rehabiliteringsinstitusjonens egne utrednings- og oppfølgingsverktøy. Spørsmålene handler om forhold ved arbeid, arbeidsevne, behandling, helse og økonomiske stønadsordninger og er del av deltakerens medisinske journal. Registeret inneholder også bakgrunnsinformasjon om rehabiliteringsinstitusjonene som antall pasienter per aktuelt år, snittalder pasienter, ventetid og type og varighet på rehabilitering som gjennomføres. Informasjonen om rehabiliteringsinstitusjonen registreres én gang per år og når det skjer signifikante endringer i disse opplysningene. Datainnsamlingen til registeret gjennomføres ved rehabiliteringsinstitusjonens innrapportering av personopplysninger for de samtykkende deltakerne fra medisinsk journal og opplysninger om egen institusjon. Dette gjøres gjennom det elektroniske portalen Nettskjema og sendes til Tjeneste for sensitive data (TSD), Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Universitetet i Oslo (UiO) hvor registerets opplysninger lagres sikkert. Registeret ble opprettet hos TSD den 12. juni 2017. Portalen ble åpnet i januar 2018 for innrapportering av data. Registeropplysninger skal i 2019 kobles mot data fra NAV og benyttes til å følge endringer i arbeidsdeltakelse og økonomiske stønadsordninger i 12 måneder etter ARR. Registerdata innsamlet fra egen rehabiliteringsinstitusjon kan tilbakeføres og stilles til rådighet for anvendelse i den enkelte institusjons eget kvalitets- og utviklingsarbeid. Rehabiliteringsinstitusjonen kan også sammenligne egne resultater med gjennomsnittet av de andre deltakende institusjoner. Registerdata vil bli stilt til forskning på tvers av institusjoner.

Forskning

Vitenskapelige artikler

Johansen T, Lund T, Jensen C, Momsen AH, Eftedal M, Øyeflaten I, Braathen TN, Stapelfeldt CM, Amick B, Labriola M

Cross-cultural adaptation of the Work Role Functioning Questionnaire 2.0 to Norwegian and Danish.

Work 2018;59(4):471-478.

PMID:
29733048
Svinndal EV, Solheim J, Rise MB, Jensen C

Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway.

Int J Audiol 2018 Sep;57(9):646-656. Epub 2018 apr 27

PMID:
29703092
Rise MB, Skagseth M, Klevanger NE, Aasdahl L, Borchgrevink P, Jensen C, Tenggren H, Halsteinli V, Jacobsen TN, Løland SB, Johnsen R, Fimland MS

Design of a study evaluating the effects, health economics, and stakeholder perspectives of a multi-component occupational rehabilitation program with an added workplace intervention - a  study protocol.

BMC Public Health 2018 02 05;18(1):219. Epub 2018 feb 5

PMID:
29402253
Stapelfeldt CM, Momsen AH, Lund T, Grønborg TK, Hogg-Johnson S, Jensen C, Skakon J, Labriola M

Cross-Cultural Adaptation, Reliability and Validity of the Danish Version of the Readiness for Return to Work Instrument.

J Occup Rehabil 2018 Jun 06. Epub 2018 jun 6

PMID:
29876726
Aasdahl L, Foldal VS, Standal MI, Hagen R, Johnsen R, Solbjør M, Fimland MS, Fossen H, Jensen C, Bagøien G, Halsteinli V, Fors EA

Motivational interviewing in long-term sickness absence: study protocol of a randomized controlled trial followed by qualitative and economic studies.

BMC Public Health 2018 Jun 18;18(1):756. Epub 2018 jun 18

PMID:
29914463
Svinndal EV, Jensen C, Rise MB

Working life trajectories with hearing impairment.

Disabil Rehabil 2018 Oct 09. Epub 2018 okt 9

PMID:
30298745
Utfyllende informasjon

I tillegg til vitenskapelige artikler i intervnasjonale tidskrift er følgende rapporter publisert: 1. Johansen, T. (2018). Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering: Endring i oppmerksomhet, hukommelse og fleksibilitet. Sluttrapport NAV FoU. Rauland: Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. 2. NAV-rapport, Arbeid og Helse (2018). Arbeid som en integrert del av framtidens helsetjeneste for sykelig overvektige. Muritunet v/Anita Dyb Linge og NK-ARR v/Wivi Andersen og Chris Jensen. 3. Mæland S, Monstad K, Holmås TH, Øyeflaten I, Husabø E, Aamland Aa. Forsøk med ny medisinsk vurdering (NMV) etter seks måneders sykmelding. Sluttrapport, Uni Research, 09.03.2018. 4. Sempler, M, medvirkning i Rapport for NVL: EVALUATION OF TRANSFORMATIVE LEARNING CIRCLES – A LEARNING MODEL BY THE NORDIC COUNCIL OF MINISTERS’ NETWORK FOR ADULT LEARNING (NVL). Kjell Staffas (Ed.) Uppsala University.

Gensby U, Braathen T, Jensen C, Eftedal M

Designing a Process Evaluation to Examine Mechanisms of Change in Return to Work Outcomes Following Participation in Occupational Rehabilitation: A Theory-Driven and Interactive Research Approach.

International Journal of Disability Management, 13, E1. 2018. doi:10.1017/idm.2018.2

Avlagte doktorgrader

Elisabeth V. Svinndal

Hearing loss and work participation in Norway

Disputert:
Desember 2018
Hovedveileder:
Chris Jensen

Forskningsprosjekter

Helsefremmende samarbeid for å styrke arbeidsdeltaking

Irene Øyeflaten, Private ideelle institusjoner med avtale m/Helse Sør-Øst RHF

Prosjektperiode:
2018 - 2022
Deltakende helseregion:
HSØ HMN
Lokal oppfølging av sykemeldte i Vinje kommune

Irene Øyflaten, Private ideelle institusjoner med avtale m/Helse Sør-Øst RHF

Prosjektperiode:
2017 - 2018
Deltakende helseregion:
HSØ
Samsnakk

Gunn Hege Marchand, Nasjonal institusjon

Prosjektperiode:
2018 - 2020
Deltakende helseregion:
HSØ HMN
Følgeforskning på bruk og effekt av jobbspesialister i egenregi

W. Schønfelder, Nasjonal institusjon

Prosjektperiode:
2017 - 2020
Deltakende helseregion:
HSØ HN
Effekt av arbeidsrettet rehabilitering, et prosjekt med sammenligning av intervensjoner (STAIR-prosjektet)

Monica Eftedal, Private ideelle institusjoner med avtale m/Helse Sør-Øst RHF

Prosjektperiode:
2012 - 2022
Deltakende helseregion:
HSØ
STAIR Prosessevaluering

Monica Eftedal, Private ideelle institusjoner med avtale m/Helse Sør-Øst RHF

Prosjektperiode:
2014 - 2020
Deltakende helseregion:
HSØ
Yrkesdeltakelse og nedsatt hørsel. PhD prosjekt

Elisabeth Svinndal, Private ideelle institusjoner med avtale m/Helse Sør-Øst RHF

Prosjektperiode:
2014 - 2018
Deltakende helseregion:
HSØ HMN
Arbeid og sjukeleg overvekt

Anita Dyb Linge, Andre institusjoner

Prosjektperiode:
2014 - 2019
Deltakende helseregion:
HSØ HMN
Kognitiv funksjon og arbeidsrettet rehabilitering

Thomas Johansen, Private ideelle institusjoner med avtale m/Helse Sør-Øst RHF

Prosjektperiode:
2014 - 2019
Deltakende helseregion:
HV HSØ HN
Motiverende intervju og bedre oppfølging i NAV

Egil Andreas Fors, Nasjonal institusjon

Prosjektperiode:
2016 - 2020
Deltakende helseregion:
HSØ HMN
Forankring

Rapporten er forelagt ledelsen ved Rehabiliteringssenteret AiR, ved Direktør Svein Kostveit

Referansegruppen har i 2018 bestått av:
Hege Randi Eriksen
Referansegruppens leder (HV)
Bjørn Hval
Representant Helse Midt-Norge
Jostein Bentzen
Representant Helse Nord
Ole Jo Kristoffersen
Andre
Randi Brendbekken
Representant Helse Sør-Øst
Tone Granaas
Brukerrepresentant

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport