- Informasjon og veiledning pr. telefon og brev. (Veiledning).
- Samtykkeerklæring/informasjonsskriv. (Veiledning).
Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd
Den nasjonale tjenesten bygger opp og formidler kompetanse på leddproteser og hoftebrudd for å øke kvaliteten og kostnadseffektiviteten av behandlingen. Behandlingsresultatene overvåkes med Nasjonalt register for leddproteser og Nasjonalt register for hoftebrudd, der kirurgene rapporterer inn detaljert informasjon fra alle operasjoner og reoperasjoner. Pasienter med hoftebrudd rapporterer i tillegg inn mål på livskvalitet og funksjon. Resultater publiseres i årlige rapporter som sendes til alle ortopediske kirurger, sykehus og helsemyndighetene. Sykehusene får også sine egne resultater som de kan sammenligne med landsgjennomsnittet. Forskningsresultater publiseres i fagtidsskrifter og formidles til fagmiljøet på kongresser, møter og utdanningskurs for leger. Alle årsrapporter og forskningsresultater er offentlig tilgjengelig på internett. Med økt kompetanse i fagmiljøet, og overvåkning av effekten av implantater og operasjonsteknikker, forventes kvaliteten på behandlingen å øke.
De vanligste ICD10-kodene (diagnosekoder) på pasienter som inngår i det nasjonale oppdraget:
- Leddproteseregister: M15.0-9, M16.0-9, M17.0-9, M19.1-9, M87.1-9, M05, M06, S72.0, mens reoperasjoner oftest har kodene T84.0-9
- Hoftebrudd: S72.0-2 og de vanligste reoperasjonskodene er T81.0-4, og T84.0-9.
Oppgaver og resultat
Vurdering av aktiviteten i forhold til oppgavespekteret:
Kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd har bygget opp høy kompetanse innenfor ansvarsområdet. Dette er ortopedkirurgisk kompetanse på implantater, operasjonsteknikker og pasientbehandling, samt på forskning innenfor ansvarsområdet. Kompetansen er kunnskapsbasert og bygger på internasjonal og egen forskning.
Behandlingsresultatene overvåkes med tjenestens nasjonale kvalitetsregistre: Nasjonalt register for leddproteser og Nasjonalt register for hoftebrudd. Kompetansetjenesten drifter også Nasjonalt korsbåndsregister og Nasjonalt barnehofteregister.
Data brukes også til forskning for å studere og sammenligne kvalitet av de forskjellige behandlingsmetodene og implantatene som er i bruk. Behandlingsresultatene formidles i kompetansetjenestens årlige rapport som blir sendt til alle de ortopediske og kirurgiske avdelingene i Norge som leverer data, samt til alle norske ortopediske kirurger. Rapportene er tilgjengelige på internett (http://nrlweb.ihelse.net). Behandlingsresultater formidles også i en årlig rapport som utgis av SKDE. I tillegg formidles behandlingsresultater på faglige møter, i vitenskapelige foredrag og i vitenskapelige artikler.
De sykehusvise resultatene overvåkes også. Alle sykehus får årlig en rapport med sine egne resultater, sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Tjenesten driver forskning og produserer årlig multiple vitenskapelige artikler og foredrag, samt doktorgrader, se publikasjonslisten. Forskningssamarbeid har tjenesten med de fleste norske sykehus hvor ortopedisk forskning drives. Tjenestens medarbeidere veileder doktorgradskandidater på andre sykehus og disse får anledning til å skrive vitenskapelige artikler på data fra registrene i kompetansetjenesten. Tjenesten har etablert forskernettverk både med de andre ortopediske leddprotese- og hoftebruddregistrene i Norden (Nordic Association of Arthroplasty Registers, NARA) og tilsvarende samarbeid med registre i Australia, UK, USA og flere andre land, i International Society of Arthroplasty Registers (ISAR).
Kompetansetjenesten bidrar i relevant undervisning av medisinske studenter og leger i utdanning i ortopedisk kirurgi. Spesielt bidrar tjenestens medarbeidere på kurset i implantatlære og protesekirurgi (Røroskurset). Til dette kurset er det laget lærebok i protesekirurgi og implantatlære der tjenestens medarbeidere er forfattere av 15 av bokens kapitler.
Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten generelt gjør tjenesten med sine vitenskapelige publikasjoner, årlige rapporter og innlegg og foredrag på kurs og møter for forskjellige kategorier helsepersonell og for brukere. Denne kunnskap er fritt tilgjengelig for brukere og helsepersonell på tjenestens internettsider (http://nrlweb.ihelse.net) der alle årlige rapporter og alle vitenskapelige artikler fra tjenesten blir lagt ut. På denne internettsiden finnes informasjon spesielt beregnet på brukere. Brukerne får også fyldig informasjon i samtykkeskrivet de må signere når de gir samtykke til å la seg registrere. Videre er tjenestens medarbeidere tilgjengelig på telefon og e-mail både overfor pasienter og for personer ansatt i helsevesenet.
For å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester har tjenesten arrangert møter i alle regionale helseforetak. Tjenestens formidling foregår ellers hovedsakelig på nasjonale møter der representanter fra alle helseforetak deltar, og tilsvarende formidles alle årlige rapporter til alle ortopediske kirurger og til alle sykehus i Norge. På regelmessige møter med tjenestens referansegruppe, som har medlemmer fra alle helseregioner, gjennomgås og utveksles regelmessig forskningsresultater og ny kunnskap slik at kompetanse spres til alle helseregioner.
Kompetansetjenesten bidrar aktivt til implementering av kunnskapsbasert praksis, se ovenfor. På Norsk ortopedisk forenings årlige møter har vi hvert år et seminar der tidsaktuelle problemstillinger gjennomgås grundig og diskuteres med kirurger fra hele landet. På det årlige ortopediske høstmøtet formidles alle våre forskningsresultater til kirurger fra alle landets sykehus. Nasjonale retningslinjer er ikke utarbeidet i fagområdet, men kompetansetjenesten har, i samarbeid med Helsedirektoratet, utarbeidet et forslag til nasjonal retningslinje for oppfølging av pasienter med metall-på-metall proteser. Helsedirektoratet har imidlertid ikke laget en nasjonal retningslinje ut av dette forslaget. Kompetanstjenesten har distribuert forslaget, som en anbefaling, til alle ortopediske kirurger i Norge.
Kompetansetjenesten har etablert en faglige referansegruppe med representanter fra alle regionale helseforetak. Tjenesten har bedt brukerutvalget i Helse-Vest om å få tildelt en brukerrepresentant. I 2014 lyktes ikke Brukerutvalget i å finne en egnet brukerrepresentant, men tjenesten er blitt lovet å få tildelt en brukerrepresentant i januar 2015.
Kompetansetjenesten vil årlig rapportere til departementet og de organ som departementet bestemmer.
I 2014 har Kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd sørget for veiledning og kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Se ovenfor. Virkemidler for å oppnå dette har vært møter og korrespondanse med den faglige referansegruppen som har representanter fra alle regionale helseforetak. Foreløpig mangler referansegruppen brukerrepresentant. Som nevnt over har tjenesten bedt brukerutvalget i Helse-Vest om å få tildelt en brukerrepresentant. Kompetansetjenesten bidrar i utstrakt grad med undervisning og faglige og vitenskapelige innlegg på kurs og konferanser. Det gjøres rede for dette i andre deler av rapporteringsskjemaet. Tjenesten har utarbeidet spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde i et informasjonsskriv som leveres til alle pasienter før de blir operert. Pasienten må signere på at de har lest dette informasjonsskrivet for å gi samtykke til å la seg registrere i kompetansetjenestens registre. Pasienter registreres ikke uten at de har gitt samtykke. I tillegg finnes informasjon spesielt tilrettelagt for pasienter på tjenestens internettsider. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning, se nedenfor. Plan for kompetansespredning : Kompetansetjenesten skal årlig holde møter med faglig formidling og utveksling av kunnskaper med den faglige referansegruppen som har representanter fra alle regionale helseforetak. Referansegruppen skal også ha minst en brukerrepresentant. Årlig skal tjenesten utarbeide en rapport med deskriptiv statistikk og nasjonale resultater. Rapporten sendes til alle norske ortopediske kirurger, alle sykehus i Norge, helsemyndighetene i Norge og til alle implantatleverandører i Norge. Rapporten offentliggjøres også på internett, med egne sider for pasienter. Årlig skal kompetansetjenesten holde et faglig seminar på Norsk ortopedisk forenings høstmøte (nasjonalt). Kompetansetjenestens forskningsresultater offentliggjøres som faglige vitenskapelig foredrag på Norsk ortopedisk høstmøte, og i andre relevante møter. Årlig lages en faglig rapport til SKDE, med en resultatdel. Rapporten offentliggjøres av SKDE. Den legges ut på internett. Representanter fra tjenesten underviser årlig på nasjonale kurs for leger i spesialisering; kurs i bruddbehandling og kurs i implantatlære og protesekirurgi. Tjenestens medarbeidere skriver kapitler i lærebøker som utgis i forbindelse med disse kursene. Tjenestens medarbeidere underviser medisinske studenter og annet helsepersonell. Doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner utarbeides og publiseres i internasjonale tidsskrifter, så langt kapasiteten rekker. Representanter fra tjenesten vil delta i relevante offentlige fora og i massemedia der saker som omfattes av tjenesten diskutere eller formidles.
Resultatmål for tjenesten: Et resultatmål er å opprettholde eller øke antall timer undervisning og kompetanseformidling fra år til år. Undervisningen i 2014 er opprettholdt. Tilsvarende er det et mål å øke antall vitenskapelige artikler, doktorgrader og vitenskapelige foredrag. Resultatene måles med treff på pubmed. Antall vitenskapelige artikler og doktorgrader i 2014 synes å være tilfredsstillende. Videre måles resultatene av den ortopedkirurgiske behandlingen ved å studere proteseoverlevelse, holdbarhet av hoftebruddoperasjoner, reoperasjonsprosent og revisjonsrisiko. Målet er en forbedring av resultatene på proteser og av lårhalsoperasjoner som utføres i Norge. Resultatene i Norge synes å være tilfredsstillende, til tross for at en på hofteproteser de senere år har sett en liten økning i risiko for tidlig reoperasjon. Årsaken synes å være at flere gamle pasienter er blitt operert med usementerte femurprotese de senere år. Dette har kompetanstjenesten studert grundig og resultatene er formidlet til fagmiljøet i flere sammenhenger i løpet av siste 2014. Siden reoperasjoner er svært dyre, er den en klar invers sammenheng mellom kostnadseffektivitet og reoperasjonsrisiko. For hoftebruddpasienter måler kompetansetjenesten PROM resultater. Resultatene offentliggjøres årlig i våre rapporter. Det har vært en bedring i resultatene, sannsynligvis pga en overgang til økt bruk av hemiprotese-operasjoner de senere år, og tilsvarende er operasjon med skruer er blitt sjeldnere. Denne endringen i behandlingsopplegget ble tilrådd av tjenesten, og var basert på tjenestenes egne vitenskapelige studier. Leddproteseregisteret har ikke registrering av PROM. Registeret ble startet i 1987, før PROM var vanlig. På grunn av Leddproteseregisterets store antall pasienter vil det være nødvendig med tilførsel av økonomiske midler for starte opp registrening av PROMS fra leddprotesepasientene. Kompetansetjenesten ønsker PROM og søkte derfor i 2014 Helse-Vest om de nødvendige økonomiske midler for å starte opp innsamling av PROM data. Det arbeides med å utvikle tekniske løsninger for å registrere PROM både elektronisk og papirbasert. Dekningsgrad er et annet resultatmål for kompetansetjenesten. Dekningsgraden er et mål på hvor god rapporteringen til registrene er. Dekningsgrad måles med dekningsgradanalyser der en finner ut hvor stor andel av pasientene i Norsk pasientregister som er rapportert til Leddproteseregisteret og Hoftebruddregisteret, og vise versa. Målet er at dekningsgraden skal bedres år for år. Hittil er dekningsgraden blitt målt bare en gang, med data for perioden 2008-2011. Dekningsgraden var ca 97% for primæroperajoner og ca 87% for reoperasjoner. Resultatene av disse undersøkelsene anses å være bra, og de er publisert av Helsedirektoratet (NPR). Det er meningen å gjenta dekningsgradanalysene regelmessig, sannsynligvis hvert 2. år.
Aktivitet
Undervisning
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 120 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 40 timer
- Egen region: Grunnutdanning av helsepersonell
- 60 timer
Formidling
Pasienter og pårørende - alle regioner
Allmennheten - alle regioner
- nettsiden: http://nrlweb.ihelse.net. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Implantatkirurgi, LIS. (Kurs).
- Bruddbehandling, LIS. (Kurs).
- Ortopedisk høstmøte. (Konferanse).
- Ortopedisk høstmøte. (Seminar).
- Forskningsprosjekter, dr.grader. (Veiledning).
- Veiledning til sykehus på protesevalg og praksis. (Veiledning).
- Sykehusvis årsrapport. (Veiledning).
- Nasjonal årsrapport. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Foredrag på kurs arrangert av industrien. (Kurs).
- Fellesundervisning m/Ullevål, Stavanger sykehus m.fl. (Nettmøte).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Statistikk. (Kurs).
Kvalitetsverktøy
- Gen-bank for pasienter med løse hofteproteser, 2008, Biobank
- Nasjonalt Hoftebruddregister, 2005, Medisinsk kvalitetsregister
- Nasjonalt Register for Leddproteser, 1987, Medisinsk kvalitetsregister