- Informasjon og veiledning pr. telefon og brev. (Veiledning).
- Samtykkeerklæring/informasjonsskriv. (Veiledning).
Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd
Tjenesten er etablert for å bygge opp og spre forskningsbasert kompetanse om behandling av hoftebrudd og bruk av leddproteser.
Kompetansespredningen retter seg både mot helsepersonell, pasienter og befolkningen generelt. Som ledd i dette arbeidet driver tjenesten nasjonale kvalitetsregistre. Målet er at denne virksomheten, med forskning og kompetansespredning, skal bidra til økt kvalitet og kostnadseffektivitet i behandlingen av pasienter med hoftebrudd og leddproteser.
Tjenesten har som mål å bygge opp kompetanse i alle helseregioner slik at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt.
Oppgaver og resultat
Kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd har bygget opp høy kompetanse på implantater, operasjonsteknikker og pasientbehandling, samt på forskning innenfor ansvarsområdet. Kompetansen er kunnskapsbasert, og bygger på internasjonal og egen forskning. Behandlingsresultatene overvåkes med tjenestens nasjonale kvalitetsregistre: Nasjonalt register for leddproteser og Nasjonalt register for hoftebrudd. Kompetansetjenesten drifter også Nasjonalt korsbåndregister og Nasjonalt barnehofteregister. Data i registrene brukes til forskning for å sammenligne kvalitet av de forskjellige behandlingsmetodene og implantatene som er i bruk. Behandlingsresultatene formidles i årlige rapporter og sykehusrapporter, og blir sendt til alle de ortopediske avdelingene, til kirurgene og direktørene ved Helseforetakene. Rapportene er tilgjengelig på internett (http://nrlweb.ihelse.net og (https://www.kvalitetsregistre.no). Behandlingsresultater formidles på faglige møter, i vitenskapelige foredrag og i vitenskapelige artikler. De sykehusvise resultatene overvåkes, og alle sykehus får årlig en rapport med sine egne resultater sammenlignet med landsgjennomsnittet. Årlig publiseres vitenskapelige artikler, foredrag og doktorgrader. Tjenesten har forskningssamarbeid med de fleste norske sykehus hvor ortopedisk forskning drives, i alle de regionale helseforetakene. Gjennom forskningsnettverket MUSS (Muskel skjelettsatsingen) er det etablert forskningssamarbeid med de fire regionale helseforetakene. Tjenesten er ansvarlig for en egen nasjonal gruppe for ortopediske infeksjoner fra hele landet. Tjenestens medarbeidere veileder doktorgradskandidater på eget og andre sykehus, og disse skriver vitenskapelige artikler på grunnlag av data i registrene. Tjenesten har etablert forskernettverk i Norden (Nordic Arthroplasty Register Association, NARA) og tilsvarende samarbeid med registre i Australia, UK, USA og andre land (ISAR). Kompetansetjenesten bidrar med relevant undervisning av medisinske studenter og leger i spesialisering i ortopedisk kirurgi. Spesielt bidrar tjenestens medarbeidere på kurset i Implantatlære og protesekirurgi (Røroskurset). Til dette kursets lærebok har tjenestens medarbeidere vært forfattere av 15 kapitler i 2015 og revidert i 2017. Kompetansetjenestens leger deltar også på kursene i bruddbehandling (Vossakurset og Oppdalskurset). Tjenesten sørger for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten generelt med sine vitenskapelige publikasjoner, årlige rapporter og innlegg for forskjellige kategorier helsepersonell på kurs og møter, samt til pasienter. Kunnskap er fritt tilgjengelig for pasienter og helsepersonell på tjenestens internettsider der alle rapporter og vitenskapelige artikler fra tjenesten finnes. På dette nettstedet finnes egne sider med informasjon spesielt beregnet på brukere. Brukerne får også fyldig informasjon i samtykkeskrivet de må signere når de gir samtykke til å la seg registrere. Videre er tjenestens medarbeidere tilgjengelige på telefon og e-mail både overfor pasienter og for personer ansatt i helsevesenet. For å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester har tjenesten arrangert møter i alle regionale helseforetak, i 2017 i Helse Midt. Tjenestens formidling foregår ellers hovedsakelig på nasjonale møter der representanter fra alle helseforetak deltar. Kompetansetjenesten har etablert en faglig referansegruppe med representanter fra alle regionale helseforetak samt en brukerrepresentant. På regelmessige møter med tjenestens referansegruppe gjennomgås og utveksles forskningsresultater og ny kunnskap, slik at kompetanse spres til alle helseregioner. Kompetansetjenesten bidrar aktivt til implementering av kunnskapsbasert praksis, se ovenfor. På Norsk ortopedisk forenings årlige høstmøte har vi hvert år et seminar der tidsaktuelle problemstillinger gjennomgås og diskuteres med kirurger fra hele landet. På dette møtet formidles våre forskningsresultater til kirurger fra alle landets sykehus. Kompetansetjenesten har, i samarbeid med Helsedirektoratet, utarbeidet et forslag til nasjonal retningslinje for oppfølging av pasienter med metall-på-metall proteser. Den er distribuert til alle ortopediske kirurger i Norge. Tjenesten har også utarbeidet en anbefaling til hvordan ortopediske kirurger skal forholde seg til anbud på hofteproteser. Kompetansetjenesten rapporterer årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.
I 2017 har Kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd sørget for veiledning og kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Se ovenfor. Virkemidler for å oppnå dette har vært møter og korrespondanse med den faglige referansegruppen. Kompetansetjenesten bidrar i utstrakt grad med undervisning og faglige og vitenskapelige innlegg på kurs og konferanser. Det gjøres rede for dette i andre deler av rapporteringsskjemaet. Tjenesten har utarbeidet spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde i et informasjonsskriv som leveres til alle pasientene før de blir operert. Pasientene må signere på at de har lest dette informasjonsskrivet for å gi samtykke til å la seg registrere i Kompetansetjenestens registre. Pasienter registreres ikke uten at de har gitt samtykke. I tillegg finnes informasjon spesielt tilrettelagt for pasienter på tjenestens internettsider. I 2016 etablerte Kompetansetjenesten en egen Facebook tjeneste. På denne måten bygges og spres kompetanse i alle helseregionene slik at regionene på sikt kan overta dette ansvaret. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning: Kompetansetjenesten skal årlig holde møter med faglig formidling og utveksling av kunnskaper med den faglige referansegruppen som har representanter fra alle regionale helseforetak samt en brukerrepresentant. For å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester har tjenesten arrangert møter i alle regionale helseforetak. Det er laget en plan for hvordan disse møtene skal rullere, i november 2017 deltok tjenesten på møte med de ortopedisk kirurgene i Helse Midt. Det er siden 1987 etablert et faglig nettverk med kontaktpersoner ved hvert av de 55 sykehusene i Norge som opererer leddproteser og hoftebrudd. Det sendes regelmessig ut informasjon og mottas informasjon gjennom dette nettverket. 30 års jubileum for Hofteregisteret ble arrangert i september 2017 og samtlige kontaktpersoner ved helseforetakene for Leddproteseregisteret og Hoftebruddregisteret ble invitert sammen med referansegruppens medlemmer. Gjennom historiske tilbakeblikk ville vi også rette blikket framover: «Hvordan kan vi bidra til en bedring av protesekirurgien i framtiden» var temaet for møtet. Over 100 deltagere deltok på møtet i Bergen. Årlig skal tjenesten utarbeide en rapport med deskriptiv statistikk og nasjonale resultater. Rapporten sendes til alle norske ortopediske kirurger, alle sykehus i Norge, helsemyndighetene i Norge og til alle implantatleverandører i Norge. Rapporten offentliggjøres også på internett, med egne sider for pasienter. Årlig utarbeides en rapport til hvert enkelt sykehus som opererer leddproteser og hoftebrudd. Rapportene beskriver resultatene for det enkelte sykehus sammenlignet med landsgjennomsnittet og de andre sykehusene. Rapporten brukes til kvalitetsforbedring for det enkelte sykehus. Årlig skal Kompetansetjenesten holde et faglig seminar på Norsk ortopedisk forenings høstmøte (nasjonalt), tema for seminaret i 2017 var: "Hvordan kan vi måle at sykehusene følger beste faglige praksis". Møtet endte med at vi vedtok 5 mål for beste faglige praksis som ble rapportert på hvert sykehus via nettsiden til Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Kompetansetjenestens forskningsresultater offentliggjøres som faglige vitenskapelig foredrag på Norsk ortopedisk høstmøte og i andre relevante møter nasjonalt og internasjonalt. Årlig lages en faglig rapport til Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved SKDE med en resultatdel. Rapporten offentliggjøres av Servicemiljøet (SKDE). Den legges ut på internett. Representanter fra tjenesten skal årlig undervise på nasjonale kurs for leger i spesialisering; kurs i bruddbehandling og kurs i implantatlære og protesekirurgi. Tjenestens medarbeidere skriver kapitler i lærebøker som utgis i forbindelse med disse kursene. Tjenestens medarbeidere underviser medisinske studenter og annet helsepersonell. Doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner utarbeides og publiseres i internasjonale tidsskrifter, så langt kapasiteten rekker. Representanter fra tjenesten vil delta i relevante offentlige fora og i massemedia der saker som omfattes av tjenesten diskuteres eller formidles.
Før registrene og Kompetansetjenesten ble etablert hadde en sett flere eksempler på katastrofale resultater innen leddprotese- og hoftebruddkirurgi (Wagner protesen, Christiansen-protesen). Myndighetene krever ingen klinisk utprøving før leddproteser eller implantater til hoftebrudd kan markedsføres og tas i bruk. På denne bakgrunn er det overordnede målet for registrene og Kompetansetjenesten å overvåke og forbedre både kvaliteten på implantatene spesielt, og kvaliteten på behandlingen generelt, samt å bygge opp og spre kunnskap om behandlingsmetoder og resultater på dette feltet til referansegruppen og til kirurger i regionene. Siden både hoftebruddkirurgi og leddprotesekirurgi er i kontinuerlig utvikling og det stadig introduseres og tas i bruk nye implantater og behandlingsmetoder i Norge, har en foreløpig ikke oversikt over tidsperspektivet for Kompetansetjenestens eksistens. Resultatene av den ortopedkirurgiske behandlingen måles ved å studere proteseoverlevelse, holdbarhet av hoftebruddoperasjoner, reoperasjonsprosenter, risiko for å dø etter operasjon, livskvalitet, smerte og funksjon samt revisjonsrisiko. Målet er en kontinuerlig forbedring av resultatene på protese- og hoftebruddkirurgi i Norge. Resultatene synes å være tilfredsstillende, til tross for at en på hofteproteser har sett en liten økning i risiko for tidlig reoperasjon. Årsaken synes å være at flere gamle pasienter ble operert med usementerte femurproteser. Dette har Kompetanstjenesten studert grundig og formidlet resultater til fagmiljøet. I de siste par år har denne trenden snudd. Vi anbefaler nå at ingen kvinner over 75 år bør opereres med usementert lårbensstamme. Siden reoperasjoner er svært dyre, er det en klar invers sammenheng mellom kostnadseffektivitet og reoperasjonsrisiko. For hoftebruddpasienter måler Kompetansetjenesten også PROM resultater (livskvalitet, smerte og funksjon). Resultatene offentliggjøres årlig i våre rapporter. Det har vært en bedring i resultatene de senere år etter at Kompetansetjenesten, på bakgrunn av egne forskningsresultater, tilrådde økt bruk av hemiproteseoperasjon i stedet for operasjon med skruer for feilstilte lårhalsbrudd. Også for de inter- og subtrokantære bruddene har det vært en endring i operasjonsmetode med flere margnagler og færre glideskruer. Dette mener vi er en gunstig endring, fordi denne bruddtypen operert med margnagle trenger færre reoperasjoner, og pasienter operert med margnagle er mer fornøyde enn de som blir operert med glideskrue. Pasientrapportert resultat (PROM) er nå tatt i bruk i Leddregisteret, det registreres funksjon, smerte og livskvalitet for hofteproteser fra september 2017,de andre leddene planlegges i 2018. Tjenesten har også gjennomført flere tverrsnittstudier med bruk av PROM på utvalgte pasientgrupper. Vi fant blant annet at hofteprotesepasienter som var operert med direkte lateral tilgang rapporterte at halting var et problem dobbelt så ofte som pasienter som var operert med fremre eller bakre operasjonstilgang. Bruken av lateral tilgang er gradvis redusert etter at studien ble publisert. I 2017 publiserte vi en studie som viste at kneproteser med bevegelig plast hadde økt løsning av protesen, en annen studie på uthentede kneproteser med bevegelig plast viste at dårlig sementeringsteknikk disponerte for denne løsningen og at de fleste løsningene skjedde mellom sement og metall. I samarbeid med referansegruppen, Norsk hofte og knekirurgis forening og kontaktpersonene ved alle landets sykehus har vi utarbeidet 6 mål på beste faglige praksis. Alle sykehusene ble i 2017 målt på 4 av målene. Dekningsgrad er et annet resultatmål for Kompetansetjenesten. Dekningsgrad måles med hvor stor andel av pasientene i Norsk pasientregister (NPR) som er rapportert til Leddproteseregisteret og Hoftebruddregisteret og vise versa. Målet er en bedring av dekningsgraden. Dekningsgradanalyser blir utført hvert annet år. Vi gjør også dekningsgradsanalyser på sykehusnivå, og resultatene tilbakeformidles til sykehusene. Resultatene fra dekningsgradanalysene er publisert av Helsedirektoratet (NPR) og i vår årsrapport. I løpet av 2016 ble dekningsgradanalyser utført for Leddproteseregisteret og Hoftebruddregisteret for årene 2013 og 2014. 96% av alle leddproteser i hofte og kne rapporteres og 91% av hoftebruddene. Dette er meget godt. Hoftebruddregisterets rapportering ved 8 utvalgte sykehus ble validert ved gjennomgang av lokale databaser , Hoftebruddregisteret og Norsk Pasient Register.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Grunnutdanning av helsepersonell
- 60 timer
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 120 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 40 timer
Bruddbehandling, LIS. Kurs, Helsepersonell og andre faggrupper- alle regioner Røroskurset. Obligatorisk kurs i protesekirurgi og infeksjoner for leger i spesialisering for ortopedisk kirurgi. Vossakurset. Obligatorisk kurs i bruddbehandling for leger i spesialisering for ortopedisk kirurgi. Undervisning av legestudenter.
Formidling
Pasienter og pårørende - alle regioner
Allmennheten - alle regioner
- Offentliggjøring av sykehusvise resultater. (Veiledning).
- Nettsiden: http://nrlweb.ihelse.net. Årsrapporter, publikasjonslister, dr.grader. (Veiledning).
- Interaktive resultater for Hoftebruddregisteret. (Intervjuer/oppslag i media).
- tjenesten har opprettet egen facebook side. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Implantatkirurgi. Leger i spesialisering (LIS). (Kurs).
- Bruddbehandling. Leger i spesialisering (LIS). (Kurs).
- Etterutdanning i henhold til anbudsreglene for implantater. (Kurs).
- Ortopedisk høstmøte. (Konferanse).
- Regionale møter med ortopediske kirurger. (Seminar).
- Statistikk-kollokvium. (Nettmøte).
- Forskningsprosjekter, PhD kandidater. (Veiledning).
- Veiledning til sykehus på protesevalg og praksis. (Veiledning).
- Sykehusvise årsrapporter. (Veiledning).
- Nasjonale årsrapporter. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Foredrag på kurs arrangert av industrien. (Kurs).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Statistikk-kurs. (Kurs).
Kvalitetsverktøy
- Nasjonalt Hoftebruddregister, 2005, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
- Nasjonalt Register for Leddproteser, 1987, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
- Oppdatert kompetansespredningsplanen, 2015, Kompetansespredningsplan
- Genbank for pasienter med løse hofteproteser, 2008, Biobank
- BioMatlab. Analyse av uthentede proteser, 2009, Biobank