Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

KAS viktigste oppgave er å sette sykehusene i stand til å styre arbeidet for bedre antibiotikabruk. Etter KAS' sitt forslag ble det i regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (2016) a) stilt krav om at sykehusene skulle etablere antibiotikastyringsprogram og b) etablert målsetning med 30% reduksjon i bruk av utvalgte bredspektrede antibiotika. KAS viktigste aktivitet i 2018 har vært revisjon av sykehusenes antibiotikastyringsprogram. Internrevisjonen i Helse Nord gjennomførte høsten 2017, i samarbeid med KAS, revisjon av antibiotikabruk og antibiotikastyring i de fire helseforetakene i Helse Nord. De øvrige helseforetakene og private sykehus fikk i 2017 tilbud om revisjon. Etter hvert har alle takket ja til revisjon fra KAS. I 2017 ble det gjennomført revisjon ved 2 sykehus/foretak, i 2018 er 12 sykehus/foretak revidert, to av de fire som gjenstå er revidert i 2019, og de to siste vil være gjennomført i løpet av april 2019. Revisjonene gjennomføres som endagsbesøk med intervju av sykehusledelse, gruppeintervjuer med ledere på forskjellige nivåer, overleger, LIS-leger, sykepleiere og antibiotikastyringsteam, i tillegg til dokumentgjennomgang. Revisjonsrapportene presenterer en analyse av antibiotikastyringsarbeidet i det enkelte sykehus/foretak, og gir konkrete råd om forbedringspunkter. Rapportene er fortløpende publisert på KAS sine hjemmesider. Tilbakemeldinger fra sykehusene/helseforetakene er at revisjonene er svært nyttige, og til god hjelp i det videre arbeidet. I tillegg gir revisjonene KAS unik innsikt i hvilke hindringer det er i sykehusene for best mulig antibiotikabruk, og hvordan videre arbeid bør legges opp. Det har vært utfordrende for KAS å nå ut til alle sykehusene i Helse Sør-Øst, men revisjonen som er gjennomført i 2018 har bedret dette. I notat til fagdirektørmøtet i HSØ des. 2018 heter det bl.a.: «Revisjon av antibiotikastyring ved fem helseforetak og to private, ideelle sykehus i regionen i 2018 gir gode, sammenfallende forslag til forbedring. Ved å operasjonalisere anbefalinger fra revisjonene i hvert helseforetak og sykehus, samt ha jevnlig oppfølging fra det regionale helseforetaket, vil det være mulig for Helse Sør-Øst som region å komme nærmere målet om en reduksjon på 30 % i løpet av 2019.» KAS har i 2018 fortsatt nettverksarbeidet med antibiotikateamene som er etablert i alle sykehus/helseforetak, med ett 2-dagerskurs og et halvdagsmøte. KAS sitt samarbeide med andre aktører: a) Utstrakt samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), felles nettside, retningslinjene for primærhelsetjenesten og sykehus, undervisning for norske medisinstudenter i utlandet, intervensjonen for riktigere antibiotikabruk i sykehjem (RASK), mm. b)Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Samarbeid om overvåking og rapportering av antibiotikabruk i sykehus og utenfor sykehus. Medlem i antibiotikakomitéen. c) Helsedirektoratet (HDir) har ansvar for retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus der oppdatering lenge har vært etterspurt. KAS har vært fagleder for en gruppe som utarbeidet en modell for «bærekraftig» oppdatering og vedlikehold av retningslinjen. Helsedirektoratet vedtok januar 2019 at det skal settes i gang med revisjon basert på denne modellen. KAS er fagleder av gruppen som skal utarbeide kvalitetsindikatorer (HDir ansvar) for antibiotikabruk og infeksjoner i helsetjenesten. KAS er også representert i Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse (AFA) ligger under Helsedirektoratet og retter seg mot laboratoriene. Helsedirektoratet leder styringsguppen som skal følge opp regjeringens handlingsplan, KAS er representant for de regionale helseforetakene i styringsgruppen. d) NORM. KAS er medforfatter og utarbeider grafer og tekst til kapitlet om antibiotikabruk i sykehus i de årlige rapportene. e) WHO. En av KAS medarbeidere er i et 2-års engasjement (2017-2019) ved WHO i Geneve i en stilling sekondert av Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsområdet er riktig antibiotikabruk og nye antibiotika. f) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). KAS var kontaktperson/tilrettelegger ifm det europeiske smitteverninstituttets (ECDC) besøk i Bergen da de i mars gjennomførte sitt besøk i Norge. KAS var med og bidro da helseministeren/HOD, FHI og HDir besøkte Beijing mtp samarbeidsprosjekter mot antibiotikaresistens.

KAS jobber aktivt med strategi for kommunikasjon. Hjemmesiden utvikles kontinuerlig med nytt innhold, og hyppige nyhetssaker. I 2017 lanserte KAS sin Facebook-side (primær målgruppe helsepersonell, men også allmenheten). Det publiseres 1-2 saker ukentlig og siden har nå nesten 900 følgere. Ny kompetansespredningsplan 2019-2022 er utarbeidet i samarbeid med referansegruppen. Flere aktiviteter videreføres, slik som verktøy og tiltak for antibiotikastyring, tverrfaglighet og sykepleiernes rolle/involvering i antibiotikastyring samt optimal bruk av mikrobiologiske prøver. Planen beskriver også opptrapping av samarbeid med regionale antibiotikakoordinatorer og regionale smittevernsentre med tanke på oppbygging av regionale nettverk for antibiotikastyring. KAS bidrar gjennom undervisning i grunn-, videre- og etterutdanning samt annen formidling til å øke sykehuslegers, og andre (farmasøyter, sykepleiere) yrkesgruppers kompetanse på antibiotikabruk og –styring, kfr. «Aktivitet». E-læringskurset «Antibiotikabruk i sykehus» er tilgjengelig på hjemmesiden og på læringsplattformene i alle fire helseregioner. Kurs i «Antimikrobielle midler» arrangeres i Bergen annethvert år, og er obligatorisk leger under spesialisering i infeksjonssykdommer og mikrobiologi. KAS har vært medlem av kurskomitéen, og vil antagelig overta hovedansvar for kurset fra 2020. Det er behov for kompetanseøkning om antibiotika for sykepleiere. KAS har samarbeidet med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og fem høyskoler (fra to regioner) om et en-dags undervisningsopplegg om antibiotika og antibiotikaresistens for bachelorutdanningen i sykepleie. Undervisningsopplegget skal piloteres i undervisningsåret 2019-2020. KAS er redaktør for og medforfatter av læreboken «Smittevern i helsetjenesten», der 3. utgave kom i 2018 med kapitler om «Antibiotikaresistens og rasjonell bruk av antibiotika» og «Antibiotikaresistente bakterier». Helsedirektoratet har tidligere i sin vurdering av årsrapportene etterlyst en beskrivelse av de ulike oppgavene til de nasjonale kompetansetjenestene, sentrene og overvåkningssystemene som har oppgaver knyttet til antibiotikabruk og antibiotikaresistens. KAS har tatt dette opp i antibiotikakomitéen, og FHI har påtatt seg å utarbeide en slik oversikt.

Overordnet mål er at antibiotikaresistens ikke skal øke i Norge, men dette påvirkes av en rekke faktorer. Bedre antibiotikabruk i sykehus vil ikke alene være nok til å hindre en økning, men er et viktig bidrag fordi spredning av antibiotikaresistente bakterier særlig skjer i sykehus, mellom de mest utsatte pasientene. KAS sitt mål er 30 % reduksjon i bruken av 5 utvalgte grupper bredspektrede antibiotika i norske sykehus ved utgangen av 2020 (sammenlignet med 2012). Endelige tall for 2018 foreligger ikke, kun rapporter fra 1. og 2. tertial, men det ser ut til å være ytterligere samlet nedgang i bruken fra 2017, om enn noe mindre enn 2016-2017. Det er store forskjeller mellom sykehusene. Noen sykehus som har hatt en fin nedgang, og hadde nådd 30% målet i 2017, har hatt en økning i 2018, mens andre sykehus som har hatt høyt forbruk og liten reduksjon tidligere, er blitt mye bedre i 2018. Revisjonene gir en analyse av forholdene i det enkelte sykehus/helseforetak, og konkrete råd om forbedringstiltak. Rådene overlapper i betydelig grad mellom sykehusene, men det er også klare forskjeller. Vår vurdering er at det har vært riktig og viktig å satse på revisjonene av antibiotikastyringsprogram, og at det gir et godt grunnlag for å nå målene. Det er også et mål for KAS at antibiotikastyringsarbeidet i de enkelte sykehus/helseforetak skal være velfungerende med god lederforankring. KAS sine andre hovedaktiviteter, særlig nettverksarbeidet med antibiotikateamene og revisjonene av antibiotikastyringsprogrammene bidrar i stor grad her.