Nasjonal kompetansetjeneste i vestibulære sykdommer

VURDERING AV AKTIVITET MOT OPPGAVESPEKTERET A. Bygge opp og formidle kompetanse Tjenesten driver kompetanseoppbygging gjennom forskning og deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk og -fora. Formidling skjer gjennom deltakelse i nasjonale fagfora, forskernettverk samt publikasjoner og undervisning av helsepersonell, pasienter og brukere. Tjenesten bidrar både med egen undervisning og med opparbeidelse av kildemateriale som i stor grad brukes av andre. Det vises til avsnitt om aktivitet og forskning. B. Overvåke og formidle behandlingsresultater Overvåking av behandlingsresultater kan ivaretas gjennom kvalitetsregistre. Det er per i dag ikke realistisk å utarbeide et nasjonalt register for de store pasientpopulasjonene som behandles av mange typer helsearbeidere på ulike nivåer i helsetjenesten. Tjenesten har i stedet startet et eget kvalitetsregister tilknyttet Balanselaboratoriet ved Haukeland, og data fra dette vil etter hvert gi verdifull informasjon som også vil bli formidlet til allmennheten. I tillegg arbeides det med å kartlegge behandlingstilbud og aktivitet på nasjonalt nivå gjennom innsamling av data fra NAV, HELFO og fra spesialisthelsetjenesten. Vi vet allerede nå at det er store forskjeller mellom landsdelene når det gjelder tilbud til utredning og behandling. Å få en god oversikt over disse forskjellene og skape bevissthet omkring dem er et viktig trinn på veien til forbedret behandling for pasientgruppen. Det er særlige utfordringer i Helse Nord, men også i Helse Sør-øst ser utilstrekkelig behandlingskapasitet ut til å være et problem. C. Forskning og etablering av forskernettverk Forskning er nødvendig for at det i fremtiden skal være mulig å behandle vestibulære sykdommer på en god og kostnadseffektiv måte. Tjenestens forskning er klinisk innrettet mot store pasientgrupper som BPPV og vestibularisnevritt og mot aspekter som langtidsprognose med hensyn til overlevelse, livskvalitet og yrkesdeltakelse. Forskningen involverer flere helseregioner, og det er et mål for 2016–17 å få i gang forskningssamarbeid også med Helse Nord. D. Relevant undervisning Tjenesten driver omfattende undervisning innenfor fagfeltet med foredragsvirksomhet, veiledning, utarbeidelse av lærebøker og nettbasert undervisning. Mye av dette brukes som undervisningsmateriale av andre. E. Veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere Direkte en-til-en-veiledning skjer gjennom samtaler med pasienter og henvisere, tilbakemeldinger til henvisere, hospitering ved avdelingen og veiledning av leger, fysioterapeuter og forskere. Kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere er omtalt både i punkt A ovenfor og i eget avsnitt. F. Tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester Tjenesten driver undervisning i alle helseregioner. Mange av tilbudene er landsdekkende, inkludert veiledning på telefon og e-post, henvisning av pasienter, rådgivning av henvisere, hospitering, tilgang til publikasjoner, nettsider mv. Det er i 2015 igangsatt arbeid med å kartlegge undervisningstilbudet innenfor vestibulære sykdommer ved de ulike utdanningsinstitusjonene for leger og fysioterapeuter i landet. G. Implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Tjenesten har tidligere laget nasjonal retningslinje for Menières sykdom og har i 2015 startet oppdateringen av disse. Tjenesten bistod Helsedirektoratet i 2015 med oppdatering av førerkortforskriftene. Det er et mål å etablere retningslinjer for flere av tilstandene som omfattes av tjenesten. Kartleggingen av dagens utrednings- og behandlingstilbud er i 2015 påbegynt blant annet med dette for øyet. Målet er å få til et godt og kostnadseffektivt pasientforløp uavhengig av geografi. Dette arbeidet skal bygges på tverrfaglighet og brukermedvirkning. Arbeidet vil ha fokus på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for å stimulere til nettverksbygging, kunnskapsformidling og fagutvikling på tvers av nivå og fagmiljø i helseregionene. H. Etablere faglige referansegrupper Referansegruppe med representanter for alle helseregioner og bruker-representant er etablert. Tjenesten har som mål å bidra til økt brukermedvirkning. Både Hørselshemmedes landsforbund (HLF) og i 2015 helt nyoppstartede pasientorganisasjoner skal derfor stimuleres til å lage et referansenettverk rundt tjenesten i løpet av de neste tre år.

VURDERING AV AKTIVITET MOT KOMPETANSESPREDNING Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer har et ekstensivt program for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere som beskrevet i andre oversikter. Kompetansetjeneste samarbeider nært med Balanselaboratoriet ved Øre-nese-halsavdelingen, Haukeland Universitetssykehus som tilbyr utredning og behandling av pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser fra hele landet. Personalet ved Balanselaboratoriet og kompetansetjenesten samarbeider om å veilede pasienter og henvisere. Dette veiledningsarbeidet, i tillegg til arbeid i nasjonale forskernettverk, er vesentlig for å øke kompetansen innen feltet. Kompetansetjenesten har laget et program med spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde både i egne foldere og på egen internettportal. Det er laget en plan for ytterligere og mer omfattende kompetansespredning, som redegjort for annet sted, gjennom etablering av retningslinjer, e-læringsportaler, etablering av desentraliserte kurs, lærebok, etablering av lærings- og mestringskurs og revidering av internettportal. Kompetansetjenestens undervisningsaktivitet er omfattende og inkluderer grunn-, videre og etterutdanning av leger og fysioterapeuter fra alle regioner. Personell tilknyttet kompetansetjeneste blir ofte forespurt om å forelese på etterutdanningskurs, konferanser og seminarer for ulike grupper helsepersonell, samt på kurs og seminarer for pasienter og brukere. Tjenesten bidrar i stor grad med kildemateriale til undervisning holdt av andre. Våre nettsider spiller en viktig rolle i tillegg til pasientbrosjyrer, lærebøker, bokkapitler og nasjonale retningslinjer. I 2015 har tjenesten også bidratt til utarbeidelsen av ny utgave av "Akuttveileder i nevrologi", utgitt av Norsk nevrologisk forening. Tjenestens nettsider og brosjyremateriell er utarbeidet i samarbeid med brukerrepresentanter fra HLF. Nettsidene blir hyppig referert til både i undervisningssammenheng og i medieoppslag. Vi har visjoner om å bidra ytterligere gjennom e-læringskurs for allmennleger i samarbeid med Legeforeningen. Fastleger og legevaktsleger håndterer mange pasienter med svimmelhet og et kurs som godkjennes i spesialistutdanningen av allmennleger vil øke kompetansen i alle regioner. En ny lærebok er under utarbeidelse i samarbeid med fysioterapeut Kjersti Wilhelmsen. Det planlegges i 2016 en omfattende gjennomgang og fornyelse av tjenestens nettsider som er hyppig benyttet med gjennomsnittlig 2808 treff per dag i 2015. Tjenesten driver en betydelig formidlingsvirksomhet. Undervisningsaktiviten er omtalt under eget punkt der betydningen av tjenestens nettsider, brosjyremateriell samt andre publikasjoner og medieoppslag er nevnt. I tillegg kommer veiledningsvirksomhet. Tjenesten mottar ofte henvendelser fra pasienter og behandlere. Henvendelsene anslås å tilsvare 250 – 300 telefonsamtaler årlig. I tillegg mottas helsepersonell til hospitering. Tjenesten veileder også helsepersonell (særlig fysioterapeuter og leger) i deres videre- og etterutdanning.

RESULTATMÅL OG VURDERING AV AKTIVITET MOT MÅL Svimmelhet og balanseforstyrrelser er et stort helseproblem. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 11% av befolkningen angir å ha vært plaget med svimmelhet og dårlig balanse siste tre måneder. I 2014 utbetalte NAV 450 millioner i sykepenger til pasienter sykmeldt for svimmelhet. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden på 16 dager for hvert sykmeldingstilfelle. Vestibulære sykdommer er en av de hyppigste årsakene til svimmelhet. A. Hovedmål Det overordnede resultatmålet for tjenesten er å bygge opp og sikre et kunnskapsnivå om vestibulære sykdommer som er tilstrekkelig til at pasienter kan få adekvat behandling i tråd med oppdatert medisinsk kunnskap uavhengig av bosted i landet. Det er i 2015 startet et kartleggingsarbeid for overvåke behandlingstilbud og aktivitet både i spesialist- og i primærhelsetjenesten, samt undervisningstilbudet ved utdanningsinstitusjoner for leger og fysioterapeuter. Hensikten med dette arbeidet er å finne fram til relevante variabler for måloppnåelse. Kunnskapene om vestibulære sykdommer er i rask utvikling. Blant annet er internasjonale diagnostiske kriterier for vestibulære sykdommer under utarbeidelse. Det foreligger begrenset vitenskapelig dokumentasjon for mange av behandlingsmetodene som er i bruk. Dette tilsier at behovet for oppbygging og spredning av kompetanse vil være økende i årene fremover. Tjenesten ser forskning som en nødvendig forutsetning for å øke kunnskapsnivået om vestibulære sykdommer i Norge. Balanselaboratoriet mottar et stort antall henvisninger som viser at kunnskapene om svimmelhet og vestibulære sykdommer er mangelfulle og svært ulikt geografisk fordelt på alle nivåer av helsevesenet. Utfordringene synes å være størst for pasienter i Helse Nord, men også i de andre regionene står store pasientgrupper uten lokalt behandlingstilbud, særlig med hensyn til utredning og vestibulær rehabilitering. En bekymring er tendens til overdiagnostikk og -behandling av sykdommen BPPV. Vi publiserer i disse dager en studie som viser at posisjonsnystagmus er vanlig forekommende i normalbefolkningen, noe som kan gi nye retningslinjer for diagnostikken av BPPV. Det er viktig at norske helsearbeidere er oppmerksomme på at svimmelhet kan ha andre og mer sammensatte årsaker, og at det må bygges opp et tilstrekkelig behandlingstilbud for disse. B. Delmål Tjenestens to delmål retter seg mot to ulike målgrupper, henholdsvis pasienter/brukere og helsearbeidere. Delmål 1 er å sikre at pasienter og brukere får informasjon og veiledning som er tilstrekkelig til å ivareta sine interesser og søke adekvat hjelp innen primær- og spesialisthelsetjenesten. Delmål 2 er å sikre at norske helsearbeidere på alle nivåer har den kunnskapen som skal til for å gi pasientene adekvat behandling. Delmål 1 hviler i stor grad på nettbasert informasjonsvirksomhet, men det har i 2015 også vært drevet og igangsatt nye forskningsprosjekter som retter seg direkte mot store pasientgrupper (BPPV og svimmelhet i allmennpraksis). Et mål på tjenestens gjennomslagskraft er antall treff på våre nettsider www.balanselaboratoriet.no. Antall treff er høyest om vinteren (>3000 treff per døgn) og lavest i fellesferien (<2300 treff per døgn). Sidene benyttes både av helsepersonell, pasienter og publikum. Svimle pasienter lider fortsatt av å ikke ha en tung brukerorganisasjon i ryggen slik hørselshemmede har i HLF. Selv om HLF har en undergruppe for pasienter med Menières sykdom, retter organisasjonen seg i hovedsak mot hørselshemming. I 2014 ble det startet en ny organisasjon med egen nettside og Facebook-side (Landsforeningen for vestibulære sykdommer). Denne har også opprettet kontakt med sin amerikanske søsterorganisasjon (VEDA). Delmål 2 hviler på kompetansetjenestens virksomhet innen forskning, formidling, veiledning og undervisning. Vi har i de senere år observert en økt etterspørsel etter undervisning om svimmelhetsproblematikk blant fysioterapeuter, kiropraktorer, manuellterapeuter, osteopater, samt leger i primær- og spesialisthelsetjenesten. Industrien har kommet på banen med sterkere markedsføring av utstyr for diagnostikk og behandling av svimmelhet. Dette er en gledelig utvikling. Likevel mangler dokumentasjon for at denne økte interessen har medført noen positiv helsegevinst i form av økt livskvalitet eller redusert sykmelding. Mange av metodene er udokumenterte. Det er fortsatt stort behov for forskning som kan bedre behandlingen for pasientgruppen.