- Lærings- og mestringskurs for pasienter med vestibularisschwannom. (Kurs).
Nasjonal kompetansetjeneste i vestibulære sykdommer
Vestibulære sykdommer rammer balanseorganet i det indre øret og dets forbindelser til hjernen. Dette er en viktig årsak til svimmelhet og balanseforstyrrelser som medfører redusert livskvalitet, tap av arbeidsevne og store samfunnsutgifter.
Kompetansetjenesten skal bygge opp og spre kompetanse, samt bidra til implementering av ny kunnskap for å utarbeide et gjennomførbart, helhetlig og kostnadseffektivt pasientforløp uavhengig av bosted. Tjenestens arbeid skal være basert på brukermedvirkning. Tjenesten forestår kvalitetssikring og forskning innenfor flere fagmiljøer og driver informasjonsvirksomhet rettet mot helsepersonell, brukerorganisasjoner, pasienter og publikum.
Det er et mål å etablere tverrfaglige nettverk i alle helseregioner slik at disse kan videreføre arbeidet lokalt.
Oppgaver og resultat
1. VURDERING AV AKTIVITET MOT OPPGAVESPEKTERET
A. Bygge opp og formidle kompetanse
Tjenesten driver kompetanseoppbygging gjennom forskning og deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk og -fora. Denne aktiviteten er vurdert i avsnitt 1C nedenfor. Formidling og kompetansespredning skjer gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale fagfora, forskernettverk samt publikasjoner og undervisning av helsepersonell, pasienter og brukere. Disse punktene er vurdert i avsnitt 2 om kompetansespredning.
B. Overvåke og formidle behandlingsresultater
Overvåking av behandlingsresultater skjer på lokalt nivå gjennom kvalitetsregister med nasjonal dekningsgrad for enkelte sykdommer. Systemet er utviklet på en platform (Dips/CheckWare) som gjør at flere helseforetak etterhvert kan ta dette i bruk. Det pågår en omfattende revisjon av registeret i samarbeid med brukergruppe. Målet er brukerrelevante kvalitetsindikatorer, harmonisering med europeiske og internasjonale standarder og utvikling av gode rutiner for uttrekk og formidling av resultater.
Vestibulære sykdommer rammer store pasientpopulasjoner som behandles på mange nivåer i helsetjenesten, og en omfattende nasjonal registrering er per i dag ikke realistisk. Nasjonale behandlingsresultater overvåkes gjennom et kartleggingsarbeid over behandlingstilbud og utstyr ved landets øre-nese-halsavdelinger. Dette kartleggingsarbeidet har i 2015 og 2016 avdekket store regionale forskjeller i tilbudet. Denne kunnskapen formidles i flere fagfora som redegjort for i avsnitt om undervisning og formidling.
Et særlig problem er det mangelfulle rehabiliteringstilbudet til pasienter med langvarig svimmelhet. NAV betaler årlig nærmere 500 millioner kroner i sykepenger til denne pasientgruppen, men kun en liten brøkdel (gjelder kun for Menières sykdom og tinnitus) får dekket rehabiliteringsopphold ved institusjoner som har et slikt tilbud, f.eks. Opptreningssenteret i Finnmark.
C. Delta i forskning og etablering av forskernettverk
Det er et mål for tjenesten å etablere forskernettverk der alle helseregionene er involvert, og dette er avgjørende både for å bygge opp og spre kompetanse nasjonalt. Et doktorgradsprosjekt med Helse Midt-Norge ble fullført i 2016. Det arbeides for å få til samarbeidsprosjekt med Helse Nord-Norge. Det er etablert kontakt med to europeiske forskernettverk samt forskernettverk i USA og Afrika.
D. Relevant undervisning
Tjenesten driver omfattende undervisning innenfor fagfeltet med foredragsvirksomhet, veiledning, utarbeidelse av lærebøker og nettbasert undervisning. Mye av dette brukes som undervisningsmateriale av andre. Tverrfaglig lærebok om svimmelhet planlegges sendt i trykk 2017.
E. Veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere
Veiledning skjer gjennom samtaler med pasienter og henvisere, tilbakemeldinger til henvisere, hospitering ved avdelingen og veiledning av leger, fysioterapeuter og forskere. Kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere er omtalt spesielt i avsnitt 2 nedenfor.
F. Sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester
Tjenesten driver undervisning i alle helseregioner. Mange av tilbudene er landsdekkende, inkludert veiledning på telefon og e-post, henvisning av pasienter, rådgivning av henvisere, hospitering, tilgang til publikasjoner, nettsider mv. Det er i 2015 igangsatt arbeid med å kartlegge undervisningstilbudet innenfor vestibulære sykdommer ved de ulike utdanningsinstitusjonene for leger og fysioterapeuter i landet.
G. Implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis
Nasjonal retningslinje for Menières sykdom er oppdatert i 2016. Ny førerkortforskrift og veileder er utarbeidet og implementert 1. oktober 2016. Det er etablert retningslinjer for utredning av vestibulære sykdommer i helsenorge-plattformen. Dette er innarbeidet som en kontinuerlig, årlig prosess med revisjon i samarbeid med referansegruppe og brukerorganisasjoner. Målet er å få til et godt og kostnadseffektivt pasientforløp uavhengig av geografi.
H. Etablere faglige referansegrupper
Referansegruppe med representanter for alle helseregioner og bruker-representant er etablert. Det er i 2016 avholdt to heldagsseminarer med bidrag fra referansegruppe og brukergrupper.
2. VURDERING AV AKTIVITET MOT KOMPETANSESPREDNING Tjenestens kompetansespredningsplan er i stor grad utformet for å være landsdekkende gjennom nettbasert informasjon, tilbud om hospitering, landsdekkende undervisningstilbud, seminarer og møter med brukerrepresentanter og en-til-en-veiledning per telefon. Planen omfatter alle grupper helsepersonell. Henvendelsene anslås å tilsvare 250 – 300 telefonsamtaler årlig. Kompetansetjeneste samarbeider nært med Balanselaboratoriet ved Øre-nese-halsavdelingen, Haukeland Universitetssykehus som tilbyr utredning og behandling av pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser fra hele landet. Laboratoriet undersøker ca. 1100 pasienter årlig. Ulike grupper helsepersonell er jevnlig til hospitering, og kommunikasjonen med henvisere bidrar også til målet om kompetansespredning. Det er i 2016 laget tekster om de viktigste vestibulære sykdommene for den nye internett-plattformen helsenorge.no, både med informasjon til pasienter/brukere og med henvisningsrutiner for primærleger. E-læringskurs for allmennleger utvikles i samarbeid med Den norske legeforeningen. Kompetansetjenestens undervisningsaktivitet er omfattende og inkluderer grunn-, videre og etterutdanning av leger og fysioterapeuter fra alle regioner. Personell tilknyttet kompetansetjeneste blir ofte forespurt om å forelese på etterutdanningskurs, konferanser og seminarer for ulike grupper helsepersonell, samt på kurs og seminarer for pasienter og brukere. Tjenesten bidrar i stor grad med kildemateriale til undervisning holdt av andre. Våre nettsider spiller en viktig rolle i tillegg til pasientbrosjyrer, lærebøker, bokkapitler og nasjonale retningslinjer. Tjenestens nettsider og brosjyremateriell er utarbeidet i samarbeid med brukerrepresentanter fra HLF. Nettsidene blir hyppig referert til både i undervisningssammenheng og i medieoppslag. En ny lærebok er under utarbeidelse i samarbeid med fysioterapeut Kjersti Wilhelmsen og planlegges trykt i 2017.
3. RESULTATMÅL OG VURDERING AV AKTIVITET MOT MÅL Svimmelhet og balanseforstyrrelser er et stort helseproblem. Andelen i befolkningen som angir å ha vært plaget med svimmelhet og dårlig balanse siste tre måneder er noe økende (14 % i 2015). I 2014 utbetalte NAV 450 millioner i sykepenger til pasienter sykmeldt for svimmelhet. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden på 16 dager for hvert sykmeldingstilfelle. Vestibulære sykdommer er en av de hyppigste årsakene til svimmelhet. A. Hovedmål Det overordnede resultatmålet for tjenesten er å bygge opp og sikre et kunnskapsnivå om vestibulære sykdommer som er tilstrekkelig til at pasienter kan få adekvat behandling i tråd med oppdatert medisinsk kunnskap uavhengig av bosted i landet. Effekten måles gjennom nasjonal kartlegging av ressurser (utstyr, personell, fasiliteter) og aktivitet. Denne kartleggingen viser store variasjoner i tilbudet som gis til pasientene. Tjenesten har i 2016 utarbeidet tekster til helsenorge-plattformen om de viktigste vestibulære sykdommene. For disse sykdommene er det også laget henvisningsrutiner. Det er foretatt en revisjon av retningslinjene for diagnostikk og behandling av pasienter med Menières sykdom, og disse er publisert av Helsedirektoratet. Tjenesten har bidratt til arbeidet med den nye førerkortforskriften og veilederen som trådte i kraft 1. oktober 2016. Tjenesten driver omfattende undervisnings- og formidlingsvirksomhet både via internett og i form av forelesninger. I 2016 har det vært avholdt to heldagsseminarer i samarbeid med referansegruppe og brukerorganisasjoner. B. Delmål Tjenestens to delmål retter seg mot to ulike målgrupper, henholdsvis pasienter/brukere og helsearbeidere. Delmål 1 er å sikre at pasienter og brukere får informasjon og veiledning som er tilstrekkelig til å ivareta sine interesser og søke adekvat hjelp innen primær- og spesialisthelsetjenesten. Delmål 2 er å sikre at norske helsearbeidere på alle nivåer har den kunnskapen som skal til for å gi pasientene adekvat behandling. Delmål 1 hviler i stor grad på nettbasert informasjonsvirksomhet. Her er det i 2016 utført omfattende arbeid med pasientinformasjon på helsenorge-plattformen. I tillegg har det vært avholdt heldagsmøter i samarbeid med brukerorganisasjonene HLF og Landsforeningen for vestibulære sykdommer. Pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser trenger en sterkere brukerorganisasjon i ryggen, og dette er særlig tydelig i mangelen på rehabiliteringstilbud. Det er et paradoks at pasienter med sjeldnere tilstander (f.eks. Menières sykdom) og tilstander som utgjør mindre helseproblem i nasjonal sammenheng målt i utbetalte sykepenger (f.eks. tinnitus) fortsatt prioriteres fremfor pasienter med svimmelhet til rehabiliteringsopphold i institusjon. Delmål 2 hviler på kompetansetjenestens virksomhet innen forskning, formidling, veiledning og undervisning. I den kliniske virksomheten ser vi at stadig flere pasienter benytter internett og sosiale medier til å skaffe seg kunnskaper om sykdommer, og at de etterspør bedre kompetanse innen behandling av enkelte uvanlige tilstander som f.eks. dehisens av den benete labyrinten (superior canal dehiscence syndrome). Dette utfordrer helsevesenet og skaper samtidig en økt interesse for feltet blant helsepersonell. Mange av behandlingstilbudene pasientene oppsøker, har mangelfullt dokumentert effekt. Det er derfor et stort behov for forskning både for å standardisere diagnostiske kriterier for de ulike sykdommene og for å etablere rasjonell og effektiv behandling. Forskernettverk er kanskje den mest effektive måten å bygge opp å spre denne typen høyspesialisert kompetanse i et felt der det foregår en rask utvikling internasjonalt. Det arbeides for å styrke disse nettverkene med vekt på å involvere flere regioner. Behovet for ny kunnskap gjelder ikke bare innen spesialisthelsetjenesten. Også for de vanligste av de vestibulære sykdommene, som f.eks. benign parokysmal posisjonsvertigo, som antas å affisere ca. 80 000 nordmenn årlig, og som oftest behandles i primærhelsetjenesten, foreligger det mangelfull dokumentasjon for en del av behandlingsformene. Det viktigste fremskrittet for disse pasientgruppene vil likevel være å sikre implementering av de kunnskapene vi allerede har i dag. Dette skjer gjennom direkte undervisning, men kanskje i enda større grad gjennom den nettbaserte informasjonen som nå foreligger på helsenorge.no og balanselaboratoriet.no.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Grunnutdanning av helsepersonell
- 38 timer
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 30 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 16 timer
- Egen region: Videreutdanning av helsepersonell
- 3 timer
- Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
- 37 timer
Tjenesten har i 2016 drevet undervisning av ulike typer helsepersonell inkludert allmennleger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, militærleger, ØNH-spesialister, sykepleiere, merkantil og audiografer. Høsten 2016 ble det ved HiB avholdt landsdekkende kurs i vertigoutredning og diagnostikk (20 timer) godkjent med 15 timer til spesialiteten i øre-nese-hals, allmennmedisin og nevrologi. Det er meldt inn e-læringskurs til Den norske legeforeningen som venter på godkjenning fra spesialistkomiteen. Her er det tatt initiativ til tverrfaglig samarbeid med bl.a. nevrologer og allmennleger. Grunnutdanning alle regioner • Goplen F. Vestibulære sykdommer. Teoriundervisning for medisinske studenter 4 ganger årlig. Universitetet i Bergen • Martens C. Vestibulære sykdommer. Praktiske demonstrasjoner for medisinske studenter 4 ganger årlig. Universitetet i Bergen • Solhaug V. Vestibulære sykdommer. Fysioterapistudenter. UiT. April 2016 • Solhaug V. Vestibulære sykdommer. Fysioterapistudenter. HiB. Oktober 2016 Videreutdanning alle regioner: • Nordahl SHG. Dykkermedisin for leger i sjøforsvaret. Sivile og militære leger. Januar og mars 2016 • Martens C. Benign paroksysmal posisjonsvertigo. Nettundervisning. Leger. Mars 2016. • Nordahl SHG. Kurs i audiologi, otologi og otonevrologi. Leger i spesialisering. September 2016 • Nordahl SHG. Kurs i håndtering av svimmelhet. Manuellterapeuter NIMI. Oslo, Oktober 2016 Etterutdanning alle regioner • Goplen F. Benign paroksysmal posisjonsvertigo. Keynote lecture, Dansk Selskab for Vestibulogi. April 2016. Nyborg, Danmark. • Goplen F. Vertigo i otologisk praksis. Keynote lecture, Danske Otologer i Praksis. Mai 2016. Skagen, Danmark. • Goplen F. Vestibular disorders in Norway. Foredrag på kurs ved Høyskolen i Bergen. Oktober 2016. • Goplen F, Nordahl SHG, Møller P. Menières sykdom - oppdaterte nasjonale retningslinjer - ny førerkortforskrift. Øre-nese-halsforeningens høstmøte. Oktober 2016. • Skorpa Nilsen K, Goplen F, Nordahl SHG. Vertigosymptomer, livskvalitet, balanse-og nervefunksjon hos pasienter med vestibularisschwannom. Øre-nese-halsforeningens høstmøte. Oktober 2016. • Berge, J.E. Svimmelhetsdiagnostikk. Øre-nese-halsforeningens høstmøte. Oktober 2016. • Martens C. Goplen F, Aasen T, Nordfalk K.F. Nordahl SHG. Undergrupper av BPPV-Gjør det noen forskjell? Øre-nese-halsforeningens høstmøte. Oktober 2016. • Martens C. Kronisk svimmelhet. Leger, sykepleiere og audiografer. Stavanger April 2016 • Solhaug V. Bachelorutdannelse HiB, Oktober 2016 • Goplen F. Osikkelplastikk med autograft. XIV Skandinavisk ørekirurgisk møte. Mars 2016. Geilo. Etterutdanning egen region • Goplen F. Akutt vertigo. Forelesning for kiropraktorer i Bergen mars 2016. • Martens C. Vestibulære sykdommer. Sykepleiere. Bergen januar 2016 • Nordahl SHG. Akutt svimmelhet. Forelesning for kiropraktorer i Bergen mars 2016. • Martens C. BPPV. Forelesning for kiropraktorer i Bergen mars 2016. • Solhaug V. Fysioterapi rehabilitering. Forelesning for kiropraktorer i Bergen mars 2016. • Berge JE. Undersøklese. Forelesning for kiropraktorer i Bergen mars 2016. • Nordahl SHG. Undervisning Hordaland medisinske forum, Voss september 2016. • Martens C. Benign paroksysmal posisjonsvertigo. Kurs for allmennleger Voss, mars 2016. • Kristiansen L. Undervisning for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten (25 t), 2016. Videreutdanning egen region: • Berge JE. Svimmelhet og overlevelse. Forelesning for Leger i Bergen mars 2016. • Goplen F. Svimmelhet INA. Vestlandsundervisning for leger. Mars 2016. • Berge JE. Perifer eller sentral vertigo? Leger på nevrologisk avdeling, sykepleiere. September 2016. • Nilsen KS. Tolkning av otonevrologiske tester. Undervisning for LIS-leger og sykepleiere, november 2016.
Klinisk aktivitet
Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer har ikke som primæroppgave å drive pasientbehandling, men samarbeider nært med Balanselaboratoriet ved Øre-nesehalsavdelingen, Haukeland Universitetssykehus som tilbyr landets mest omfattende utredning og behandling av pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser. Laboratoriet har behandlingsansvar for pasienter fra egen region, men mottar i tillegg henviste pasienter fra hele landet. Personellet ved Balanselaboratoriet og kompetansetjenesten samarbeider om å veilede pasienter og henvisere. Dette samarbeidet er essensielt både for kompetansespredning og forskningsaktivitet i alle regioner. I 2016 gjennomførte Balanselaboratoriet 1182 pasientundersøkelser. 846 pasienter kom fra Helse-Vest, 236 pasienter fra Helse Sør/Øst, 41 fra Helse Nord-Norge og 56 fra Helse Midt- Norge. Dette er samme antall som i 2015. Det drives også et betydelig arbeid med rehabilitering og pasientopplæring i regi av fysioterapeuter, som i 2016 hadde 423 konsultasjoner, 867 behandlingsenheter. I 2016 var 319 av disse konsultasjonene nye pasienter, mot 303 nye pasienter i 2015.
Formidling
Pasienter og pårørende - alle regioner
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Vestibulære sykdommer og svimmelhet - Kurs Høgskolen i Bergen. (Kurs).
- Møter referansegruppe og brukerrepresentanter. (Seminar).
- Hospitering av leger, fysioterapeuter, kiropraktorer. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Vertigo for kiropraktorer - mars 2016. (Seminar).
Tjenesten mottar regelmessig leger, fysioterapeuter og kiropraktorer til hospitering ved Balanselaboratoriet og Øre-nese-halsavdelingen. I tillegg drives veiledning av helsepersonell via telefon og internett (helsenorge.no, balanselaboratoriet.no, lommelegen.no, nel.no mm.). • Europeisk nettverksmøte (DIZZYNET) i München i november 2016 • Keynote-forelesninger på to danske/skandinaviske fagmøter. • Kapittel om vertigo og balanseforstyrrelser i internasjonal lærebok om arachnoidalcyster (Elsevier) • Fagutvekslingsmøte i Maastricht september 2016 vedr. bl.a. behandling av Menières sykdom, BPPV, utprøving av video-HIT utstyr, laboratorieoppsett og utprøving av vestibulære implantater. • Bidrag til lærings- og mestringskurs for pasienter med vestibularisschwannom med undervisning om svimmelhet (Goplen) og vestibulær rehabilitering (Solhaug). • Diverse medieoppslag (bl.a. NRK, KK).
Kvalitetsverktøy
- Sjekklister for henvisning av pasienter med vestibulære sykdommer, 2016, Nasjonal henvisningsrutine
- Kompetansespredningsplan for Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer, 2015, Kompetansespredningsplan
- Undersøkelse av pasienter med akutt svimmelhet på sykehus, 2016, Regional retningslinje
- Retningslinjer for utredning og behandling av svimle, 2015, Nasjonal retningslinje
- Nasjonal retningslinje for diagnostikk, utredning og behandling av pasienter med Menières sykdom, 2008, Nasjonal retningslinje
- Elektronisk medisinsk kvalitetsregister for svimmelhet, 2005, Register med nasjonal dekningsgrad
I 2016 har tjenesten utarbeidet fyldige omtaler av de viktigste vestibulære sykdommene som er lagt ut på helse-bergen.no og helsenorge.no. Sjekklister for henvisning av pasienter med vestibulære sykdommer er utarbeidet og publisert på felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. • Kompetansetjenestens kvalitetsregister har nasjonal dekningsgrad for enkelte sykdommer og er inkorporert i noen av de mest benyttede IT-systemene ved norske sykehus (Dips, CheckWare). • Nasjonal retningslinje for diagnostikk, utredning og behandling av pasienter med Menières sykdom ble revidert i 2016 og presentert på Øre-nese-halsforenings høstmøte. • Retningslinjer for utredning og behandling av svimle er påbegynt i 2015 og ligger i dag ute på helsenorge.no med tanke på videreutvikling til nasjonal retningslinje. • "Undersøkelse av pasienter med akutt svimmelhet på sykehus" er en fagprosedyre utviklet i 2016 av Oslo universitetssykehus i samarbeid med tjenesten. • Vi vil etablere og videreutvikle en rullende kommunikasjonsplan for å bedre og sikre kommunikasjonen med de ulike helseregionene og brukergruppene. I 2016 er det avholdt heldagskonferanse med alle regioner og brukerorganisasjoner. • Det er etablert kontakt med audiologisk utvalg og utvalg for otokirurgi og otonevrologi for videreutvikling av kompetanse. • Samarbeid med europeisk nettverk om retningslinjer for behandling av vestibularisschwannom (EAONO - Guidelines for Quality of life in Vestibular schwannomas) • Samarbeid med HDIR om ny førerkortforskrift og veileder, iverksatt oktober 2016. • Tjenestens faste møtevirksomhet inkluderer: Ukentlig interne, tverrfaglig arbeidsmøter. Regelmessige møter med tjenestens styringsgruppe Kvartalsvise heldagsseminarer med deltakelse fra eksterne aktører (inkludert brukerrepresentanter) Årlig konferanse med innkalling av representanter fra alle helseforetakene og brukerrepresentanter