Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Undervisning

Utdanningen har foregått ved og i samabeid med følgende universiteter og høgskoler: Grunnutdanningen av helsepersonell - Universitetet i Nordland, Høgskolen i Oslo og Akershus Etterutdanning av helsepersonell - Universitetet i Nordland og Agder og Høgskolen i Hedmark, avd. Elverum. Videreutdanning av helsepersonell - Universitetet i Nordland, Høgskolen i Bergen Utdanning av annet personell via på kurs, seminar og konferanser utenfor videreutdanningsinstitusjon.

Formidling

NETTVERKSBYGGINGSAKTIVITET - m/veilednings og informasjonsvirksomhet. * 26 - 27.03.2015 - Ambassadørsamling, Gardermoen. * 02.06.2015 – Nasjonal konferanse «Fritid for alle» , Bergen. Høgskolen i Bergen og Helsedirektoratet. Representerte Knutepunktnettverket Fritid for alle» Anders Midtsundstad. * 02 - 03.06.2015 – Nettverkssamling Fritid med bistand. Askøy. Prosess samling for ansatte i kommuner som arbeider etter medtoden «Fritid med bistand» Anders Midtsundstad * 03.06.2015 - Presentasjon av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser på Regional nettverkssamling, Helse Nord, for Nasjonale tjenester innenfor Helse Nord’s ansvarsområde, Tromsø. Presentasjon: Dag Ofstad * 04 - 05.06.2015 – Dialogseminar med en delegasjon fra Buf.dir. Arr. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og Valnesfjord Helsesportssenter. * 05.06.2015 – Kommunesatsingen «Inkluderende læringsmiljø», Lillesand. Forelesning, Anders Midtsunstad * 18.06.2015 – Nasjonal konferanse, Gardermoen: Bedriften Jobb Aktiv. Forelesning, Anders Midtsundstad * 29.06 - 05.07. 2015 - Arctivity i 2015 var et pilotarrangementet for unge og unge voksne med funksjonsnedsettelse hvor deltakerne deltok i aktiviteter som terrengsykling, ridning, havpadling, fridykking, kiting/seiling, orientering og klatring. I tillegg til å delta på 3 dagers kurs i valgt aktivitet og det sosiale livet ved base camp, fikk deltakerne på ettermiddagene muligheter for utprøving av aktiviteshjelpemidler i området rundt helsesportssenteret. Deltakerne fikk tett og god oppfølging av et solid instruktørkorps fra de ulike særforbundene, idrettspedagoger og fysioterapeuter fra VHSS og dedikerte og uunnværlige frivillige (Viser til kap. forskning). * 19 – 21.08.2015 – Nordic Conference 2015: "From theory to practice – ideas for participation», Pajulahti, Finland. Presentasjon av poster: «The importance of adaptive equipment in the level of activity and participation of persons with physical disabilities, Svein Bergem Phd. * 19 – 21.08.2015 – Nordic Conference 2015: "From theory to practice – ideas for participation», Pajulahti, Finland. To presentasjoner for Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og Handicapidrættens Videncenter, København, Danmark, Anne Merete Kissow * 25 - 26.08 2015 - Landskonferanse for Hjelpemiddelsentralene, Valnesfjord Helsesportssenter, presentasjon av foredraget "Aktivitetshjelpemidler på barmark», Svein Bergem, Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. * 08 – 09.10 2015 – «Aktiv fritid for alle» - Nordisk nettverksamling, Handicapidrættens Videncenter, København, Danmark. Presentasjon av Phd prosjektet «Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse», Svein Bergem Phd. * 08.09.10 2015 - «Aktiv fritid for alle» - Nordisk nettverksamling, Handicapidrættens Videncenter, København, Danmark. To presentasjoner av Anne- Merete Kissow * 16.10.2015 - Presentasjon av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser for hjelpemiddelsentralene & NAV Kompetanse, diskusjon om fremtidig samarbeidsavtale. NAV kompetanses sine lokaler i Oslo * 22 - 23.10.2015 – International symposium «Toward the Fusion of Horizons». Critical Dialogue for the Increased Understanding: Beyond Epistemological Nationalism». Boston College og Universitetet i Agder. Forelesninger, Jorunn Midtsundstad. * 29.10.2015 – Norsk Akademi for habiliteringsforskning - Årskonferanse for forskere og forskernettverk innen habiliteringsforskning, Bodø. Samarbeidsprosjekt med Habiliteringsavdelingen på UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse v/ Dag Ofstad * Kompetansetjenestens medarbeider Jakob Djupvik er medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. * Kompetansetjenestens medarbeider Anders Midtsundstad er med i referansegruppen til det nasjonale opplæringsprogrammet «Aktiv omsorg». * Kompetansetjenesten er medlem i styringsgruppen som arbeider for å etablere Sjunkhatten Folkehøgskole, som bl.a. skal tilby opplæring og utdannelse for elever med funksjonsnedsettelser og vil faglig knytte seg til Nasjonalt kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Skolen vil være et spesielt godt tilbud for å møte dagens og fremtidens utfordringer knyttet til ungdom og unge voksne med og uten funksjonsnedsettelse. * Kompetansetjenesten arbeider sammen med Unge Funksjonshemmede for å å utvikle FUNKIS til en nasjonal møteplass for ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelse. Flere møter om dette ble gjennomført med Unge Funksjonshemmede, Ungdommens Fylkesting i Nordland og Nordland Fylkeskommune. Vår ambisjon er at vi skal ha neste FUNKIS Arena møte i juni 2017. NETTBASERT VEILEDNING Modernisering, tilpasning av følgende nettsider: * Nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser www.aktivung.no er under videreutvikling. Arbeidet ble påbegynt i 2015. Ferdigstilles i løpet av første halvår 2016. * Nettsiden: www.fritidforalle.no - Nasjonal nettside som har blitt videreutviklet for å gi kunnskap til brukere, ansatte og de som organiserer tilbud innenfor fagfeltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. Gjennom nettsiden tilbys også en veiledningstjenste. Nettsiden som ble relansert 01.11.15 tilfredsstiller kvalitetskravene til DiFi. Kompetansetjenesten har et ansvar for å drifte nettsiden i nært samarbeid med Helsedirektoratet. * Nettsiden: www.fritidmedbistand.no, presenterer metoden Fritid med Bistand er oppdatert og revidert for å tilfredsstille kvalitetskravene til DiFi. Relanseringen ble gjennomført i Alta 05.03.15 * Nettsiden: www.dropinmetoden.no - Oppdatering av nettsiden som presenterer Drop-In metoden. Ferdigsstilt høsten 2015 VEDRØRENDE KNUTEPUNKT «FRITID FOR ALLE». Vi vil understreke at veiledning i denne sammenhengen først og fremst vil knyttes til arbeidet med Knutepunktfunksjonen "Fritid for alle" som ligger inn under Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser sitt ansvarsområde. Knutepunktet "Fritid for alle"omfatter ansvar for å følge opp feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse gjennom oppfølgning og veiledning i et tett samarbeid med våre samarbeidspartnere i Helsedirektoratet. I den forbindelse. For å kunne nå ut til målgruppen vår gjør vi kommunebesøk, hvor vi møter, samtaler og veileder nøkkelpersoner som ivaretar støttekontakttjenesten i kommunene på generell basis og evt. bistår dem i utviklingen av ulike prosjekter. I 2015 har kommunebesøkene vært lagt til Alta, Askøy, Bergen, Bydel Gamle Oslo, Drammen, Elverum, Harstad, Kristiansand og Vennesla kommuner. ATIVITET, DELTAKELSE OG LIKEVERDIGE MULIGHETER - EN BOKSERIE Bokserien "Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter» har som formål å løfte kunnskaps og kompetansenivået knyttet til konteksten barn og unge med funksjonsnedsettelser nasjonalt. I bokserien har vi tidligere gitt ut: Fritid med Bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. 2013, Fagbokforlaget Videre omfatter bokserien boken: "Deltakelse på fritiden. Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming". Utgitt august 2015 på Fagbokforlaget. Det har videre vært arbeidet med følgende bøker i 2015: "Aktiv i eget liv." Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming. Sannsynlig utgivelsesdato juni 2016. Fagbokforlaget "Aktiv omsorg. Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel. Sannsynlig utgivelsesdato juni 2016. Fagbokforlaget «Sammen med andre. Fritidens betydning for alle» ble igangsatt planlagt høsten 2015. Sannsynlig utgivelsesdato desember 2016. Fagbokforlaget Innen utgangen av 2018 er det planlagt ytterligere fem bøker i denne bokserien. DIVERSE UTVIKLINGSPROSJEKTER (som inkludere kunnskapsspredning, informasjon - og veiledningselementer): PROSJEKT «FRITID FOR ALLE». Gjennom oppfølgning av knutepunktet Fritid for alle har vi et nasjonalt ansvar for å følge opp feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse gjennom oppfølgning og veiledning i et tett samarbeid med våre samarbeidspartnere i Helsedirektoratet. Prosjektleder Anders Midtsundstad PROSJEKT «INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ» Utviklingsprosjekt i samarbeid mellom kompetansetjenesten, Universitetet i Agder og kommuner i Vest-Agder. Prosjektleder Jorunn Midtsundstad PROSJEKT «ELEVDELTAKELSE OG AKTIVITET I FOREBYGGENDE LÆRINGSMILJØ» Hadde som mål å skulle utarbeide en nettressurs som skulle fungere som en veileder i Drop-In metoden for ulike grupper: elever og foresatte, lærere og skoleledere og helse-, sosial - og miljøarbeidere. Nettsiden henvender seg til de ulike gruppene for å bygge opp under samhandling mellom institusjoner og profesjoner til de unges beste. Kompetansetjenesten sin rolle i prosjektet var å prøve ut metoden for elever/pasienter som var innlagt til rehabiliteringsopphold ved Valnesfjord Helsesportssenter (spesialisthelsetjenesten). Et delmål var å tilpasse metoden slik at den også kan anvendes sammen med de barn / elever som «pendler» mellom spesialisthelsetjeneste og skole. På grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne har mange av disse elevene lange perioder med fravær fra skolen, og er i en sårbar situasjon når de skal tilbake til skolen. De trenger støtte til å utvikle en positiv elevrolle og lettere finne (tilbake til) sin plass i klassen etter endt sykehus- eller rehabiliteringsopphold. Overgangen fra spesialisthelsetjeneste til lokal skole/hjemkommune for den enkelte elev kan oppleves lettere dersom samhandlingen er bedre, fordi helsetjeneste og skole vil ha en felles plattform (metode, språk, begrep). Prosjektleder Tove Bergkvist. Sluttrapport skrevet i 2015. PROSJEKT FRIVILLIGSENTRAL «AKTIVE SENIORNETTVERK» - 2016 – 2018 I samarbeid med Senter for omsorgsforskning i Sør ved Høyskolen i Telemark ble det søk og gitt tilskudd fra Helsedirektoratet til å utvikle, prøve ut og spre kunnskap om en metode som viser hvordan en kan opprettholde nettverk for eldre. Gjennom vårt ansvar for oppfølgning av knutepunktet Fritid for alle har vi et ansvar for alle målgrupper. En intensjonsavtale med Høyskolen i Telemark bidrar til at oppfølgningsansvaret overfor eldre gjøres i et samarbeid med dem. Prosjektleder Anders Midtsundstad. PROSJEKT «OPPLEVELSER AV SAMISK SPRÅK, KULTUR OG VERDIER KNYTTET TIL LIKEVERDIGE HELSETJENESTER I NORGE OG SVERIGE» – 2014 - 2015. Prosjektleder Tove Bergkvist. Prosjektet omhandler tilrettelegging av habiliterings og rehabiliteringstilbud for samiske brukere, med mål om likeverdig tilbud for samer og ikke samer. En samisk pasient skal under et rehabiliteringsopphold oppleve å kjenne igjen samisk språk, kultur, og verdier knyttet til helse og god livskvalitet i VHSS sitt (re)habiliteringstilbud. Et mål har vært å videreføre nettverks- og kompetansehevingstiltak internt, samt rekruttere samisk helsepersonell. Delmål har vært: i. Kartlegge elementer i samisk natur- og tradisjonskunnskap og erfaringer på dette felt fra andre utdannings- og helseinstitusjoner i Norge og Sverige. ii. Vurdere hvilke av disse som har betydning for samers helse og livskvalitet. iii. Integrere elementer i samisk natur- og tradisjonskunnskap i (re)habiliteringsprogrammene ved Valnesfjord Helsesportssenter Sluttrapport skrevet i 2015. PROSJEKT «AKTIVITET OG DELTAKELSE INN I GRUNNUTDANNINGENE TIL PROFESJONSSTUDIENE» Introdusere temaet barn, unge, unge voksne med funksjonsnedsettelser og deres problemer og utfordringer i hverdagen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og VHSS og inkluderer de ulike profesjonsutdanningene på Universitetet i Nordland. I 2015 kombinerte vi undervisningen med diverse fysiske aktiviteter, samt at vi viste frem de ulike aktivitetshjelpemidlene som fins for målgruppene. Gjennomføringen av undervisnings - og visningskonseptet ble gjennomført over en periode på tre dager. Prosjektleder Jakob Djupvik. PROSJEKT «ULIKHETER GIR MULIGHETER» Forskningsprosjektet "Det handler om samhandling!» (viser til Rapport fra Nordlandsforskning ISSN-NR:0804-1873) gjennomført av Nordlandsforskning, gav oss noe nedslående nyheter om samhandlingsevnen internt i kommuner, mellom kommuner og helseforetak omkring barn og unge med funksjonsnedsettelser sin situasjon, før, under og etter opphold i habiliterings/rehabiliteringsinstitusjon. Rapporten gav også et nokså nedslående bilde om hvordan samhandlingen fungerer mellom koordinerende enhet og etater i kommunen med ansvar for denne målgruppen. Det kom videre frem at samhandlingen mellom kommunal koordinerende enhet og helseforetak er for svak. Kompetansetjenesten søkte derfor Helse Nord om økonomisk støtte til et forprosjekt som hadde som mål, i samarbeid med fire kommuner og fire helseforetak i de fire helseregionene, å utvikle et hovedprosjekt i den hensikt å styrke samhandling mellom pasienten, hans/hennes lokale nettverk, kommunen og spesialisthelsetjenesten før, under og etter habiliterings - rehabiliteringsopphold. Hovedmålet i forprosjektet er å skape modeller for god samhandling utviklet av partene i samarbeidet. I dette utviklingsarbeidet har vi fokus på hvilke behov barn og unge med funksjonsnedsettelse har for at støtteapparatet rundt dem virker til deres beste, og at i dette støtteapparatet er det ikke bare nettverket rundt disse som vil trenge gode betingelser for brukermedvirkning og brukerstyring. Det er også av stor betydning å inkludere både de kommunale ansvarsorganene som helse, barnehage, skole og kultursektor i dette utviklingsarbeidet, samt de ytre strukturer som idrett – og den øvrige fritidsarenaen. Prosjektets resultatmål vil være å lage gode strukturer for informasjonsflyt, kommunikasjons - og praktiske samhandlingsformer mellom forvaltningsnivåene og innad i forvaltningsnivåene. Videre vil det være av stor betydning å utvikle ordinære og videreutvikle allerede eksisterende tilbud knyttet til fysisk aktivitet, som kan komme den enkelte til nytte. Prosjektleder Tove Bergkvist. PROSJEKT «DELTAKELSE FOR ALLE» - samhandling mellom offentlig og frivillig sektor» Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse har i flere møter vært i dialog med Norges Idrettsforbund om et prosjekt som skal øke idretts- og fritidsdeltakelsen for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Statens overordnede mål med idrettspolitikken har i lang tid vært idrett og fysisk aktivitet for alle. Og vekslende regjeringer har alle hatt mål om økt aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne. Nåværende regjering skal legge til rette for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper (KUD 2015). Samhandling mellom offentlig og frivillig sektor om full deltakelse for alle, med spesiell vekt på tilrettelegging for barn, unge og unge voksne med nedsatt funksjonsevne, vil være en god samfunnsøkonomisk innvestering. Barn i dag – i morgen voksen slår fast at vennskap og sosial omgang dannes ut fra nærhet til, og i fellesskap om, aktiviteter sammen med andre på samme alder. Det er viktig å få kontakt med andre barn, unge eller unge voksne for å ha noen å sammenligne seg med og for å få styrket egen identitet. Det må derfor finnes aktivitetstilbud hvor barn og unge med funksjonsnedsettelse kan delta sammen med andre. Målet er å bidra til å skape tilhørighet i vennekrets, prioritere inkluderende aktiviteter, ivareta sosiale relasjoner og å hindre at samfunnet bidrar til utestenging og diskriminering fra viktige arenaer (Sandstrand 2007). Møter 05.05.2015 - Møte med NIF - om et fremtidig utviklingsprosjekt samarbeid mellom kompetansetjenesten og NIF, Ullevål Stadion 16 - 17.12.2015 - Møte med NIF - Prosessutviklingsseminar, knyttet til et fremtidig utviklingsprosjekt samarbeid mellom kompetansetjenesten og NIF, Ullevål Stadion. Prosjektledelse Jakob Djupvik & Linda Torege (NIF) PROSJEKT «UTSTYRT FOR FREMTIDEN» Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse har i samarbeid med NAV – Hjelpemiddelsentralen utarbeidet et prosjekt/prosjektsøknad. Ble utarbeidet søknad nr. to - høsten 2015 - etter at vi fikk avslag på første søknad. Utviklingsprosjektets hovedmål er å utvikle og implementere en modell (bygget på prinsipper fra metoden Fritid med Bistand) som gir mer kvalitet i formidling, opplæring og oppfølging av aktivitetshjelpemidlene knyttet til samfunnsarenaen der de skal brukes. Utviklingsprosjektet «Utstyrt for fremtiden» er tenkt å inngå som et del-prosjekt i et Ph.d.-arbeid med tema «Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse». Del-prosjektet skal fokusere spesielt på skole og utdanning, og evt. arbeid. Samhandling og involvering på tvers, fra barnehage, via skole og utdanning, fritid og evt. arbeid anses å være viktig i denne sammenhengen. Del-prosjektet skal innhente og formidle kunnskap om hvordan aktivitet ved hjelp av aktivitetshjelpemidler kan bidra til økt deltakelse, mestring og livsutfoldelse for ungdom og unge voksne. Forskningsdelen av del-prosjektet vil benytte aksjonsforskning som metode, og skal sikre systematisk kartlegging av erfaringene, for å sikre prosjektets overføringsverdi. Resultatene fra forskningsbidraget publiseres i en rapport og ved en nasjonal konferanse som omhandler tematikken. Prosjektleder Jakob Djupvik. PROSJEKT «MOVESY» – EN «ASSISTANT APP» Prosjektet er forankret i erkjennelsen av at fysiske barrierer i samfunnet kan bidra til manglende reell likestilling og deltakelse, til isolasjon og passivisering. Prosjekt «Moveasy» har hatt som målsetning å bøte på dette gjennom å lage og tilgjengeliggjøre et verktøy, som vil kunne minske barrierene og bidra positivt til aktivisering og sosialisering, for alle som må ta hensyn til fysisk tilgjengelighet når de ferdes i samfunnet. Verktøyet skal være tilgjengelig via smarttelefoner og nettbrett. Ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi, når man bredt ut, ettersom dette er teknologi som de fleste allerede benytter daglig. Appen ble ferdig i 2015 - og lanseres nasjonalt på Årskonferansen til Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser 4 - 5 februar, 2016 i Drammen. Appen er finansiert av Extrastiftelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Appens innhold skal skapes gjennom utstrakt brukermedvirkning. Vi tar sikte på å rekruttere brukere som skal generere det innholdet som bidrar til å registrere alle møtepunktene, fascilitetene, arenaene man henviser til gjennom appen. Ved dette vil appen være under kontinuerlig utvikling, med jevnlig tilførsel av nytt innhold. Drift/vedlikehold, support, videreutvikling, tilgjengelighetskrav (WCAG 2.0) ivaretas av kompetansetjenesten. Vi arbeider med å få i gang en versjon 2.0. av appen. Prosjektleder Stine Irgens PROSJEKT FAGBIBLIOTEK Fagbibliotek, ses som en forløper til et fremtidig nasjonalt dokumentasjonssenter på informasjon, formidling av faglitteratur og kunnskap og kompetanse knyttet til temaet barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser. Det står i vårt mandat at vi skal drive informasjons - og kommunikasjonsvirksomhet. Skal vi kunne få det til, tenker vi at vi må ha et fagbibliotekt - etterhvert nettbasert, slik at brukere kan bestille via nett. På sikt tenker vi at fagbiblioteket går mer og mer over til å bli et nasjonalt dokumentasjonssenter for denne målgruppen. I 2015 - har fagbibliotekdelen vært i fokus. Prosjektleder: Nansy Schulzki. AKTIVUNG MAGASINET. Magasinet ble gitt ut i 2015 - og var en presentasjon av temaene på årskonferansen i desember 2014, i Bodø. På konferansen sto læring, egenutvikling, medvirkning, tilpasset opplæring, idrett for alle, idrett som døråpner, inkludering i praksis, trenerrollen og folkehelseperspektiver på dagsorden. Aktiv Ung magasinet vil bli gitt ut en til to ganger i året og er ment å være et talerør for barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser og vil speile de mange problemstillinger og utfordringer disse opplever i sin hverdag. ANDRE MØTER I RAPPORTPERIODEN (som inkluderer kunnskapsspredning, informasjon og veiledning): 21.04.2015 - Møte og presentasjon av kompetansetjenesten til Landsforeningen for Hjerte & Lungesyke, v/Pia Bråss, VHSS. 29.04.2015 - Møte i REFERANSEGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER, Scandic Hotel Gardermoen 04.05.2015 - Møte med Helsedirektoratet - om Knutpunktfunksjonen «Fritid for alle» - Helsedirektoratet 01.06.2015 – Lansering av nettsiden for Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne, Oslo. Litteraturhuset. Dag Ofstad 17.06.2015 - Möte med Universitetet i Nordland om fremtidig forskningssamarbeid mellom Universitetet og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Universitetet i Nordland 17.-18 06.2015 - Møte og presentasjon av kompetansetjenesten for Nordens Välfärdsstater, v/Anna Dahlberg, VHSS 19.06.2015 - Møte mellom BHSS, VHSS, RKHS - og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge mmed funksjonsnedsettelser, med formål å utvike en fremtidig samhandling innenfor fag og forskning - DELTA 2022 24 - 26.06.2015 - Teammøte Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, VHSS 18.08.2015 - Dialogmøte med Rådet for likestilling, Nord Trøndelag, VHSS 25.08.2015 - Møte mellom BHSS, VHSS, RKHS - og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge mmed funksjonsnedsettelser, med formål å utvike en fremtidig samhandling innenfor fag og forskning - DELTA 2022 27.08.2015 - Deltakelse på Handicapidrættens Videncenter, jubileumskonferanse 2015. Handicapidrættens Videncenter, København Danmark 02 - 03.08.2015 Teammøte Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, VHSS 25.09.2015 - Möte med SKDE - avklarende diskusjoner om utvikling av fremtidig kvalitetsregisterkonsept. Helse Nord, Bodø 14.10.2015 - Möte med Norges Handicapforbund om mobil appen MOVEASY. Norges Handicapforbunds lokaler i Oslo 25.08.2015 - Møte mellom 28.10.2015 - Møte mellom BHSS, VHSS, RKHS - og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge mmed funksjonsnedsettelser, med formål å utvike en fremtidig samhandling innenfor fag og forskning - DELTA 2022 20.11.2015 - Møte mellom BHSS, VHSS, RKHS - og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge mmed funksjonsnedsettelser, med formål å utvike en fremtidig samhandling innenfor fag og forskning - DELTA 2022 02.12.2015 - Helsedirektoratets konferanse for Nasjonale Tjenester, Helsedirektoratets lokaler i Oslo

Kvalitetsverktøy

• Utredning om utvikling av nasjonale kvalitatsindikatorer i funksjonshemmedefeltet, 2015, Register med nasjonal dekningsgrad
• Plan for kompetanseoppbygging og kompetansespredning, 2015, Kompetansespredningsplan

Med sikte på å utvikle dokumenterbare resultater av vår virksomhet søker vi å etablere et system for å følge opp utrednings – og behandlingsresultater innenfor kompetanseområdet barn og unge med funksjonsnedsettelser. Et slik system er en forutsetning for å kunne måle effekt av de tiltakene som våre målgrupper får tilbud om å gjennomføre. For at kompetansetjenesten skal vite hva som er status på fagområdet, måle hvilke tiltak eller virkemidler som fører til endring – og ha grunnlag for å vite hvilke nye tiltak som må iverksettes, så må kompetansetjenesten etablere et kvalitetsstyringssystem. Det er ikke gitt at vi skal utvikle tilsvarende kvalitetssystem som de andre kompetansetjenestene har. Vi er derfor opptatt av å utvikle et kvalitetssystem som gir oss informasjon om kvaliteten blant de ulike tjenestene som knyttes til våre målgrupper - og basert på det gjøre vurderinger om hvordan kvaliteten kan styrkes og forbedres. Vi har i 2015 arbeidet med følgende prosjekter som skal bidra til å styrke kvaliteten i vårt arbeid. 1. UTREDNING OM UTVIKLING AV NASJONALE KVALITETSINDIKATORER FOR FELTET BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER. I samarbeid med Valnesfjord og Beitostølen Helsesportsentra, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter skal Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser søke å utvikle et kvalitetsindikatorsystem ved hjelp av teknologiske løsninger og verktøy, som skal kunne gi oss den informasjonen vi trenger for å kunne sikre oss konkret informasjon om pasientopplevelsene gjennom behandlingsforløp - og gjennom det i fremtiden kunne utarbeide pasientrapporterte resultatmål som videre vil kunne gi verdifull informasjon i forhold til kost-nyttevurdering av tjenesten til oppnådde resultatmål over tid. Vi har i 2015 lagt dette arbeidet inn som en betydelig del av et større prosjekt som vi bla. vil søke Stiftelsen Sophies Minde om økonomisk dekning til. De fire ovennevnte instansene har inngått samarbeidsavtaler om et langsiktig forpliktende strategisk utviklingssamarbeid som har som mål å styrke arbeidet med og kvaliteten i forskningen, i e-helse og teknologiutviklingen, utviklingen av aktivitetshjelpemidler og innovasjonsarbeid gjennom konsept og tilbudsutvikling innenfor feltet barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser. 2. PLAN FOR KOMPETANSEBYGGING OG KOMPETANSESPREDNING (Viser til oppgave - og reultatvudering) 2.1. Aktivitet og deltakelse Kompetanseutvikling og – spredning til Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser hviler på ICF, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Den tilbyr en multidimensjonell såkaldt bio- psyko-sosial begrepsramme for funksjonsevne og funksjonsnedsettelse (Sosial- og helsedirektoratet, 2003). Personens helsetilstand ses her som et samspill mellom elementene kroppsfunksjoner og -strukturer, daglige aktiviteter, deltakelse i samfunnslivet, personlige faktorer og omgivelsenes påvirkninger. Modellen nedenfor viser denne sammenheng. Fig 1: ICF - Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Nedsatt funksjonsevne er det overordnede begrep for tap eller nedsettelse av kroppslige funksjoner samt begrensninger i å gjennomføre sine daglige aktiviteter og delta i samfunnslivet. Funksjonsevnenedsettelse oppstår i et samspill mellom personens kroppslige og kognitive funksjoner og omgivelsene. Et menneskes funksjonsevne og betydningen av eventuelle funksjonsevnenedsettelser kan i denne sammenheng kun vurderes i daglig livet, som er normalt for personen. Den medisinske diagnose blir derfor av mindre relevans i vurderingen av personens funksjonsevne. Kompetansetjenesten er særlig opptatt av aktivitet og deltakelse, når det gelder barn og unge med funksjonsnedsettelser. Aktivitet referer til personens evne til å utføre en bestemt oppgave eller handling, altså funksjonsevne på individnivå. Aktivitetsbegrensninger er dermed de vanskeligheter, som en person har eller opplever ved utførelse av aktiviteter. Kompetansetjenesten har fokus rettet mod kultur- og fritidsaktiviteter, og især tilpasset fysisk aktivitet, som ses på linje med tradisjonelle habiliterings- og rehabiliteringstilbud for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Antakelsen er, at deltakelse i tilpasset fysisk aktivitet kan fremme deltakelse i samfunnslivet (Kissow & Singhammer, 2012). Deltakelse forstås ifølge ICF som personens involvering i dagliglivet og på samfunnsplan, f.eks. lek, skole- og fritidsaktivitet, når det gjelder barn og unge. Kompetansetjenestens særlige område er deltakelse i idrettslige og bevegelsesmessige uttrykksformer i alle de kontekster, disse forekommer i samfunnet. For barn og unge med funksjonsnedsettelser omfatter det ikke minst deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter sammen med andre (A. Midtsundstad 2005, 2013, 2015). Her betraktes deltakelsesperspektivet i forhold til de sosiale sammenhenger, personen inngår i. Deltakelsesbegrensninger kan beskrives som de vanskeligheter, personen opplever ved involvering i dagliglivet og på samfunnsplan generelt og især i idrettslige og bevegelsesmessige sammenheng. Dette ses i forhold til faktorer i omgivelsene og hos personen selv. Alle komponentene i ICF er sentrale med hensyn til videreutvikling av kunnskap og kompetanse knyttet til tilpasset fysisk aktivitet og deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelse. 2.2. Tilpasset Fysisk Aktivitet Tilpasset fysisk aktivitet defineres som idrett og bevegelsesaktiviteter, som er tilrettelagt så mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta sammen med andre. Tilpasset fysisk aktivitet dekker over et bredt spekter fra medisinske treningsaktiviteter over spesialpædagogiske bevegelsesaktiviteter til disiplininndelte idretstilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formålet med aktivitetene er, at man oppnår det beste, man kan, ut fra de forutsetninger man har, i forhold til fysisk form, generelle bevegelsesferdigheder og særlige idretslige ferdigheter, samt at man opprettholder en aktiv, sunn livsstil hele livet (Standal, Kissow & Morisbak, 2007; Kissow & Therkildsen, 2008). Nødvendigheten og nytten av tilpasset fysisk aktivitet kan begrunnes ut fra de generelle helse- og trivselsmessige effektene det gir. For mennesker med funksjonsnedsettelser vil det treningsmessige aspektet ved fysisk aktivitet i mange tilfeller bli viktig for å behandle eller kompensere for funksjonsnedsettelsen. Samtidig handler det å være fysisk aktiv om verdier og livsstil, og om ønske om sosial tilhørighet. Fritid og sosial deltakelse er viktige forutsetninger for en optimal utvikling som menneske (Mæhlum, 2008). Kropp og bevegelse forstås av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser i et fenomenologisk perspektiv, hvor kroppen både opplever og oppleves av andre. Det er handler om en erfarende kropp, som lever og erfarer på en eksistentiell måte. Kroppen ses derfor ikke bare som objektiv og tinglig, men som en psykofysisk enhet, der står i et levende samspill og i ustanselig dialog med omverden og har et skapende potentiale (Merleau-Ponty, 1994). Mennesket er kroppen, og som kropp er personen i stadig samspill med omgivelsene. Dette syn på kroppen avspeiles i, hvordan kunnskaps- og kompetanseoppbygging og spredning av denne kunnskap og kompetanse praktiseres i regi av kompetansetjenesten. Det er derfor det også arbeides med kunnskap om, hvordan barn med nedsatt funksjonsevne inngår i kommunikasjon og samspill i skole, barnehage og fritid (Cameron, m.fl, 2014; J. Midtsundstad, 2011, 2012, 2013a, 2015; A. Midtsundstad, 2013) 2.2. Like muligheter Aktivitet og deltakelse er målet for kompetansetjenestens virksomhet, og det er et viktig tema for fagpersoner som i sitt arbeid møter personer med nedsatt funksjonsevne. Det er samtidig et tema som krever tverrfaglighet og samhandling på tvers av både faglig og administrativt nivå. Der er god grund til fortsatt at holde fokus på dette. Personer med funksjonsnedsettelse får ikke like muligheter som andre på de fleste av livets arenaer selv om full deltakelse og likestilling har vært det overordnende målet i politikken for funksjonshemmede siden først på 80-tallet. I 2001 kom NOU 2001:22 «Fra Bruker til Borger» (Norges offentlige utredninger 2001), som dokumenterte at det er lang vei å gå før målet om full deltakelse og likestilling er nådd. «Fra Bruker til Borger» ble fulgt opp av «Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001 – 2006» hvor konklusjonen var at fortsatt er det langt igjen før målsetting om full deltakelse er oppnådd. I 2006 kom St. meld. nr. 20 (2006-2007) ‘Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller’. Her kommer det klart frem at en ulik fordeling av levekår og ressurser i samfunnet resulterer i en ulik fordeling av helse, sykdom og dødelighet. «Personer med funksjonsnedsettelser har som gruppe dårligere økonomiske levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er særlig tre faktorer som er avgjørende for de økonomiske levekårene: sysselsetting (arbeidsinntekt), offentlige overføringer i form av trygder og sosiale ytelser, og eventuelle merutgifter som følge av funksjonsnedsettelsen. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser viser at mens om lag 75 prosent av befolkningen som helhet er sysselsatt, gjelder dette bare for omlag 45 prosent av de med nedsatt funksjonsevne. I tillegg er deltidsarbeid mer utbredt blant personer med nedsatt funksjonsevne». I 2007 kom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, «Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere og skal ha samme mulighet som andre til å leve et aktivt og selvstendig liv» (Ot.prp. nr. 44, 2007 – 2008). I 2012 kom Folkehelsemeldingen God Helse – Felles Ansvar (St. meld. nr. 34, 2012 – 2013). En viktig melding med gode intensjoner – men få konkrete satsninger og flere svakheter. En av svakhetene er at det foreslås få forpliktende tiltak som kan bidra til å utjevne levekår. Norge ratifiserte FNs konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. juni 2013 (http://www.fn.no). Konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme menneskerettigheter som alle andre. Den dekker mange områder hvor funksjonshemmede opplever diskriminering, blant annet tilgang til rettigheter, deltakelse i offentlig og politisk liv, rett til utdannelse, rett til å delta i arbeidslivet, frihet fra tortur, utnyttelse og vold, samt bevegelsesfrihet. Konvensjonen skal også fremme respekt og innebærer en endring fra å forstå funksjonshemmede som velferdstrengende til å utfordre barrierer i samfunnet. Selv om denne oversikten indikerer, at det fra politisk hold er gode intensjoner om, at det skal være like muligheter, har det i praksis resultert i små forbedringer i den retning. Både erfaring og forskning viser, at mennesker med funksjonsnedsettelser deltar i markant mindre grad enn den gjennomsnittlige befolkning på alle områder, som kjennetegner et alminnelig hverdagsliv (Damgaard, Steffensen & Bengtsson, 2013; Nyquist 2012) 2.3. Deltakelse og rehabilitering / habilitering Deltakelse er en sentral dimensjon av rehabiliterings- / habiliteringsbegrepet definert som ‘Tidsavgrensa, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet’ (St. meld nr. 21 1998-99 s.10). Kompetansetjenestens fokusområde innen habilitering /rehabilitering er barn og unges deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter med særlig oppmerksomhet på tilpasset fysisk aktivitet. Det er kjent, at fysisk aktivitet på et fysiologisk nivå virker helsefremmende og sykdomsforebyggende (Sundhedsstyrelsen, 2011; Mæhlum, 2004). Kompetansetjenesten anser også deltakelse i fysisk aktivitet som et viktig aspekt i forhold til en bredere forståelse av helse og rehabilitering, hvor sosial deltakelse står sentralt. Nyere forskning og erfaring underbygger dette. Undersøkelser viser, at mennesker med funksjonsnedsettelse, som deltar regelmessig i fysisk aktivitet sammen med andre, i signifikant høyere grad er aktive på arbeidsmarkedet, i organisasjonsarbeid, i frivillig arbeid, i fritidsundervisning og har et høyere utdanningsnivå enn dem, som ikke er fysisk aktive (Kissow & Singhammer, 2012). Sosialpsykologisk forskning peker på, at det, å ha myndighet (empowerment) i eget liv og at ha mulighet for aktiv deltakelse i samfunnsfellesskapet, anses for at være avgjørende sosiale faktorer, som har betydning for helsen (Marmot et al. 2008). Amerikansk forskning understreker menneskers behov for å føle sosial samhørighet med andre og peker på, at lengere tids ensomhet er helsemessig skadelig på nivå med røyking (Cacioppo & Patrick, 2008). På samme måte peker internasjonal forskning på, at deltakelse i idrettsaktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelse kan bidra til en positiv selvoppfattelse, større livskvalitet og empowerment (Kissow 2013). Erfaringer fra kommuner og helseforetak i Norge, som jobber med helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot barn og unge med funksjonsnedsettelser, peker på, at dette gir overskudd, trivsel og god livskvalitet for deltakerne og deres pårørende, og dermed bedre helse (Helsedirektoratet, 2011). Med dette som utgangspunkt bygger arbeidet til Kompetansetjenesten på de formål og prinsipper for habilitering og rehabilitering, som presiseres i «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator» (Helsedirektoratet, 2015) 2.4. Målemetoder Et viktig kunnskaps- og kompetansefokus er utvikling av målemetoder for å måle resultater av tiltak på ulike nivå innenfor helsetjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser forstår måling av resultater innenfor en bredere vitenskapelig ramme enn den naturvitenskapelige, som hittil har vært dominerende innenfor feltet. Den stringent naturvitenskapelige tilnærming alene er for snever til å belyse resultater av habiliterings- /rehabiliteringstiltak som har aktivitet og deltakelse som fokus (Kunnskapssenteret 2011). For å bidra til å utvikle og validere metoder og indikatorer som kan støtte evaluering av tilpasset fysisk aktivitet, deltakelse og effekter av tiltak, arbeider kompetansetjenesten med teorier og erfaringer, som avspeiler et vitenskapssyn med mange fasetter. Dette er i tråd med den helhetlige rehabiliteringsforståelsen som har fått økende anerkjennelse, spesielt i tiden etter rehabiliteringsmeldinga «Ansvar og meistring» (Sosial- og helsedepartementet 1998). Kompetansetjenesten skal gi kunnskap om hva som gir økt deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Deltakelse er et komplekst og sammensatt fenomen, og det gjelder spesielt for barn og unge, som er aktiv på så mange arenaer, som de også raskt skifter mellom. Deltakelse er ikke lett å måle med de metoder som hører til de mest anerkjente innen spesialisthelsetjenesten, for eksempel kontrollerte randomiserte eksperiment. Det vil være nødvendig også å støtte seg til vitenskapelige disipliner som har deltakelse og samhandling som sitt spesialområde, eksempelvis sosiologi og/eller sosialantropologi. Gjennom dette utfordres også kvalitetsbegrepet for forskning som er etablert innen spesialisthelsetjenesten, og som er nært knyttet til nettopp kontrollerte eksperiment, og isolerbare årsak-virkning-forhold. Dersom man skal få økt kunnskap om i hvilken grad habiliteringstilbud bidrar til målsetninger om økt livskvalitet, aktivitet og deltakelse på ulike arenaer, er det behov for et mangfold av forskningsmetodiske tilnærminger, herunder forskning som bruker kvalitative metoder. Dette blir ikke minst viktig på bakgrunn av sentrale målsettinger i samhandlingsreformen, som vil sette sitt preg på helse- og sosialpolitikken i mange år fremover. Målsetninger om sammenhengende tjenester og forebyggende helsearbeid må vurderes blant annet på bakgrunn av brukernes egne opplevelser i komplekse situasjoner. Nedenfor gis noen eksempler på målemetoder som anvendes i regi av kompetanse- tjenesten. For å måle effekt av tiltak på individnivå arbeides det med metoder og erfaringer fra psykologien hvor det anvendes en diskontinuitetsanalyse der forskeren registrerer nåsituasjon, gjennomfører intervensjon sammen med den unge og registrerer nåsituasjon etter syv møter (Lund 2001). Diskrepansen mellom før og etter intervensjon kontrolleres opp mot kontrollgruppen. Med en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe kan effekt av tiltaket registreres i form av endret deltagersituasjon (J. Midtsundstad 2013a, 2015). På organisasjonsnivå hentes inspirasjon fra innovasjonsforskning (Garman Johnsen, 2013; Johnstad, 2013). Forskerne kartlegger organisasjonens (skolens) grenser for inkludering gjennom spørreskjema som gir dem et bilde av f.eks. skolens forventningsstrukturer (Midtsundstad, under utgivelse). Skolens strukturer sammenlignes med en inkluderende skole og avdekker skolens utviklingspotential for å bedre sin inkluderende praksis. Forskerne jobber sammen med de ansatte for å utvide grensene for inkludering og kartlegger igjen etter endt innovasjon for å måle hvordan skolen har endret sin praksis. I arbeid med vitenskapelige litteraturoversikter inkluderes både kvalitative og kvantitative studier fra ulike vitenskapsområder, alt etter hvilke forskningsspørsmål som ønskes belyst. Ved evalueringsforskning i forbindelse med utviklingsprosjekter i praksis anvendes målemetoder, som retter seg mot den kunnskap vi ønsker at få fram. Dreier det seg f.eks. om deltakernes opplevelser av aktivitet og deltakelse i fysisk aktivitet, anvendes kvalitative metoder av fenomenologisk tilsnitt, eventuelt sammen med spørsmål, som bearbeides statistisk, hvis det er en tilstrekkelig stor populasjon. I forbindelse med praksisforskning anvendes case studier. En metode som anvendes for å undersøke spørsmål som springer ut fra praksis, og hvor resultatene har som formål å informere praksis (Ramian 2012). I forskning, hvor formåler er å undersøke betydningen av f.eks. fysisk aktivitet fra hverdagslivet til barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller ved anvendelse av aktivitetshjelpemidler benyttes kvalitative forskningsmetoder som intervju, observasjon og feltstudier. 3 Kompetanseoppbygging og kompetansespredning Nasjonale kompetansetjenester har som mål å sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde og bidra til kompetanseoppbygging og veiledning innenfor dette fagområdet i hele helsetjenesten og til brukere og befolkningen for øvrig. I innledningen ble det presisert hvordan kompetansetjenesten oppdeler dette mål i tre delmål. Herunder utdypes hvordan kompetansetjenesten forstår og arbeider med disse delmål. Delmål 1: Øke den nasjonale kompetansen om hvordan man kan oppnå aktivitet og deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser gjennom ulike virkemidler, blant annet tilpasset fysisk aktivitet. Kompetansetjenesten utvikler og initierer praksisprosjekter og forskning som ser på hvordan ulike arenaer kan tilpasse omgivelsene til barn og unges behov, f.eks. for fysisk aktivitet, utvikling av hjelpemidler, kompetanse på bruken av hjelpemidler i kommunene og hvordan disse hjelpemidlene fungerer i personens aktivitet sammen med andre. Undervisnings- og kunnskapsformidling er en sentral og viktig oppgave for kompetansetjenesten. Undervisningsaktiviteten skal særlig være relevant for ansatte innenfor tilbudene i offentlig og frivillig sektor, men også for aktører i privat sektor. Aktivitet og deltakelse er et tema som krever tverrfaglighet og samhandling på tvers av ulike tjenestenivå. Kompetanse- og fagutvikling er spesielt viktig og har sin største utfordring og sitt største potensiale i et samarbeid mellom undervisning, forskning/ kunnskapsutvikling og praksis. Konkret løser kompetansetjenesten denne oppgave gjennom å være en pådriver for utvikling av aktivitet og deltakelse som tema på studier som gir formell kompetanseheving i grunnutdanningene, på bachelor og mastergradsnivå, samt på all aktuell videre- og etterutdanning. De ulike undervisningsopplegg er, i et overordnet perspektiv, utviklet, gjennomført og rettet mot praksisfeltet. Opplegget veileder og støtter prosesser som har til hensikt å føre til bedre praksis og bedre tjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelser i spesialisthelsetjenesten, i kommunene og i frivillig sektor. Undervisningen planlegges og gjennomføres i samarbeid med høgskoler og universiteter. Et eksempel er undervisning, som har vært gjennomført på profesjonsutdanningen ved Universitet i Nordland der tema er «Aktivitet og deltakelse med fokus på personer med en funksjonsnedsettelse», hvor sykepleier-, barnehagelærer-, allmennlærer-, barnevernspedagog- og helsefagutdanningen har felles undervisning på tema aktivitet og deltakelse. Undervisningsopplegget er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse og er et samarbeid med Universitetet i Nordland. Opplegget skal, i tillegg til fokus på aktivitet og deltakelse, gi inspirasjon og motivasjon for et videre faglig fokus på kunnskap som er nødvendig for å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelse for alle. Det skal være en faglig inspirasjon til å arbeide for at alle mennesker skal ha mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv. Forskning viser at barn og unges funksjonsevne er relatert til omgivelsene, og denne relasjon bestemmer i hvor stor grad det er mulig å delta på livsarenaer som hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid (Bergkvist, 2012; Nyquist, 2012; A. Midtsundstad, 2013; Midtsundstad og Bliksvær, 2015; J. Midtsundstad 2013, Kissow, 2013a). For å få til deltakelse for alle, er ofte ikke mestring av fysisk aktivitet nok. For barn og unge med funksjonsnedsettelser handler det om å finne sin plass og utvikle sosiale ferdigheter på ulike arenaer for å kunne delta på sine premisser. Sammen med aktørene på disse livsarenaene (skole, fritid, barnehage etc.) utvikler kompetansetjenesten kunnskap og kompetanse hos aktørene, så de i samarbeid med deltakerne kan legge til rette for å støtte deres deltakelse. Et eksempel på dette er kompetansetjenestens nasjonale ansvar for å følge opp feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse i et nært samarbeid med Helsedirektoratet (A. Midtsundstad, 2007, 2011, 2013; Kristiansen, Midtsundstad & Ofstad, 2016) Delmål 2: Bidra til å øke kvaliteten i tjenestene (både offentlig, privat, og frivillige), og i helhetlige rehabiliteringsforløp. Samhandling om gode overganger i barn og unges oppvekst er svært viktig, f.eks. overgangen fra barnehage til skole, fra grunnskole til videregående skole og fra utdanning til arbeidsliv og tilbud i overgangen fra offentlig til frivillig sektor. Derfor igangsetter kompetansetjenesten tiltak for at utvikle samhandlingskompetanse hos fagpersoner og stimulerer til tverrsektoriell samhandling. Dette gjøres gjennom å initiere tiltak og lede prosjekter som skal samle erfaringer og forskningsresultater fra samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, sykehusskoler og lokalskoler, kommuner og frivillig sektor, behandlingsinstitusjoner og foreldre og lærere osv. Et eksempel på et konkret tiltak er rapporten ‘Det handler om samhandling! Kartlegging av kompetanse og tilbud om aktivitet og deltakelse innen habilitering for barn og unge i kommuner og spesialisthelsetjenesten’. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kompetansetjenesten (Nordlandsforskning 2015). Rapporten tegner et bilde av at kompetansen og kunnskapen når det gjelder tilpasset fysisk aktivitet som virkemiddel for økt deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser er lav, tilfeldig, og til dels personavhengig. Kartleggingen understøtter også det flere andre kartleggingsstudier har vist, nemlig at etableringen av koordinerende enhet i kommunene ikke har kommet så langt som man har kunnet forvente, og at det eksisterer problemer med manglende ansvars- og rolleavklaring. I rapporten kommer det i tillegg et forventnings- og mulighetsgap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og et behov for mer kunnskap om fysisk og kulturell deltagelse som en del av habiliteringsfeltet. Kompetansetjenesten bygger opp ny kunnskap gjennom forskning på barn og unges aktivitet og deltagelse med utgangspunkt i relasjonen, personens muligheter og ulike organisasjoner evne til å inkludere. Det skjer blant annet gjennom utvikling av målemetoder som kan fange opp både personers fysiske og sosiale utvikling (Drop-In metoden) (dropinmetoden.no) og målemetoder som kan kartlegge organisasjoners inkluderingsnivå (Prosjekt School-In) (J. Midtsundstad, under utgivelse). Kompetansetjenesten arbeider med å utvikle målemetoder knyttet til innovative tilnærminger i samarbeid den enkelte person og i samarbeid med ledelse og personale/deltakere i organisasjoner. Det arbeides også med at utvikle målemetoder, som kan måle effekt av tiltak på ulike nivå og brukes for systematisk evaluering. Delmål 3: Gjennom økt kunnskapsnivå og økt kompetanse, bedret samordning og mer helhetlige nettverk, skal Kompetansetjenesten bidra til bedre bruk av ressurser og økt kostnadseffektivitet på feltet. Tjenestetilbudet for barn og unge med funksjonsnedsettelser generelt og tilbudet for denne brukergruppen innen habiliteten preges av at det savnes mer og lettere tilgjengelig informasjon om eksisterende tilbud og bedre koordinering av faglige tilbud. (Handlingsplan for habiliteten og Nasjonal strategi for rehabilitering, 2009). Kompetansetjenesten utvikler nettbaserte muligheter for informasjonsinnhenting gjennom nettsiden sin. Her gjøres kunnskap og informasjon tilgjengelig fra ulike relevante fagområder. Hertil kommer utvikling av kunnskapsportal med bl.a. e- læringskurs og undervisningsopplegg samt kunnskapsbase i form av fagbibliotek. Kompetansetjenesten utvikler dessuten en omfattende formidlingsvirksomhet, hvor medarbeiderne presenterer opplegg på temadager og konferanser samt underviser relevante målgrupper innen feltet. Et eksempel er en årlig konferanse hvor fagpersoner møtes på tvers av sektorer. Referanser Bergkvist Tove (2012): Effekt av habiliteringsopphold ved Valnesfjord Helsesportssenter. Mastergrad fra Universitetet i Nordland Cacioppo, J. T. & Patrick, W. (2008) Loneliness - Human Nature and the Need for Social Connection. W.W. Norton & Company, Inc. Cameron, D. L., Tveit, A. D., Midtsundstad, J. H., Nilsen, A. C. E., Jensen, C. (2014). An examination of the role and responsibilities of kindergarten in multidisciplinary collaboration on behalf of children with severe disabilities. Journal of Research in Childhood Education 28.(3) pp. 344-357 Damgaard, M., Steffensen, T., Bengtsson, S. (2013). Hverdagsliv og levevilkår for mennesker med funktionsnedsættelse. København: SFI – det nationale forskningscenter for velfærd. dropinmetoden.no. Nettside finansiert av Helsedirektoratet under satsningen Psykisk helse i skolen. Metoden og nettstedet driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Garmann Johnsen, H.C. (2013 andre opplag). Regionale innovasjonsstrategier og anvendt forskning på innovasjon. I: H. C. Garmann Johnsen og Ø. Pålshaugen (red.). Hva er innovasjon? Perspektiver i norsk innovasjonsforskning. Bind 1: System og institusjon Helsedirektoratet, 2009 Handlingsplan. Habilitering av barn og unge. Helsedirektoratet. Helsedirektoratet 2009b. Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet.no Helsedirektoratet, 2011 Overskudd og trivsel for ALLE – helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Oslo: Helsedirektoratet Helsedirektoratet, 2015 Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Helsedirektoratet. Johnstad, T. (2013). Innovasjonsforskningen – ulike perspektiver og mulig integrasjon. I: H. C. Garmann Johnsen og Ø. Pålshaugen (red.). Hva er innovasjon? Perspektiver i norsk innovasjonsforskning. Bind 1: System og institusjon. Kissow, A. (2013a) Idræt, handicap og social deltagelse. Ph.d.-afhandling ved Hverdagslivets Socialpsykologi, Roskilde Universitet 2013. Kissow, A. (2013). Participation in physical activity and the everyday life of people with physical disabilities: A review of the literature. Scandinavian Journal of Disability Research. 2/2015, 144-166 Kissow, A. & Therkildsen, B. (2008) Tilpasset Idræt og Bevægelse – en introduktion. Roskilde: Handicapidrættens Videnscenter. Kissow, A. & Singhammer, J. (2012) Particpation in physical activities and everyday life of people with disabilities. European Journal of Adapted Physical Activity, 5(2), 65-81. Kristiansen, K, Midtsundstad, A og Ofstad, D (2016): Sammen med andre. Fritidens betydning for alle. Fagbokforlaget (under publisering). Kunnskapssenteret, 2011 Effekter av fysisk trening hos barn med habiliteringsbehov. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 20-2011. Systematisk oversikt Lund, T. (2001). Måling av forandring: en innføring. Oslo: Unipub forlag Marmot et al. (2008): Closing the Gap in a generation: Health Equity through Action on the Social Determinants of Health, Lancet, 371: 1661-69 Merleau-Ponty, M. (1994) Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax Forlag. Midtsundstad, A. (2005): Stian vil kjøre trail og Knut vil være med på bowling. En metode for inkludering av barn og ungdom. Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr 1. Midtsundstad, A.(2007): Sammen med andre. Nye veier for støttekontakttjenesten. Helse- og sosialdirektoratet. Midtsundstad, A. (2011): Fritid for alle. Fra prosjekt til tiltak. Sluttrapport. Midtsundstad, A. (2013): Fritid med Bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. Fagbokforlaget. Midtsundstad, A (2015): Valgmuligheter på fritiden. Midtsundstad, A & Bliksvær, T. (red): Deltakelse på fritiden. Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming, s. 53-66, Fagbokforlaget. Midtsundstad, A og Bliksvær, T. (2015): Deltakelse på fritiden. Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming. Fagbokforlaget. Midtsundstad, J. H. (2011). School performance and diversity. In T. Werler (Ed.), Heterogeneity. General Didactics Meets the Stranger (pp. 137-154). Münster: Waxmann Verlag Midtsundstad, J. H. (2012) Patient or participant? How professionals construct the child with special needs. I: When Education Meets the Care Paradigm (p. 93-112). Münster: Waxmann Verlag Midtsundstad, J. H. (2013a). Drop-In. En metode for å veilede elever til en positiv elevrolle. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere, Nr. 2 s. 24-29 Midtsundstad, J. H. (2013b). Perspektiver på inkludering i praksis - en analyse av FmB metoden. I A. Midtsundstad (red.) Fritid med Bistand: En metode for å støtte sosial inkludering (s. 91-103). Bergen: Fagbokforlaget Midtsundstad, J. H. (2015). Bildung at risk - in school organizations? In Aprea C. & Hillen S. Instrumentalism in education - where is Bildung left. Frankfurt: Waxmann Verlag Midtsundstad, J.H. (Under utgivelse). The School Organisation’s Limits to Inclusion - from comparison to change. The International Journal of Inclusive Education. Mæhlum, S. et al (2004). Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Anbefalinger. Oslo: Social- og Helsedirektoratet 06/2004 Nordlandsforskning (2015) Det handler om samhandling! Kartlegging av kompetanse og tilbud om aktivitet og deltakelse innen habilitering for barn og unge i kommuner og i spesialisthelsetjenesten Norges offentlige utredninger (2001). Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo. NOU 2001: 22. Nyquist, A. (2012). Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysiske aktivitet - en multimetodestudie i en habiliteringskontekst. Oslo: Norgen Idretshøgskole Ot.prp. nr. 44 (2007 – 2008). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ramian, K. (2012) Case studiet i praksis. København: Hans Reitzels Forlag Sosial- og helsedirektoratet (2003) ICF. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Kort version. Sosial- og helsedirektoratet Standal, Ø., Kissow, A. & Morisbak, I. (2007) Adapted Physical Activity and Rehabilitation. A Scandinavian Perspective. Revista da Sobama Dezembro 2007, vol. 12 n.l. Supplemento pp. 125 129. Stortingsmelding nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring s.10. Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen God Helse – Felles Ansvar. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse, 2013 Strategidokumentet Sundhedsstyrelsen (2011). Fysisk aktivitet - håndbog om forebyggelse og behandling. København: Sundhedsstyrelsen. Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, 2014. Veileder til Forskrift nr. 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten kap. 4. Nettsider http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om- rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne). Sosial- og helsedepartementet 1998, Helse 040013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/19981999/stmeld 1998-99-.html?id=431037. .