Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Undervisning

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har 5 faste heltidsstillinger, 3 deltidsstillinger og en stipendiatstilling (3år/2015 - 2018). I 2017 har teamets undervisningsfokus vært på grunnutdanning og videreutdanning. I arbeid med habilitering av barn og unge, kreves økt oppmerksomhet rundt aktivitets- og deltakelsesaspektet. Det legges i dag for lite vekt på effektive tiltak som skal få barn og unge med funksjonsnedsettelse ut av habilitering/rehabilitering og over i aktive og selvstendige liv. Det er stor mangel på kompetanse på området som gjelder aktivitet og deltakelse (Rambøll 2014). Det er også lite kompetanse på å se - og å gjøre noe med mulighetene som ligger i koblingen mellom skole/helse og fritidsarenaen. Gjennom prosjektet "Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter" i grunnutdanningene til profesjonsstudiene, har kompetansetjenesten, i samarbeid med Nord Universitet/Profesjonshøgskolen gjennomført et felles pilotprosjekt som omfatter undervisningsopplegg, med ovennevnte tema. Prosjektet har hatt - og har som mål å styrke profesjonenes vilje og evne til å jobbe tverrfaglig. Vi har i dag fellesundervisning som omfatter både studenter fra sykepleie, - grunnskolelærer, -sosionom, - barnevernspedagog - og barnehagelærerutdanningen. Vi jobber fortsatt med å implementere dette tilbudet ved vernepleierutdanningen UiT, Campus Harstad, og profesjonsutdanningene ved NTNU, HiOA og Høgskolen i Sogndal. Vi har i tillegg til dette, brukt betydelige ressurser i løpet av 2017, på å utvikle opplæringsprogramet "Helt innafor og sammen med andre", som er et 3 - årig opplærings- og innovasjonsprogram med mål å styrke, effektivisere og videreutvikle kommunenes støttekontakttjeneste og tilrettelegging av aktiviteter, fritid og kultur overfor enkeltpersoner gjennom tilbud innenfor oppvekst, kultur, helse og omsorg. Målgruppen er ansatte som arbeider innenfor oppvekst, kultur, helse og omsorg i kommuner, spesialisthelsetjenesten og frivillig sektor, men også frivillige og representanter fra de kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede, eldreråd, brukerorganisasjoner og frivillig sektor. Opplæringen og innovasjonen skal gi økt forståelse om samspillet mellom kultur- og fritidsaktiviteter og helse og trivsel (Sosial- og helsedepartementet 2001, Helse- og omsorgsdepartementet 2006 og 2013). Opplæringsprogrammet er kompetansegivende (15stp) og er det eneste av sitt slag i Norge. Nåværende samarbeidspartnere: Høgskolen i sørøst Norge Senter for omsorgsforskning Sør KS-Nordland Nordland fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland Programmet gjennomføres i førsteomgang som en pilot i Nordland, mens vi tar sikte på å kunne tilby det til resten av fylkene i løpet av neste 5 års periode.

Klinisk aktivitet

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har ikke klinisk aktivitet

Formidling

Kompetansetjenestens teammedlemmer har videre deltatt på følgende: Seminar: 04.05.2017: Fagdag for nasjonale tjenester i Helse Nord. Helse Nord & Helsedirektoratet, Tromsø 11.-13. oktober 2017: FAF - seminaret (NIH) på Beitostølen - Om Fysisk aktivitet og funksjonshemming Konferanser: 02.03.2017. Forskningsrådets kunnskapsgrunnlagskonferanse 2. mars 2017 30.03.2017. Oppvekstkonferansen 2017: Parallellsamfunnet - er det oss? 06.04.2017. Workshop om videreutvikling av tilgjengelighetsappen "Moveasy" - og om utviklingen av kompetansedelingsplattformen Funkipedia - deling av beste praksis 25.04.2017 Møte Trondheim kommune om prosjekt "Full deltakelse for alle" Camilla Trud Nereid, Kommunaldirektør for Oppvekst og utdanning) i forbindelse med prosjektutvikling 25.04.2017 Møte med NTNU professor Aslak Steinsbakk, angående "Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter inn i grunnutdanningene til profesjonsstudiene" Steinsbakk er ansvarlig for TverrSam - felles undervisning for alle 3 års studenter fra 9 ulike medisin, helse- og sosialfagutdanninger: Medisin, bioingeniør, audiograf, ergoterapi, fysioterapi, radiograf, sykepleie, sosionom, og vernepleie 10.05.2017 Konferanse i regi av ressurssenter for hjerterehabilitering, Feiring klinikken 19.05.2017 Møte i Referansegruppen for forskningsprosjektet GULF (Growing up and looking forward) HiOA 07.06.2017 Kjønn i forskning på funksjonshemming. Bufdir. Oslo 26.06.2017 Møte om "Uterehabilitering", med Annette Bishoff , Høgskolen i Sørøst-Norge (Instituttleder Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving Campus Bø). 14 - 15.09.17 Rehabiliteringskonferansen 2017 - Rehabilitering i bevegelse, Sandefjord 18 - 20.09.17 INKO 2017 - Inkluderingskompetanse, Gardermoen 29.09.2017. Møte om "Aktivitetsstien". Høgskolen i Innlandet og Helsedirektoratet (HDIR) inviterte til et møte om utvikling av en nasjonal nettportal for å fremme bevegelsesglede. På oppdrag fra HDIR skal Høgskolen i Innlandet samle gode krefter til en felles dugnad for å skape aktivitet for folk i alle livets faser. 15 - 16.10.2017 Nasjonal konferanse om brukermedvirkning i forskning på Lillehammer, 30 - 31.10.2017. Barne - og ungdomskonferansen 2017 - Buf.dir. Bodø 09.11.22017. Gal mii birget / Nog klarar vi oss - om levnadsförhållanden för samer med funktionsnedsättelser. Et samarbeid med Nordens Velferdscenter og prosjekt Samiske barn og unge med funksjonsnedsettelse. (Jakob & Tove) 12.11.2017. Møte Folkehelsealliansen, Nordland 28.11.2017 Arbeidshelse og fysisk aktivitet, Hdir, Oslo 04.12.2017. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, Vi vil, men hva må til? Om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage og om overgangen fra barnehage og grunnskolen v/ Jorunn Midtsundstad, UiA/Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Markering av FNs internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 07.12.2017. Årskonferanse for Nasjonale Tjenester, Helsedirektoratet På bakgrunn av frokostmøte med tema: "Perspektiver på brukermedvirkning - ved tildeling og bruk av aktivitetshjelpemidler" ble det publisert to artikler i Handikapnytt (en det elektroniske utgaven og en i den trykte). Begge artiklene er skrevet av Ivar Kvistum i Handikapnytt: *"Aktivitetshjelpemidler får folk til å føle seg sterke og friske" (https://www.handikapnytt.no/aktivitetshjelpemidler-far-folk-til-a-fole-seg-sterke-og- friske/) *"Lite kunnskap om viktig utstyr" På bakgrunn av Anders Midtsundstads intervju av Svein Bergum, ble følgende artikkel skrevet "Velferdsteknologi på kultur - og fritidsarenaen - hva er det? - http://www.fritidforalle.no/velferdsteknologi-paa-kultur-og-fritidsarenaen-hva-er-det.6036949-359971.html Bokserien "Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter" - er et viktig formidlingsbidrag for Kompetansetjenesten Gjennom bokserien tar tjenesten ansvar for å løfte kunnskaps- og kompetansenivået nasjonalt til et slikt nivå at brukere, pårørende, tjenesteytere, politikere og forskere, har den kunnskapen som er nødvendig for å realisere likeverdige muligheter og deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Kompetansetjenesten bidrar til dette bl.a. gjennom forskning, kunnskapsutvikling, fagutvikling og metodeutvikling, men også gjennom å samle kunnskap i et samarbeid med fagpersoner i forsknings- og praksisfeltet i fagbøker. I 2017 ble bok nr. 4 gitt ut av Fagbokforlaget med Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad som redaktører. Den har tittelen: Aktiv omsorg - samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel. Aktiv omsorg er et satsingsområde for omsorgssektoren. En aktiv omsorg innebærer økt satsing på kultur og fritidsaktiviteter, hverdagsrehabilitering og på aktiv mobilisering av sosiale nettverk. Bok nr. 5 ble også sluttført i 2017 - men gitt ut i januar 2018. Også den gitt ut av Fagbokforlaget og med Kristjana Kristjanson, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad som redaktører. Denne fikk tittelen: Fritid sammen med andre. Tilrettelagte fritidstjenester i endring. Fritid sammen med andre, handler om hvordan man kan støtte barn, ungdom og voksne med ulike utfordringer til deltakelse i selvvalgte fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap. Feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse er i utvikling. I løpet av de siste 10 årene har metoden Fritid med Bistand (FmB) og andre nye tilnærminger blitt tatt i bruk. Forfatterne i boken presenterer erfaringer fra prosjekter og tiltak med utgangspunkt i slike metoder, og viser hvordan man i praksis kan tilrettelegge fritidstjenester, ofte ved et samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. I tilrettelagte fritidstjenester er målet at brukere skal kunne realisere egne ønsker, behov og drømmer. Kartlegging av ressurser og muligheter, motivasjon, læring, medvirkning og nettverksbygging sammen med brukerne er derfor sentrale temaer i boken. Bokserien omfatter ytterligere 5 fagbøker som vil bli gitt ut i perioden 2018 - 2020.

Kvalitetsverktøy

• Forprosjekt/utviklingsarbeid knyttet til utviklingen av Nasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer for målgruppen., 2017, Nasjonal retningslinje
• Forprosjekt/utviklingsarbeid knyttet til utvikling av et Kvalitetsmålingssystem. Skal være sluttført innen juni 2018, 2017, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
• Plan for Kompetanseutvikling og Kompetansespredning. Oppdatert i 2018 med tiltaksplan, 2015, Kompetansespredningsplan
• Utarbeidet tiltaksplan til Plan for Kompetanseutvikling og Kompetansespredning for kompetansetjenesten., 2017, Kompetansespredningsplan

KVALITETSVERKTØY Kompetansetjenestens kvalitetsarbeid foregår for en stor grad gjennom bevisstgjøring, - samhandlings - og samskapingsprosesser med brukere/brukerorganisasjoner, kommuner, helseforetak, behandlingsinstitusjoner (i all hovedsak VHSS, BHSS, RKHS, Frambu m.m.). Dette arbeidet er i all hovedsak organisert som prosjektarbeid. Hvert prosjekt har sine mål som er forankret i Kompetansetjenestens resultatmål. Den informasjonen vi deler her, er knyttet til ulike prosjekter som er ment å lede oss frem til kvalitetsverktøy og som sammen vil kunne bidra til at vi genererer den kunnskapen vi trenger for å kunne nå resultatmålene våre. De prosjektene vi har samlet oss om i kompetansetjenesten i 2017 - vil fortsette i 2018. De er alle forankret i de oppgavene som skisseres i områdene for resultatmål i veileder til forskrift nr. 1706 av 17 desember 2010,& 4 - 6 Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester. Innenfor rammene av disse, har vi lagt spesielt vekt på å stimulere til økt - og god samhandling mellom de involverte parter i et behandlings - og tilretteleggingsforløp for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Kompetansetjenesten har for å få dette til, initiert prosjekter som kan gi oss verktøy til å: *overvåke og følge opp behandlingsresultater *ta forskningserfaringer i bruk som virkemiddel til å utvikle gode verktøy for å fremme aktivitet og deltakelse på alle arenaer hvor det er naturlig at barn og unge med f funksjonsnedsettelser får hente ut sine personlige potensialer. *bygge opp - og spre kunnskap og kompetanse og gjennom det implementere ny kunnskap basert på godt utviklede nasjonale retningslinjer, for hvordan gode tiltak og erfaringsbasert kunnskap kan tas i bruk i tverrsektorielle samhandlingsprosesser. Det å tilrettelegge for deltakelse i fritidsaktiviteter og annen samfunnsaktiv virksomhet, søkes gitt samme prioritet som tradisjonelle habiliterings - og rehabiliteringstilbud. Vi har samarbeidet med kommuner og på tvers av forvaltningsnivå med følgende prosjekter i 2017: BRUKERKVALITETSPROSJEKTER Denne kunnskapen og kompetansen skal kunne spres til alle helseregioner slik at vi får skapt faglige nettverk som kan videreføre dette arbeidet BRUKERKVALITET 1. Kvalitetsmålingssystem/kvalitetsregister. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, har som oppdrag å arbeide for utvikling og tilrettelegging av tilpasset fysisk aktivitet, slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan oppnå deltakelse av så vel fysisk som sosial karakter. Vi forplikter oss til å utvikle målemetoder for å måle effekt av tiltak på ulike nivå innenfor helsetjenesten. For å kunne bidra til utvikling og heving av kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings og behandlingsforløpet for en bruker, søker kompetansetjenesten etablere et system for å kunne overvåke behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde. Dette kan gjøres ved for eksempel å etablere et brukerrelatert kvalitesmålingssystem som bidrar til å få innsikt i livskvaliteten for barn og unge med funksjonsnedsettelser, hvilke tiltak som bør iverksettes for å heve kvaliteten på de tiltak som iverksettes - og hvilken effekt de tiltak som blir iverksatt kan få. Kvalitetsmålingssystemet som skal utvikles bør være bygd på ICF regelverket (WHO´s Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse). Et slikt system er ikke blitt utviklet tidligere for vår målgruppe, og må derfor utvikles fra bunnen av. Vi startet denne prosessen høsten 2016 - og den har vært krevende, fordi vi er avhengig assistanse fra et bredt spekter av brukere/foresatte, tjenesteytere i kommunene, fagfolk fra spesialisthelsetjenesten og fra fagmiljøene knyttet til nasjonale helseregistre. Sensommeren 2016 startet kompetansetjenesten et forprosjektet, finansielt støttet av Helse Nord, som har som mål å utrede, avklare, strukturere og evt. utvikle og søke om å få etablert en modell for et nasjonalt helse - og kvalitetsregister/kvalitetsmålingssystem som kan testes ut for målgruppen barn, unge - og unge voksne. Vi ønsker å være ferdig med dette utredningsarbeidet innen utgangen av tredje kvartal 2018. Forprosjektet skulle gjennomføres som et prosessbasert arbeid med aktuelle samarbeidsaktører fra Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Helsedirektoratet, Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet, Regionale Habiliteringstjenester, FFO/Unge funksjonshemmede, SINTEF, representanter for helsesportssentrene og evt. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse. Sammen skal disse instansene eventuelt utvikle et hovedprosjekt som har som mål å søke om å planlegge, søke godkjenning/finansiere, etablere og starte opp et Helse - og kvalitetsregister knyttet til vår målgruppe. Denne prosessen ble kraftig forsinket av ulike bemanningsrelaterte årsaker. Prosessen har imidlertid gått normalt siden august 2017 og vi har nå en arbeidsgruppe sammensatt av fagfolk fra ulike kompetansemiljø og under etablering en utvidet Referansegruppe, som får i oppgave å diskutere de faglige og strategiske premissene for det videre arbeidet. Vi tar mål av oss til å komme frem til et indikator/registersystem som passer til de data vi trenger tilbakemelding på og om, fra barn, unge med funksjonsnedsettelser og deres foresatte. Informasjon fra eksisterende helse- og kvalitetsregistre som allerede er etablert, må også utnyttes. Informasjonen vi skal innhente, skal brukes til kvalitetsforbedringer i alle ledd i behandlingskjeden og være en kilde til kvalitetssikring og forskning. En avklaring av dette vil være avgjørende for å kunne oppfylle målsettingen om å bidra til bedre kvalitet og minske uønsket variasjon i helsetilbud, behandlingskvalitet, levekår og livskvalitet i hverdagen. Vi ser for oss at dette systemet/registret må hvile på to søyler. Den ene omfatter allerede eksisterende medisinske registre som vil inneholde strukturert informasjon fra hele behandlingsforløpet for vår målgruppe, knyttet til diagnostikk, behandling, oppfølging og resultat av behandling. Dette kan gi oss kunnskap om uberettiget variasjon og kvalitet i helsetjenesten. Den andre, som vi foreløpig har valgt å kalle det samfunnsrelaterte registret, vil kunne inneholde brukerbasert informasjon om likeverdige muligheter og reell deltakelse for barn, unge og unge voksne på ulike livsarenaer som hjem, barnehage, skole, fritid, samfunnsliv og arbeid, med informasjon om barn og unges funksjon basert på kvalitativt relaterte brukeropplevelses - og erfaringsdata (PROM/PREM), knyttet til aktivitet og deltakelse. Dette kvalitetsregisteret bør/må videre være en systematisering av forskbar informasjon og kunnskap om den enkelte funksjonshemmede opplevelse av delaktighet og aktivitet i hverdagen; skolen, i fritiden og som aktiv - og engasjert aktør i samfunnslivet. Vi har valgt å utvide kompetansetjenestens referansegruppe med brukere, fagfolk og forskere som bla. har spisskompetanse i ICF - regelverket. Denne referansegruppen vil fungere som faglig prosessarena og skal bidra til å bygge opp de kunnskapsbaserte faglige retningslinjer, forankret i kunnskapsbasert praksis, erfarings - og forskningsbaserte kunnskapen som er forankret i brukeres ønsker og behov. Referansegruppen skal videre bidra til å initiere faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre kvalitativt gode arbeidprosesser med målgruppen barn og unge med funksjonsnedsettelser lokalt. Viktige prinsipper: Brukerne skal kunne: *gi tilbakemelding om sine opplevelser og erfaringer i behandlings - og habiliterings/rehabiliteringsapparatet. *delta i planlegging og utforming av slike registre. Behandlende/ansvarshavende instans skal kunne: *rapportere virkning og resultater av gitt behandling Organisatorene og ansvarlige for gjennomføringen av kvalitetsmålingssystemet skal: *utvikle et system for kvalitetsmålinger fra brukere, i samarbeid med brukere m.fl. , *ta i bruk de data som fins i de ulike kvalitetsregistre som kan knyttes til denne målgruppen - og hente ut statistisk materiale på målgruppen i de registreringssystemene som allerede fins for å styrke kvalitetsarbeid i kommunene, *vurdere utnyttelse av e-teknologiske virkemidler (eks. en app) til bruk ved innsamling av data. *gjøre forskningen tilgjengelig og stimulere til ytterligere kunnskap gjennom vitenskapelige artikler og ulike nye forskningstilnærminger. KOMPETANSESPREDNING, - OPPLÆRING, - OG UNDERVISNING 2. Opplæringsprogrammet "Helt innafor og sammen med andre" skal i vår kontekst ha et utvidet fokus på samspillet mellom kultur- og fritidsaktiviteter, helse og trivsel, både på struktur, innhold og gjennomføring. I tillegg skal "Helt innafor og sammen med andre" følge opp målsettingene i NOU 2011:11 "Innovasjon i omsorg" og NOU 2016:17 "På lik linje" ved å tilføre kunnskap, kompetanse og styrke praksis. Opplæringsprogrammet bygger videre på erfaringene fra det nasjonale opplæringsprogrammet "Aktiv omsorg" (HiØN, Lorentzen 2017. Vi søker å få det finansiert via statlige midler til fordeling hos fylkesmennene. Pilotprosjektet starter vi med i Nordland. Programmet som er utviklet i 2017, skal gi opplæring og veiledning i metoder som bidrar til bedre tverretatlig samhandling og samskaping mellom aktører i tilknytning til koordinerende enhet generelt - og mellom anvendelse av kommunal støttekontakttjeneste i samhandling med frivillige organisasjoner spesielt. Dette er ment å skulle styrke, effektivisere og videreutvikle kommunenes støttekontakttjeneste gjennom tilbud innenfor oppvekst, kultur, helse og omsorg. Vi har valgt å legge spesiell vekt på brukermedvirkning og samarbeid med frivillige organisasjoner. Samhandlingen skal forsterkes rundt og sammen med enkeltpersoner som trenger støtte til å delta i selvvalgte fritidsaktiviteter. Opplæringen og veiledning skal også knyttes til tilbud og praksis i egen kommune. Med det menes tilegnelse av praktisk kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor med utgangspunkt i brukerens behov, forutsetninger, ønsker og drømmer. Målgruppen i opplæringsprogrammet er kommunale tjenesteytere som arbeider innenfor oppvekst, kultur, helse og omsorg, representanter fra de kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede, samt aktører som er engasjert i frivillig sektor. Opplæringen skal gi økt forståelse om samspillet mellom kultur- og fritidsaktiviteter og helse og trivsel (Sosial- og helsedepartementet 2001, Helse- og omsorgsdepartementet 2006 og 2013). Programmet skal faglig forankres i et samarbeid mellom Kompetansetjenesten, Høgskolen i Sørøst-Norge og Senter for omsorgsforskning Sør. 3. Bokserien "Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter" gjennomføres i et samarbeid med Fagbokforlaget. Målet er å utvikle 10 fagbøker i tidsrommet 2013 - 2019. Formålet med bokserien er å løfte kunnskaps- og kompetansenivået overfor vår målgruppe nasjonalt. Viser forøvrig til avsnitt AKTIVITET/Formidling 4. "Aktivitet deltakelse og likeverdige muligheter inn i grunnutdanningene til profesjonsstudiene". Kompetansetjenesten har i samarbeid med Nord Universitet har etablert og videreutviklet et felles undervisningsopplegg på grunnutdanningene til profesjonsstudiene med tema Aktivitet, deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge (personer) med funksjonsnedsettelse. Arbeidet med undervisningsopplegget ledes av en gruppe fagpersoner fra Nord Universitet og ansatte i Kompetansetjenesten. Pr. i dag er det fellesundervisning for studenter fra sykepleierutdanningen, grunnskolelærerutdanningen, sosionomutdanningen, barnevernutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Det er ønskelig at denne kompetanse finnes hos de ulike profesjoner som jobber med mennesker, spesielt på kommunalt nivå. Vi tenker oss at en slik undervisning må bli gitt på tvers av de ulike utdanningene og profesjonsgrensene. Viser forøvrig til informasjon i avsnittet AKTIVITET/Utdanning SAMHANDLINGS - OG SAMSKAPING MED KOMMUNER OG HELSEFORETAK 5. "Full deltakelse for alle - samhandling mellom offentlig og frivillig sektor" Kompetansetjenesten er i gang med et prosjekt hvor hovedmålsettingen er å styrke samhandling mellom offentlig og frivillig sektor knyttet til økt fritidsdeltakelse for alle, med spesiell vekt på tilrettelegging for barn, unge og unge voksne med nedsatt funksjonsevne. Statens overordnede mål med fritidsdeltakelsespolitikken har i lang tid vært deltakelse for alle. Og vekslende regjeringer har alle hatt mål om økt aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne. Nåværende regjering skal legge spesielt til rette for at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper (KUD 2015).Samhandling mellom offentlig og frivillig sektor om full deltakelse for alle, med spesiell vekt på tilrettelegging for barn, unge og unge voksne med nedsatt funksjonsevne, vil være en god samfunnsøkonomisk innvestering. Rapporten Barn i dag - i morgen voksen (2007) slår fast at vennskap og sosial omgang dannes ut fra nærhet til, og i fellesskap om, aktiviteter sammen med andre på samme alder. Det er viktig å få kontakt med andre barn, unge eller unge voksne for å ha noen å sammenligne seg med og for å få styrket egen identitet. Det må derfor finnes aktivitetstilbud hvor barn og unge med funksjonsnedsettelse kan delta sammen med andre. Målet er å bidra til å skape tilhørighet i vennekrets, prioritere inkluderende aktiviteter, ivareta sosiale relasjoner og å hindre at samfunnet bidrar til utestenging og diskriminering fra viktige arenaer (Sandstrand 2007). I søknadsprosessen og gjennomføring av prosjektet er det og vil være stort fokus på brukermedvirkning og brukerperspektivet. Brukere vil være delaktig i kontaktene mot mulige samarbeidspartnere og finansieringsaktører. Følgende kommuner/region er invitert inn i prosjektet: Trondheim kommune (ca. 187000 innbyggere) Lillehammer kommune (ca. 28.000 innbyggere) Nord Gudbrandsdalsregionen (Sel, Dovre, Lom, Lesja, Skjåk, Vågå kommuner (til sammen ca. 19.600 innbyggere) 6. Mønsterkommunenettverket - Ulikheter gir muligheter" "Mønsterkommunenettverket" inkluderer de fire kommunene som deltok i forprosjekt "Ulikheter gir muligheter", Askøy, Horten, Bodø og Stjørdal. Formåle er å skape en felles arena sammen med disse fire kommunene, hvor vi gjennom jevnlig direkte kontakt, kan dele kunnskap, skape felles utviklingsprosjekter og ikke minst drive innovasjon, forsknings og utviklingsarbeid til nytte for hele kommune Norge. Hovedmål: Styrke samhandlingen på fritidsfeltet " Innad i kommunen og innad i helseforetaket (HF), samt mellom kommune og HF " Mellom Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE) i kommuner og HF " Mellom KE og habiliteringstjenestene i kommuner og HF " Mellom KE, habiliteringstjenestene i kommunen, og frivillig sektor i kommunen Viktige medspillere her er pasient/bruker og pårørende, tjenesteytere i kommunen og i spesialisthelsetjenesten og ulike aktører i frivillig sektor (idrett og øvrig organisasjonsliv). Målgruppe: Barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kontekst/sammenheng: " KE i kommune og i HF " Elektronisk kommunikasjonsverktøy " Frivillig sektor - aktivitet og deltakelse 7."Lokalmiljømodellen" I prosjektet tar vi utgangspunkt i Lokalmiljømodellen (LMM), som ble utviklet på Beitostølen helsesportsenter (BHSS) i 1998. Dette er en vellykket og godt utprøvd modell for samhandling og kontinuitet innenfor habilitering og rehabilitering på tvers av faglige og administrative grenser. LMM skal bidra til utvikling av lokale tiltak og kompetanse, samt samhandlingsformer og metoder for å bedre oppfølgingen etter opphold i spesialisthelse-tjenesten. Formålet er å øke kvaliteten på tilbudet gjennom bedret kontakt med, og oppfølging av brukerne og fagmiljøet rundt brukerne i lokalsamfunnet gjennom hele behandlingsprosessen. Modellen slik den er blitt brukt på Beitostølen, bygger i dag på tre hovedvirkemidler: " barn og unge fra samme kommune (evt. nabokommuner) har opphold på helsesportsenteret samtidig. " fagfolk fra kommunen deltar under de tre siste dagene av oppholdet på helsesportsenteret. " et ambulerende fagteam fra BHSS besøker kommunen før (forbesøk og formøte) og etter (etterbesøk og ettermøte) oppholdet. I vårt videreutviklingsprosjekt vil det bli lagt vekt på å utvikle en samhandlingsmodell med sentrale aktører innen habilitering og rehabilitering i kommune (her inkluderes brukere, foresatte, Koordinerende enhet/KE i kommuner og helseforetak, oppvekst, - kultur, - fritidssektoren - og frivillig sektor), om gruppeopphold for barn og unge fra samme lokalmiljø. Habiliteringstjenesten eller kommunen setter selv sammen en gruppe barn/ungdommer som søker opphold sammen. Søknadene sendes samlet og vurderes samlet. Tanken bak prosjektet er å videreutvikle modellen, ved å evaluere erfaringene og utvikle en modell for breddebasert habilitering og rehabilitering som kan tas i bruk i alle kommuner og helseregioner i landet til beste for alle brukere.. 8."Fritid for alle" Knutepunktet Fritid for alle ble etablert i 2007. Prosjektet ble organisert med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening." For å gi tjenesten et mangfold oppfordret Helsedirektoratet alle landets kommuner til å styrke og videreutvikle sin lovpålagte støttekontakttjeneste. Knutepunktet Fritid for alle fikk oppgaven med å følge opp denne satsningen i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Sentralt i dette arbeidet har knutepunktansvarlig instans gitt opplæring, veiledning og støtte til kommunalt ansatte som har systematisk arbeidet for å videreutvikle tilbudet innenfor tre hovedløsninger: ■ Individuell støttekontakt ■ Deltakelse i en aktivitetsgruppe ■ Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon I 2013 ble knutepunktfunksjonen knyttet til denne kompetansetjenesten - som prosjekt. Kompetansetjenesten har arbeidet for at Knutepunktfunksjonen skulle integreres som fast strategisk resultatområdet i tjenesten. Dette arbeidet ble sluttført høsten 2017 - og Knutepunktfunksjonen for "Fritid for alle" er en del av Kompetansetjenestens - og spiller en sentral rolle i de utviklingsprosjektene kompetansetjenesten har lagt inn i strategiplan for 2018 - 2022. VELFERDSTEKNOLOGI 9.Prosjektet "Velferdsteknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier" Delprosjekt i "Ulikheter gir muligheter"/Mønsterkommunenettverket. Målet med dette forprosjektet, som gjennomføres i regi av Horten kommune i samarbeid med Kompetansetjenesten, har vært å identifisere og prøve ut tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan mestre, være fysisk aktive og aktivt deltakende i aktiviteter på fritiden. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habiliterings - og rehabiliteringsprosess. Dette arbeidet ble påbegynt sommeren 2017 - og skal sluttføres i juni 2018 - med en søknad om å få gjennomføre et hovedprosjekt over en 2 års periode hvor modeller utvikles, utprøves og evalueres, for så å kunne tilbys andre interessenter. 10. "Moveasy" Tilgjengelighetsappen "Moveasy" ble i 2015 utviklet ut fra forståelsen av at fysiske barrierer i samfunnet kan bidra til manglende reell likestilling og deltakelse, til isolasjon og passivisering. Prosjektet hadde som målsetning å bøte på dette gjennom å lage og tilgjengeliggjøre et verktøy for mobil og nettbrett, som vil kunne minske barrierene og bidra positivt til aktivisering og sosialisering, for alle som måtte hensynta fysisk tilgjengelighet når de ferdes i samfunnet. Ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi, ville man kunne nå bredt ut, ettersom dette er teknologi som de fleste allerede benytter daglig. Appen skulle være gratis tilgjengelig, både for Apple og Android. Innholdet i "Moveasy" skulle også være 100% brukergenerert. Det var brukernes egne opplevelser av tilgjengelighet som skulle registreres. Det betydde at dersom vi skal nå våre mål og intensjoner for "Moveasy" og den betydningen vi mente den kan ha for mange med funksjonsnedsettelser, så måtte vi nå frem til fremtidens aktive brukere av den. Disse måtte vi samle i et brukernettverk. Dette arbeider vi med fremdeles. Det er en langvarig og komplisert prosess. Vi søker nå å ta det med oss konseptet videre sammen med to (eller flere) brukerorganisasjoner. De digitale endringene skjedde så raskt, at vi også ble nødt til å arbeide med å utvikle Moveasy videre i en versjon 2.0. For å komme videre må vi sammen med samarbeidsaktørene våre søke om finansiell støtte gjennom innovasjonsmidler, for å kunne hente inn den kompetansen vi trenger for å bringe prosjektet videre.. 11."Funkipedia" Prosjekt under utvikling - og søkes etablert som en nettjeneste - http://www.funkipedia.no - for kunnskapsdeling for stort og smått relatert til dagliglivet som person med funksjonsnedsettelser. Konseptet er bygd på Wiki-Media og utformet som WikiHow. Funkipedia skal bli den selvsagte plattformen for å dele erfaringer, innsikt og praktiske tips og råd for alle som har interesser og kunnskap om og i funksjonshemmedefeltet. Bidragsyterne skal motiveres av å dele egne erfaringer og lære av andres. "Funkipedia" skal også være 100% brukergenerert . Også her vil vi trenge finansiell støtte gjennom innovasjonsmidler. 12."DELTA 2022" Den nasjonale kompetansetjenesten for barn og unge med funksjonsnedsettelser og de tre rehabiliteringsinstitusjonene, Beitostølen helsesportsenter (BHSS), Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter (RKHR) og Valnesfjord Helsesportsenter (VHSS), er alle i en fase hvor det er nødvendig å dokumentere og befeste sin rolle i en nasjonal satsing på økt kvalitet og koordinering av tjenester innenfor (re)habiliteringsområdet. Vi har siden 2016 arbeidet sammen for å avdekke mulig betydning og effekt av re/habilitering med tilpasset fysisk aktivitet og tilpassede aktivitetshjelpemidler som hovedvirkemidler, for å skape skreddersøm i et felt med større mangfold, for å utvikle og videreformidle den unike tverrfaglige kompetanse, for styrke re/habiltiering - og læringstiltak som har medvirkning, samhandling og ny teknologi som plattform og for å utvikle beste praksis - gjennom det bærende prinsipp FOU tur/retur. Prosjektet omfatter 5 ulike arbeidspakker: Arbeidspakke 1: Prosjektledelse, administrasjon, formidling og samhandling Arbeidspakke 2: Forskning og utvikling av metode og verktøy, legge til rette for langtidsoppfølging og effektstudier. Arbeidspakke 3: E-helse & teknologi, utvikling & innovasjon i anvendelse Arbeidspakke 4: Aktivitetshjelpemidler - utvikling/innovasjon. Arbeidspakke 5: Konsept & tjenesteutvikling - henimot nye tider. Innunder arbeidspakke knytter vi også erfaringene fra den forskningen som genereres av Phd prosjektet "Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse" - m/stipendiat Svein Bergem. Også dette er fullfinansiert av SSM. Dette arbeidet har pågått i hele 2017. BRUKERMEDVIRKNINGSFORSKNING 13.Treffpunkt 10 Treffpunkt 10 har som formål bidra til at målgruppen barn, unge og unge voksne med langvarige sykdomsforløp, får styrket livskvalitet og opplevelse av sammenheng i hverdagen. Nasjonal kompetansetjeneste arbeider sammen med Valnesfjord helsesportssenter, Nevromuskulært Kompetansesenter UNN og Frambu Senter for sjeldne diagnoser, med å få finansiert et langsiktig utviklings-, lærings-, og aktivitetsmiljøprosjekt for unge gutter med progredierende nevromuskulære diagnoser. I prosjektbeskrivelsen som vi sluttførte våren 2017, hadde vi fokus på å arbeide sammen for å skape et tilbud for en gruppe fra barnealder opp til voksenalder og se hva ulike typer aktivitet og deltakelse kan gi av økt mestring. Vi mener at det å treffe andre med samme diagnose og gjøre ting sammen er særlig viktig for de som sjelden treffer noen med de samme daglige utfordringene og som tilbringer mye tid alene sammen med familien, utenfor sosiale vennemiljøer. Forberedelse til voksenlivet må begynne tidlig for barn med ekstra utfordringer. Det å oppleve at en mestrer situasjoner som kan være krevende, er viktig fra barnealder. Vårt mål var derfor å legge til rette for at denne gruppen skal kunne samles to ganger årlig på Valnesfjord Helsesportssenter (evt. også på BHSS) over en periode på i første omgang 5 år, med mulighet til forlengelse. I løpet av oppholdene skal de deltakende barna og ungdommene få tilbud om fysisk aktivitet innenfor de rammene sykdommen setter. I tillegg skal vi legge til rette for delaktighet i ulike former for daglig sosial aktivitet og individ- og gruppeveiledningsaktiviteter. Opplegget skal fra gang til gang avklares og avtales i samarbeid med de unge selv - og sist men ikke minst er det meningen at vi skal etablere et kvalitativt basert følgeforskningsopplegg for gruppen og deres foresatte. Dette vil gi oss unike og viktige erfaringer i arbeidet med å bedre kvaliteten i arbeidet med å øke livskvaliteten til så vel barna som deres foresatte, som vil komme også andre med tilsvarende funksjonsnedsettelser til gode. Vår søknad til REK regional etisk komite ble avslått - men vi ble bedt om å gjøre noen tilpasninger og søke igjen i 2018. 14.Aktive seniornettverk - 3 årig samarbeidsprosjekt med Vennesla frivilligsentral, Vennesla kommune og Senter for omsorgsforskning, sør. Prosjektet er støttet av Helsedirektoratet. Vi utvikler en metode som retter seg mot; hjemmeboende seniorer, mennesker med nedsatt funksjonsevne, langtidssyke og personer i en livssituasjon som hindrer opprettholdelse av nettverk. Hensikten er å: forebygge ensomhet og inaktivitet, fokusere på funksjon og opprettholdelse av funksjon, støtte til å opprettholde og etablere sosiale nettverk. Vårt bidrag har vært å utvikle en metode for kartlegging av behov for personen det gjelder, kartlegge hva som må til for at frivillige og kommunen kan samarbeide og formidle våre funn ved å utvikle nettsiden: Aktivesammen.no http://www.aktivesammen.no/. Denne metoden vil også kunne benyttes i forhold til målgruppa barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette prosjektet har pågått i hele 2017. 15.Drop-In & School-In Drop-In er en metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle slik at man kan endre arbeidsgrunnlaget fra bekymringsfullt til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Den er utviklet teoretisk i Jorunn Midtsundstad doktoravhandling og praktisk i tre ulike kontekster, profesjoner og sammen med ulike elever Metodens begreper: o Mening: Sosialt, faglig, tid/regler o Sammenligning: Øve opp elevrollen - se etter andre o Rollebevissthet: Bli bevisst på hva som forventes av elevrollen på egen skole o Selvforståelse: Oppmerksomhet på egen rolle og innflytelse på andre o Forventninger: Utvikle forståelse for forventninger og øve på å mestre dem o Forandring: Fokusere på forandringen som skal oppnås (Luhmann 2000, Festinger 1954, Watzlawick 1996). Viser til hjemmesiden Modellen har vært under gjennomgang/evaluering i 2017. School-In - Inkludering på organisasjonsnivå (2017-2020). Et innovasjonsforskningsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd, Universitetet i Agder og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og Unge med funksjonsnedsettelser. https://www.vennesla.kommune.no/school-in.426197.no.html. Skoler i fem kommunene: Lillesand, Iveland, Songdalen, Søgne og Vennesla deltar i prosjektet. I 2020 vil forskningsfunn og erfaringer bli implementert i alle de fem kommunenes skoler. Et forskningsteam bestående av seks forskere fra Nasjonal kompetansetjeneste og UiA arbeider sammen med 14 skoler for å finne ut hva som må til for å få til inkludering på systemnivå. Prosjektet har pågått i hele 2017. 16.Arctivity Arctivity er et årlig sommerarrangement for personer med fysiske funksjonsnedsettelser. Arrangementet karakteriseres som en "Barmarksutgave av Ridderuka på Beitostølen og parautgave av Extremsportveka på Voss". Arctivty er et samarbeidsprosjekt mellom Valnesfjord Helsesportssenter, Norges Idrettsforbund, Nordland Fylkeskommune og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det første arrangementet, som var en pilot ble arrangert i 2015, mens det ble gjennomført en fullblods camp i 2016 og 2017. Kompetansetjenesten har påtatt seg ansvaret for å evaluere arrangementet og skrive rapport - og fagartikkel om erfaringene. Dette arbeidet ble påbegynt i 2015 - og sluttføres i 2018. 17.Tur & treningskompis Tilbudet Tur- og Treningskompis har hatt som hovedmål har å tilby personer fra lokale idretts - og friluftsmiljøer tar på seg støttekontaktoppgaver for mennesker med funksjonsnedsettelser - og da særskilt barn, unge og unge voksne som mangler aktivitets - og deltakelsestilbud i nærmiljøet. Tur - og treningskompisene får kompetansetilbud via spesielt designede tur - og treningskurs i regi av Nordland Idrettskrets og Forum for natur og friluftsliv Nordland. Denne kompetansen tilbys personer med funksjonsnedsettelser for å gi dem en opplevelse av sosial deltakelse og mestring gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv. Tilbudet har vært initiert, utviklet og testet ut i et samarbeid mellom 15 kommuner i Nordland, deres støttekontakts-tilbud og det lokale idretts - og friluftsmiljø. I overkant av 150 personer har deltatt på kursene og en rekke av disse har også tatt oppfølgingskurs over en periode på 2 år. Kursdeltakere har vært deltakere fra idrett og friluftslivsorganisasjoner og kommunalt ansatte med oppgaver knyttet til funksjonshemmede. Nasjonal kompetansetjeneste ser på tiltaket som et epokegjørende stykke utviklingsarbeid som vil kunne være forbilde for kommuner, idretts - og friluftsorganisasjoner over det ganske land. Av den grunn tilbød kompetansetjenesten i 2016 å evaluere tiltaket - og regner med å ha ferdig en evalueringsrapport i løpet av våren 2018. Vi vil da sammen med NIK og FNF Nordland søke å informere og overføre erfaringene til kommuner og idretts - og friluftsorganisasjoner i landet for øvrig, slik at Tur - og treningskompiskursene - og kompetansene kan bli et mål for alle kommunene å tilegne seg., med tanke på å bygge opp kvalitativt gode kompetansemiljø på Trur - og treningskompis aktivitet i hele kommune Norge. Vi ser også på mulighetene for å integrere deler av kurspakken i Opplæringsprogrammet "Helt innafor og sammen med andre" (pkt. 2 i dette kap.).