Loader

Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker

Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om optimalisert spiseutvikling hos barn med spisevansker. Formålet med den nasjonale kompetansetjenesten er å bidra til at barn med spisevansker får et godt tverrfaglig tilbud om utredning og tilrettelegging. Tjenesten retter seg mot både helsepersonell og andre faggrupper som jobber med habilitering av barn i primær- og spesialisthelsetjenesten, brukere og pårørende. Tjenesten har som mål å bygge opp kompetanse i alle helseregioner slik at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt. Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Oppgaver og resultat
Hovedmålet for Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker er å sikre at alle barn med spise- og ernæringsvansker i Norge får et tverrfaglig tilbud for å sikre god ernæring samtidig som spiseutviklingen ivaretas. Fortsatt mangler barn med spisevansker et godt lokalt tilbud mange steder i landet. •Bygge opp og formidle kompetanse. I løpet av 2015 er det startet opp flere nye spiseteam (Finnmarkssykehuset/Hammerfest, Sykehuset Innlandet/Lillehammer, ved BUPA+barneavdeling/Stavanger universitetssykehus og ved BUP + barneavdeling/Vestre Viken er under etablering). Vi har vært i kontakt med nye spiseteam og diskutert arbeidsformer. Vi har besøkt andre spiseteam som har ønsket veiledning, og vi har hatt besøk/hospitering fra lokale spiseteam. Dette er en viktig del av kompetanseoverføring. •Delta i forskning og etablering av forskernettverk. Kompetansetjenesten er involvert i to forskningsprosjekter; ett i egen region og ett i annen region, som tidligere beskrevet. Vi har også oversatt EDACS (Eating and Drinking Ability Classification System), et klassifiseringsverktøy av spisevansker hos barn spesielt beregnet på barn med cerebral parese. Dette vil bli tatt inn i CP-registeret (CPRN). Vi vil gjennomføre en pilot i samarbeid med habiliteringstjenester for inkludering av verktøyet i CPOP. Dataene vil danne grunnlag for videre forskning. Forskningsnettverket Norsk akademi for habiliteringsforskning er et landsdekkende forskningsnettverk for habiliteringsforksning for både barn, unge og voksne. Akademiet arrangerte i 2015 en konferanse i Bodø. Representant fra Kompetansetjenesten sitter i arbeidsgruppen for nettverket, og Helse Sør-Øst har overtatt ledelsen av nettverket for 2016. •Bidra i relevant undervisning. I september arrangerte kompetansetjenesten den 4. Nordiske konferansen på fagfeltet med nordiske og internasjonalt anerkjente forskere og foredragsholdere (4th Nordic Conference on Feeding Difficulties in Children). Vi har holdt basiskurs som ble video-overført til hele landet. Vi har holdt basiskurs for helsepersonell og andre faggrupper, og vi har deltatt i internundervisning ved OUS. Kompetansetjenesten har deltatt i tverrfaglig undervisning av masterstudenter i "klinisk ernæring" ved UiO. Studenter fra samme fagfelt har også hatt praksis ved Spise- og ernæringsteamet. Representanter fra kompetansetjenesten veileder to masterstudenter fra UiO innenfor samme fagfelt. •Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Kompetansetjenesten har bidratt med veiledning til andre spiseteam, vi har holdt kurs for helsepersonell og andre tjenesteytere, og vi har et godt samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi har bl.a. årlige møter med Knappenforeningen, og sitter i "ekspertpanelet" til Prematurforeningen. I 2015 bistod vi Knappenforeningen i skrivingen av boken "Spisevansker" som er beregnet på foreldre og pårørende, men er også aktuell for helsepersonell. •Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. Kompetansetjenesten erfarer at fortsatt har ikke alle helseforetak et tilbud til barn med spisevansker. Det er meldt tilbake til helseforetakene at alle barn med spisevansker må ha et tilbud lokalt, og dette har resultert i flere nyopprettede team. Dessverre har ikke alle fulgt anmodningen vår, og dette vil vi følge opp videre. Vi har i 2015 innhentet opplysninger fra alle barneavdelinger og habiliteringstjenester i landet, for å få en oversikt over hvilke tilbud som finnes. Opplysningene vil bli lagt ut på vår hjemmeside http://www.oslo-universitetssykehus.no/spise Kompetansetjenesten har en hjemmesiden som stadig er under oppgradering. •Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Kompetansetjenesten har gitt flere høringssvar, bl.a. til de nye retningslinjene for spedbarnsernæring. Referansegruppe er etablert med representanter fra alle helseregioner, fra kommunehelsetjenesten, universitet og brukerorganisasjoner.

Tjenesten har ikke utarbeidet spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde. Dette vil vi arbeide videre med i 2016. Det er tidligere utarbeidet en plan for kompetansespredning hvor en skulle ta region for region. Imidlertid har vi erfart at det kan være vanskelig å etablere et "mottakerapparat" lokalt, men dette arbeider vi videre med. I samråd med Referansegruppen har vi derfor valgt å prioritere utreise til nyetablerte team. Vi tar også mål av oss til å etablere et nasjonalt nettverk sammensatt av regionale representanter fra fagmiljøene som arbeider med spise- og ernæringsvansker hos barn, etter mønster fra Storbritannia (htpp://www. nsg-cfd.com) Regionale nettverksrepresentanter kan samarbeide med referansegruppen. Gjennom et slikt nettverks og samarbeide ser vi for oss at det vil være større mulighet for å øke kompetansen lokalt. Dette var også ett av temaene på den 4. Nordiske konferansen. Fortsatt er dette på planleggingsstadiet.

Kompetanseoppbygging og formidling av kunnskap: Kompetansetjenesten arrangerer kurs for helsepersonell og andre yrkesgrupper innenfor hjelpeapparatet. Vi reiser også ut til lokale team og veileder; både i forhold til arbeidsformer og i forhold til enkelt kasus. I tillegg inviteres alltid representanter fra lokalt hjelpeapparat med på utskrivningen når vi har barn inne til tverrfaglig vurdering. Dette tilbudet blir for sjeldent tatt i mot, og vi vil derfor i større grad bruke videooverføring til kompetansespredning. Forskning: Spisevansker hos barn er fortsatt et forskningssvakt felt, og det er viktig at forskningen styrkes. Kompetansetjenesten ønsker å bidra til dette. Kompetansetjenesten er engasjert i forskningsprosjekter ("Øsofagus-atresi , en oppfølgingsstudie", og "Effekt av PEG hos barn"), og deltar i forskningsnettverk. Vi har etablert kontakt med "National Steering Group for Childhood Feeding Disorders" som har som oppgave å fremme kunnskap om barn med spisevansker gjennom deling av forskningsresultater og utvikling av kliniske retningslinjer. Vi håper å kunne være å utvikle felles retningslinjer. Merverdi i forhold til pasientbehandling/behandlingskjeden: Fortsatt har ikke barn med spisevansker et godt tilbud i alle deler av landet. Det bør prioriteres at barn med spisevansker får rask hjelp lokalt. Vanskene kan ofte være lettere å avhjelpe i en tidlig fase. I mange tilfeller vil en ved tidlig intervenering også kunne unngå anleggelse av gastrostomi. Dette vil også være kostnadseffektivt. Kompetansetjenesten satte følgende mål for 2015: 1) Gjennomføre ny kartlegging av tilbudet til barn med Spise-og ernæringsvansker, inkludert hvor mye ressurser som blir brukt i forhold til denne pasientgruppen. Kartleggingen er gjennomført, og resultatene vil legges ut på hjemmesiden. 2) Arbeide videre med å få implementert registrering av spisevansker i CPRN, og etter hvert også i CPOP. I 2015 har vi oversatt EDACS, og dette skal inkluderes i CP-registerets oppfølgingsprogram. Dette kan bidra til å øke bevisstheten om spisevansker i habiliteringstjenestene, og gi forskningsdata. 3) Få fagområdet spisevansker hos barn inn i flere grunn- og videreutdanninger. Her har vi ikke lyktes. Vi har nylig hatt kontakt med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i Bergen, og håper et samarbeid her vil kunne gi resultater. 4) Fortsette arbeidet med modellutprøving i forhold til barn med selektive spisevansker. Dette arbeidet er videreført. 5) Arrangere Nordisk konferanse om barn med spisevansker. Konferansen ble holdt i Oslo i september 2015, med 150 deltakere fra alle de nordiske landene. 6) Arbeide videre med å etablere et nasjonalt nettverk. Vi arbeider videre med dette, som også var et tema på den Nordiske konferansen. 7) Delta i ovennevnte forskningsprosjekter. Vi har også hatt som mål å ta for oss region for region mtp kompetanseoverføring, men har erfart at "mottakerapparatet" har manglet flere steder. Vi har derfor, i samråd med referansegruppen, valgt å prioritere nyetablerte team. For 2016 har vi følgende delmål: 1) Utarbeide skriftlig materiale om tjenestens innhold og ansvarsområde. 2) Arbeide videre med implementering av EDACS i CPRN og CPOP, samt evaluere andre kartleggings- og utredningsverktøy. 3) Arbeide videre med å få fagområdet kunnskap om spiseutvikling og spisevansker hos barn inn i flere grunn- og videre-utdanninger. 4) Fortsette arbeidet med modellutprøving i forhold til barn med selektive spisevansker. 5) Delta i ovennevnte forskningsprosjekter. 6) Evaluere kompetansetjenestens virksomhet og brukertilfredshet. Mer langsiktige mål (innen 5 år) 1) Etablere et nasjonalt nettverk sammensatt av regionale representanter fra fagmiljøene som arbeider med spise- og ernæringsvansker hos barn. 2) Øke kunnskap om spisevansker innenfor Barne- og ungdomspsykiatrien. 3) Etablere årsrapport-register fra de lokale spiseteamene, for å få oversikt over deres virksomhet. 4) I samarbeid med lokale spiseteam komme frem til egnede evalueringsverktøy for behandlingsresultater og brukertilfredshet. 5) Utarbeide veileder for organisering og drift av tverrfaglige spise- og ernæringsteam.

Aktivitet

Undervisning

Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
19 timer
Egen region: Grunnutdanning av helsepersonell
8 timer
Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
11 timer
Utfyllende informasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker arrangerte i januar 2015 et internt seminar for alle som arbeider med barn med spisevansker på OUS, med spesielt fokus på barn innenfor autismespekteret (5 timer). Vi har også vært medarrangør for et seminar i Østfold (sammen med Habiliteringstjenesten i Østfold) om spisevansker hos barn med autisme (5 t). Videre har representant fra kompetansetjenesten og RASP (1 t, mai-15) om selektive spisevansker hos barn. I august arrangerte vi, i samarbeid med Frambu, et basiskurs om spisevansker hos barn. Målgruppen for kurset var helsearbeidere, ansatte i barnehage og skole, samt foreldre og pårørende. Kurset ble videooverført. Det deltok 219 deltakere på kurset, hvorav 39 deltakere fulgte kurset på Frambu og resten via videokonferanse til totalt 25 ulike studio. I september arrangerte den Nasjonale kompetansetjenesten en nordisk konferanse om barn med spisevansker. Vi hadde representanter fra Finland, Sverige, Danmark og Island med i arrangementskomiteen. Konferansen gikk over to dager, og hadde ca 150 deltakere fra alle de nordiske landene. Tema for konferansen var bl.a. nye diagnosekriterier i DSM-5 og ICD-11; spisevansker hos premature barn, betydning av ernæring for hjernens utvikling, og hvordan medisinsk ernæringsbehandling i nyfødt- og spedbarnsalder kan påvirke appetitt, spiseutvikling og senere sykdom. Videre ble tema som spisevansker og mistenkt foreldre-påførte spisevansker belyst. E-læring, "baby-lead weaning" og spisevegring var andre tema som ble belyst. Nylig avlagte PhD-grader ble også presentert. Stafettpinnen er nå overført til Island, som var med for første gang i 2015. Neste konferanse er planlagt til august 2017. Vår logoped deltar i nasjonalt dysfaginettverk, og på samlingen i desember holdt hun to innlegg. Nasjonal kompetansetjeneste har også deltatt i tverrfaglig undervisning av masterstudenter i klinisk ernæringsfysiologi. Tema har vært spiseutvikling og spisevansker hos barn.

Klinisk aktivitet

Utfyllende informasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker overlapper med Spise- og ernæringsteamet ved OUS. Spise- og enæringsteamet har utviklet en unik kompetanse når det gjelder behandling av barn med spisevansker, og får henvist barn fra hele landet. Fortsatt er tilbudet til denne pasientgruppen mangelfull i flere helseforetak, selv om flere spiseteam nå er under etablering. Dessverre ser vi også at spiseteam er blitt nedlagt ved enkelte helseforetak. Mange lokale Spiseteam opplever dette som en utfordrende pasientgruppe, og de henviser videre til oss for tverrfaglig vurdering og behandling. Flere spiseteam ser kun barn med nevrologisk betingede spisevansker. Andre grupper som prematurfødte barn og barn med medfødt hjertefeil, faller derfor utenfor disse teamenes målgruppe, og flere av disse barna blir henvist til Oslo Universitetssykehus for sine spise- og ernæringsvansker. Vi inviterer alltid representanter fra lokalt hjelpeapparat til å delta på utskriving mtp kompetanseoverføring og videre samarbeid. Videokonferanser er en annen overføringsmodell som vi har positive erfaringer med, og som vi ønsker å utvikle videre som samarbeidsform med lokale fagmiljø. De siste årene har vi utført en modellutprøving med gruppebehandling av barn med selektive spisevansker. I 2014 fikk en liten gruppe gutter med selektive spisevansker og deres foreldre et gruppetilbud i regi av Spise- og ernæringsteamet. Modellutprøvingen har fortsatt i 2015. Gjennom samtaler, lek og strukturerte aktiviteter nærmet vi oss guttenes forhold til mat og måltider. Psykolog, spesialpedagog og sykepleier var ansvarlige for gruppeaktivitetene, mens resten av fagteamet var tilgjengelige for foreldrene som møttes for likemannsarbeid. Gruppetilbudet fulgte en modifisert versjon av Mestringskatten som er et strukturert behandlingsopplegg, rettet mot behandling av angst. Vi har tilrettelagt det for angst mot nye matvarer. Mestringskatten er basert på kognitiv atferdsmodifikasjon. Foreldrene rapporterer positive endringer i guttenes forhold til mat og måltider etter tilbudet.

Formidling

Pasienter og pårørende - alle regioner
  • Basiskurs i samarbeid med Frambu. (Kurs).
Allmennheten - alle regioner
  • Innslag i Go'morgen Norge om "baby-lead weaning". (Intervjuer/oppslag i media).
  • Intervjuet av Dagbladet juli-15: "Slik får du barna til å spise sunt". (Intervjuer/oppslag i media).
  • Artikkel barn med spisevansker i A.magasinet 16.september 2015. (Intervjuer/oppslag i media).
  • Radiointervju NRK Hedmark og Oppland 16.juni 2015 og påfølgende nettoppslag. (Intervjuer/oppslag i media).
Utfyllende informasjon

Knappen-foreningen ga i 2015 ut boken "Spisevansker" (ISBN 978-82-303-2989-4). Nasjonal kompetansetjeneste stod for den faglige delen av denne boken. Følgende kapitler ble skrevet av Kompetansetjenesten: * Forutsetninger for at barn spiser * Spisevansker *Utredning av spise- og ernæringsvansker * Tiltak ved spise- og ernæringsvansker * Hvor kan man søke hjelp for spise- og ernæringsvansker Kapitlene ble skrevet av Helle Schiørbeck (psykologspesialist), Elna Thurmann-Nielsen (spesialpedagog), Malin Sinding (logoped), Kjersti Birketvedt (klinisk ernæringsfysiolog), Mia Unhjem (sykepleier), Ragnhild Gardsjord (sosionom) og Ingrid B. Helland (barnelege).Målgruppen er foreldre og pårørende, men boken kan også være aktuell for helsepersonell. Vi (Kjersti Birketvedt) har også skrevet et kapittel i den norske oversettelsen av boken "Barn som spiser for lite" (ISBN 9788282114554). Målgruppen er også her foreldre og pårørende. Helle Schiørbeck har skrevet en artikkel i ROSinfor 2/15 som omhandler barn med selektive spisevansker. Kompetansetjenesten har hatt utreise til spiseteam på Sørlandet sykehus (januar-15, 2 dager), til nyetablert spiseteam i Stavanger (februar-15; 3 representanter, 2 dager), til spiseteam i Bergen (september-15, 3 personer 1 dag) og vi har hatt besøk av nytt team fra Haugesund. Vi har hatt hospitanter fra flere spiseteam fra egen og andre regioner. Vi opplever at dette er en god måte å spre kompetanse på. Kompetansetjenesten har en egen nettside; http://www.oslo-universitetssykehus.no/spise. Her legges det bl.a. ut lenker til konferanser, aktueller artikler og til brosyjrer. Vi har også, i samarbeid med stomisykepleier ved Barnekirurgisk avdeling OUS, utarbeidet skriftlig informasjon for de som får anlagt gastrostomi. Den er gjort tilgjengelig i pdf format på vår nettside (http://www.oslo-universitetssykehus.no/Documents/Gastrostomibrosjyre.pdf), og trykket opp i papirversjon. Brosjyrene "Smelter på tungen" og "Matlyst" er blitt trykket opp i nytt opplag. Kompetansetjenesten har en egen nettside; http://www.oslo-universitetssykehus.no/spise. Her legges det bl.a. ut lenker til konferanser, aktuelle artikler og til brosjyrer.

Kvalitetsverktøy

Utfyllende informasjon

Kompetansetjenesten har ikke utviklet faglige retningslinjer eller veiledere. Det er heller ikke opprettet kvalitetsregistre. For å få en oversikt over hvilket tilbud barn med spisevansker har ved de forskjellige helseforetakene, gjorde vi i 2015 en ny undersøkelse av de tilbud barn med spisevansker har ved de forskjellige helseforetakene. Undersøkelsen var en quest-back, og alle landets barneavdelinger og habiliteringstjenester ble kontaktet. Selv om de fleste helseforetakene rapporterer at barn med spisevansker har et tilbud, er dette tilbudet varierende, og vi får stadig henvisninger til oss med begrunnelse at det mangler tilbud lokalt. Enkelte helseforetak har to spiseteam, og det er aktuelt å evaluere om det er en formålstjenlig modell å fordele fagkunnskap mellom sykehus og habilitering. Resultatene fra kartleggingen skal presenteres på vår nettside, og vil sammenliknes med resultatene fra en lignende kartlegging som ble gjennomført i 2013 (se rapport på nettsiden). Vi har pt ikke noen systematisk evaluering av kompetansetjenestens virksomhet. Det er ikke aktuelt med biobank for denne pasientgruppen.

Forskning

Vitenskapelige artikler

Utfyllende informasjon

Abstract innsendt til European Paediatric Surgeons' Association EUPSA 2015: EUPSA2015-1593 Impaired Growth and a High Prevalence of Dysphagia in 12-months Old Patients with Esopageal Atresia Audun Mikkelsen, Unn Ingen Møinichen, Kjersti Birketvedt, Lars Mørkrid, Hanneke IJsselstijn, Kristin Bjørnland og Ragnhild Emblem Følgende postere ble presentert på den Nordiske konferansen i september og på konferansen til Norsk Akademi for habiliteringsforskning i Bodø i oktober: "Mapping of multidisciplinary treatment options for feeding difficulties in Norwegian children– a preliminary survey anno 2015. Kjersti Birketvedt (clinical dietitian), Helle Schiørbeck (psychologist). Feeding and Nutrition team, The National Advisory Unit for Children with Feeding Disorders, Oslo University hospital – Rikshospitalet, Norway Parental satisfaction and feeback to the feeding team at The National Hospital (Rikshospitalet). Unhjem M and Schiørbeck H, Department of Pediatric Neuro-Rehabilitation, Oslo University Hospital The Coping Cat Program for Children with Anxiety as a Method of Group Intervention in Treatment of Selective Eating in Children - A Pilot Intervention Study. Schiørbeck H, Thurmann-Nielsen E and Unhjem M. Department of Pediatric Neuro-Rehabilitation, Oslo University Hospital.

Forskningsprosjekter

Effekt av PEG hos barn

Hilde Tang Hystad, Andre institusjoner

Prosjektperiode:
2014 - 2019
Deltakende helseregion:
HV HSØ
Øsofagusatresi, en oppfølgingsstudie

Audun Mikkelsen, Oslo universitetssykehus HF

Prosjektperiode:
2014 - 2018
Deltakende helseregion:
HSØ
Utfyllende informasjon

Kompetansetjenesten har etablert et samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog Hilde Hystad, UiB/Haukeland univesitetssykehus, som har et PhD-prosjekt på effekten av ernæring via gastrostomi hos barn som er født for tidlig. De senere årene er det i økende grad blitt vanlig å ernære barn med spise- og ernæringsvansker gjennom en tilgang til magesekken fra huden på magen (perkutan endoskopisk gastrostomi -PEG) hos barn som av forskjellige årsaker har ernæringsvansker. Metoden blir også brukt hos for tidlig fødte og andre barn som har utilfredsstillende vekst uten at de har en åpenbar kronisk sykdom som fører til ernæringsvansker. Det er ikke avklart om mangelfull vekst skyldes mangel på næring eller om det er lav veksthastighet som ligger bak vanskene i denne gruppen. Målet med studien er å undersøke om ernæring med gastrostomi gir bedre lengdevekst eller om det bare fører til økt vekt. Om, og eventuelt på hvilken måte, gastrostomi påvirker livskvaliteten for foreldrene og barna er også en problemstilling. Videre er man interessert i kunnskap om tilvenningen til vanlig spisemønster når man ønsker å avslutte ernæring gjennom gastrostomi. Studien vil omfatte barn rekruttert gjennom barneavdelingene i Norge og som har fått PEG i løpet av de siste 15-20 årene. Fra UiO/Barnekirurgisk avdeling, OUS, er det startet er PhD-prosjekt:" Øsofagusatresi, en oppfølginsstudie". Audun Mikkelsen er stipendiat, og dette er et prosjekt som vil se på forskjellige følgetilstander av øsofagus-atresi. Kompetansetjenesten deltar i prosjektet både i forhold til kartlegging av pasientenes eventuelle svelgvansker, og i kartlegging av spisevansker og ernæringsstatus. I den forbindelse har vi bidratt med en godkjent oversettelse av Montreal Childens Hospitals (MCH) Feeding Scale, som vi har prøvd ut i spiseteamet. Denne brukes i oppfølging av barnegruppen (0-2 år). I ungdomsgruppen (12-18 år), kartlegges spising/svelging, kosthold og ernæringsstatus ved hjelp av 4-dagers kostregistrering, blodprøver, måling av vekt- og høyde, strukturert intervju om spisevaner og spørreskjema om svelgvansker (modifisert EAT-10). Representanter fra Kompetansetjenesten deltar i prosjektgruppen og veileder en masterstudent i klinisk ernæring, UiO, som skriver masteroppgave basert på data i dette prosjektet ("Vekst og ernæringsstauts hos ungdom med øsofagusatresi"). Kompetansetjenesten veileder også en masterstudent i klinisk ernæring på prosjektet "Gastrostomi hos barn. En oppfølgingsstudie av vekst, spising og oppfølging". Kartleggingsverktøy for spisevansker ved CP: Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker har, sammen med CP-registeret, arbeidet for å få data om spisevansker hos barn med cerebral parese implementert i CP-registeret, og på sikt, i CP-oppfølgingsprogrammet (CPOP). I den forbindelse har vi oversatt et klassifikasjonsverktøy til norsk: Eating and Drinking Ability Classification System (EDACS). CP-registeret er et nasjonalt register, på samme måte om CPOP er et nasjonalt oppfølgingsprogram. EDACS er oversatt til norsk og tilbakeoversatt til engelsk. Vår versjon er nå til vurdering hos forfatterne. Forskningsnettverk: Kompetansetjenesten tok i 2010, sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering, bevegelse, initiativ til opprettelse av et landsdekkende nettverk for forskning innenfor barnehabilitering. Nettverket er nå utvidet til også å omfatte voksne. Representant fra Kompetansetjenesten sitter i arbeidsgruppen i nettverket. Nettverket kalles Norsk akademi for habiliteringsforskning og holder årlige konferanser. I 2015 ble konferansen holdt i Bodø og hadde ca 50 deltakere. Kompetansetjenesten er også med i et nylig startet nettverk: "Ernæring og habilitering" som utgår fra Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO.

Forankring

Rapporten er forelagt ledelsen ved Oslo universitetssykehus HF, ved Avdelingsleder Gunnar Åbyholm

Referansegruppen har i 2015 bestått av:
Espen Lien
Referansegruppens leder (HMN)
Anne Karoline Staff
Brukerrepresentant
Ingrid B. Helland
Representant for tjenesten
Ingrid Strand
Representant Helse Sør-Øst
Sissel Hotvedt
Representant Helse Nord
Stephen von Tetzchner
Universitetsrepresentant
Tonje Rød
Kommunal representant
Torunn Sundgot
Representant Helse Vest

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport