- Sørbye IK, Prevensjon og seksualitet blant unge med hjertesykdom, Landsforeningen for hjertesyke barn, 12.5. (Veiledning).
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse skal bygge opp og spre kompetanse om kvinners helse i et livsløpsperspektiv. Tjenesten retter seg mot helsetjenesten og befolkningen. Kjerneområder er årsaksforhold og behandling av sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel, samt kjønnsforskjeller i helse. Tjenesten driver forskning og deltar i utredning av kliniske problemstillinger og utarbeidelsen av faglige retningslinjer i samarbeid med aktuelle fagmiljøer i hele landet. Tjenesten tilbyr kurs og veiledning til helsepersonell i alle helseregioner.
Tjenesten har etablert faglige nettverk i helseregionene, og det er et mål at disse skal overta og videreføre kompetansetjenestens arbeid lokalt.
Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
Oppgaver og resultat
Vurdering av aktiviteten opp mot oppgavespekteret:
Mandatet til Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse er å øke kunnskapsgrunnlaget innen kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse. Tjenesten ble opprettet på bakgrunn av NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge. Utredningen konkluderte med at det er et behov for mer kunnskap om kjønnsforskjeller i utbredelse og forløp av sykdom samt biologiske forskjeller som kan forklare kjønnsforskjeller i helse. Ved opprettelsen av det Nasjonale kompetansesenteret for kvinnehelse i 2006 ble følgende presisert i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet: Kompetansesenteret "skal ha et særskilt fokus blant annet på sykdommer som primært rammer kvinner, herunder reproduktiv helse (ufrivillig barnløshet, kroniske underlivssmerter, underlivskreft, reproduktiv helse hos kvinner med medfødt hjertefeil mv), en fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg med særskilt fokus på livsstilssykdommer og innvandrerkvinners reproduktive helse, sykdommer som primært rammer kvinner (eks. fibromyalgi), lidelser der sykdomsforløpet kan være ulikt hos kvinner og menn, samt forebygging og behandling av hjerte-kar sykdommer hos kvinner". Helsedirektoratet anbefalte i 2006 at det bør være tjenestens oppgave å identifisere hvilke områder dette gjelder og å bygge opp kompetansen rundt dette.
Viser til direktoratets evaluering fra 2015 hvor det ble stilt spørsmål om tjenestens mandat. I evalueringen står det bl.a. at tjenesten ønsker å utvide mandatet til å omfatte en rekke tilstander. Videre bes det i evalueringens konklusjon, om at tjenesten forholder seg til sitt mandat. Tjenesten ønsker ikke å utvide sitt mandat, men å jobbe videre med det opprinnelige mandatet (se over), nemlig å skaffe mer kunnskap om det spesifikke området kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse, samt implementering av ny kunnskap. Tjenesten har en løpende kartlegging og diskusjon med aktuelle miljøer for å identifisere områder som vil profitere på mer kunnskap for å kunne gi bedre og mer målrettet behandling avhengig av kjønn. Avgrensning gjøres gjennom 5-årige strategiplaner ved å peke ut satsningsområder. For perioden 2014-18 er arbeidet konsentrert rundt hjerte- og karsykdom, eldre kvinners helse, og utvalgte områder innenfor reproduksjon.
Direktoratets evaluering fra 2015 reiser også bekymring for at tjenestens aktivitet «griper inn i svært mange fagområder som ivaretas av andre faglige nettverk og nasjonale tjenester, og at dette kan skape usikkerhet om hvem som besitter nasjonal fagkompetanse innenfor disse fagområdene». Tjenesten opplever ingen overlapp med andre faglige nettverk eller kompetansetjenester fordi Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse retter oppmerksomheten mot det kvinne- og kjønnsspesifikke aspektet ved de aktuelle sykdommer. Tjenesten har et fruktbart samarbeid med andre aktører i helsetjenesten som arbeider med overlappende felt som Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide, Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og innvandrerhelse. Videre har det regionale helseforetaket, HSØ, heller ingen innvendinger knyttet til vår aktivitet.
Siden kvinne- og kjønnsaspektet i medisinsk behandling er lite utviklet trengs det fortsatt forskning på dette feltet. Tjenesten anser forskning som selve grunnlaget for kompetansespredning om kvinnehelse og kjønnsaspektet i medisinen, og har derfor initiert nye forskningsprosjekter i 2016, blant annet et prosjekt om kjønnsforskjeller i og overlevelse etter hoftebrudd. Kompetansespredningen skjer i samarbeid med faglige nettverk i regionene. Som følge av det styrkede samarbeidet med andre regioner er nå flere av stipendiatene ansatt i andre helseregioner. Formidling til allmennheten skjer ved hjelp av vår kommunikasjonsmedarbeider på sosiale medier.
Tjenestens nasjonale kvalitetsverktøy kan gi pekepinn om hvilke deler av svangerskapsomsorgen som bør styrkes. Tjenesten anser det vanskelig å finne ett overordnet resultatmål for feltet kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse. Det er mer hensiktsmessig å utarbeide ett godt resultatmål for hver av de tilstandene tjenesten til enhver tid arbeider med. Kvalitetsregistre utarbeidet av andre aktører i helsetjenesten kan også brukes som grunnlag for å identifisere områder som bør styrkes og overvåke behandlingsresultater når det gjelder andre områder av kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse.
Vurdering av aktiviteten opp mot krav om kompetansespredning: Strategiplanen 2014-18 (https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse/Documents/Strategi_2014_18_170314.pdf) danner grunnlaget for tjenestens kompetansespredning. Tjenesten sprer kompetanse gjennom kurs/fagdager for helsepersonell, nyhetsbrev og informasjon til publikum på digitale medier. For å nå målgruppene myndigheter og publikum arbeider tjenesten også med populærvitenskapelig formidling gjennom blogg og forskningsnytt på forskning.no, og Twitter. Tjenestens hjemmesider er et viktig verktøy for kompetansespredning til alle våre målgrupper. Tjenesten legger derfor stor vekt på en kontinuerlig oppdatering av sidene. Her legges presentasjoner fra alle kurs slik at også de som ikke er tilstede på selve kurset kan dra nytte av innholdet. Dette er en viktig kilde for å spre informasjon generelt og kan brukes som grunnlag for faglig oppdatering og nye presentasjoner. Videre er denne informasjonen lett tilgjengelig for alle nasjonalt. Tjenesten legger ut aktuelle publikasjoner og beskrivelse av alle prosjektene med kontaktinformasjon og kort resymé om studiens bakgrunn og formål. På Wikipedia er det lagt ut oppslag om kvinnehelse med lenke til våre hjemmesider. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning og identifisert områder som bør styrkes i alle helseregioner. Disse er blant annet identifisert ved hjelp av vårt nasjonale kvalitetsverktøy, et forskningsregister over alle mødredødsfall i Norge. I tillegg holder vi en løpende dialog med aktuelle fagmiljøer om deres ønsker og behov. Siste år holdt tjenesten 2 av 5 kurs/fagdager i samarbeid med fagmiljøene i andre helseregioner: Jordmorsymposium i Haugesund, en fagdag over følgende temaer; overvekt og fedme, nye anbefalinger for fysisk aktivitet i svangerskapet, prevensjonsveiledning og psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødsel, alle sentrale områder innen jordmorfaget som miljøet ønsket mer kunnskap om. Kurset Infertilitet - fra diagnose til behandling ble avholdt i Bergen. Samarbeid om å utvikle kurs med fagpersoner i andre regioner danner grunnlag for utbygging av de faglige nettverkene i regionene. Erfaringen fra denne kunnskapsutvekslingen er positiv og inspirerende og danner et viktig grunnlag for fremtidig aktivitet innen forskning og formidling av kunnskap. Samarbeidet med de andre nordiske landene er utvidet, alle mødredødsfall i perioden 2005-13 i Norden er analysert. Hjerte- og karsykdom, svangerskapsforgiftning, psykisk sykdom og tromboembolisme er de vanligste årsakene til mødredødsfall i de nordiske land. Svangerskapsforgiftning er den vanligste årsaken til mødredødsfall i Norge. Vår analyse har vist at en annen behandling kunne ha forebygget 58 % av disse dødsfallene. Implementering av nye kliniske anbefalinger for behandling av svangerskapsforgiftning er derfor et sentralt tema på våre kurs om alvorlige svangerskapskomplikasjoner og «near miss». I 2016 holdt tjenesten for første gang et kurs om psykiske lidelser i svangerskapet. Det trengs mer kunnskap om dette emnet. Kurset tar sikte på å styrke kunnskapsgrunnlaget slik at helsepersonell er rustet til å behandle kvinner med mentale lidelser trygt gjennom hele svangerskapet og postpartum. Tjenesten er også i gang med å utarbeide en fagdag for helsepersonell i samarbeid med behandlingstjenesten for gravide med hjertesykdom og Nasjonalt folkehelseinstitutt om faktorer som påvirker kvinners hjerte- og karhelse i et livsløpsperspektiv. Vi er også i gang med å planlegge en nasjonal fagdag om eldre kvinners helse hjemme og på sykehjem i samarbeid med Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og NKS. I 2016 feiret tjenesten sitt 10-års jubileum med et åpent fagseminar om kvinnehelse. Begivenheten var en viktig markering som oppsummerte tjenestens aktivitet gjennom faglige innslag representert ved politikere, forskningsrådet, klinikere og stipendiater. I 2016 arrangerte vi også et seminar for alle stipendiatene ved kompetansetjenesten med drilling i aktuelle emner som formidling, datanalyse og artikkelskriving. I året som gikk hadde vi også flere oppslag i media.
Vurdering av aktiviteten opp mot aktuelle mål: Direktoratet etterlyser en vurdering av når en ser for seg at kompetansetjenestens resultatmål kan nås. For 2014-18 har tjenesten arbeidet med enkelte utvalgte felt innen kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse. Det overordnede resultatmålet tjenesten har pekt ut er neppe oppfylt i denne perioden. I tillegg gjenstår mye arbeid for å heve kompetansen på andre viktige områder innen feltet kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse som enda ikke er påbegynt. Dette vil defineres nærmere i neste strategiprosess i 2018. Slik tjenesten vurderer det er kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helse et nytt felt hvor det fortsatt gjenstår mye arbeid. Det er derfor vanskelig å angi tidspunktet for når en ser for seg at tjenestens resultatmål er nådd. Basert på resultater fra den kontinuerlige granskningen av mødredødsfall har vi formulert følgende overordnet resultatmål: bidra til å redusere / utrydde dødeligheten av svangerskapsforgiftning. Vi har valgt mødredødelighet som et overordnet resultatmål fordi det er en sensitiv indikator på kvaliteten av fødselsomsorgen og indirekte også på de tiltak tjenesten har satt i gang. Inntil 2011 var det ett slikt dødsfall per år. De siste 3 årene har det ikke vært noen dødsfall av svangerskapsforgiftning i Norge. I UK er det nå kun ett slikt dødsfall per million fødsler. Dette burde være oppnåelig også i Norge. Selv om mange faktorer som tjenesten ikke rår over spiller en rolle kan resultatene fra analyse av data i tjenestens kvalitetsverktøy gi viktig informasjon til de kliniske miljøene om hva som er nødvendig for å nå dette målet. Bedre implementering av kliniske veiledere synes nødvendig, spesielt for svangerskapsforgiftning. Tjenesten deltar på faglige møter hvor disse resultatene blir kommunisert til aktuelle fagfolk, noe som bidrar til å opprettholde den positive trenden. Hjertesykdom, psykisk sykdom og tromboemboli er andre hyppige årsaker til mødredødsfall. Disse dødsfallene har ikke samme potensiale for å forebygges som svangerskapsforgiftning, men tjenesten har også satt i gang forebyggende tiltak her. Neste rapport som er planlagt i 2019, vil kunne gi mer informasjon om situasjonen i Norge. Samarbeid med de andre nordiske landene gir et større materiale, og mulighet for mer detaljerte og robuste analyser av de 168 dødsfall fra 1995-2013. Kjønnsforskjeller i forebygging og behandling av kvinners hjertesykdom er viktig felt innen tjenestens mandat. I 2011 ble det nasjonale hjerte- og kar registeret opprettet. Tjenesten ser for seg opplysninger fra dette registeret brukes til å få bedre kjennskap til kjønnsforskjeller i hjerte- og karsykdom. På sikt kan opplysninger i registeret benyttes til å definere sentrale resultatmål innen forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom rettet spesifikt mot kvinner og menn. Opplysninger i dette registeret kan også være relevant for å definere resultatmål for eldres kvinners helse. Tjenesten har utarbeidet et system for å måle aktiviteten fra år til år ved å gi poeng (max. 5) for å ha oppnådd et definert antall innen hvert resultatmål. 1. Mål - Vitenskapelige publikasjoner, N=20. 2. Mål - PhD-grader, N=1. 3. Mål - Rapporter, N=1 hvert 5. år. 4. Mål - Deltakelse på møter i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk, N=4 hvorav to internasjonale. 5. Mål - Arrangere kurs for helsepersonell, N=4 hvorav 2 i andre regioner. 6. Mål - Samarbeid med andre regioneri minst 2/3 av prosjektene. 7. Mål - Publisere Nyhetsbrev, N=3. 8. Mål - Spre informasjon på digitale medier, N=12 blogger/artikler på forskning.no eller i media. I 2016 hadde vi følgende resultat, (tall for 2015 i parentes for sammenligning): 1. 30 (28) vitenskapelige publikasjoner, alle relatert til tjenestens mandat, Resultat: 5p 2. 3 (3) Phd-grader, Resultat: 5p 3. Rapporter: ikke aktuelt for 2016 4. 4 (4) nettverksmøter, alle internasjonale, Resultat: 5p 5. 5 (4) kurs/fagdager for helsepersonell, hvorav 2 i andre helseregioner, Resultat: 5p 6. Forskningssamarbeid med andre regioner i 15 av 24 prosjekter (13/22). Resultat: 4,7p 7. 3 (3) Nyhetsbrev, Resultat: 5p 8. 26 (14) blogger/artikler på forskning.no eller i media, Resultat: 5p Egenvurdering: 34,7 (34.5) av max 35, dvs. en viss bedring fra 2015. Tjenesten nådde målet for de fleste resultatmålene i 2016. Spesielt når det gjelder samarbeid med andre regioner hvor vi nå er nesten i mål.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 35 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 41 timer
- Flere regioner: Grunnutdanning av helsepersonell
- 13 timer
- Flere regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 12 timer
- Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
- 73 timer
Tjenesten deltar i undervisningen på grunnutdanning og videreutdanning og veiledning av forskjellige typer helsepersonell og PhD-kandidater. Fagkurs for helsepersonell er en viktig arena for implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. I 2016 holdt vi til sammen 5 kurs for helsepersonell, en jordmorfagdag og et seminar. To av disse ble holdt i andre helseregioner. Kursene holdes for å styrke kunnskapsgrunnlaget innen tjenestens aktuelle satsningsområder. Områdene er pekt ut på bakgrunn av en kontinuerlig prosess med sondering i fagmiljøene om kompetansebehov. Kursene holdes i forskjellige helseregioner og arrangeres i samarbeid med fagpersoner i de respektive regionene. Alle kurs i regi av kompetansetjenesten er åpne for påmelding nasjonalt. Det er derfor deltakere fra flere regioner på alle kurs. Dette arbeidet bidrar til å utvikle forskningssamarbeid og tverrfaglige nettverk med personer i andre helseregioner med interesse og kompetanse innen satsningsområdene. Hjemmesidene brukes også aktivt i undervisningsøyemed. Alle presentasjoner fra kurs legges ut slik at personer som ikke var til stede kan hente kunnskap her. På hjemmesidene legger vi også ut aktuelle publikasjoner og forskningsnytt.
Klinisk aktivitet
I regi av kompetansetjenesten foregår en kontinuerlig forskningsprosess for å finne nye og bedre behandlingsmetoder til pasienter med genital erosiv lichen planus. Kompetansetjenesten har ikke behandlingsfunksjon, men en stipendiat har drevet Vulvaklinikken, lokalisert på Gynekologisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus Ullevål som beskrevet tidligere år. Klinikken er et landsdekkende spesialtilbud til kvinner med behandlingsresistente lidelser i vulvaregionen. Vulvaklinikken gjennomfører regelmessig PDT behandling av pasienter med genital erosiv lichen planus. Denne behandlingen er igangsatt etter at PDT studien gjennomført ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse viste gode resultater. Vulvaklinikken rekrutterer også pasienter til ulike pågående studier, bl.a. undersøkelse av somatokognitiv behandling av vulvodynipasienter, og undersøkelse av livskvalitet ved genital erosiv lichen planus.
Formidling
Pasienter og pårørende - alle regioner
Allmennheten - alle regioner
- Kvinnehelsebloggen 5.10: Slekten din er verdt å kjenne. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 7.6: Er kjønn likt fordelt i medisinsk kunnskap?. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 31.5: Hvordan kan eldre få bedre selvhjelpsevne?. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 26.5: Angelina-effekten vedvarer. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 4.3: Menn er også velkommen på Kvinnehelsedagen!. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kvinnehelsebloggen 2.2: Hvordan britisk grønt lys for genredigering av embryoer er mer radikal enn Bioteknologirådets anbefaling. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 22.12: De som tar fruktbarhetsbehandling har økt risiko for kreft. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 8.12: Lysbehandling kan fjerne smerter i underlivet. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 5.12: Når barnløse par må betale dyrt for tvilsomme behandlinger. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 30.5: Ekstrem svangerskapskvalme kan gi økt risiko for kreft i skjoldbruskkjertelen. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 20.5: Lupus rammer flere nordmenn enn antatt. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 6.5: Røyking under svangerskapet endrer fosterets DNA. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 6.2: Større risiko for blodkreft hos prøverørsbarn. (Intervjuer/oppslag i media).
- forskning.no 30.1: Kvinner levde lenger etter personlig diabetesomsorg. (Intervjuer/oppslag i media).
- Bergens tidende 3.10: Hva ønsker gamle og syke i sin siste levetid?. (Intervjuer/oppslag i media).
- Bergens tidende 18.5: Emilie (21) pumper jern to dager før termin. (Intervjuer/oppslag i media).
- Dagbladet 7.2: Ny studie: Prøverørsbarn har større risiko for blodkreft. (Intervjuer/oppslag i media).
- foreldre.no 8.2: Sammenheng mellom IVF og leukemi. (Intervjuer/oppslag i media).
- KK feb. 2016: Flere nordmenn opplever hjerteinfarkt - uten at de vet det!. (Intervjuer/oppslag i media).
- UIT helseblogg: Høy smertetoleranse kan maskere symptomer på hjerteinfarkt, 22.12. (Intervjuer/oppslag i media).
- USnews Healthcare: High Pain Tolerance Tied to 'Silent' Heart Attack Risk, 21.12. (Intervjuer/oppslag i media).
- tctMD, the heart beat: Pain Sensitivity May Play Role in Unrecognized Myocardial Infarction, 27.12. (Intervjuer/oppslag i media).
- Dagbladet 31.8: Utfordrer Bent Høie på forskjellsbehandling. (Intervjuer/oppslag i media).
Allmennheten - egen region
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Anne Stensvold, Kampen om kvinnekroppen. (Seminar).
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Inga Marte Thorkildsen, Vold mot kvinner. (Seminar).
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Elisabeth Swärd, Kvinnehelse - mer enn bikinimedisin. (Seminar).
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Babill Stray-Pedersen, Kvinnen - det sterke kjønn. (Seminar).
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Petter Bøckmann, Hunnkjønnet. (Seminar).
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Siri Vangen, Hvordan skal vi prioritere kvinnehelse i fremtiden?. (Seminar).
- Kvinnehelsedagen 8. mars: Jesper Werdelin Simonsen: Kjønn er omtrent jevnt fordelt mellom kvinner og menn. (Seminar).
- Halland H, Hjerneforskning hos kvinner, TV2 nyhetskanalen Bergen, 8.3. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Al-Zirqi I, Alvorlig maternell morbiditet, DNLF Obligatorisk obstetrisk kurs, Oslo 20. 1. (Kurs).
- Al-Zirqi I, Risk factors for uterine rupture, DNLF Alvorlige hendelser i obstetrikken, Oslo 28.4. (Kurs).
- Owe KM, Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i svangerskapet, Jordmorsymposium Haugesund 23.5. (Kurs).
- Owe KM, Effekt av fysisk aktivitet på maternell vektøkning i svangerskapet, Jordmorsymposium Haugesund, 23.5. (Kurs).
- Reigstad MM, Risiko for barnekreft etter prøverørsbehandling - kvinner og barn, DNLF Infertilitet Bergen 25.5. (Kurs).
- Sørbye IK, Innvandring og fødselsutfall, DNLF Obligatorisk obstetrisk kurs, Oslo 19.1. (Kurs).
- Sørbye LM, Overvekt og fedme i svangerskapet, Jordmorsymposium Haugesund 23.5. (Kurs).
- Vangen S, Hva kan vi lære av maternelle dødsfall, DNLF Obligatorisk obstetrisk kurs, Oslo 22.1. (Kurs).
- Frøslie KF, Statistics as a weapon for improving women's health, Mathematics meets industry Trondheim, 22.9. (Konferanse).
- Riska BS, Poster: Comorbidity and 1 year mortality in men and women after hip fracture, 5th MUSS Oslo 17.-18.11. (Konferanse).
- Owe KM, Kan trening før man blir gravid redusere risiko for bekkenleddsmerter? Muskel- og skjelettprisen Oslo 11.-13.3. (Seminar).
- Dagens medisin 13.7: Nyretransplanterte har høy risiko for svangerskapsforgiftning. (Intervjuer/oppslag i media).
- Dagens medisin 12.5: Er kjønn likt fordelt i medisinsk kunnskap?. (Intervjuer/oppslag i media).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Heramb C, Poster: Modifiers of BRCA1/2 penetrance, BRCA symposium Montreal 10.-13.5. (Konferanse).
- Michelsen TM, Placental conversion of serine is not a major source of glycine for the human fetus. SRI 2016, Montreal 19.3. (Konferanse).
- Opheim GL, The influence of a standard breakfast on fetal middle cerebral and umbilical artery..., ISOUG Roma 2016. (Konferanse).
- Owe KM, Exercise levels before pregnancy... 9th IWC on Low back & Pelvic pain, Singapore 31.10-3.11. (Konferanse).
- Reigstad MM, Cancer in children conceived by assisted reproduction in Norway, NFOG Helsinki 12.-15.6. (Konferanse).
- Reigstad MM, Risk of cancer after fertility treatment, ANCR &NCU Symposium 2016, Gustavelund Finland 30.8-1.9. (Konferanse).
- Richardsen KR, Poster: Physical activity during pregnancy: Are psychosocial factors equally..., 6th ECMEMH Oslo 23.-25.6. (Konferanse).
- Roland MC, Poster: Maternal BMI, % Body fat, Fasting glucose and HDL cholesterol..., SRI 2016 Montreal 16.-19.3. (Konferanse).
- Roland MC, Poster: HDL cholesterol is taken up by the placenta and is an independent.. NFOG Helsinki 12.-15.6. (Konferanse).
- Sørbye IK, Small and large for gestational age infant and risk for adverse outcomes according..., EBCOG 2016 Torino 20.5. (Konferanse).
- Sørbye IK, Invited speaker: Preterm delivery in women of migrant origin, NFOG Helsinki 12.-15.6. (Konferanse).
- Sørbye IK, Poster: Adverse birth outcomes among small- and LGA infants born in Norway to women of migra..., SPER Miami 20.-21.6. (Konferanse).
- Tranvåg O, Poster: Dignity Horizon Model - Caring for persons living with dementia. 31st Int ADI Budapest 21.-24.4. (Konferanse).
- Vangen S, Invitert foreleser: Maternelle dødsfall i de nordiske landene, NFOG Helsinki 12.-15.6. (Konferanse).
- Øhrn A, Unrecognized MI does not improve prediction of future MI or death ..., ESC congress Rome 27.8-1.9. (Konferanse).
- Asadi B, Fertility preservation for girls and young women with cancer, St. Petersburg university Russia 15.-16.11. (Seminar).
- Helgesen AL, Malignt melanom, patogenese og behandling, prøveforelesning UiO 28.10. (Veiledning).
- Helgesen AL, Photodynamic treatment of genital erosive lichen planus, disputas UiO, 28.10. (Veiledning).
- Reigstad MM, Safety of using cryopreserved human embryos and blastocysts, prøveforelesning UiO 18.11. (Veiledning).
- Reigstad MM, Risk of cancer after fertility treatment in Norway, disputas UiO 18.11. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Øhrn A, Pain tolerance in persons with unrecognized MI, Regional Health Conference Tromsø 2.-3.11. (Konferanse).
- Al-Zirqi I, Poster: Risk factors for complete uterine rupture in intact uterus, Kvinnehelsedagen 8. mars. (Seminar).
- Al-Zirqi I, Poster: Risk factors for complete uterine rupture in scarred uterus, Kvinnehelsedagen 8. mars. (Seminar).
- Frøslie KF, Bayesian statistikk og medisin, Oslo diabetes forskningssenter, Son 8.4. (Seminar).
- Reigstad MM, Fosterets miljø og barnekreft, Kreftregisterets Grand Prix 2016, Oslo 6.12. (Seminar).
- Roland MC, Overvekt og fedme ved svangerskap og fødsel, Vestre Viken Drammen 22.9 og 1.12. (Seminar).
- Sørbye LM, overvekt og fysisk aktivitet i svangerskapet. Perinatalkomiteen HV, 1.12. (Seminar).
- Sørbye LM, Gestational DM and inter-pregnancy weight change. Solstrand Bergen, 12.12. (Seminar).
- Taraldsen S, Behandling av kvinner med kjønnslemlestelse. Forskningsforum OUS 11.5. (Seminar).
- Tranvåg O, Verdighet - preger holdningene våre hvordan vi handler? Fylkeslegens helse- og sosialavd. Hordaland 20.12. (Seminar).
- Vangen S, Mødrehelse i globalt perspektiv, Global helse seminar UiO, 8.4 og 30.9. (Seminar).
- Vangen S, Menopause - fordeler og ulemper ved medikamentell behandling av symptomer ..., Medfak UiO, 15.4, 7.10, 11.10 og 14.10. (Seminar).
- Halland H, Fitness in fatness, Institutt for global helse og samfunnsmedisin Bergen, 2.3. (Veiledning).
- Halland H, Ekkoundervisning, Medisinsk fakultet UiB, 7., 13., 14. og 21.4. (Veiledning).
- Helgesen AL, Fotodynamisk terapi ved genital erosiv lichen planus, Hudavdelingen OUS 14.1. (Veiledning).
- Helgesen AL, Vulvaklinikken og genitale hudlidelser, Hudavdelingen OUS 12.5. (Veiledning).
- Owe KM, Bekkenløsning - risiko for tilbakefall, Forskningssenteret Ahus, 28.9. (Veiledning).
- Richardsen KR, Physical activity in pregnancy: The role of access to recreational areas, PFI OUS 29.2. (Veiledning).
- Roland MC, Sunn mor - livslang helse, Vestre Viken Drammen 14.10. (Veiledning).
- Sørbye LM, Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap, fødsel og det nyfødte barn, AMATHEA Hordaland 12.4. (Veiledning).
- Øhrn A, Stumme hjerteinfarkt, Legemøte Vågan kommune Svolvær 6.12. (Veiledning).
Helgesen AL, mottatt Pfizerpris for "Beste Dermatologiske Artikkel 2015" på Nordisk Dermatologisk Årsmøte, Trondheim 29.4.2016. Kompetansetjenesten var representert på følgende nettverksmøter: ROAM (Reproductive Outcomes Among Migrants), Miami juni 2016, Global kvinnehelse, Uppsala april 2016, The Nordic Maternal Mortality Collaboration, Helsinki juni 2016, European Network for Abnormal invasive placenta (EW-AIP), Prag November 2016.
Kvalitetsverktøy
- Nasjonalt forskningsregister for mødredødsfall, 2010, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
- Folkehelserapporten 2014, kap. 5: Fysisk aktivitet og stillesitting, 2014, Nasjonal retningslinje
- Nasjonal veileder i fødselshjelp, kap. 6, 22, 23, 24, 28, 29, 31 og 34, 1995, Nasjonal retningslinje