- Avisinnlegg om nasjonal helse- og sykehusplan 7.4.2018. (Intervjuer/oppslag i media).
Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi
Nasjonal Kompetansetjeneste for traumatologi er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av alvorlig skadde. Arbeidsområdet omfatter skadested, førstehjelp, nødmeldetjeneste, ambulanse, avansert prehospital akuttmedisin, lokalsykehus, traumesentre, rehabilitering og pasienterfaringer. Tjenesten driver kompetansespredning rettet mot helsetjenesten, helsepersonell og befolkningen, samt initierer utredninger og forskning på fagfeltet.
Tjenesten skal bidra til at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt skal overta og ivareta dette arbeidet lokalt.
Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Sykehus.
Kompetansespredningsplanen er publisert på vår hjemmeside (http://traumatologi.no/wp-content/uploads/2017/08/Kompetansespredningsplan-NKT-Traume.pdf). Planen omfatter alle ledd i behandlingskjeden. Den tar i tillegg for seg tverrgående behov hos enkelte yrkesgrupper, spesielle felt, internasjonale samarbeid og erfaringsutveksling. Planen er drøftet med referansegruppen på møte i januar 2018. Vi anser målene for 2017 for oppnådd.
Tjenestens resultatmål er beskrevet på vår hjemmeside (http://traumatologi.no/wp-content/uploads/2017/08/Resultatmaal_for_2017-NKT-Traume.pdf). Målene er konkrete og operasjonaliserbare, og de dokumenteres overfor referansegruppen og offentligheten gjennom årsmelding. Kompetanseoppbygging (forskning, etablering av/deltakelse i nasjonale og internasjonale forskernettverk): På dette punkt har vi fortsatt aktiviteten fra 2016. Vi har deltatt på alle nevnte møter med faglige innlegg. Forskning innen førstehjelp har vært prioritert, og resultatene fremgår av publikasjonslisten. Forskergruppen fortsetter med nasjonale studier. Overvåke og formidle behandlingsresultater: Nasjonalt traumeregister er underlagt en annen administrativ enhet ved OUS og NKT har således ikke kontroll eller dyp innsikt over aktiviteten. Vi har imidlertid bidratt til at registeret synliggjøres, blant annet ved å dele vår kompetanse på drift av hjemmeside og deling av nyhetssaker. Registeret har utfordringer med at det ikke finnes enkle rapporteringsløsninger slik at registrarene kan ta ut enkle rapporter. Nasjonalt traumeregister har utfordringer med den datatekniske løsningen. Rapporteringsmaler mangler og i tillegg bør registeret gjennomgå en betydelig renovering slik at det blir kvalitet på de data som tas ut i datadumper. P.g.a. disse utfordringene er registeret ikke modent for endringer med tanke på å inkludere rehabilitering i datasamling ennå. Dett samme gjelder for variabler for utløsning av traumealarm og PROMS. Den langvarige innsats for å definere krav til de ulike ledd i traumesystemet gjennom ny nasjonal traumeplan ble sluttført i og med at planen ble vedtatt av alle fire RHF i 2017. Nå gjenstår implementering, formidling av planen og kvalitetskontroll. Denne kontroll utføres dels av de regionale og lokale traumekoordinatorer, dels av NKT gjennom nasjonalt traumeregister når det blir operativt nok til at vi kan få ut brukbare rapporter. Formidling av kunnskap til hele helsetjenesten og bidra i relevant undervisning: Vi har gjennomført de planlagte kurs. Kompetansekursene for sykepleiere (KITS) er nå rullet ut til alle landets sykehus, det er utdannet instruktører på alle sykehus, og denne utdanning anses for etablert. Det er planer om en egen utdanningsmodul for sykepleiere på intensiv, som skal opprettes når den felles grunnleggende utdanning er konsolidert. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis: Fagprosedyren for stabilisering av ryggsøylen etter skader er under implementering i landet, og en masterstudent ser på dette sammen med daglig leder i nasjonalt traumeregister. En ny nasjonal veileder for behandling av prehospital hypotermi er ferdigstilt og under implementering. Begge disse nasjonale veiledere er kunnskapsbaserte, utarbeidet av nasjonale fagmiljø og spredt nasjonalt. Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgjengelighet til kompetanse: Hjemmesiden fungerer, og brukes stadig mer. Vi bruker forskergruppen til å lage ukentlige nyhetssaker basert på ny viten innen traumatologi. Vi har formidlet både pågående høringer og våre høringssvar. Den langvarige innsats for å definere krav til de ulike ledd i traumesystemet gjennom ny nasjonal traumeplan ble sluttført i og med at planen ble vedtatt av alle fire RHF i 2017. Nå gjenstår implementering, formidling av planen og kvalitetskontroll. Denne kontroll utføres dels av de regionale og lokale traumekoordinatorer, dels av NKT gjennom nasjonalt traumeregister når det blir operativt nok til at vi kan få ut brukbare rapporter.
Undervisning
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 903 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 40 timer
- Flere regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 50 timer
Alle regioner - Videreutdanning av helsepersonell: Kompetanse er formidlet primært gjennom kursene Advanced Trauma Life Support (ATLS) og Kompetanse i TraumeSykepleie (KITS). Det er gjennomført 9 ATLS-kurs (advanced trauma life support) for leger. Kursene er obligatoriske for traumeteamledere og leger i traumeteam på sykehus, og i spesialistutdannelsen. Kursene holdes i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. I henhold til vedtak i Den norske legeforening er kurset godkjent som valgfritt kurs i følgende spesialstutdanninger: Plastikkirurgi: 27 timer som valgfritt kurs. Øre-nesehalssykdommer: 27 timer som valgfritt kurs. Anestesiologi: 27 timer som valgfritt kurs. Nevrokirurgi: 27 timer som valgfritt kurs. Fødselshjelp og kvinnesykdommer: 10 timer som valgfritt kurs. Allmennmedisin: 27 timer som valgfritt kurs. Ortopedisk kirurgi: 31 timer som valgfritt kurs. 180 deltakere i alt, 243 timer i alt. Det er gjennomført 60 KITS-kurs (Kompetanse i traumesykepleie) for alle ikke-leger som deltar i traumebehandling på sykehusene. 850 deltakere i alt, 660 timer i alt. Kompetansetjenesten har sammen med KITS- underviserne planlagt kompetansespredningen, opplæring av lokale instruktører, e-læringsverktøy og kvalitetssikring av undervisningsmateriellet. Alle regioner - etterutdanning av helsepersonell: Medarrangør av Nasjonal team og traumesamling sammen med Nasjonalt Traumeregister og Stiftelsen BEST: Bedre & Systematisk teamtrening i Bergen november 2017. Her deltok 160 deltagere fra over 30 sykehus. Deltagerne var både sykepleiere og leger som jobber med traumepasienten. Det var parallelle sesjoner for traumeregistrarer, ATLS instruktører og KITS instruktører. Flere regioner - etterutdanning av helsepersonell: Medarrangør av regionale nettverksmøter sammen med regionale traumekoordinatorer i Helse Sør-Øst, Helse Midt, Helse Nord, Helse Vest
Klinisk aktivitet
Tjenesten er en kompetansetjeneste og skal ikke drive klinisk virksomhet.
Formidling
- Avisinnlegg Dagens Næringsliv 21.4.17. (Intervjuer/oppslag i media).
- ATLS-kurs. (Kurs).
- KITS-kurs. (Kurs).
- Skandinavisk Akuttmedisin 2017. (Seminar).
- Ambulanseforum 2017. (Seminar).
- Regionale nettverkssamlinger for traumeinteresserte. (Konferanse).
Kronikk: «Jobbsyklistene lever farlig.» Trond Dehli, Ida Charlotte Svege og Olav Røise. Dagens Næringsliv 21.04.2017 Ambulanseforum: Nasjonal konferanse på Gardermoen der NKT-Traume deltok med stand og fagprogram. 3-400 deltakere. Skandinavisk Akuttmedisin: Nasjonal konferanse på Gardermoen der NKT-Traume deltok med stand og fagprogram. 3-400 deltakere. Kronikk Klassekampen 7.4. 2017 om Nasjonal helse-og sykehusplan fra traumepasientens perspekti. Regionale nettverkssamlinger for traumeinteresserte: Dette er møter som de regionale traumekoordinatorer arrangerer. Kompetansetjenesten har deltatt på alle med faglige innlegg der nye prosedyrer og behandlingstiltak er presentert. KITS-kurs: Se foregående side. Det er gjennomført 60 KITS-kurs (Kompetanse i traumesykepleie) for alle ikke-leger som deltar i traumebehandling på sykehusene i 2017. ATLS-kurs (Advanced Trauma Life Support). Se foregående side. 9 ATLS-kus gjennomført i løpet av 2017.
Kvalitetsverktøy
- Stabilisering av columna fra skadested til avklaring, 2016, Nasjonal retningslinje
- Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi, 2017, Nasjonal retningslinje
- Nasjonalt traumeregister, 2005, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
Stabilisering av columna fra skadested til avklaring ble ferdigstilt som faglig retningslinje i 2016, og ligger nå i Kunnskapssenterets "Fagprosedyrer.no" som godkjent prosedyre. Kompetansetjenesten følger implementeringen gjennom et masterprosjekt. Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi ble ferdigstilt i høsten 2017, og ble presentert på Ambulanseforum 2017 og Skandinavisk Akuttmedisin 2017. Tjenesten har utarbeidet et laminert flytskjema til utdeling til alt innsatspersonell som beskriver behandling og håndtering. Nasjonalt traumeregister (NTR). Registeret er i drift og 35 akuttsykehus med traumefunksjon og fire traumesentre leverer data i 2017. Registeret er en selvstendig organisatorisk enhet plassert i en annen klinikk i OUS, men er nøye knyttet til kompetansetjenestens formål. Kompetansetjenestens leder er leder for Fagrådet for Nasjonalt traumeregister. Både NKT-Traume og Nasjonalt traumeregister er beskrevet i den opprinnelige traumeplan fra 2006/2007. Begge er behandlet i den nye nasjonale traumeplan (se senere) og er fortsatt komplementære. Registeret vil kunne brukes til å overvåke behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens område og har som et av landets nasjonale kvalitetsregistre et selvstendig ansvar til å at data bidrar til kvalitetsforbedring innenfor traumebehandlingen. NTR har konsesjon fra Datatilsynet til å samle inn data uten samtykke på alle pasienter med alvorlige /potensielt alvorlige skader. Registeret har fritak fra taushetsplikten til å samle inn data fra ulike sykehus som har vært involvert i pasientbehandlingen. Å samle inn data uten pasientens samtykke medfører spesielle utfordringer, spesielt ved utlevering og bruk av data til forskning. Utlevering av data krever at alle nødvendige formaliteter rundt søknader er i orden (REK-godkjenning eller godkjenning fra Datatilsynet/Helsedirektoratet). I tillegg påhviler det registeret et ansvar om at pasientdata som er søkt utlevert er anonyme. Anonymitetsprinsippet er utfordrende fordi en streng tolkning vil ofte kunne argumentere for en bakvendt identifisering av pasientene. Dette er gjeldende der alder, kjønn og behandlingssted samt informasjon om skadeomfang er av interesse for forskeren. NTR har et ansvar for å respektere pasientens anonymitet samtidig som data må kunne brukes til forskning som skal bidre til kvalitetsforbedring. OUS er databehandlingsansvarlig for registeret og registeret er således underlagt Personvernombudet ved OUS og sykehusets retningslinjer. Kompetansetjenestens leder har henvendt seg direkte til adm.dir. for OUS og til fagdirektør i Helse Sør-Øst for å be dem løse utfordringen med dette. En for streng tolkning av hvem som i prinsippet kan identifiseres ved utlevering av data vil kunne bidra til at svakheter i pasientbehandlingen ikke kan identifiseres og Nasjonalt traumeregister fungerer da ikke som det kvalitetsverktøy det er ment som.