- Ett innlegg på Helsekonferansen 2017. (Konferanse).
- Presentasjon for Helse- og omsorgskommiteen i forbindelse med "Leve hele livet"-konferansen. (Seminar).
- 17 oppslag i nasjonale og internasjonale media. (Intervjuer/oppslag i media).
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Kompetansetjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse i primær- og spesialisthelsetjenesten om risiko for underernæring ved alvorlig sykdom. Tjenesten skal fokusere på forebygging, utredning og behandling av sykdomsrelatert underernæring, der sykdommen og/eller behandlingen bidrar til underernæring og påvirker behandlingsresultatet.
Kompetansetjenestens virksomhet retter seg mot helsepersonell og annet personell som deltar i utredning og behandling av alvorlig sykes pasienter. Formålet med tjenesten er å bedre kvalitet på pasienttilbudet hvor ernæring inngår som en integrert del av den medisinske behandlingen.
Tjenesten skal bidra til at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som på sikt skal overta og ivareta dette arbeidet lokalt.
Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
Oppgaver og resultat
Oppgavespekteret:
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) har 1,8 stillingshjemler, fire stipendiater på ekstern finansiering og en to-årig prosjektstilling. NKSU er organisert som et nettverk med en faglig leder ansatt i 100 % stilling (80 % frem til høsten 2017) i Helse Sør Øst og tre 20 % stillinger med hovedstilling i Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest. Denne organiseringen gjør det mulig å bygge opp og formidle kompetanse i hele landet, fremme samarbeid mellom fagmiljøene og være en faglig ressurs for alle helseregioner.
Bygge opp og formidle kompetanse:
Tjenesten bidrar til forskning innen sykdomsrelatert underernæring, deltar og initierer forskningsnettverk og bidrar i offentlige råd, komiteer og arbeidsgrupper for å bygge opp og formidle kompetanse om sykdomsrelatert underernæring. .
Overvåke og formidle behandlingsresultater:
Opprettelsen av ernæringsbiobank-1 muliggjør overvåkning av behandlingsresultater og pasientrapporterte data i årene som kommer.
Delta i forskning og etablering av forskernettverk:
Ansatte i tjenesten har bidratt til vitenskapelige artikler, nasjonale rapporter, kronikker og fagartikler. En oppsummert liste ligger på NKSU sin nettside. NKSU deltar pr 31.12.17 i 16 forskningsprosjekter i Helse Midt, Helse Vest og Helse Sør Øst. NKSU deltar i to internasjonale nettverk og det er initiert oppstart av nasjonalt forskningsnettverk for sykdomsrelatert underernæring i samarbeid med referansegruppen.
Bidra i relevant undervisning:
NKSU har omfattende opplærings-, undervisnings- og veiledningsvirksomhet i alle helseregioner og bidrar på nasjonale og internasjonale kurs, konferanser og seminarer
Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere:
Helsepersonell er tjenestens primære målgruppe. Kompetansetjenesten gir veiledning og sprer kunnskap om forebygging, utredning og behandling av sykdomsrelatert underernæring i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester:
Det er opprettet egen nettside for tjenesten med oppdatert informasjon om sykdomsrelatert underernæring. Nettsiden er under kontinuerlig utvikling og er godt besøkt. Det er bl.a. lagt ut lenke til e-læringskurs, kunnskapsbaserte fagprosedyrer, ulike verktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko, ernæringsstrategier fra hele landet (spesialist- og kommunehelsetjeneste) og litteraturoversikt med artikler om sykdomsrelatert underernæring.
Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis:
NKSU bidrar i revisjonen av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (opprinnelig utgitt av Helsedirektoratet 2009) med oppstart 2015 og ferdigstillelse 2019. Helsedirektoratet har oppnevnt tre medlemmer fra NKSU og ett medlem i referansegruppen til NKSU til å sitte i arbeidsgruppen. Leder for NKSU skal være ekstern leder av arbeidsgruppen. Tidligere leder av NKSU sitter i referansegruppen for dette arbeidet. Videre sitter tre NKSU-ansatte i ekspertgruppen «Forebygging av underernæring» i pasientsikkerhetsprogrammet for bl.a. utvikling av tiltakspakker med kvalitetsindikatorer i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Ekspertgruppen gir faglige råd til sekretariatet i pasientsikkerhetsprogrammet for å sikre at tiltakene som velges ut er kunnskapsbaserte, og at de valgte tiltakene er de som antas å ha størst effekt på pasientsikkerheten. Kunnskapsgrunnlaget er basert på de nasjonale faglige retningslinjene og nyere vitenskapelig dokumentasjon. Ekspertgruppen skal definere hvordan implementeringen av tiltakene kan måles.
Etablere faglige referansegrupper:
Det er opprettet referansegruppe med representanter fra alle helseregioner for å sikre forankring og lik tilgang til tjenesten.
Kompetansespredning: Helsepersonell er tjenestens primære målgruppe for virksomhet knyttet til veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning. Vi ønsker også å gjøre kompetansen kjent blant allmenheten, pasienter og pårørende. Pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde er under utarbeidelse, og vil bli lagt ut på nettsiden til NKSU. Det er utarbeidet kompetansespredningsplan for tjenesten som ligger på nettsiden vår. Planen beskriver kompetansespredningstiltakene, målgrupper for hvert tiltak, hvilke virkemidler og metoder som skal benyttes, mål for tiltakene og tidsaspekt. Kompetansetjenesten er etablert for å spre kompetanse i primær- og spesialisthelsetjenesten om risiko for underernæring ved alvorlig sykdom. Tjenesten skal fokusere på forebygging, utredning og behandling der sykdommen og/eller behandlingen bidrar til underernæring og påvirker behandlingsresultatet. Kompetansespredningsplanen er utarbeidet i samarbeid mellom NKSU og faglig referansegruppe for tjenesten og inneholder følgende tiltak: - Informasjon om tjenesten: Målsettingen er lik tilgang til kompetanse om sykdomsrelatert underernæring i hele landet til helsepersonell, pasienter/ pårørende og allmenheten. Virkemidler for å oppnå dette er egen nettside med bl.a. jevnlig oppdatert litteraturoversikt, samling av ernæringsstrategier i Norge (både spesialist- og kommunehelsetjeneste), lenke til kunnskapsbaserte godkjente fagprosedyrer og aktuelle verktøy for vurdering av ernæringsmessig risiko. I tillegg informerer vi om tjenesten i undervisning, artikler/ kronikker og gjennom annen formidling. - Utdanning og formidling: Målsettingen er kompetansespredning og formidling av ny og oppdatert kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i alle helseregioner. Virkemidlet er utdanning og formidling på kurs, konferanser, seminarer, nettmøter, veiledning, intervjuer og oppslag i media samt å skrive vitenskapelige artikler, fagartikler og kronikker. - Kunnskapsdatabaser: Målsetningen er å gjøre forskningslitteratur om sykdomsrelatert underernæring lett tilgjengelig og å sammenligne internasjonale data for å spre informasjon om eventuelle forskjeller og utviklingstrekk. Virkemidler er egen litteraturoversikt på nettsiden vår og bl.a. utarbeidelse av kartleggingsskjema til internasjonal database om sykdomsrelatert underernæring. - Retningslinjer og strategier: Målsettingen er å etablere varige strukturer og rutiner for ernæringsarbeidet i helsetjenesten. Virkemidlet er å bidra til å revidere nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av sykdomsrelatert underernæring med oppdatert verktøy for vurdering av ernæringsmessig risiko, samt å veilede ved utarbeidelsen av ernæringsstrategier og bekjentgjøre disse. - Verktøy og metodeutvikling: Målsettingen er å og spre kunnskap om god ernæringspraksis i hele helsetjenesten og å utarbeide strukturerte data for gjenbruk og rapportering. Virkemidlet er å gi råd til pasientsikkerhetsprogrammet innen innsatsområdet underernæring (ekspertgruppedeltagelse) om utarbeidelse av tiltakspakker for sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste med kvalitetsindikatorer for måling av implementering av tiltakene og å bidra til utvikling av terminologi, kodeverk og elektroniske løsninger innen underernæring. - Kartleggingsundersøkelser: Målsettingen er erfaringsutveksling og samarbeid med andre nasjonale tjenester som har interesse innen NKSU sitt faglige ansvarsområde og kartlegging av status i alle helseforetak i Helse Sør Øst for å gi anbefaling om tiltak for styrket innsats. Virkemidlet er å opprette dialog med andre nasjonale kompetansetjenester og å delta i kartlegging av det pågående arbeidet i helseforetakene i HSØ. - Kontakt med referansegruppen: Målsettinger er å sikre drift av kompetansetjenesten i tråd med vedtatte kriterier. Virkemidlet er årlige møter med hele gruppen samt jevnlig kontakt pr. mail eller telefon mellom leder av referansegruppen og leder av kompetansetjenesten.
Resultatmål: - Likeverdig tilgjengelighet til kompetanse: Kompetansetjenesten er organisert som et nasjonalt nettverk med ansatte og referansegruppe som representerer alle helseregioner. Nettsiden til NSKU inneholder oppdatert informasjon om sykdomsrelatert underernæring og bidrar til lik tilgjengelighet til kompetansen. - Kompetanseoppbygging: NKSU bidrar i forskning innen sykdomsrelatert underernæring, deltar og initierer forskningsnettverk og deltar i offentlige råd, komiteer og arbeidsgrupper. I 2017 har NKSU publisert 11 vitenskapelige artikler, en nasjonal rapport og syv fagartikler, samt deltatt i 16 forskningsprosjekter og to forskningsnetteverk. Flere forsknings- og samarbeidsprosjekter er initiert. Tjenesten bidrar i flere offentlige råd, komiteer og arbeidsgrupper. - Kunnskap- og kompetansespredning til hele helsetjenesten: NKSU har opplæringstiltak i alle helseregioner, deltar på nasjonale og internasjonale konferanser og har mange oppslag i media. Tjenesten bidrar i fagartikler, kronikker og rapporter og sørger for at vitenskapelig litteratur om sykdomsrelatert underernæring blir gjort lett tilgjengelig. Det er initiert kontakt og avtalt videre dialog med andre nasjonale kompetansetjenester og nettverk for å sikre erfaringsutveksling og samarbeid innen NKSU sitt faglige ansvarsområde. - Kvalitet og merverdi i forhold til behandling og hele behandlingskjeden: NKSU bidrar til å etablere varige strukturer og rutiner for ernæringsarbeidet i helsetjenesten ved å veilede og tilgjengeliggjøre ernæringsstrategier, bidra til utarbeidelse av tiltakspakker for sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste innen innsatsområdet underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet og revisjon av nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av sykdomsrelatert underernæring. Dette arbeidet er igangsatt og pågår videre. NKSU har gitt innspill til høringsuttalelse og kliniske prosedyrer. I tillegg har NKSU diskutert behovet for ernæringskompetanse i ulike fora i spesialist- og kommunehelsetjenesten, bl.a. Tromsø kommune. NKSU bidrar til riktig bruk av ICD-10 koder for underernæring for å hindre underdiagnostisering og sikre rettferdig fordeling av ressursene - Bedre kostnadseffektivitet: NKSU bidrar til systemer og strukturer for å fange opp pasienter i ernæringsmessig risiko for å kunne sette i gang tiltak for å forebygge eller behandle underernæring. Det er kostnadseffektivt å forebygge underernæring hos pasienter i ernæringsmessig risiko. Helsedirektoratet anslår at rundt hver tredje pasient innlagt i sykehus er i ernæringsmessig risiko. På grunn av den store pasientpopulasjonen, vil potensiale for besparelse ved å fange opp og sette i gang tiltak før underernæring utvikler seg, være betydelig. Helsedirektoratet fastslår i sin begrunnelse for revidering av «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» at hvis 10 % flere enn i dag blir vurdert for ernæringsmessig risiko, og at de som er i risiko blir fanget opp og gitt ernæringstiltak, vil dette tiltaket alene gi en besparelse på 170 millioner NOK/ år i sykehus. NKSU bidrar til å implementere god ernæringspraksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten i hele landet ved bl.a. å delta i innsatsområdet underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet og revidering av nasjonale retningslinjer. God ernæringspraksis vil si å vurdere alle pasienter for ernæringsmessig risiko for så å kartlegge, behandle og videreføre informasjon om disse pasientene til neste omsorgsledd. Pasientsikkerhetsprogrammet gir rammeverket for tiltakene og NKSU gir opplæring og veiledning i forbedringsarbeid og implementering av god ernæringspraksis. - Pasientperspektivet: NKSU har opprettet biobank med sikte på tilhørende register for pasientrapporterte resultatmål. Innsamlingen av prøver starter i 2018.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 2 timer
- Flere regioner: Grunnutdanning av helsepersonell
- 243 timer
- Flere regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 28 timer
NKSU-ansatte har hatt totalt 273 undervisningstimer, inkludert veiledning av masterstudenter, i utdanning av helsepersonell (leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og kliniske ernæringsfysiologer) i grunn-, videre og etterutdanning. Vi har undervist på grunnutdanning i Tromsø, Bergen, Stavanger og Oslo, videreutdanning i Trondheim og Oslo og etterutdanning nasjonalt. Antall timer er oppgitt som ren undervisningstid og inkluderer ikke forberedelse.
Formidling
Allmennheten - alle regioner
Allmennheten - flere regioner
- Lansering av ny app for registrering av mat- og væskeinntak. (Seminar).
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- Vi har holdt 53 timer kurs. (Kurs).
- Kompetansetjenesten har hatt 15 innlegg og presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. (Konferanse).
- Faglig innlegg på nasjonal telekonferanse for kliniske ernæringsfysiologer. (Nettmøte).
- Kompetansetjenesten har hatt 53 veiledningstimer for helsepersonell. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- Nettmøte i Helse Midt. (Nettmøte).
NKSU har arrangert/ vært medarrangør og holdt innlegg på kurs, konferanser og seminarer for alle helseregioner, f.eks. årskonferanse for Norsk selskap for klinisk ernæring (NSKE) og LLL-kurs om sykdomsrelatert underernæring for helsepersonell. Tjenesten har arrangert fagdager for pleiepersonell, leger og matverter i Tromsø, Harstad, Narvik, Stavanger og Oslo. Vi har også hatt innlegg på kurs og konferanser utenom de store byene, som f.eks. i Førde/ Jølster og Arendal. NKSU-ansatte har omfattende veiledning av helsepersonell, inkludert faglig veiledning på læringsnettverk for innsatsområdet underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet.
Kvalitetsverktøy
- Samling av nasjonale data i samarbeid med Hdir, 2017, Register med nasjonal dekningsgrad
- Ny kompetansespredningsplan for 2018, 2017, Kompetansespredningsplan
- Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring., 2017, Nasjonal retningslinje
- Strukturen for ernæringsbiobank-1 med tilhørende register er på plass. De første prøvene vil bli samlet in løpet av 2018. , 2017, Biobank
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ble utgitt i 2009. Disse skal revideres i 2015 - 2019. Helsedirektoratet har oppnevnt tre medlemmer fra Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) og ett medlem i referansegruppen til NKSU til å sitte i arbeidsgruppen. Faglig leder for NKSU skal være ekstern leder av arbeidsgruppen. Tidligere leder (til høsten 2017) av NKSU sitter i referansegruppen for dette arbeidet. Det er utarbeidet kompetansespredningsplan med tiltak, målgrupper, virkemidler, mål og tidsaspekt for tjenesten. Denne er forelagt referansegruppen og er lagt ut på NKSU sin nettside. NKSU har opprettet samarbeid med seksjon for kvalitet og analyse i Helsedirektoratet om uttrekk av ICD-10 koder for underernæring fra eksisterende registre og videreutvikling av data på sykdomsrelatert underernæring. NKSU har opprettet biobank med plan om tilhørende register for pasientrapporterte resultatmål.