Nasjonal kompetansetjeneste for albuekirurgi

1. Kompetanseformidling 1.1 Flere av kompetansetjenesten ansatte har stått for formidling på seminar, kurs og veiledning i 2018. Forelesningene har vært rettet mot helsepersonell relatert til albue og håndskader, så vel som medisinsk registrering og forskning multiregionalt. Se «Formidling» under "Aktivitet". I tillegg har kompetansetjenesten ervervet kunnskap om registerbruk og forskningsvirksomhet gjennom seminar og kurs arrangert av OUS og HDIR. 1.2 Kompetansetjenestens nettside er etablert og utformet i retningslinjene ved OUS og er tilgjengelig for offentligheten. Nettsiden inneholder p.t. informasjon om tjenesten, samt pågående prosjekter, undersøkelsesveiledere og aktuelle arrangementer. Nettsiden oppdateres kontinuerlig og har per i dag ca 100 unike visninger. 2. Overvåking og formidling av behandlingsresultater, forskning og forskernettverk 2.1 Det er etablert to PhD-studier tilknyttet kompetansetjenesten. Betydelig klinisk arbeid er lagt ned i inklusjon (80 stk), pasientoppfølging (ca 210 polikliniske timer) og skandinavisk samarbeid (møtevirksomhet, telefon- og mailkorrespondanse) i multisenterstudiet «CROFT» som er den del av PhD-prosjekt I. 2.1.1 Plan for fremtidig forskningarbeid relatert til PhD-prosjektene: Se utfyllende informasjon i "Forskningsprosjekter" under "Forskning". 2.1.2 Det ble i 2018 søkt om og tildelt midler fra Stiftelsen Sophies Minde ifm. PhD-prosjekt II. 2.2 Forskernettverk 2.2.1 Det er etablert et internasjonalt nettverk i tilknytning til PHD-prosjekt I; CROFT research network. Nettverket er et internasjonalt nettverk med skandinavisk forankring. Nettverket omfatter alle fire regionale helseforetak i Norge; Oslo Universitetssykehus, Vestre Viken, Sørlandet Sykehus, Sykehuset Telemark, Vestfold Sykehus, Nordlandssykehuset, Stavanger Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og St. Olavs Hospital. I tillegg til disse er også følgende skandinaviske og amerikanske sykehus representert i nettverket; Akademiska University Hospital (Sweden), Sahlgrenska Hospital (Gothenburg, Sweden), Linköping University Hospital (Linköping, Sweden), Hvidovre Hospital (Copenhagen, Denmark), Steadman Philippon Research Institute (Vail, Colorado, USA), Walter Reed National Military Medical Center (Bethesda, Maryland, USA). 2.2.2 Representant fra kompetansetjenesten er engasjert i et finsk/norsk samarbeid hvor prosjektet er finansiert av Stiftelsen Sophies Minde; “Finnish Norwegian Tennis Elbow Trial (FINITE). Prosjektet ledes av Aasne Fenne Hoksrud og forventes ferdig i 2019. 2.3 I 2014 ble det opprettet et lokalt kvalitetsregister; Albueregisteret, for pasienter som opereres elektivt ved Oslo universitetssykehus. Det ble gjennomført retrospektiv registrering fra 1995 -2014. Prospektiv registrering ble startet 01.01.15. Albueregisteret er revidert og videreutviklet til å bli Norsk elektronisk albueregister (Albueregisteret). Registeret er nå underlagt Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi (KTAK) og vil være i drift fra 01.03.19. 2.3.1 Det er etablert en faglig styringsgruppe for Norsk Elektronisk Albueregister som består av representanter fra samtlige regionale helseforetakene. 2.3.2 Det er ikke knyttet biobank til tjenesten. 3. Undervisning, formidling og kompetansespredning i helsetjeneste, tjenesteytere og brukere. 3.1 Det er ikke utført undervisning av grunn-, videre- eller etterutdanning i etableringsåret. 3.2 I etableringsåret er det formidlet kunnskap nasjonalt og internasjonalt, primært for helsepersonell og forskernettverk. Se pkt 1. for ytterligere informasjon. 4. Likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester 4.1 Kompetansetjenestens nettside er etablert. Se pkt. 1.2. 4.2 Arbeidet med oversikt over fysioterapeuter med kompetanse for albuerehabilitering er kommet godt i gang og vi har per i dag en adekvat oversikt over terapeuter i spesialisthelsetjenesten nasjonalt så vel som en oversikt over kompetente terapeuter i Oslo, Akershus og Vestfold. 5. Implementering av nasjonale retningslinjer og KBP 5.1 Lokalt ved OUS er det utformet et standardisert postoperativt regime for fysioterapeutisk behandling og oppfølging. Regimet legger grunnlaget for fremtidig utforming av faglige retningslinjer for behandling av albuepasienter. 6 Referansegruppe 6.1 Referansegruppen ble tidlig oppnevnt og inkluderer samtlige regioner i tillegg til brukerrepresentant. Leder av referansegruppen tilhører Helse Midt-Norge. Det er per tid ikke vurdert deltakelse av andre aktører i referansegruppen.

7. Spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde 7.1 Tjenestens innhold og ansvarsområde er beskrevet i alminnelig språk på tjenestens nettside. 7.2 Det er ikke etablert pasientinformasjon rettet mot skader, rehabilitering og behandling i etableringsåret. 8. Plan for kompetansespredning 8.1 Det er utarbeidet en kompetansespredningsplan for 2018-2019. Ytterligere plan for 2020-2022 utarbeides ultimo 2019. 8.2 Fullstendig kompetansespredningsplan ligger tilgjengelig på tjenestens nettsider her: https://bit.ly/2TIhKQS 9. Kompetansespredningsplan for 2018-2019 i korte trekk: 9.1 Kompetansespredningstiltak 9.1.1 Informasjon om tjenesten 9.1.2 Nettside 9.1.3 Pasientinformasjon 9.1.4 Informere om tjenesten i relevante tidsskrifter 10.2 Utdanning og formidling 10.2.1 Foredragsvirksomhet 10.2.2 Formidling av undervisningsmateriell på nettside 10.2.3 Formidle forskningsresultater 10.2.4 Produsere og bidra til publikasjoner av vitenskapelige artikler 10.2.5 Gi råd og veiledning i undersøkelse, diagnostisering og behandling 10.2.6 Formidling av data fra register 10.2.7 Opplæring i bruk og etablering av Norsk Elektronisk Albueregister 10.2.8 Sikre god regional kommunikasjon via fagmøter 11.3 Fagutvikling 11.3.1 Etablering og utvikling av Norsk Elektronisk Albueregister 11.3.2 Deltakelse i formelle forskernettverk nasjonalt og internasjonalt 11.3.3 Bidra til forskning og fagutvikling i samarbeid med andre institusjoner 11.3.4 Kartlegge behov for og utarbeide prosedyrer og retningslinjer 11.3.5 Hospitering/studieopphold utenlands 11.3.6 Etablering av kompetansegruppe multiregionalt, uavhengig av referansegruppe 12.4 Referansegruppearbeid 12.4.1 Årlig møte samt løpende kontakt mellom møtene 12.4.2 Overvåke om tjenesten drives etter intensjonen 12.4.3 Delta i utforming av årlig rapport

13 Resultatmål for tjenesten 13.1 Sikre god kjennskap til behandling og rehabilitering av akutte albueskader og –lidelser hos helsepersonell. 13.2 Sikre god kjennskap til behandling og rehabilitering av akutte albueskader og –lidelser hos pasienter og pårørende. 13.3 Sikre lik nasjonal tilgjengelighet til og kvalitet på behandling av elektive og akutte albueskader og –lidelser. 13.4 Sikre kunnskap (forskning) om behandling og rehabilitering av elektive og akutte albueskader og –lidelser. 13.5 Sikre nordisk eller internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling som ses nødvendig for kompetanseheving og kompetansespredning i feltet. 13.6 Delta i europeiske (eller internasjonale) fora som har betydning for sikring av likeverdig nasjonal tilgjengelighet til god diagnostikk og behandling av albueskader- og lidelser. 13.7 Etablering og drift av Norsk Elektronisk Albueregister 14 System for å dokumentere resultatoppnåelse 14.1 Antall arrangerte kurs, fagmøter, undervisning og seminar vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1 og 13.3 14.2 Antall kurs, fagmøter og seminar engasjert i vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1, 13.3 og 13.4 14.3 Antall produserte og publiserte informasjonsbrosjyrer og veiledere for helsepersonell, pasienter og pårørende vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1, 13.2 og 13.3. 14.4 Bidrag til regional kompetansespredning via undervisning av regionalt helsepersonell vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1 og 13.3. 14.5 Halvårlige oppdateringer fra referansegruppen om status for behandlingstilbud fra hver helseregion vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1 og 13.3. 14.6 Halvårlige oppdateringer via referansegruppen om status for regional kompetansespredningsaktiviteter vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1 og 13.3. 14.7 Etablere en regional oversikt over adekvate behandling- og rehabiliteringstilbud vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.2 og 13.3. 14.8 Etablere referansegruppe fra samtlige regioner samt brukerrepresentant vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.2 og 13.3. 14.9 Regional og nasjonal etablering av behandlingsregister vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.3, 13.4 og 13.7. Dette vil også i stor grad kunne være et system for å dokumentere flere av de andre resultatmålene, spesielt ved en nasjonal etablering. 14.10 Aktiv bruk av data fra Norsk Albueregister vil bidra til forskningsarbeid og kompetansebygging på feltet og vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1, 13.3 og 13.4. 14.11 Antall forskningspublikasjoner vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.1. 13.3 og 13.4. 14.12 Arbeidet med PhD-prosjekter i tilknytning til kompetansetjenesten vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.4. 14.13 Utarbeide oppsummeringsrapporter av nordisk og internasjonale samarbeid og fora vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.5 og 13.6. 14.14 Antall internasjonale kurs, fagmøter og seminar engasjert i vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.6. 14.15 Antall etableringslokasjoner for Norsk Elektronisk Albueregister vil være viktig for dokumentasjon av resultatmål 13.7