- 2017-01-16-KK artikkel om små bryster og silikon. (Intervjuer/oppslag i media).
- 6.10.17 Aftenposten: Foreldrepermisjonen bør legge til rette for amming. (Intervjuer/oppslag i media).
- 29.08.17 KK.no Slanking og amming. (Intervjuer/oppslag i media).
- 24.03.17 Dagens medisin: Avklaring: Kolostrum skal ikke tynnes ut med vann. (Intervjuer/oppslag i media).
- Kommentarer til artikkel om: Amming forebygger ikke astma og allergier på forskning.no. (Intervjuer/oppslag i media).
Nasjonal kompetansetjeneste for amming
Tjenesten er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om amming og morsmelk, slik at flest mulig kvinner ammer sine barn og spedbarn får optimal ernæring. Tjenesten retter seg mot helsetjenesten og befolkningen.
Tjenesten driver forskning og deltar i utarbeidelsen av faglige retningslinjer og utredning av kliniske problemstillinger, ofte i samarbeid med andre fagmiljøer og helsemyndigheter. Tjenesten tilbyr kurs og veiledning av alt helsepersonell i landets helseregioner.
Tjenesten arbeider for at det etableres faglige nettverk i hver helseregion som skal overta og ivareta dette arbeidet lokalt.
Tjenesten omfatter ikke direkte pasientkontakt.
Tjenesten er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet.
Oppgaver og resultat
En av målsettingene i Regjeringens Nasjonale handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) er økt ammeforekomst: andelen som fullammer til 6 md skal økes fra 17% til 25% og amming ved 12 md fra 36% til 50%. Tjenesten, d.v.s. NKA, har fått ansvaret for de fleste tiltakene i planen for å nå disse målene. Amming påvirkes av en rekke faktorer på ulike nivå, bl.a. sosiokulturelle forhold, permisjonsordninger, sosioøkonomisk status, familiesituasjon, helsetjenesten, samt individuelle forhold hos mor og barn.1. BYGGE OPP OG FORMIDLE KOMPETANSE Regjeringens handlingsplan gir NKA i oppgave å videreføre Mor-Barn vennlig initiativ (MBVI) for føde/barsel, MBVI-neonatal og Ammekyndig helsestasjon. MBVI er norske helsemyndigheters oppfølging av WHO Baby-Friendly Hospital Initiative basert på 10 kunnskapsbaserte kriterier. Føde/barselavd. evalueres jevnlig opp mot kvalitetsstandarden MBVI. Elektronisk brukerundersøkelse og kartlegging av avdelingens bruk av morsmelkerstatning ble gjennomført ved 41 av 45 føde/barselavd. i 2016. I 2017 fikk det enkelte sykehus rapport om resultatene, og de som ikke oppfylte WHOs 10 trinn for MBV-føde/barsel måtte jobbe videre med rutiner. MBV-neonatal: Alle landets 19 neonatalavd. deltok i 2017 i en internasjonal kartlegging av praksis opp mot standarden for MBVI-neonatal. Ammekyndig helsestasjon: NKA har gjennomført en kontrollert studie og fant at Ammekyndig helsestasjon økte ammeforekomsten. Elektronisk evaluering ble innført i 2017. Helsestasjoner i 117 av landets 428 kommuner er godkjent, 6 kommuner ble godkjent i 2017 og 63 er i prosess for å oppnå godkjenning. 2. OVERVÅKE OG FORMIDLE BEHANDLINGSRESULTATER. NKA evaluerer helsetjenestens praksis i forhold til kvalitetsstandardene for MBVI/ Ammekyndig helsestasjon. NKA samarbeider med UiO/Fhi om overvåking av ammeforekomst, ny undersøkelse i 2018. 3. DELTA I FORSKNING OG ETABLERING AV FORSKERNETTVERK. NKA har økt forskningsaktivitet. Èn phd-avhandling ble levert i 2017, og nytt phd-stipend fra Extrastiftelsen innvilget fra 2018. Forskningssamarbeid med UiO, Helse-V, Helse-M, Helse SØ, USA, Sverige. 4. BIDRA I RELEVANT UNDERVISNING. NKA arrangerer årlig 4 dg kurs i Oslo med deltakere fra hele landet, og 2 dg kurs i andre regioner (2017: Tromsø). NKA arrangerte den 7. Nordiske ammekonferanse. Høgskoleutdanning i ammeveiledning utdanner ressurspersoner for hele landet. NKA bidrar med forelesninger i utdanning av jordmødre, helsesøstre, leger, barnepleiere. 5. SØRGE FOR VEILEDNING, KUNNSKAPS- OG KOMPETANSESPREDNING TIL HELSETJENESTEN, ANDRE TJENESTEYTERE OG BRUKERE. Foruten arbeidet med MBVI/Ammekyndig helsestasjon, kurs, høgskoleutdanning og undervisning, har NKA nettside med kliniske skriv, veiledning for helsepersonell og nyhetsbrev. Ved kompliserte problemstillinger veiledes helsepersonell per telefon/mail. Tjenesten har begrenset pasientkontakt, men samarbeider med brukerorganisasjonen Ammehjelpen og Helsedirektoratet om informasjon til gravide og mødre. 2017: Utvikling av app om spedbarnsernæring for foreldre, oppdatering av helse.no, info til minoritetsgrupper. 6. IVERKSETTE TILTAK FOR Å SIKRE LIKEVERDIG TILGANG TIL NASJONALE KOMPETANSETJENESTER. NKA arbeider med kompetansespredning i alle regioner og har oversikt over helsetjenestenes praksis i forhold til MBVI/Ammekyndig standarden. Mer enn 90% av norske barn fødes ved MBVI godkjente sykehus. Rundt 50% sogner til en Ammekyndig helsestasjon. Likeverdig tilgang tilbys ved: Digital høgskoleutdanning i ammeveiledning, kurs og undervisning i helseregionene, nettside, telefon/e-post veiledning og nyhetsbrev. 7. BIDRA TIL IMPLEMENTERING AV NASJONALE RETNINGSLINJER OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS. NKA har i 2017, i samarbeid med Helsedir., etablert flerregionale arbeidsgrupper for utarbeidelse av to faglige prosedyrer: 1) Medisinske kriterier for bruk av tillegg på barselavdeling. NKA har dokumentert høyt forbruk av morsmelkerstatning og ulike prosedyrer ved barselavdelingene. 2) Diagnostisering/ behandling av stramt tungebånd. Stramt tungebånd kan gi ammeproblemer. NKA har bidratt til utarbeiding/implementering av nasjonale retningslinjer for: a. spedbarnsernæring; b. barselomsorgen; c. veiing- og måling i helsestasjonen e. multippel sklerose; f. antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten. 8. ETABLERE FAGLIGE REFERANSEGRUPPER. Ref.gr. medlemmer fra alle helseregioner og brukerrepr. deltar i tjenestens arbeidsgr.
NKAs nettside informerer om tjenestens funksjon og at «mødre som trenger råd ved ammeproblemer eller medikamentbruk, bes kontakte egen helsestasjon, fastlege, mor-til mor organisasjonen Ammehjelpen (nettside) eller Trygg mammamedisin (nettside)». NKA har begrenset pasientkontakt, men samarbeider med Helsedirektoratet og brukerorganisasjonen Ammehjelpen om kontinuerlig oppdatering av informasjon til gravide og foreldre; i 2017 om utvikling av app om spedbarnsernæring for foreldre, oppdatering av www.helse.no, info til minoritetsgrupper. Ammehjelpen har 1800-2000 unike brukere på sin nettside daglig. NKA bidrar med informasjon til foreldremagasiner/nettsteder og samarbeider med Landsforening uventet barnedød om informasjon om trygt sovemiljø. TJENESTENS KOMPETANSESPREDNING – KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. NKA har en kompetanseutviklingsplan. De primære målgruppene er helsepersonell som arbeider med gravide og spedbarn; jordmødre, helsesøstre, sykepleiere på nyfødtintensiv, barnepleiere, gynekologer, barneleger, fastleger. Elementer i planen: I. Det arbeides systematisk med kompetanseutvikling og -spredning via fagansvarlige i Mor-barn vennlig initiativ/ Ammekyndig helsestasjon-nettverket som omfatter føde/barselavd., neonatalavd. og et økende antall helsestasjoner i hele landet. Kriteriene for å bli godkjent som Mor-barn vennlig sykehus/Ammekyndig helsestasjon bidrar til lokal kompetanseutvikling ved at helsetjenesten bl.a. må ha en faglig prosedyre, opplæringsplan, utføre brukerundersøkelser og selvevaluering. Avdelingens ledelse og fagutviklingsjordmor mottar rapport om resultatet og er i dialog med NKA om hva som bør være satsningsområder og tema for internundervisning på avdelingen. Målet er at sykehuset selv skal jobbe videre med dette. I primærhelsetjenesten i alle helseregioner er det tett samarbeid mellom NKA og fagutviklingsjordmor/ helsesøster i deres arbeid for å oppnå standarden for Ammekyndig helsestasjon. En kontrollert studie av Ammekyndig helsestasjon, fant at tiltaket økte ammeforekomsten. II. Kurs: Et 4 dg kurs i Oslo med deltakere fra alle helseregioner (224 deltakere). I tillegg arrangeres 2 dg kurs i andre helseregioner, i 2017 i Tromsø. NKA tilbød eget kurs i Finnmark, men fylket hadde andre prioriteringer i 2017. Tilbudet står ved lag i 2018. NKA oppfordrer til at det på kursene legges inn egeninnsats i form av forelesninger, slik at sykehusene/helseregionene selv på sikt tar ansvar for kompetanseutvikling/-heving. NKA har ikke kapasitet til stille med forelesere ved alle forespørsler fra helsetjenesten, men prioriterer ut fra kriterier som bl.a. geografisk fordeling, utsatte grupper. III: Det 20 studiepoenggivende høyskoleprogrammet, med deltakere fra hele landet via digital plattform, inkluderer også en modul der studentene får opplæring i videreformidling av kunnskap til kolleger. IV. Undervisning: Videreutdanningene til jordmødre/helsesøstre, grunnutdanning til medisinerstudenter ved UiO, obligatorisk obstetrikk-kurs for leger, barsel- og barnepleier utdanningen. I en undersøkelse blant norske allmennleger, publisert i 2016, ble det avdekket stort behov for kunnskap om laktasjon og amming. NKA har som mål å få implementert undervisning om emnet i medisinstudiet i alle helseregioner, samt gjøre forelesninger obligatoriske i relevante spesialistutdanninger innen 2020. V:Nettsiden, nyhetsbrev, vitenskapelige publikasjoner. VI: Kunnskapshull: Gjennom NKAs nettverk av helsepersonell, brukergrupper /kartlegging identifiseres temaer der det er behov for kunnskapsoppbygging/-spredning. Eks 1: Facebookgruppe med 3638 medlemmer per januar 2018, etterlyser bedre oppfølging av barn med stramt tungebånd som medfører ammeproblemer. NKA etablerte en arbeidsgr. med deltakere fra alle helseregioner i 2017 som skal utarbeide en kunnskapsbasert prosedyre for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd. NKA fikk bevilgning fra Extrastiftelsen til phd-prosjekt om temaet. Eks 2: MBVI-evalueringer har dokumentert høyt forbruk av morsmelkerstatning ved landets barselavdelinger og ulike prosedyrer ved sykehusene. Det er dokumentert at unødig bruk av morsmelkerstatning påvirker amming negativt. NKA etablerte i 2017 en arbeidsgr. med deltakere fra alle helseregioner/ Helsesdirektoratet. som skal utarbeide kunnskapsbaserte medisinske kriterier for bruk av morsmelkerstatning på barsel.
LIKEVERDIG TILGJENGELIGHET. I tråd med Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) arbeider NKA for likeverdig tilgjengelighet til kompetanse i alle regioner ved prosessen for å oppnå/opprettholde de faglige standardene Mor-barn vennlig sykehus (MBVI)/Ammekyndig helsestasjon. Føde/barselavd. ble, som beskrevet, evaluert opp mot kvalitetsstandarden MBVI i 2016-2017. Evalueringen fikk god oppslutning; 41 av 45 føde/barsavd. deltok, 3 fødestuer og 1 middels stor avdeling deltok ikke. NKA diskuterer fortløpende med sykehusene om evaluering av egen praksis kan legges inn i internkontrollsystemet. Dette har så langt ikke latt seg gjøre. MBV-neonatal: Det var full oppslutning fra landets 20 neonatalavd. om den internasjonale kartleggingen av praksis opp mot standarden for MBVI-neonatal i 2017. Ammekyndig helsestasjon: Målet om innføring av elektronisk evaluering for å effektivisere arbeidet ble nådd. Helsestasjoner i 117 av landets 428 kommuner er godkjent, 6 kommuner ble godkjent i 2017 og 63 er i prosess for å oppnå godkjenning. Rundt 50% av norske barn sogner til en Ammekyndig helsestasjon, det er imidlertid store fylkesvise forskjeller. NKA vil i 2018 ta initiativ overfor fylker med få Ammekyndige helsestasjoner med oppfordring om å starte arbeidet. Høgskole som gjennomføres digitalt, kurs og undervisning i helseregionene, hjemmeside med faglige veiledninger, telefon/e-post veiledning, nyhetsbrev bidrar ytterligere til likeverdig tilgang. NKA bidrar til likeverdig informasjon til brukere gjennom bl.a. www.helse.no, utvikling av app om spedbarnsernæring og samarbeid med brukerorg. Ammehjelpen. Målet ble nådd. KUNNSKAPS- OG KOMPETANSEFORMIDLING TIL HELE HELSETJENESTEN: Foruten kompetanseformidling til alle regioner gjennom arbeidet med MBV/Ammekyndig, var målet for 2017 å videreføre høgskoleutdanningen, kurs og forelesninger ved grunn-, videre- og etterutdanninger som beskrevet, samt den 7. nordiske ammekonferanse. Målet ble nådd. KOMPETANSEOPPBYGGING - FORSKNING NKA har økt forskningsaktivitet, forskningssamarbeid og har etablert faglige arbeidsgrupper. Extrastiftelsen har innvilget to phd-stipend til NKA: Èn phd-avhandling innlevert i 2017og nytt phd-stipend innvilget fra 2018. Dette er intervensjonsforskning med formål om å bidra til økt og velfungerende amming, eks. kontrollert effektstudie av Ammekyndig helsestasjon. Phd-prosjektet fra 2018: Stramt tungebånd hos spedbarn, i samarbeid med Pediatrisk forskningsinstitutt, har utgangspunkt i identifisert kunnskapshull. NKA har forskningssamarbeid med UiO om amming og kvinnehelse. Tjenesten samarbeider med Landsforeningen uventet barnedød/ Rettsmedisin om kartlegging av spedbarns sovemiljø. To arbeidsgrupper med deltakere fra alle helseregioner/Helsedir. etablert i 2017 og vil bidra til kompetanseoppbygging med kunnskapsbaserte prosedyrer. Målet er nådd. NASJONALT FAGLIG NETTVERK inkluderer alle helseregioner gjennom arbeidet med Mor-barn vennlig sykehus/Ammekyndig helsestasjon. For videre kompetanseutvikling i sykehus og kommuner i 2017, var målet å videreutvikle veiledning/faglige diskusjoner med nøkkelpersoner i alle regioner bl.a. gjennom faglige arbeidsgrupper. NKA samarbeider med RELIS, Pediatrisk forskningsinstitutt og Institutt for helse og samfunn, UiO; Senter for internasjonal helse, UiB, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Ammehjelpen, samt nordiske og internasjonale fagmiljø. Målet er (delvis) nådd. KVALITET OG MERVERDI I HELE BEHANDLINGSTJENESTEN/ PASIENTPERSPEKTIV. Målet med MBVI-sykehus/Ammekyndig helsestasjon er å bidra til kvalitet og enhetlig arbeidende tiltakskjede. Brukerundersøkelser gjennomføres for å evaluere helsetjenestens praksis opp mot standarden. Den kontrollerte studien av Ammekyndig helsestasjon undersøkte mødres opplevelse av amming/ veiledning. NKAs arbeid med stramt tungebånd startet etter brukeres meldte behov om bedre kompetanse i helsetjenesten. Utvikling av app om spedbarnsernæring tar utgangspunkt i innspill fra fokusgrupper av brukere. Målet er nådd. KOSTNADSEFFEKTIVITET: NKA bidrar effektivt til kompetansespredning til de store gruppene av helsepersonell som arbeider med gravide/mor/spedbarn i alle regioner. MBVI/Ammekyndig helsestasjon har dokumentert effekt. Ammeforekomsten er høyere i Norge enn i våre naboland/Vesten. Samfunnsøkonomisk nytte av amming i Norge som følge av mindre sykdom hos barn og mødre er ikke beregnet. Beregninger fra UK og USA viser betydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved økt amming.
Aktivitet
Utfyllende informasjon
Utfyllende informasjon
Undervisning
- Alle regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 64 timer
- Alle regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 46 timer
- Flere regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 23 timer
- Egen region: Grunnutdanning av helsepersonell
- 3 timer
- Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
- 7 timer
Det ble i 2017 forelest/undervist: - 2x2 dagers kurs om morsmelk og ammeveiledning i Oslo , 250 deltakere fra hele landet. -2 dager i Tromsø i samarbeid med UNN, 120 deltakere. -3 timer for Trondheims helsestasjoner, 100 deltakere. - 2 dagers konferanse The 7th Nordic Breastfeeding Conference, 312 deltakere, alle helseregioner, 19 land. Forelesninger om stramt tungebånd: barneleger, Lillehammer; ØNH leger Gjøvik; Norsk Forening for Otorhinolaryngologi; deltakere fra alle helseregioner; Rikshospitalet, OUS. Innlegg på ABC-fødeavdelingens 20 års jubileumsseminar; Innlegg om "Den første maten" på HOD/Helsedirektoratets lansering av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) , Stavanger, 253 deltakere. Innlegg om WHOs veksstandard, Helsedirektoratet. Innlegg om jordmødres ammeveilening, Drammen prematuravdeling; Innlegg om norske standarder for amming og barselomsorg, Hanoi, Vietnam; Forelesninger om amming i Norge, helsepersonell og helsemyndigheter i Portugal; UNICEF Portugal Forelesninger/veiledning på Videreutdanning i ammeveiledning ved Høgskolen i Hedmark. Studiet har 30 studenter og gir 20 studiepoeng. -1 dag undervisning ved helsesøster- og jordmorutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, helsesøsterutdanningen i Ålesund, Trondheim, Tromsø, og Diakonova i Oslo, Nyfødtsykepleie ved LDH (denne har studenter fra hele landet). 30 deltagere -Legestudiet i Oslo og pediatrisk seminar -Det obligatoriske kurset for spesialisering i gyn/obst. Telefonveiledning av helsepersonell i alle regioner vedrørende kliniske problemstillinger - ca. 1200.
Klinisk aktivitet
Vår tjeneste innebærer i svært begresent grad direkte pasientbehandling. Vi gir faglige råd til helsepersonell fra hele landet per telefon/e-post vedrørende kliniske problemstillinger. Slik får vi øket den kliniske kompetansen hos helsepersonell som møter kompliserte problemstillinger i klinikken. Vi har rundt 1200 telefonkonsultasjoner per år og fører statistikk over problemstilling, innringer, helseregion. Vi opplever at problemstillingene stadig blir mer kompliserte, bl.a. fordi kompetansen hos helsepersonell er økt. Konsultasjonene dreier seg ofte om komplekse problemstillinger, som f.eks. organ-transplanterte eller MS pasienters medikamentbruk relatert til amming, uavklarte smertetilstander, udiagnostiserte infeksjoner. I 2017 har tjenesten mottatt mange henvendelser fra hele landet om diagnostikk og klipping av stramt tungebånd. Dette har resultert i etablering av en arbeidsgruppe med helsepersonell fra alle helseregioner og Helsedirektoratet, som skal utarbeide en en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd. En lege ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming har bidratt med veiledning ved flere konsultasjoner ved andre sykehus vedrørende diagnostisering og klipping av stramt tungebånd. Hun har også bidratt med veiledning ved kirurgiske inngrep ved stramt tungebånd ved mer omfattende spise-/dieproblemer. Telefonveiledningen bidrar til både kompetanseheving - og spredning av kompetanse til alle helseregioner. Det er imidlertid en målsetting å redusere antallet slike henvendelser ved i økende grad å vise til tilgjengelig oppdatert informasjon og veiledning på tjenestens nettside/ digitale plattformer.
Formidling
Allmennheten - alle regioner
Helsepersonell og andre faggrupper - alle regioner
- 7th Nordic Breastfeeding Conference med 312 deltagere fra 19 land. (Konferanse).
- NSF – jordmor fagkonferanse: posterstand Ammekyndig helsestasjon. (Konferanse).
- NSF – jordmor fagkonferanse: posterstand med presentasjon av Videreutdanning i ammeveiledning. (Konferanse).
- Forelesning om "Den første maten" ved lansering av Handlingsplan for kosthold. Arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet m.fl. (Konferanse).
- Forelesning Norsk Forening for Otorhinolaryngologi Hode- og halskirurgi om stramt tungebånd. (Konferanse).
- Nordisk ammekonferanse: Poster presentasjon: Elektronisk reevaluering av Mor-barn-vennlige sykehus. (Konferanse).
- Nordisk ammekonferanse: Forelesning; Why human milk?. (Konferanse).
- Nordisk ammekonferanse: Feasability and results of pre-and postnatal counselling of mothers of babies with cleft lip and palate. (Konferanse).
- Nordisk ammekonferanse: Effectiveness of BF community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction. (Konferanse).
- Ammeveiledning trinn I-IV, 2+2 dager med 250 helsepersonell fra hele landet. (Konferanse).
- Telefonveiedning av helsepersonel vedrørende kliniske problemstillinger. Ca 1200 henvendelser. (Veiledning).
Helsepersonell og andre faggrupper - flere regioner
- 3 timer for Trondhjem kommunes helsestasjoner. 100 helsepersonell om ammeveiledning og ammeproblemer. (Kurs).
- 2 dagers kurs ved UNN med 120 deltagere. Morsmelk og amming. (Kurs).
- Presentasjon om forskning i Norge ved: Conferencia Internacionale de Alitamento Materno, arrangert av UNICEF. (Konferanse).
- Innlegg på møte i Helsedirektoratet i Hanoi, Viet nam om Norske standarder for ammeveildning og barselomsorg. (Seminar).
- Forelesning om WHOs vekstkurve for Helsedirektoratets arbeidsgruppe for revisjon av faglig retningslinje for veiing og måling. (Seminar).
Helsepersonell og andre faggrupper - egen region
- Drammen sykehus prematuravdeling. Jordmødres ammeveiledning. Presentasjon av en observasjonsstudie. (Seminar).
- Forelesning stabsmøtet Rikshospitalet: forelesning om stramt tungebånd. (Seminar).
- Forelesning og møte med ØNH leger Gjøvik sykehus om stramt tungebånd og samarbeid om operasjonsteknikk. (Seminar).
- Forelesning for barneleger Lillehammer sykehus om stramt tungebånd. (Seminar).
- ABC – fødeavdelingen – 20 år, jubileumsseminar: Om ammeutfordringer i kommunehelsetjenesten med tanke på kort tid på barsel. (Seminar).
Bøker: - revidering av flere kapitler i boken: Håndbok for helsestasjoner 0-5 år, Fagbokforlaget - bidrag til boken Barnelegen av Ola Didrik Saugstad, 2017 Spartacus - revidert Jordmorboka. Del 8 Barseltiden og amming, 2017 Akribe forlag Tjenesten har deltatt på møte i Stockholm i 2017, etter forespørsel fra svenske helsemyndigheter, med innlegg om organisering og oppgaver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Svenske myndigheter ønsker å etablere et lignende senter i Sverige, da det har vært en nedadgående trend i amming i Sverige gjennom flere år.
Kvalitetsverktøy
- Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, 2014, Nasjonal retningslinje
- Nasjonal kompetansetjeneste for amming , 1999, Kompetansespredningsplan
- Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, 2016, Nasjonal retningslinje
- Bidrag til kontinuerlig oppdatering av Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, 2016, Nasjonal retningslinje
- Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 2015, Nasjonal retningslinje
- Bruk av morsmelkerstatning til nyfødte er en viktig kvalitetsindikator for praksis og registreres hvert 2. år på alle barselavd, 2012, Register med nasjonal dekningsgrad
- Antall godkjente Mor-barn-vennlige sykehus , 1999, Register med nasjonal dekningsgrad
- Antall godkjente ammekyndige kommuner, 2005, Register med nasjonal dekningsgrad
- Samarbeid med Hdir om nasjonal ammestatsistikk, 2007, Register med nasjonal dekningsgrad
- Antall telefon og e-post henvendelser fra alle helseregioner, 2004, Register med nasjonal dekningsgrad
Kompetansespredningsplan ble laget på bakgrunn av mandatet gitt da tjenesten ble opprettet i 2005, samt St. melding nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (folkehelsepolitikken), Regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen (2007-2011), Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), samt innspill fra referansegruppen. Nasjonal kompetansetjeneste for amming har deltatt/deltar i utarbeiding av følgende nasjonale retningslinjer: - Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. - Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk og sykdomsmodulerende behandling av multippel sklerose. - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitetskrav i nyfødtintensivavdelinger, arbeid pågår. - Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonen, 2017 - Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, 2016 - Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling I helsestasjonen, pågår fra 2017 - Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi, 2016; inkluderer vurdering av amming ved bruk av antiepileptika. -Kvalitetsstandarden Mor-barn-vennlig sykehus, 1992, er basert på 10 kriterier for å fremme, støtte og beskytte amming på føde/barsel- og neonatalavdelinger. Mor-barn vennlig standarden er i Norge videreutviklet for helsestasjoner; Ammekyndig helsestasjon. Disse faglige standardene er basert på WHO Baby-friendly Hospital Initiative (BFHI). Mor-barn vennlig sykehus/Ammekyndig helsestasjon har dokumentert effekt på ammeforekomst. WHO vil presentere oppdatert versjon av BFHI i 2018. Tjenesten vil i 2018-2019 oppdatere de norske kvalitetsstandardene med utgangspunkt BFHI 2018, samt oppdatere faglige anbefalinger for Mor-barn-vennlig-initiativ på nyfødt-intensiv avdelinger. Nordisk/kanadiske anbefalinger ble ferdigstilt i 2015 og oversettes nå til norsk. Referert i: St. mld. 16, 2002; Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021); Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen 2014. - Elektronisk kvalitetsverktøy for registrering av amming og bruk av tilleggsernæring til nyfødte ved føde/barselavdelingene, utarbeidet av NKA i 2011. Registreringene har vist at en for stor andel av friske, fullbårne, brysternærte nyfødte får tillegg av morsmelkertatning på barsel, og at landets avdelinger har ulike prosedyrer. I tråd med et av oppfølgingspunktene i Nasjonal Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), har tjenesten nedsatt en arbeidsgruppe med Helse-direktoratet og helsepersonell fra alle helseregioner. Mandatet er å oppdatere medisinske kriterier for bruk av tillegg på barselavdelinger. Tjenesten har bidratt eller gitt høringssvar til følgende: - Utarbeidelse av Helsedirektoratets anbefalinger for Nattamming og tannhelse, 2008. - Nasjonal faglig retningslinje for tannhelse til barn og unge 0-20 år. - Utarbeidelse av Helsedirektoratets anbefalinger for Råd om alkohol og tobakk ved amming, 2005. - Utarbeidelse av Helsedirektoratets anbefalinger for Trygt sovemiljø for spedbarn, 2016. - Helsedirektoratets "Spedkost" med ammestatistikk i 2007, tilsvarende i 2013 og planlagt undersøkelse i 2018. Det arbeides for å etablere en hyppigere ammestatistikk. - NOU 2017. Offentlig støtte til barnefamiliene