- Undervisning av geriatere om smertebehandling av eldre. (Kurs).
- Undervisning av anestesiologer om nye retningslinjer om opioid- og annen smertebehandling. (Kurs).
- Undervisning om smertebehandling for onkologer. (Kurs).
- Veiledning ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Hospital (1 dag i uken). (Veiledning).
- Rulleringsordning for anestesileger under spesialisering. (Veiledning).
- Sideutdannelse for utdanning av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. (Veiledning).
Nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte lidelser
Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser (NKSL) sitt faginnhold er å utvikle retningslinjer, behandlingstiltak og samhandlingsprosedyrer for å hindre at personer som er i ferd med å utvikle sammensatte lidelser, skal utvikle kronisk sykdom og varig nedsatt funksjon og falle ut av arbeidslivet. Med sammensatte lidelser mener vi ”Lidelser med vesentlige somatiske symptomer og betydelig nedsatt funksjon der biopsykososiale faktorer er spesielt tett vevet sammen og der ingen anerkjent diagnose fullt ut kan forklare symptomene”. Både somatiske, medikamentelle, psykologiske og sosiale faktorers betydning for utvikling av kronisitet og uførhet blir undersøkt for å kunne anbefale tiltak på et tidlig stadium. Seks prioriterte områder har vært å utvikle rutiner og retningslinjer for: 1: Kontrollert bruk av opioider og andre vanedannende medisiner ved kroniske smerter. 2: Håndtering og samhandling av pasienter med sammensatte smertelidelser i primær- og spesialisthelsetjenesten og NAV. 3: Tilsvarende håndtering av og samhandling om pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/ME. 4. Rask avklaring og rehabilitering av sykemeldte med sammensatte lidelser. 5: Kognitiv atferdsterapi og annen ikke-medikamentell behandling i førstelinjetjenesten. 6: Behandling av sammensatte lidelser med nettbasert instruksjon
Oppgaver og resultat
NKSL har i 2008 drevet nasjonal kompetanseutvikling ved å arrangere undervisning (72 t) pluss seminarer og kurs (36 dager) overfor alle aktuelle yrkesgrupper innen helsevesenet. Dessuten ved å videreføre og starte opp forskning som kan brukes i utviklingen av nasjonale retningslinjer og kvalitetsregistre. Alle de fire kvalitetsverktøyene som NKSL har vært med å utvikle i 2008, har dratt nytte av NKSL sin forskning. Det gjelder "Et nytt skjema for kartlegging av smerter - Norsk smerteforenings minimumsskjema" (TnLF 2008) og Prioritetsveileder for smertetilstander (Helsedirektoratet 2008) der Olav Fredheims livskvalitetsstudier (PhD 2007) har blitt sitert og vært nyttige. Det gjelder også "SLVs Terapianbefaling 2008: Bruk av opioider ved behandling av langvarige non-maligne smertetilstander" og "Nye begreper knyttet til opioidbehandling" (TnLF). I de to sistnevnte publikasjonene har reseptregisterforskningen vår i samarbeid med folkehelseinstituttet, hatt betydning. Sammen med det danske, har vi det første registeret i verden som siden 2004 har kunnet følge alle individer i et land med hensyn til alle uttak av reseptpliktig medisin. Vi har flere studier under publikasjon som på individuelt nivå kan følge bruken av opioider og andre vanedannende medikamenter. Disse studiene har allerede påvist en virkelighet vi ikke var klar over, som med sikkerhet vil få enda større betydning (enn den allerede har fått takket være vår forskning) for videre bruk.
NKSL sin forskning er en integrert del av "Forskningsgruppe: smerte og palliasjon" ved DMF/NTNU med Stein Kaasa som leder. NKSL-delen legger hovedvekten på forskning på kronikere som har smerter som ikke skyldes kreft. Et svært viktig prosjekt er SmerteHUNT, en longitudinell studie som følger 4800 tilfeldig utvalgte fra HUNT 3 hver tredje måned i ett år samt årlig de påfølgende fire år. Vi ser bl.a. på hvordan fysisk aktivitet og psykososiale faktorer kan predikere smerte, andre sammensatte lidelser og uførhet. Ved å koble seg opp mot reseptregisteret vil man også se hva som kjennetegner pasienter som bruker vanedannede medikamenter over tid.
Ved avdeling for smerte og sammensatte lidelser har vi nå startet to konsekutive studier av hhv. pasienter med kroniske smerter og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Disse to populasjonene blir sammenlignet med hensyn til livskvalitet, funksjon og psykologiske og nevropsykologiske parametre. Dessuten inngår de i to intervensjonsstudier. 160 CFS/ME-pasienter randomiseres til enten konvensjonell kognitiv terapi eller et mye mer intens og kortvarig intervensjon utviklet av professor Tore Stiles. Dette er en behandling som er enkel og som i neste omgang kan overføres til primærhelsetjenesten.
Når det gjelder intervensjonsstudien av kroniske smertepasienter som kommer til vårt tverrfaglige senter, blir 500 av 1000 randomisert slik at deres henvisende primærlege over telefon er med på møter både når utprøving av behandling ved smertesenteret planlegges, og når pasienten avsluttes og overføres tilbake til fastlegen. Den andre halvparten får den samme optimale behandlingen, men uten en intervensjon med aktiv fastlegeinnvolvering.
I 2008 ble det utdannet et kull på 30 i videreutdanning i smertesykepleie (15 vekttall). Det var 250 søkere. Denne nasjonale utdanningen gjennomfører NKSL i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag hvert år. Når det gjelder legekurs, må det spesielt nevnes at det ble arrangert et todagerskurs med 130 deltakere om CFS/ME, og at Borchgrevink la fram SLVs nye retningslinjer for opioidbehandling for 350 leger.
NKSL har i tillegg et unikt samarbeid med NAV der representanter fra NAV trygd og NAV arbeid, allmennleger, helsepersonell som arbeider med pasienter med sammensatte lidelser møtes 4 ganger i året. Hensikten med møtene er å gi økt bestillingskompetanse for NAVs ansatte, og å gi lege- og psykologspesialister mer innsikt og bedre forståelse for trygdemedisin. Dette gjøres ved blant annet å ta opp aktuelle anonymiserte saker/kasus i plenum, og forsøke å finne løsning for sykmeldte medlemmer/pasienter med sammensatte lidelser, hvor ofte multidisiplinær tilnærming er nødvendig.
I 2008 startet vi organisert mottak av alle CFS/ME pasientene i regionen, åpnet Regionalt kompetansesenter for psykosomatikk sammen med PH og startet opp følgende samhandlingsprosjekter: "Arbeid og smerte" i regi av NAV (etter mønster av "Arbeid og psykisk helse") samt "Regional fagplan for kroniske smertetilstander" i regi av HMN-RHF sitt smertenettverk, som vil bli en nasjonal mal.
Vi vil herved søke om å få landsfunksjon (se over) samt styrke NKSL. Svært mange av de pågående prosjektene som vil komme til å utvikle nasjonal og internasjonal kompetanse, er i sin begynnelse. Det gjelder Smerte HUNT som vil sende ut tre nye årlige spørreskjema til 4800 personer og som vil gjennomføre en fysisk undersøkelse av et utvalg av disse. Det gjelder også forskning på det norske reseptregisteret som kobles til HUNT. Man vil kunne svare på hvor kronisk kronisk smerte er, hva som øker risikoen for og hva som kan forebygge sammensatte lidelser og arbeidsmessig uførhet og hvorvidt bruk av opioider (inklusive Paralgin Forte) og benzodiazepiner bedrer eller forverrer pasienters livskvalitet og funksjon over tid. NKSL ble utnevnt av Helsedepartementet i 2001 og fikk aldri øremerkede midler. Vi har tross mer beskjedne ressurser enn de fleste, kommet over i en sterk vekstfase med seks stipendiater (to leger, to psykologer, en farmasøyt, en fysioterapeut) og to forskerlinjestudenter som nylig har startet opp. Vi er nå modne for å motta mer "normale" bevilgninger.
Kompetansesentervirksomheten drives i stor grad av personell som ikke lønnes av prosjektet (se over). Følgende blir lønnet direkte. Leger: Egil Fors (20% 1.amanuensis), Tarjei Rygnestad (15 % professor)Olav Fredheim (30 % forsker). Farmasøyter i reseptregisterstudiene: Kristian Svendsen (100 % forsker)og Anna Moroz (20 % forsker). Psykolog-professorer: Nils Inge Landrø (20 % professor) og Tore C. Stiles (timelønnet). Fra HMN-RHF har vi fått 1,225 mill. til dette. Fire stipendiater og to forskerlinje- medisiner-studenter er tilknyttet. Behov for styrking: Det er viktig at en representant fra hver yrkesgruppe til en hver tid kan kombinere forskning, klinikk og utvikling av nasjonale retningslinjer. Derfor behov for en fysioterapeut-, en psykolog-, en sykepleier- og en legestilling (med NR-id-nummer). Dessuten to post-doc-stillinger, en for på sikt å lede reseptregisterstudiene vs. HUNT.
Aktivitet
Undervisning
- Egen region: Grunnutdanning av helsepersonell
- 42 timer
- Egen region: Etterutdanning av helsepersonell
- 30 timer
- Andre regioner: Videreutdanning av helsepersonell
- 9 dager
- Andre regioner: Etterutdanning av helsepersonell
- 17 dager
Formidling
Spesialisthelsetjenesten - egen region
Helsepersonell - egen region
- Postoperativ smertebehandling for leger og sykepleiere 11-12 februar 2008. (Kurs).
- Videreutdanning i smertebehandling for sykepleiere ved HiST (4 samlinger). (Kurs).
- Nevrobiologisk innfallsvinkel til smerte som biopsykososialt fenomen 26-27 mars 2008. (Kurs).
- Kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME -klinisk emnekurs 22-23 mai 2008. (Kurs).
- Smerte og palliasjon 28-29 februar 2008. (Kurs).
- Kurs i henvisning ved NTNU, oktober 2008. (Kurs).
- Forum for sammensatte lidelser/psykosomatikk 25.01.08, 29.02.08, 17.10.08, 31.10.08. (Seminar).
- Tverretatlig forum for avklaring av sammensatte trygdesaker 29.02.08, 23.05.08, 12.09.08, 28.11.08. (Seminar).
- Undervisning i helsepsykoloi (i emnet kronisk smerte) ved NTNUs profesjonsstudie i psykologi. (Seminar).
- Smertenettverk/smertekontakt ordning ved St. Olavs Hospital - undervisning/opplæring for sykepleiere. (Veiledning).
- Veiledning av psykolog kandidater i hovedpraksis (fra hele landet). (Veiledning).
Kvalitetsverktøy
- Prioritetsveileder for smertetilstander, 2008, Nasjonal retningslinje
- Nye begreper knyttet til opioidbehandling , 2008, Nasjonal retningslinje
- Et nytt skjema for kartlegging av smerter - Norsk smerteforenings minimumsspørreskjema, 2008, Medisinsk kvalitetsregister
- Terapianbefaling: Bruk av opioider ved behandling av langvarige non-maligne smertetilstander., 2008, Nasjonal retningslinje